19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver



Like dokumenter
4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging

Informasjonssamfunnet i Norge nå

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

4. IKT i husholdningene

7. Elektronisk handel

Dato: Formål: september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Fra surfer til shopper?

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

7. Sikkerhet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Håkon Rød

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: e-post:

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004

7. Trygghet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød

Tilgang til ulike medier

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få

På nett med helsevesenet

Streaming Q Kathrine Ytterdal Sørum

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

VITENSKAP OG TEKNOLOGI? (For data og dokumentasjon, se den omfattende Del 2 av rapporten)

fordelt på graden av endring Prosent...15

10. Virkninger av IKT

Vi ferierer oftest i Norden

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

Myten om spreke nordmenn står for fall

6. IKT-sektoren. Lønnsomhet

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Økt bruk både av kulturtilbud og Internett

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

E-handelstrender i Norden Slik handler vi på nett

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007

9. IKT-sektoren. Nordiske perspektiver

Litt om innvandring til Norge

Tilgang til ulike medier

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Tidsbruk ulike dager i uka, med fokus på søndager.

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 ( ) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

Datakvalitet i praksis i SSB

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Hovedmål med samarbeidsprosjektet. Gode, effektive, oppgaveorienterte kommunenettsider!

5. Lesevaner i endring

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Færre barn med kontantstøtte

Næringsanalyse Drangedal

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Fritid og kultur Mer internettbruk og flere dager på ferie

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk

Økt digital deltagelse med biblioteket

Dobbeltarbeidende seniorer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Mediebruk til ulike tider

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. 31. oktober 2011

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Mange har god helse, færrest i Finland

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Notater. Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud. Informasjonssamfunnet /13 Notater 2006

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIBS e-handelsindeks desember 2008

Tilgang til ulike medier

Samle inn eller samhandle om statistiske data?

Mediebruk til ulike tider

Samhandling i helsesektoren

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. 27. november 2013

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1006/2009. av 16. september 2009

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning. NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet

Mer Internett-bruk og boklesing

Vedlegg: Statistikk om Drammen

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Transkript:

19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver Dette avsnittet belyser bruken av Internett til private formål i Europa. Landene i EØSområdet rangeres med hensyn til andel Internettbrukere, type oppkopling til Internett og med hensyn til utvalgte bruksformål. Dette viser hvordan ligger an i forhold til målsettingen om økt bruk av Internett i husholdningene. Datagrunnlaget er hentet fra Eurobarometer som ble gjennomført for EU i juni 2001. Resultatene for er derfor ikke direkte sammenliknbare med tilsvarende tall fra SSBs Mediebarometer i avsnittene 17 og 18. Bare har større andel Internettbrukere enn. har Europas høyeste andel Internettbrukere på ISDN-linje, men lav andel kabel og ADSL skorer høyt på bruk av nettbank og kommunikasjon med offentlig forvaltning. Elektronisk handel er lite utbredt blant norske Internettbrukere. Figur 19.1. Andel personer som bruker Internett hjemme. EØS-land. Juni 2001. 0 10 20 30 40 50 60 70 Internett hjemme I juni 2001 oppgav 57 prosent av nordmenn i alderen 15-79 år at de brukte Internett hjemme. Bare i var andelen Internettbrukere høyere. Sammen med var Internettbruken hjemme høy i alle de nordiske land. For EU i gjennomsnitt brukte 31 prosent av befolkningen Internett hjemme. Sør-europeiske land som, og trakk andelen ned. Også i og lå imidlertid Internettbruken godt under gjennomsnittet for EU. 74

IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver Figur 19.2. Andel personer som bruker Internett på arbeidssted. EØS-land. Juni 2001. 0 10 20 30 40 50 Internett på arbeidssted I oppgav 38 prosent at de brukte Internett på arbeidsstedet. Også her ligger bare foran. Alle de nordiske land er i toppsjiktet mht bruk av Internett på arbeidsstedet. For EU i gjennomsnitt brukte bare 19 prosent av befolkningen Internett på arbeidsstedet. Sør-europeiske land trekker også her andelen ned - og lavest ligger. Også og ligger under det europeiske gjennomsnittet. Figur 19.3. Internett hjemme. Andel oppkoplet med vanlig (PSTN) telefonlinje. Juni 2001. 0 20 40 60 80 100 Oppkopling med vanlig telefonlinje I er nå bare 34 prosent av hjemmebrukerne koplet opp til Internett via vanlige (PSTN) telefonlinjer. Ikke i noen andre land i EØS-området er andelen så lav. Som vi skal se nedenfor er det særlig ISDN som har overtatt for de vanlige telefonlinjene i. I gjennomsnitt er fortsatt hele 70 prosent av brukerne i EU koplet til Internett via vanlig telefonlinje. Også i de andre nordiske landene ligger andelen PSTN-linjer fortsatt mellom 60 og 80 prosent. 75

Figur 19.4. Internett hjemme. Andel oppkoplet med ISDN-linje. Juni 2001. 0 10 20 30 40 50 60 Oppkopling med ISDN I bruker så mye som 57 prosent ISDN-linjer ved oppkopling til Internett hjemmefra. Ingen land i EØS-området har en høyere andel ISDN og er det eneste land der ISDN brukes mer enn vanlige telefonlinjer. I gjennomsnitt er ikke mer enn 17 prosent av Internettbrukerne i EU koplet opp via ISDN. I betyr ISDN lite og også ligger under det europeiske gjennomsnittet. Også i store land som og brukes ISDN svært lite. Figur19. 5. Internett hjemme. Andel oppkoplet via kabel eller ADSL. Juni 2001. 0 5 10 15 20 25 30 Oppkopling via kabel eller ADSL I var bare 5 prosent av Internettbrukerne i juni 2001 koplet opp via kabelmodem eller ADSL. Denne andelen er svært lav i og godt under gjennomsnittet på 13 prosent i EØS-landene. Norske brukere har i stor grad mellomlandet på ISDN mens man i andre land i større grad har gått rett fra PSTN til bredere linjer. Også i og er andelen med kabel/adsl fortsatt lav. Derimot ligger både og omtrent på det europeiske gjennomsnittet. Størst andel med kabel/adsl finner vi i, og. 76

IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver Figur 19.6. Andel av Internettbrukere som bruker nettbank. Juni 2001. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Nettbank I oppgav 54 prosent av Internettbrukerne at de brukte nettbank. Bare i var andelen høyere. Tar vi med i regnestykket også de som ikke har tilgang til Internett finner vi at 38 prosent av den samlede befolkningen i alderen 15-79 år nå bruker nettbank i. Regnet på denne måten topper listen sammen med og Gjennomsnittet for EU-landene viser at bare 12 prosent av den samlede befolkningen 15-79 år bruker nettbank, og andelen er 26 prosent blant Internettbrukerne. Land som, og ligger langt bak. Figur 19.7. Andel av Internettbrukere som kjøper varer og tjenester over Internett ofte eller av og til. Juni 2001. 0 5 10 15 20 25 30 35 Elektronisk handel skorer derimot ikke høyt på elektronisk handel. 13 prosent av Internettbrukerne i oppgav at de ofte eller av og til kjøper varer og tjenester over Internett. Det var under EU-gjennomsnittet på 17 prosent og langt bak med 32 prosent. Andelen som handler elektronisk er imidlertid lav også i og og av de nordiske land ligger bare høyere enn EU-gjennomsnittet. Sett i forhold til den samlede befolkningen 15-79 år er andelen som handler elektronisk i på 9 prosent, mens gjennomsnittet for EU er 8 prosent. 77

Figur 19.8. Andel av Internettbrukere som har fylt ut offentlig skjema over Internett. Juni 2001. 0 10 20 30 40 50 Offentlige skjemaer Bruk av Internett i samhandlingen med offentlig forvaltning er en målsetting. I oppgav 41 prosent at de har fylt ut offentlig skjema via Internett. Den andelen er høyere enn i alle andre land i EØSområdet, men og følger rett bak oss. I gjennomsnitt hadde 20 prosent av Internettbrukerne i EU brukt nettet til utfylling av offentlig skjema. Forskjellen på og EU blir enda større hvis vi tar hensyn til at tilgangen til Internett er høy i. 29 prosent av alle innbyggere i alderen 15-79 år hadde brukt nettet til skjemautfylling i, mens gjennomsnittet for EU var på 9 prosent. Figur 19.9. Andel av Internettbrukere som har sendt e-post til offentlig forvaltning. Juni 2001. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 E-post til offentlig forvaltning skorer høyt også på andelen som har sendt e-post til offentlig forvaltning. 30 prosent av norske Internettbrukerne har gjort det. Her har vi imidlertid langt foran oss med 40 prosent og også i er andelen litt høyere enn i. I EU-landene har i gjennomsnitt 18 prosent av Internettbrukerne sendt e-post til offentlig forvaltning. Store land som, og ligger noe under gjennomsnittet. Hvor mange som fikk svar sier undersøkelsen ikke noe om. 78

IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver Om statistikken Datagrunnlaget er hentet fra EU s Flash Eurobarometer juni 2001. Resultatene bygger på intervjuundersøkelser med ca. 2000 personer i alderen 15-79 år i hvert av landene (4000 i ). Intervjuer er gjort bare med personer som har telefon og andelen med Internett vil derfor ligge noe høyere enn om hele befolkningen var dekket. Resultater og datagrunnlag for er ikke direkte sammenliknbare med kapittel 17 og 18 der bruk av Internett er belyst på grunnlag av Statistisk sentralbyrås Mediebarometer. Internettreferanse: http://europa.eu.int/information_society/eeurope/benchmarking Tabell 19.1. Andel husholdninger som har tilgang til Internett hjemme etter oppkoplingsmåte og andel personer som bruker Internett hjemme, i arbeid og i alt. Juni 2001. Husholdningen er oppkoplet med Antall Tilgang til Bruker Bruker Bruker Intervjuer Internett Internett Internett Internett i husholdn PSTN ISDN Kabel ADSL personlig personlig personlig hjemme jobb i alt... 2 037 35 69 14 19 11 29 22 46... 2 002 59 63 23 6 7 51 36 68... 4 002 38 48 46 7 5 35 20 52... 2 000 12 75 9 3 0 9 6 21... 2 008 23 58 3 3 2 19 14 37... 2 009 26 84 1 9 3 22 18 41... 2 000 46 89 5 4 0 39 27 57... 2 002 33 81 13 7 2 24 12 35... 2 000 44 52 45 3 1 36 19 47... 2 012 58 59 20 19 2 52 26 64... 2 000 46 51 24 14 7 40 28 55... 2 000 23 84 3 10 0 19 12 30... 2 000 48 67 14 1 2 44 30 63... 2 000 64 77 5 7 7 55 37 69... 2 000 47 88 5 12 2 41 25 55... 2 004 62 34 57 4 1 57 38 70... 2 000 68 79 11 0 7 61 41 74 EU 15... 32 072 36 70 17 9 3 31 19 46 Kilde: Eurobarometer juni 2001. 79

Tabell 19.2. Andel av internettbrukere som bruker Internett til ulike formål. Juni 2001. Andel som bruker Internett til Internett- Hente Fylle ut Sende E-post Nettbank E-handel brukere informasjon fra offentlig til offentlig ofte eller i alt det offentlige skjema forvaltning av og til... 937 28 18 31 27 12... 1 356 47 33 25 41 16... 2 076 30 19 17 29 18... 419 22 11 18 10 8... 735 37 10 12 19 5... 816 41 20 16 20 14... 1 130 25 16 18 22 21... 707 37 18 15 14 9... 945 37 14 18 34 21... 1 282 35 27 19 35 17... 1 102 33 14 20 31 17... 599 22 11 7 18 10... 1 267 30 27 18 61 10... 1 370 53 38 40 48 19... 1 096 22 23 18 29 32... 1 397 58 41 30 54 13... 1 470 31 39 21 52 9 EU 15... 14 810 33 20 18 26 17 80