SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger av eksisterende og alternative rettsregler, særlig i forbindelse med vurdering av reelle hensyn. Faget har derved ambisjon om å bidra til å bestemme gjeldende rett og til å klargjøre rettspolitiske spørsmål. Siden rettens virkninger står sentralt, kan faget bidra til innsikt i konsekvenser av rettslige avgjørelser og til forståelse av rettsutviklingen. Enkel markeds- og velferdsteori presenteres og brukes til å drøfte hvorvidt visse rettsreglers formål kan oppnås gjennom foreskrevne virkemidler. For å forstå rettens virkninger legges det her vekt på å forklare hvordan forskjellige aktører tilpasser seg rettsreglene, og hvordan sluttresultatene oppstår gjennom samhandling mellom aktørene. Med utgangspunkt i markedsteorien forklares markedssvikt og behovet for offentlig regulering og fellesskapsløsninger. En parallell analyse av styringssvikt og ineffektivitet ved offentlig virksomhet leder til en gjennomgåelse av faktorer som påvirker valget mellom offentlige og/eller private løsninger. Herunder diskuteres mulige konflikter mellom effektiv ressursbruk og ønsket fordeling av goder. Et sentralt tema er hvordan skatteregler påvirker folks adferd og velferd. Et annet tema er i hvilken grad en sanksjonstrussel bidrar til at personer og bedrifter holder seg innenfor lovens ramme. En rekke analyser av miljørettslige spørsmål viser at rettsøkonomi favner både privatrettslige og offentligrettslige emner og at rettsøkonomiens generelle analysemetoder således har en fagovergripende funksjon i studiet. Videre behandles faktorer som påvirker omfanget av prosesser og spørsmål knyttet til bevisbedømmelse. Læringskrav.Det kreves god forståelse av følgende emner: Enkel markeds- og velferdsteori. Transaksjonskostnadenes betydning for valg av rettsregler.anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse, særlig i tilknytning til skatterett, strafferett, prosess og miljørett. Hovedlitteratur. Erling Eide og Endre Stavang: Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk 2008. Del I Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori, kapittel 1-4 og kapittel 6. Del II Tingsrett og beslektede emner, 7.1-8.3.1 (ekskl. talleksempel). Del V Offentlig rett. Del VI Anvendt rettsøkonomi. Støttelitteratur: Eide, Erling: Rettsøkonomiens lysende fortid og utfordrende fremtid - Refleksjoner omkring en encyclopedi. I Rettsteori og rettsliv - Festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002, Oslo 2002, s. 197-208. Kommentar: Oppgaven er meget sentral i forhold til læringskravene og er meget godt dekket i hovedlitteraturen, se Erling Eide og Endre Stavang: Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk 2008, s. 520-527, jf kapittel 3.
2. Kjernen i en besvarelse bør bestå av at det forklares hva tilbudskurven og etterspørselskurven representerer, og at det unde visse forutsetninger dannes en gitt prisen som gir en gitt likevektsløsning med viss omsatt mengde. Strengere straff vil føre til en forskyvning (negativt skift ) av tilbudskurven. Dette skift vil gi en ny likevektsløsning hvor likevektsprisen er høyere og den omsatte mengde er lavere. Strengere straff for kjøp vil føre til et negativt skift i etterspørselskurven. Siden oppgaven ikke inviterer til en drøftelse av modellen for fullkommen konkurranse bare at modellen skal brukes er det ikke naturlig med en omfattende gjennomgåelse av modellens forutsetninger. En slik gjennomgåelse vil lett gi besvarelsen et uheldig tyngdepunkt; det vil ikke bli tid til en god drøftelse av det oppgaven primært dreier seg om. Men hvis det sentrale i oppgaven er tilfredsstillende behandlet, er det naturligvis en fordel om rekken av forutsetninger er nevnt og forklart på en forstandig måte. På den annen side ville det være en klar svakhet om en eventuell figur bare tegnes uten at de sentrale elementer er beskrevet. Leseren må gis en forklaring på hva figuren representerer. Siden studentene gjerne er usikre på hva som bør være med i en besvarelse, blir de nevnte momenter kommentert på forelesninger og kurs, samtidig som de står sentralt i en orientering om å besvare oppgaver i rettsøkonomi som finnes på nettet (http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html ) og som studentene gjøres kjent med. Orienteringen følger som vedlegg til denne veiledningen. Oppgaven inviterer ikke til en drøftelse av i hvilken grad modellen representerer et heroinmarked på en god måte. Spørsmålet reises i læreboken, men behandlingen er knapp. Det nevnes at andre markedsmodeller (som ikke behandles) muligens kan passe bedre, men at modellen for fullkommen konkurranse i grove trekk kan klarlegge interessante sider ved markedet. 3. Et eksempel på en kort, men akseptabel presentasjon av modellen for fullkommen konkurranse kan være som følger: Fig. 1 representerer markedet for et gode der etterspørsel og tilbud måles langs den horisontale aksen og prisen langs den vertikale aksen. E-kurven gir uttrykk for hvor mye etterspørrerne ønsker seg av godet til alternative priser. Etterspørrerne ønsker seg mer av godet jo lavere prisen er (fallende etterspørselskurve). T-kurven gir uttrykk for hvor mye tilbyderne ønsker å tilby til alternative priser. Tilbyderne ønsker å tilby mer jo høyere prisen er (stigende tilbudskurve). Skjæringspunktet utpeker en bestemt pris som vil gjøre ønsket etterspørsel lik ønsket tilbud. Skjæringspunktet mellom kurvene representerer en likevektsløsning. En slik presentasjon av den generelle modellen kan gjøres først (slik som ovenfor), før man så anvender den på heroinmarkedet. Alternativt kan presentasjonen gjøres som en mer integrert del av besvarelsen, hvor kurvene i fig. 1 antas å representere adferden til tilbydere og etterspørrere av heroin. Det kan være naturlig å presisere at det er et detaljistmarked med langere og brukere man vil analysere. En knapp fortsettelse av besvarelsen kan gå ut på følgende: Strengere straff for salg av heroin vil føre til at det samlede tilbud til alternative priser vil bli mindre, slik T* i fig. 1 viser. Strengere straff for salg av heroin vil isolert sett føre til en ny likevektsløsning som innebærer en høyere pris og en lavere omsatt mengde. Strengere straff for kjøp av heroin vil føre til at den samlede etterspørsel til alternative priser vil
bli mindre. Strengere straff for kjøp av heroin vil isolert sett føre til en ny likevektsløsning som innebærer lavere pris og lavere omsatt mengde. Samlet sett vil den omsatte mengde bli lavere. Hvorvidt prisen øker eller minker vil avhenge av størrelsen på skiftene i kurvene og kurvenes helning. Den samlede konklusjon bør illustreres. 4. Hovedlitteraturen gir imidlertid grunnlag for følgende - vesentlig fyldigere drøftelse: Ad etterspørsel: Etterspørrerne er trolig sammensatt av noen som er avhengige av heroin og noen som ikke er det. Etterspørselen fra den første gruppen kan antas å endre seg relativt lite hvis prisen endrer seg, mens prisendringer kan føre til betydelige endringer i etterspørselen fra den andre gruppen. Denne forskjellen er i læreboken rendyrket ved at den totale etterspørsel fremkommer ved summering av etterspørselen fra de to gruppene, slik som vist i fig. 2. Alternativt kan etterspørselskurven for markedet illustreres ved krum etterspørselskurve, slik disse kurver gjerne tegnes i lærebøkene. (Rette linjer benyttes kun av tegnetekniske grunner.) Hvis kandidatene skal kunne svare godt på spørsmålet om utilsiktede virkninger, må de kunne forklare betydningen av helningen på etterspørselskurven (se nedenfor). Ad tilbud: At tilbudskurver generelt kan utledes av produsentenes (tilbydernes) grensekostnader, er relativt grundig forklart i læreboken. Et spørsmål som reiser seg for tilbudet av heroin (f. eks. målt i standarddoser) er hvordan grensekostnadene avhenger av produsert (tilbudt) mengde. I læreboken er det for enkelhets skyld antatt at grensekostnadene er konstante, f.eks. fordi innkjøpsprisen er den dominerende kostnad og denne er gitt på verdensmarkedet, se fig. 3. Om studentene antar at sammenhengen er annerledes, må dette uten videre godtas. Faget aspirerer ikke til å presentere konkret informasjon om forskjellige markeder. Siden bare enkelte heroinsalg resulterer i straff, betraktes kostnaden ved straff som en forventet straff. (Se hovedlitteraturen pkt. 8.2.5.8, særlig s. 193 Forventet straff som pris for lovbrudd.) Denne defineres som en sannsynlighet S multiplisert med straffens strenghet B. (Dette er forklart nærmere i hovedlitteraturens avsnitt 8.3.1 Individuell holdning til risiko.) Hvis straffen er en bot på f.eks. 1000 kroner og sannsynligheten (risikoen) for straff er 0,1 (10%), blir den forventede straff 100 kroner. Hvis det dreier seg om fengslestraff, blir naturlig nok regnestykket mer innfløkt. Hovedpoenget er imidlertid ikke å tallfeste en empirisk sammenheng, men at en trussel om straff kan oppfattes som et tillegg i kostnadene (en ulempe) ved å tilby og selge heroin. I fig. 3 er den forventede straff for hver enkelt enhet som tilbys og selges, S B, antatt å stige med antall enheter som selges. Den øverste kurven i figuren representerer summen av vanlige grensekostnader og økningen i den forventede straff. Denne kurven kan på samme måte som for andre goder, tolkes som tilbudskurven for en enkelt tilbyder. For enhver pris høyere enn P vil kurven vise hvor mange standarddoser den enkelte tilbyder vil ønske å tilby. Som for andre goder vil summen av tilbudet fra den enkelte tilbyder resultere i en tilbudskurve for markedet som helhet. En økning i B (boten eller fengselsstraffen) vil føre til en forskyvning av tilbudskurven slik som forklart ovenfor.
Det kan ikke forventes at kandidatene gir noen dyptpløyende redegjørelse for grensekostnader og tilbudskurver for heroinmarkedet. Hovedpoenget vil være å vise at strengere straff fører til et skift i tilbudskurven for markedet. Fig. 4 gir en illustrasjon. Strengere straff fører til høyere pris og lavere omsetning. På tilsvarende vis som for tilbudet bør det gis en forklaring på at etterspørselskurven vil bli forskjøvet, med konsekvenser for pris og omsatt mengde. Begrunnelsen bør forankres i at etterspørrernes betalingsvillighet for heroin vil avta p.g.a. en skjerpet straffetrussel (se hovedlitteraturens punkt 8.4.4.3 med fig. 8.7). Det må være akseptabelt at strengere straff for salg og strengere straff for kjøp behandles hver for seg, men det ville være fordelaktig med en samlet analyse (eventuelt som en avslutning). 5. Modellen er egnet til å belyse den almenpreventive virkning av strengere straff for salg av heroin. Men denne virkningen er i fig. 4 liten. Det vil styrke en besvarelse om denne beskjedne virkningen knyttes til helningen på etterspørselskurven. Når likevektsløsningene ligger på den bratte (ulastiske) delen av etterspørselskurven, blir virkningen på den omsatte mengde liten, mens prisvirkningen blir relativt stor. Det bør belønnes hvis kandidaten tegner en figur til der likevektsløsningene ligger på den andre delen av etterspørselskurven, og hvor mengdevirkningen blir større. Den almenpreventive virkning må antas å være i overensstemmelse med straffens formål, men det kan kanskje betraktes som utilsiktet at virkningen på den omsatte mengde kan bli beskjeden. En god kandidat vil kunne nevne at den kvantitative virkning også vil være avhengig av hvor mye straffen øker. Økningen i straff vil øke den forventede straff som igjen fører til en forskyvning av tilbudskurven. Men hvis f. eks. risikoen for å bli straffet i utgangspunktet er liten (lav S), vil tilbudskurven bli forskjøvet relativt lite og virkningene bli deretter. Modellen kan således illustrere at den tilsiktede virkning blir beskjeden (og kanskje mindre enn antatt). Modellen er lite egnet til å belyse andre formål med straff enn almenprevensjon. Straff kan dessuten medføre utilsiktede virkninger, bl.a. at fengselsstraff kan gi innsatte opplæring i å begå lovbrudd. En utilsiktet virkning, som er omtalt i hovedlitteraturen, er følgende: Det beløp som kjøperne av heroin alt i alt trenger, kan øke med straffens strenghet. Dette er illustrert i fig. 4. Her fører strengere straff til en relativt sett større økning i prisen enn i redusert omsatt mengde. Hvis en betydelig andel av finansieringen skjer ved vinningsforbrytelser, kan det tenkes at kriminaliteten (målt på en eller annen måte) derfor alt i alt øker selv om heroinomsetningen går ned. 6. Karaktersetting. Selv om det ikke skal gis en separat karakter for rettsøkonomi, er det nedenfor gitt noen holdepunkter for hvordan karaktersettingen burde ha vært om besvarelsene var blitt vurdert separat. For å oppnå en A må hovedinnholdet i punktene ovenfor være presentert på en riktig måte. En god redegjørelse for innholdet i punkt 4 vil kunne oppveie visse svakheter i de øvrige punktene. Visse svakheter kan også oppveies hvis det gis gode forklaringer på hvorfor modellen ikke er egnet til å belyse enkelte av straffens formål og virkninger.
Karakteren B kan gis selv om drøftelsene som er nevnt i punktene 1,2,3 og 5 skulle ha enkelte mangler. Men siden modellen for fullkommen konkurranse er den sentrale teori i hovedlitteraturen, kan det ikke her aksepteres at presentasjonen og bruken av modellen svikter på vesentlige punkter. Også på dette nivå må det komme klart frem at modellen i hovedsak er egnet til å drøfte almenprevensjon, mens andre formål krever andre typer av analyser. Karakteren C kan gis selv om det forekommer enkelte mindre feil i presentasjonen og forståelsen av modellen. Det bør huskes på at en del studenter har problemer med grafer, og at manglende presisjon i den tekniske fremstilling ikke bør straffes for hardt. På den annen side kan klare misforståelser av innholdet i modellen ikke godtas. Også på dette nivå må det kreves innsikt i at det er almenprevensjon modellen er egnet til å belyse, og det må kreves at flere av de øvrige formål med og virkninger av straff nevnes. Karakteren D kan anvendes der hvor det foreligger feil i presentasjonen og bruken av modellen, men hvor likevel hovedpoenget med forflytning av kurvene og redusert omsetning kommer klart frem. Drøftelsene av formål og virkninger kan her være noe knappere enn for de ovennevnte karakterer. Karakteren E kan passe hvis figurer med tilbuds- og etterspørselskurver er benyttet for å illustrere forflytning av likevektsløsningen slik at omsatt mengde blir mindre, men uten at innholdet i modellen er forklart. Det bør videre kreves en viss omtale av noen av formålene med straff, og at modellen er egnet til å belyse straffens almenpreventive virkning. Hvis modellen for fullkommen konkurranse er helt misforstått, må karakteren F anvendes. Det vil her ikke være tilstrekkelig med en i og for seg akseptabel drøftelse av straffens formål og virkninger. Det er den rettsøkonomiske analyse som er det sentrale i oppgaven. Man bør være spesielt oppmerksom på at enkelte kandidater i dette faget kan ha kunnskaper som går langt utover det det er lagt opp til i hovedlitteraturen. Det er viktig at disse gis god uttelling for momenter og analyser som ikke er nevnt i denne sensorveiledningen. 7. Om å løse oppgaver i rettsøkonomi. Denne orienteringen gjelder teorioppgaver i rettsøkonomi. De vanlige råd gjelder: unngå lange og omstendelige innledninger, skriv presist, unngå utenomsnakk, svar poengtert på oppgaven. Erfaringsvis er det et hovedspørsmål for mange i dette faget hvor grundig det skal redegjøres for forutsetningene for den modell som brukes, og vi skal her konsentrere oss om dette spørsmål. Modellen for fullkommen konkurranse for et marked kan tas som eksempel. Denne modellen, som står sentralt i en innføring både i sosialøkonomi og i rettsøkonomi, kan lettest presenteres ved hjelp av en figur med en tilbudskurve og en etterspørselskurve. Spørsmålet er så hva som skal skrives i tillegg til å tegne kurvene. Svaret på dette avhenger av oppgavetypen. Tre eksempler kan være belysende. (i) I en
oppgave hvor det spørres om en nærmere beskrivelse eller en kort vurdering av denne modellen, vil det være nødvendig å gå nærmere inn på de forskjellige forutsetninger som er gjort for produsentenes og konsumentenes adferd. Disse forutsetninger er nødvendige for å forklare hva tilbuds- og etterspørselskurvene representerer. Sentralt står forutsetningen som det meste av sosialøkonomisk og rettsøkonomisk teori bygger på: forutsetningen om rasjonelle aktører. Denne generelle forutsetning presiseres normalt dithen at konsumenter tilstreber høyest mulig behovstilfredsstillelse og produsenter tilstreber høyest mulig fortjeneste, begge grupper med full informasjon. Konsumentenes adferd på det aktuelle marked avhenger bl.a. av deres preferanser, deres inntekt og priser på andre varer og tjenester. Det er bare når disse faktorene forutsettes gitte og konstante at man kan tegne en tilbudskurve som viser hvor mye konsumentene alt i alt ønsker av det aktuelle gode til forskjellige priser. Tilsvarende resonnementer kan gjøres for tilbudskurven. I tillegg må det gjøres forutsetninger om selve markedet. Stikkord: atomistisk marked (mange aktører) og homogent marked. Det er bare når disse forutsetninger er oppfylt at man kan regne med at den pris som oppstår, er den som bestemmes av skjæringspunket mellom kurvene. (ii) Også hvis det spørres om hvilke faktorer som bestemmer pris og omsatt mengde i et marked, vil det være naturlig å redegjøre for hva som ligger til grunn for de nevnte kurver. Disse forutsetninger gir også langt på vei svaret på oppgavens spørsmål om hva som bestemmer pris og mengde. Hvis de nevnte faktorer endrer seg, vil pris og omsatt mengde også forandres. Slike endringer analyseres ved hjelp av skift i kurvene. Hvis forutsetningene ikke er oppfylt, må det benyttes andre modeller (som ikke behandles i offentlig rett grunnfag). (iii) Hvis det i oppgaven spørres om f. eks. virkninger av å innføre en miljøavgift på produksjonen av en vare, er det mindre påkrevet å gi en såvidt grundig redegjørelse for modellens forutsetninger som for de ovennevnte spørsmål. Her kommer man langt ved følgende forutsetninger: - Tilbudskurven viser hvor mye tilbyderne alt i alt ønsker av det aktuelle gode til alternative priser. Tilbudet antas å være høyere jo høyere prisen er. - Etterspørselskurven viser hvor mye etterspørrerne alt i alt ønsker av godet til alternative priser. Etterspørselen antas å være lavere jo høyere prisen er. - Til en bestemt pris vil samlet tilbud være lik samlet etterspørsel, og denne likevektsprisen antas å gjelde. Disse forutsetningene gir et fast ståsted for å analysere forskjellige spørsmål ved hjelp av skift i kurvene, bl.a. virkningen av en miljøavgift. Også her kunne vi ha gått bakenfor kurvene, og diskutert forutsetningene for å kunne utlede dem. Men dette ville lett bli for omstendelig for en oppgave der det mer er behov for å bruke en modell enn å drøfte den. Man må unngå at en besvarelse får en ubalanse der modellforklaring fører til at de spørsmål oppgaven reiser blir neglisjert. En hovedsak i rettsøkonomi for offentlig rett grunnfag er å kunne benytte et analyseverktøy til å forklare hvilke virkninger forskjellige rettsregler vil få. Til eksamen vil det derfor - avhengig av oppgaven - være viktig å demonstrere sin innsikt i noen av de følgende saksforhold: (a) Virkningene av forskjellige rettsregler utgjør ofte viktige reelle hensyn som det må legges vekt både rettspolitisk og i rettsanvendelsen.
(b) For å kunne si noe om virkningene trengs teori(er) om berørte aktørers adferd. Rettsøkonomien bygger i hovedsak på forutsetningen om at alle aktører er rasjonelle, hvilket i hovedsak innebærer at de forfølger sin egeninteresse. Med en slik forutsetning er det mulig å komme frem til presise konklusjoner om hva resultatet vil bli. Uten en slik forutsetning, oppstår det store vanskeligheter. Det er ikke slik at folk flest nærmest ubevisst følger en ny regel uten å tanke på egeninteressen. En avgift vil f.eks. føre til at produsenter finner det mest lønnsomt å produsere mindre, og konsumentene foretrekker å kjøpe mindre. De tilpasser seg som best de kan. Av og til velger de også ikke å følge regelen, selv under trussel om straff. (c) Virkningene oppstår ofte i et samspill mellom forskjellige aktører. Dette kommer til uttrykk f. eks. når virkningene av en avgift analyseres ved hjelp av modellen for fullkommen konkurranse. Resultatet avhenger både av tilbydernes og etterspørrernes adferd, slik denne er fremstilt ved kurvene. [ ] Noen studenter har problemer med å forstå grafer. Det er ikke umulig å besvare de fleste tenkelige teorioppgaver uten å bruke slike. All erfaring tilsier imidlertid at dette er svært vanskelig og absolutt ikke å anbefale. Mye tyder på at det er enda vanskeligere å forstå faget uten å bruke grafer enn å gjøre det. Og hvis man først forstår resonnementene i faget, vil det for de fleste være relativt enkelt å benytte seg av grafer i besvarelser av oppgaver.