Framtidens bydel Bjørndalen Hovedprosjekt fase 1

Framtidens bydel Bjørndalen Hovedprosjekt fase 1 1

Kontaktinformasjon: Prosjektleder for «Framtidens bydel» i Kristiansand kommune: Erik Sandsmark Mobil: +47 930 31 111 Sentralbord +47 38 07 50 00 erik.sandsmark@kristiansand.kommune.no Forsideillustrasjon: Rambøll 2

Forord Kristiansand kommune har tidligere fullført forprosjektet for «Framtidens bydel» i perioden 2011 til 2012. Denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan dette arbeidet er videreført i hovedprosjekt del 1. Rapporten gir en oversikt over status og resultater så langt. Den omtaler også kompetansespredning, prosjektdeltakere og samarbeidspartnere. Prosjektet er støttet av Husbanken med kompetansemidler for bærekraftig bolig- og byggekvalitet. Kristiansand, 31.10.2014 3

Innhold Innhold... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Rammer... 6 Leveranse... 8 Prosjektgjennomføring... 9 Kommunens rolle i hovedprosjektet... 9 Organisering... 9 Presentasjon av Framtidens bydel Bjørndalen...10 Samarbeidspartnere...12 Kompetansespredning...13 Internettside...13 Seminarer og konferanser...13 Deltakelse seminarer...14 Foredrag...14 Pressedekning...14 Deltakelse på studieturer...15 Status...16 Reguleringsmessig status...16 Utbyggingsavtale...16 Barnehage...16 Pilotprosjekt i Framtidens bygg...16 Framdrift...19 Studentoppgaver...20 Planleggingsseminar...21 Kristiansand kommune...21 Framtidens bygg...21 Skanska AS...22 Gode uterom og blågrønn faktor...23 Plusshus Kjørbo og Skarpnes v/...24 Tilknytning av solceller...25 Innovasjon med sol...26 Framtidens avfallssystem...28 En mangfoldig bydel...30 Velferdsteknologi...31 Kriminalitetsforebygging...32 Refleksjoner og erfaringer...33 4

Sammendrag Området Bjørndalen ligger geografisk mellom boligområdene Presteheia og Bjørndalsheia. Gimlekollen grenser mot nord og sør for den nye bydelen ligger E-18 og Kongsgårdjordene. Bjørndalen ligger ca. 1 km fra Universitetet i Agder campus Kristiansand og 3 km fra sentrum. Området har en sentral beliggenhet nær E18 vei, turområder og god tilknytning til overordnet gang- og sykkelvegsystem. Holdeplass for bussmetroen ligger like ved. Utbygger er Skanska Norge AS. Kommunes rolle i prosjektet er som tilrettelegger, premissgiver og koordinator for samarbeidspartnere. Videre skal kommunen sørge for kunnskapsspredning. Bjørndalen er regulert for en utbygging på ca. 60.000 m2 hvorav 38.000 m2 er ren bolig, mens 22.000 er kombinert bolig/næring. Fullt realisert vil området ha rundt 500-600 boenheter. Byggestart er forventet i årsskiftet 2015/16 og utbyggingstakten er justert ned til ca. 50 enheter per år på grunn av markedssituasjonen. Bjørndalen ble i februar 2014 godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer / Framtidens bygg. Det er igangsatt arkitektprosjektering for deler av området hvor det er behov for reguleringsmessige endringer og mer konseptuelle utredninger for andre deler av bydelen. Rapporten inneholder status i prosjektet og en samling av kunnskap som ble formidlet til prosjektdeltakerne i et seminar/workshop som ble holdt i Bjørndalen januar 2014. Sentrale satsingsområder er energisystemer, bygningsintegrerte solceller og blågrønn arealfaktor. Det er innledet samarbeid med forskningsinstitusjoner som Sintef Byggforsk med indikatorarbeid og igangsatt studentoppgaver ved UiA knyttet til overvannshåndtering og blågrønn arealfaktor. 1. november 2014 lanseres en egen webside framtidensbydel.no, som skal følge utviklingen og gi informasjon om Framtidens bydel Bjørndalen. 5

Innledning Bakgrunn Klimautfordringen I løpet av dette århundret forventes det at den årlige middeltemperaturen vil øke og det spås mer nedbør og vind. Det er i dag bred enighet om at endringer i stor grad kan tilskrives menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimautfordringene krever langsiktige tiltak for å få ned utslippene av klimagasser. Byer er hjem til halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgjøre en stor forskjell. Kristiansand har mål om å være klimanøytral i år 2050 og ha et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og energieffektivisering. Framtidens byer Kristiansand er deltaker i «Framtidens byer» som er et samarbeidsprogram mellom Norges 13 største byer, næringslivet og staten. Programmet gjennomføres i perioden 2008 til 2014. Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene, og å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. De 13 byene og deres omkringliggende byregioner har om lag halvparten av landets befolkning og en betydelig del av utslippene knyttet til produksjon og forbruk. Hvis disse byene kan kutte så de monner i sine klimautslipp, vil det være et betydelig skritt på veien for å nå Norges klimamålsetting. Samarbeidet er inngått fordi mange av grepene hver enkelt by kan gjøre, er avhengig av et tett samarbeid med stat, næringsliv og andre byer og aktører. Bystyret i Kristiansand har vedtatt en handlingsplan for dette samarbeidsprosjektet. Handlingsplanen ble revidert i 2012/2013 og vedtatt av bystyret 5. juni 2013. Framtidens bydel Som en del av pilotsatsingen i Framtidens byer, skal det planlegges et pilotprosjekt for en bærekraftig bydel i Kristiansand. Framtidens bydel skal realiseres som et utstillingsvindu for fremtidige løsninger både når det gjelder minimale klimautslipp og best mulig livskvalitet for morgendagens innbyggere. Rammer Nasjonale forutsetninger Prosjektet sorterer inn under pilotsatsingen i samarbeidsprogrammet Framtidens byer og skal ivareta alle de fire satsningsområdene: Areal og transport, forbruk og avfall, energi i bygg og klimatilpasning. Prosjektet skal også ta inn over seg framtidens byers delmål om bedre bymiljø. Framtidens byer har organisert pilotprosjektene i Framtidens bygg. Framtidens bygg er en del av Framtidens byer og bidrar til realiseringen av forbilledlige pilotprosjekter som inspirerer andre til å bygge slik fremtiden krever. For å sikre høy kvalitet er det utarbeidet et sett med kvalitetskriterier som man må oppfylle for å bli godkjent som pilotprosjekt. Kriteriene er utarbeidet med tanke på å nå målene som er satt for Framtidens byer. Hovedkriteriene er: - Samlet klimagassutslipp fra hvert pilotprosjekt forutsettes å utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonene fordeles på følgende 6

tre områder: Transport; lave klimagassutslipp fra transport. Materialbruk; klimaeffektive bygningsmaterialer. Energibruk i drift; passivhusstandard for nybygg, minst lavenergistandard ved endring av eksisterende bebyggelse. Energiforsyning fra fornybare energikilder. - Det skal føres klimagassregnskap som en integrert del av planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen. I tillegg skal det planlegges for energiledelse og effektiv drift. - Det skal utarbeides et miljøprogram med tydelige miljømål tidlig i prosessen. - Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Lokale forutsetninger Prosjektet er forankret i kommuneplanen for Kristiansand som har følgende hovedsatsningsområde: - Byen som drivkraft - Byen der er godt å leve i - Klimabyen Kristiansand kommune har siden 2006 vært ressurskommune på universell utforming. Det er et ønske at prosjektet reflekter dette, og at Framtidens bydel også blir et utstillingsvindu når det gjelder universell utforming. Kristiansand kommune deltar i en satsing innen velferdsteknologi og e-helse. Bakgrunnen er demografisk utvikling og samfunnsendringer som følge av eldrebølgen. Satsningen ønskes sett i sammenheng med prosjektet. Framtidige demografiske endringer utgjør store fremtidige utfordringer. Dette fokuset representerer en viktig profil som Kristiansand kommune ønsker på sitt prosjekt i tillegg til de miljømessige kvalitetene. Avgrensninger Prosjektet er første del av hovedprosjektet og vil bli fulgt opp av en detaljprosjektering, byggefase og bruksfase. Området vil ha flere byggetrinn og de overordnede føringer blir lagt i hovedprosjektet, men delområder vil bli detaljprosjektert i flere faser. Innholdsmessig avgrenses prosjektet til å gjelde følgende temaer: - De fire satsningsområdene innenfor fremtidens byer, samt delmålet bedre bymiljø. - Universell utforming - Velferdsteknologi og e-helse - Nye løsninger på andre av fremtidens utfordringer, avgrenset av temaer innenfor kommuneplanens satsningsområder. F.eks. levekår, demografiske skjevhetstrekk, oppvekst, mangfold (befolkningssammensetning), eldrebølgen etc. 7

Leveranse Hovedprosjektet del 1 skal avklare: - Pilotstatus i Framtidens bygg - Reguleringsmessige forhold - Trafikk og transportløsninger - Energiløsninger - Utbyggingstakt og rekkefølge - Mulige løsninger for overvannshåndtering - Løsninger for avfallshåndtering - Kriminalitetsforebyggende tiltak - Forskningssamarbeid - Barnehage - Utbyggingsavtale I hovedprosjektet del 1 skal det igangsettes: - Arkitektoppdrag - Studentoppgaver - Utredninger infrastruktur Hovedprosjekt del 1 skal bidra til å: - Konkretisere planer for utbygging av Framtidens bydel - Avklare mulige tekniske løsninger - Utvikle bedre rutiner og samarbeidsformer internt og eksternt 8

Prosjektgjennomføring Kommunens rolle i hovedprosjektet Kristiansand kommune skal ikke selv være ansvarlig for byggingen av bydelen. Kommunes rolle i prosjektet er som tilrettelegger, premissgiver og koordinator for samarbeidspartnere. Videre skal kommunen sørge for kunnskapsspredning. Kommunen skal skape en arena der ulike aktører kan møtes: Offentlige og private, forskningsaktører, utdanningsinstitusjoner, rådgivningsbransjen og byggebransjen. Organisering Rådmannens ledergruppe, som består av direktørene i alle kommunens sektorer, er prosjektets administrative styringsgruppe med Formannskapet som politisk styringsgruppe. Bystyret har behandlet revidert handlingsplan for Framtidens byer satsingen i Kristiansandsregionen hvor framtidens bydel er et sentralt element. Formannskapet hadde prosjektet til behandling i april 2013 og mai 2014 som del av årsrapport for Framtidens byer i Kristiansandsregionen.: I forbindelse med en sak om parkeringsdekning i Byutviklingsstyret i januar 2013, er det også gitt en orientering om status og kriterier for pilotprosjekter i Framtidens bygg. Prosjektleder har utført det daglige arbeidet med støtte av tverrsektoriell prosjektgruppe. Sammensetning av prosjektgruppa har bestått av deltakere fra teknisk-, oppvekst- og helseog sosialsektoren Figur 1: Prosjektets organisering Pol. styringsgruppe Formannskapet Styringsgruppe Rådmannens ledergruppe Referansemiljø Orientering Høringer Faglig råd Samarbeid Bredt sammensatt Se egen liste under Prosjektgruppe Utfører arbeid PL fremtidens byer By- og samfunn Helse og sosial Kr.sand eiendom 9

Presentasjon av Framtidens bydel Bjørndalen Området Bjørndalen ligger geografisk mellom boligområdene Presteheia og Bjørndalsheia. Gimlekollen grenser mot nord og sød for den nye bydelen ligger E-18 og Kongsgårdjordene. Bjørndalen ligger ca. 1 km fra Universitetet i Agder campus Kristiansand og 3 km fra sentrum. Utbygger er Skanska Norge AS. Området har en sentral beliggenhet mot hovedvei, nærhet til turområder og god tilknytning til overordnet gang- og sykkelvegsystem. Holdeplass for bussmetroen ligger like inntil. Bjørndalen er regulert for en utbygging på ca. 60.000 m2 hvorav 38.000 m2 er ren bolig, mens 22.000 er kombinert bolig/næring. Fullt realisert vil området ha rundt 500-600 boenheter. Området i nordvest, opp mot Gimlekollen, vil ikke bli bygget ut i denne omgang. Illustrasjon av Bjørndalen Bebyggelsen er planlagt rundt en stor indre park; «Det Grønne Hjertet». Boligområdet har i tillegg god tilgang til omkringliggende grønne rekreasjonsområder. Bydelen vil bestå av både boliger, næringslokaler, lokale servicefunksjoner og barnehage. Skanska sin tilnærming til utviklingen av Bjørndalen er å benytte bærekraftshjulet (sustainability wheel) som er grunnlaget for å utvikle og sikre en bærekraftig utvikling som bidrar til et lavutslippssamfunn. Bygningene planlegges som passivhus. Plusshus skal også etableres i bydelen. Målsetting er at samlet klimagassutslipp fra bydelen maksimalt skal utgjøre 50 % av det som er dagens praksis. Arkitektonisk uttrykk er under utvikling. Skanska legger opp til variasjon i boligtyper og arkitektoniske uttrykk - en moderne bydel i det grønne. Det er inngått samarbeid med flere arkitektfirma om konseptskisser og reguleringsarbeid. Skanska planlegger for en parkeringsdekning som er lavere enn parkeringsbestemmelsene i 10

kommuneplanen. Et forslag om reduksjon av parkeringsplasser for boligdelen og økning av gjesteplasser på bakkenivå for næringsarealer ble behandlet i Byutviklingsstyret januar 2013. Området har godkjent reguleringsplan, men det vil være behov for reguleringsmessige endringer for å få til tilfredsstillende trafikkløsning for varelevering. Dette arbeidet er igangsatt. Byggestart er utsatt til årsskiftet 2015/2016 på grunn av forsinkelser i avklaring av avtale mellom utvikler av området og Skanska som utbygger. Skanska har beregnet en utbyggingstakt på ca. 50 boliger per år, men dette antallet vil bli justert etter utvikling i markedet. Illustrasjon av Bjørndalen 11

Samarbeidspartnere Hovedsamarbeidspartner Skanska Norge AS Skanska har inngått kontrakt om overtakelse av området og har ansvaret for planlegging og bygging av Framtidens bydel i Bjørndalen. Forskningssamarbeid NTNU/SINTEF Byggforsk Kristiansand kommune deltar med Framtidens bydel i referansegruppen til Sintef Byggforsk søknad «Key Performance Indicators for Smart Energy Communities». Søknaden er sendt til Norges forskningsråd program EnergiX. Prosjektets formål er å finne frem til et sett med indikatorer for å måle bærekraftig energibruk for utbygginger på områdenivå. Europeisk innovasjonspartnerskap Kristiansand kommune har søkt om og blitt tatt opp som regionale partnere for Europeisk innovasjonspartnerskap (EIP) for Smart Cities and Communities (SCC)». Framtidens bydel Bjørndalen er aktuell som case i dette programmet. Husbanken Kristiansand kommune har sammen med hovedsamarbeidspartner Teknova AS fått innvilget kompetansemidler fra Husbanken til et prosjekt knyttet til bruk av bygningsintegrerte solceller i Bjørndalen. Prosjektet er igangsatt. Andre samarbeidspartnere NAL har prosjektledelsen for Framtidens bygg, og er sekretariat for Framtidens byers pilotprosjektsatsning. NAL har bidratt med faglig rådgivning, behandling av pilotprosjektsøknad og oppstartseminar. Husbanken har støttet både forprosjektet og første del av hovedprosjektet gjennom sin kompetansetilskuddsordning. Dette har muliggjort Kristiansand kommunes satsing på prosjektet. Agder Energi er landets tredje største energiprodusent. Konsernet er eid av kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Holding (45,5 %). Selskapet har hovedkontor i Kristiansand. De har deltatt aktivt i forprosjektet og har også bidratt faglig i hovedprosjekt fase 1. Avfall Sør er et interkommunalt renovasjonsselskap eid av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Avfall Sør husholdning har bidratt til med å utrede fremtidsrettede avfallsløsninger for bydelen. Agder Wood er et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder og har fokus på miljøvennlig og innovasjonspreget trebyggeri, energibruk, nyskapende trearkitektur og utvikling av regionale kompetansemiljøer. Prosjektet eies av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder samt Husbanken Region sør. Agder Wood har bidratt med kompetanse og erfaring innen utvikling av bærekraftige bygg med fokus på bruk av tre. 12

Interne samarbeidspartnere Det er etablert et regionalt samarbeid om e-helse- og velferdsteknologi der helse- og sosialsektoren representerer Kristiansand kommune. Denne satsningen er knyttet opp mot prosjektet, der Framtidens bydel er tenkt som pilotområde for utprøving av ny velferdsteknologi. Kompetansespredning Internettside Prosjektet har etablert sitt eget område Kristiansand kommunes nettside. http://www.kristiansand.kommune.no/framtidensbyer En egen nettside for Framtidens bydel Bjørndalen er under utarbeidelse og vil bli lansert 1. november 2014. Denne nettsiden vil gi nyhetssaker og aktuelt stoff om pilotprosjektet. http://framtidensbydel.no/ Seminarer og konferanser Prosjektet Framtidens byer/framtidens bydel i Kristiansand kommune, har vært arrangør eller medarrangør av seminarer, workshops og konferanser hvor sentral problemstillinger i prosjekt Bjørndalen har vært tema og hvor prosjektet er presentert. Framtidens byer har grønne tak Framtidens byer/framtidens bydel Kristiansand var medarrangør av konferanse om Grønne tak april 2013. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Blomstrende Sørland. Konferansen ble åpnet av fylkesmannen i Aust-Agder og 70 deltakere hørte foredrag om fordrøyningseffekt, tekniske løsninger og produksjon og vedlikehold av grønne tak. Seminar Framtidens bydel, Bjørndalen 21. januar 2014 ble det gjennomført et seminar for deltakere i prosjektet. Entreprenør/utbygger deltok sammen med utvalgte arkitekter, Kristiansand kommune, Husbanken og andre sentrale samarbeidspartnere i prosjektet, totalt 29 deltakere. Se side 21. Oppstartseminar med Framtidens bygg 25. mars 2014 arrangerte Framtidens bygg i samarbeid med Kristiansand kommune et åpent frokostmøte for byggebransjen. Totalt 49 deltakere fra offentlig forvaltning, arkitekt- og rådgiverbransjen, boligbyggelag, eiendomsutviklere og frivillige organisasjoner deltok. Pilotprosjektene i Kristiansand ble presentert og Pål Sørensen fra Vista utredning holdt et foredrag om transport og parkeringsbehov. Etter frokostmøtet holdt Framtidens bygg et oppstartsseminar for pilotprosjektene Framtidens bydel og Stjernehus borettslag hvor det deltok 24 personer. Klimagassregnskap. Foredrag og workshop. Elin Enlid, Civitas 13

Lokalklima Kristiansand. Foredrag og workshop. Det sosiale uterom. Utnyttelse av bekken gjennom området. Kuldedrenering av daldraget i forhold til støyskjerming mot E18. Nina Astrid Rieck, Asplan Viak Trondheim Espen Evensen Reinfjord, Asplan Viak Arendal. Solarkonferansen Framtidens byer Kristiansand / Framtidens bydel var medarrangør av Solarkonferansen 2014 i Kristiansand. Konferansen som ble arrangert 18. juni 2014, hadde spesielt fokus på byggebransjen og Framtidens bydel ble presentert i ett av foredragene. Deltakelse seminarer Seminar bolig- og bokvalitet, Vest Agder Bream Communities Agder Wood seminar. Grønn Mobilitet NAL/Framtidens bygg. Foredrag Det har vært avholdt foredrag og presentasjoner om prosjektet i flere ulike fora: Foredrag for «Ung i Cowi». Landssamling for Cowi-ansatte under 33 år, sept. 2013 Agder arkitektforening okt. 2013 Trainee Sør, des. 2013 Kristiansand Rotary, febr. 2014 Solar-konferansen, juni 2014 Regional fagsamling Vest Agder Fylkeskommune, sept. 2014 Pressedekning Prosjektet har fått pressedekning: I lokalmedia (avis og radio) på saker knyttet til bruk av solceller i Framtidens bydel. TV dekning på Sørnett. Presentert på arkitektur.no Presentert i Nordic City Network http://www.nordiccitynetwork.com/member-cities/kristiansand/bjoerndalssletta,- pilotprosjekt-framtidens-bydel/ Nyheter har også blitt publisert på kommunens nettside og Framtidens byers nettsider. 14

Deltakelse på studieturer Zürich Futurebuilt / Framtidens bygg. Studietur til Zürich oktober/november 2012 Studieturen var et skreddersydd kompetansehevingstilbud for deltakerne i pilotprosjektsatsningene i Framtidens byer - Framtidens bygg og FutureBuilt. IBA og Hafen-City Studietur den internasjonale boligutstillingen IBA og Hafen City sept. 2013 for deltakerne i pilotprosjektsatsningene i Framtidens byer - Framtidens bygg og FutureBuilt. Klimaeffektiv arkitektur og områdeutvikling. Studietur til Växjö Europas grönaste stad. Studietur juni 2014. Boligbygg i 8 etasjer utført i tre og en rekke eksempler på urbant trebyggeri. De Hogeweyk Befaring med omvisning i demenslandsby i Amsterdam sammen med Helse og sosialsektoren juni 2014. Formålet var å vurdere om dette konseptet kan innpasses i deler av Framtidens bydel. De Hogeweyk i Wesp nærheten av Amsterdam er en landsby hvor beboerne er personer med demens. Den er designet slik at menneskene som bor der i størst mulig grad kan leve normalt og aktivt slik de har gjort tidligere. Drammen Studietur med Byutviklingsstyret tik Drammen i september 2014. Befaring til Papirbredden / Strømsø etc. Trebygg under oppføring i Växjö 15

Status Reguleringsmessig status Reguleringsplan for Bjørndalsheia 33 ble godkjent januar 2014. Planen sikrer friareal og gangsti mellom Bjørndalen, Bjørndalsheia og friluftsområdet ved Vollevannet. Utvikler av Bjørndalen fremmet i januar 2013, en sak om økt parkeringsdekning knyttet til behov for flere parkeringsplasser ved forretning ut mot E18. I prinsippsak behandlet i byutviklingsstyret 24.1.2013, ble det åpnet for å tillate og flytte 40 parkeringsplasser fra underetasje til første etasje. Det ble ikke gitt aksept for å øke det totale antall parkeringsplasser. Statens Vegvesen har meldt oppstart av planarbeid for sykkelekspressvei i april 2014. Planen har avgrensning mot Bjørndalen og det drøftes to alternative hovedtraceer. I kommunens drøfting med Statens vegvesen blir det vektlagt å finne løsninger som får en god forbindelse til Framtidens bydel og det vurderes også om denne kan bidra til støyskjerming mot E18. Det har vært drøftet og skissert løsninger for å etablere en tidsreguleringsplass for buss like ved Bjørndalen. Konklusjonen er at den beste løsningen totalt sett, er at denne reguleringsplassen legges ved Universitetet i Agder. Utbyggingsavtale I forbindelse med oppstart av reguleringen av Bjørndalen ble det gjennomført drøftelser for inngåelse av en utbyggingsavtale for området. Denne avtalen forutsetter å avklare hvordan utbygger og kommunen skal løse de rekkefølgekrav som er fastsatt for området. Partene har forhandlet fram enighet om prinsippene i avtalen. De økonomiske forpliktelsene vil bli klarlagt når utomhus- og teknisk plan foreligger i neste fase. Barnehage En privat barnehage med 60 plasser i Bjørndalen er lagt inn i Kristiansand kommunes Barnehagebehovsplan 2014-2024. I utgangspunktet er denne planlagt realisert i 2017, men på grunn av forsinkelser i framdriften i utbyggingen av Bjørndalen er det i Handlingsprogrammet 2015-2018, foreslått at barnehagen i Bjørndalen skyves fram til 2018. Pilotprosjekt i Framtidens bygg Skanska sendte i november 2013 søknad om pilotstatus i Framtidens bygg. I søknaden skriver Skanska: Ambisjon / målsetting Målet er å tilfredsstille de krav som er satt under Framtidens bygg. og samtidig utvikle nye byggemodeller/plattformer som muliggjør kommersiell realisering av fremtidsrettede løsninger. Man vil tilstrebe å strekke seg langt i å utvikle nye bygningsmessige og tekniske 16

løsninger samt å jobbe tett med leverandører og underleverandører av direkte og indirekte tjenester til området. Transport Transport: Bjørndalens nærhet til bysentrum og sentrale servicefunksjoner i tillegg til plasseringen tett inntil bussmetro gjør at det er mulig å utforske hvilke tiltaksmodeller som har effekt i forhold til den overordnede målsetning om redusert bilbruk samtidig med økt bruk av sykkel-/kollektivtransport. Energi: Bygningene skal ha passivhus-standard. Hvis dette for enkelt bygg ikke er kostnadsmessig forsvarlig mot markedet pga byggets plassering eller annet skal dette kompenseres med plusshus og fornybar energi produsert på området. Bjørndalen ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og det vil bli nær dialog med energileverandøren vedr å tenke nytt og alternativt rundt fjernvarme/nærvarme. Det skal være tilnærmet 100 % CO 2 nøytral energileveranse til området og man har flere alternativer som skal utredes og evalueres. Effektiv arealbruk har også fokus for å redusere unødvendig energibruk. Infrastrukturen må også kreve minst mulig energi. På områdenivå vil arkitektur med bygningsintegrerte solceller være et gjennomgående satsingsområde, ikke kun i forhold til estetiske og miljømessige gevinster, men også i forhold til norsk lovgivning og støtteordninger for å øke tilgjengelighet for sluttbruker/konsesjonsmulighet til å kunne levere egenprodusert energi tilbake til nett. Klimatilpasning: Prosjektet vil jobbe tett med fagmiljøer for å velge byggetekniske løsninger og materialvalg som imøtekommer den økende forekomsten av ekstremvær i form av nedbør, vind og slagregn. Uteområdet tilrettelegges med grøntområder og overflater som sikrer opptak av overflatevann og et tilsig av dette om ikke overbelaster nytt og eksisterende ledningsnett. I detaljplanleggingen av området vil man se på områdeeffekter av blågrønn faktor for eks, sedumtak, landskap og vegetasjon, dam/bekker eller annen oppsamling av regnvann for ombruk. «Framtidens byggs» vurdering av områdeprosjektet Bjørndalen. I tilbakemeldingen fra Framtidens bygg datert 7. februar 2014 blir området vurdert som god egnet for opptak i pilotprogrammet. Tekst fra vurderingen i kursiv: Konklusjon: Prosjektet vurderes som godt egnet for opptak i pilotprogrammet dersom kvalitetskriteriene i Framtidens bygg oppfylles med de presiseringer som fremgår av dette notatet. Prosjekt har overføringsverdi som områdeprosjekt, spesielt fordi det har lagt stor vekt på økonomi og gjennomførbarhet i en tidlig fase og på et strategisk nivå. Kommunen har valgt ut prosjektet i konkurranse med andre prosjekter om status som pilotprosjekt. Prosessen har sikret at mange viktige valg er i henhold til Framtidens Bygg sine målsetninger. Bymiljø og arkitektur: Bjørndalen ligger 3 km fra Kristiansand sentrum. Det skal bygges ut 60.000 kvm bolig og næring i området. Prosjektet vil se på hvordan høye mål for miljø, bymiljø og arkitektonisk kvalitet kan realiseres innenfor kommersielle rammer. 17

Transport: Områdets beliggenhet er ikke ideell med tanke på avstand til bysentrum, men har svært gode kollektiv og sykkelforbindelser til sentrum og andre viktige målpunkt. Det er viktig at gang- og sykkelforbindelsene og holdeplass for kollektiv blir lett tilgjengelige og vakre, skjermet for støy og forurensning. Det er en forutsetning at det utvikles en mobilitetsstrategi for område som omfatter både gange, sykkel, kollektiv og bil. Den må også inkludere modeller for eierskap, prising, dimensjonering og organisering av parkering. En aktuell modell kan være at beboerne kan ha krav på en p-plass i et fellesanlegg ved behov. De bør betale en leie som motsvarer de reelle kostnadene for bygging og drift av anlegget. Når de ikke har behov kan de slippe å leie plass. Energi i drift: Prosjektet har høye ambisjoner med mange interessante tilnærminger. Passivhusnivå for alle nybygg, minst lavenergistandard for eksisterende bebyggelse, plusshus skal etableres i bydelen og energiforsyningen skal være tilnærmet CO2 nøytral. Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og det vil bli nær dialog med energileverandøren for å nå målene i prosjektet. Energiproduksjon med solceller vil bli vurdert. En forutsetning vil da være at brukere må kunne levere overskuddsenergi til nettet. Materialbruk: Det vurderes som interessant at Framtidens Bydel ønsker arealeffektive løsninger for å redusere materialbruken. Fokus på konsentrert bebyggelse som er godt tilpasset terrenget skal gi materialeffektivitet også for infrastruktur. Klimagassberegninger må brukes som grunnlag for valg av typer materialer slik at målet på 50 % reduksjon skal oppnås. Avfallshåndtering: Ulike løsninger for håndtering og oppsamling av avfall i område må vurderes. Miljøledelse og innkjøpsrutiner: Miljøprogrammet for prosjektet må vektlegge miljøledelse og gode innkjøpsrutiner. Klimatilpasning: Det er bra at prosjektet ønsker å arbeide spesielt med å velge byggetekniske løsninger og materialer som tar hensyn til den økende forekomsten av ekstremvær i form av nedbør, vind og slagregn. Det er en kvalitet at man også vil vurdere områdeeffekter av for eksempel grønne tak, landskap og vegetasjon, åpne overvannsløsninger og oppsamling av regnvann for ombruk. Framtidens bygg har også lagt med et notat hvor klimatilpasning behandles mer detaljert. Her fokuseres det på lokal overvannshåndtering (LOD) etter en 3 trinns strategi utarbeidet av Norsk Vann. Små mengder regn fanges opp og infiltreres (stikkord: grønne tak, grønne vegger, frakoble takvann fra kommunalt nett, permeabel asfalt, permeabel belegningsstein med mer.) 18

Større mengder regn forsinkes og fordrøyes (stikkord: regnbed, grøfter, kanaler, vadi, små dammer, åpne bekker, gress/vegetasjon, våtmark (myr), trær mm) Store mengder regn, som gjør at systemet renner over, ledes trygt bort via flomveier (stikkord: via veier, grøfter, forsenkninger i park eller plen, til åpen dam/myr, ut i vassdrag eller fjord m.m.) Generelle tips: Reduser forekomsten av harde flater: Bruk Blågrønn faktor (BGF) eller tilsvarende hjelpemiddel. Regnvannet håndteres på overflaten og mest mulig lokalt og i åpne strukturer. Bruk blågrønne løsninger som fungerer som infiltrasjonsløsninger for vannet. Blågrønne arealer skaper trivsel og er en del av overvannsløsningen. Bruk og videreutvikle stedets naturlige fortrinn (åpne bekker, våtmarker/myr, bevar trær). Framdrift Skanska beregner en byggestart i januar 2016 for område KF4. Dette området ligger nærmest E18 og det er en forutsetning at dette realiseres først på grunn av støyskjermingseffekten. KF4 ferdigstilles medio 2017. Oppstart område KF5 er planlagt medio 2016. Foreløpig framdriftsplan utarbeidet av Skanska 19

Studentoppgaver Universitetet i Agder, bacheloroppgave 3 studenter bruker Framtidens bydel som case i sin bacheloroppgave på UiA. De vil i oppgaven vurdere hvilket potensiale Bjørndalen har for lokal overvannshåndtering og se på effekten av løsninger som grønne tak, regnbed etc. Oppgaven utføres i høstsemesteret 2014. Universitetet i Agder, masteroppgave 1 praksisstudent som forbereder sin masteroppgave i offentlig kommunikasjon ved UiA, har gjennomgått kommunens kommunikasjonsplattform for Framtidens bydel. Hun har analysert målgrupper og utviklet en webside skal formidle nyheter og informasjon til både publikum og fagfolk. 20

Planleggingsseminar 21. januar 2014 ble det gjennomført et seminar som oppsummerte både arbeid så langt status i prosjektet og relevant informasjon for videre arbeid. En finner det derfor relevant å referere sentrale punkter i foredragene både for å gjøre opp status i prosjektet og for å formidle ambisjoner, løsninger og utfordringer for videre arbeid Foredragene i sin helhet kan lastes opp her http://www.kristiansand.kommune.no/framtidensbyer Kristiansand kommune Prosjektleder Erik Sandsmark Kristiansand kommune ønsker å bruke området Bjørndalen som et pilotprosjekt for klimavennlig byutvikling. Prosjektet skal bidra til: å nå målene i kommuneplanen (klima, bokvalitet og byen som drivkraft) å nå målene i klimaplanen (20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020) å forbedre kommunens interne rutiner og arbeidsmetode å forbedre kommunens samhandling med byggebransjen å teste ut framtidsrettede løsninger (innovasjon) Framtidens bygg Iselin Ekman fra Norske Arkitekters landsforbund Framtidens bygg skal utvikle klimavennlige bygg og byområder i 10 av de største byene i Norge. Framtidens bygg er en del av samarbeidsprosjektet Framtidens byer og bidrar til realiseringen av forbilledlige pilotprosjekter som inspirerer andre til å bygge slik fremtiden krever. Pilotprosjekter i framtidens bygg skal dokumentere 50 % reduksjon av klimagassutslipp knyttet til energibruk, transport og materialbruk. Pilotprosjektene må tilfredsstille gitte kvalitetskriterier: Beliggenhet, bymiljø og bystruktur Arkitektonisk kvalitet Klimagassutslipp Energi Transport Materialer Klimatilpassing Framtidens bydel Bjørndalen har søkt om pilotstatus og ble godkjent som pilotprosjekt i Framtidens bygg februar 2014. 21

Skanska AS Prosjektsjef Ole Morten Helleren Skanska planlegger å bygge totalt vel 61.000 kvadratmeter (BRA) fordelt på 500-600 boliger, barnehage og næringsarealer. På grunn av et svakere marked er utbyggingstakten planlagt redusert fra 100 til 40-50 boliger per år, hvor det første feltet blir næringsarealer og boliger ut mot E18. Bebyggelsen mot E18 skal fungere som en støyskjerm for øvrige boliger. Skanska skisserte en framdriftsplan hvor byggestart for område KF4 er januar 2016, KF5 medio 2016 og B6 medio 2017. Skanska planlegger å bygge ulike type boliger (små og store rekkehus, små og store leiligheter). Dette omfatter boliger rettet mot voksne, «emty nesters», ungdomskonsepter og boliger tilpasset urbane familier. Skanska vil satse på små byggetrinn og ha mulighet for å justere utbudet i forhold til hvordan markedet utvikler seg. Utbyggingsrekkefølge 22

Gode uterom og blågrønn faktor Professor landskapsarkitekt MNLA Rainer Stange fra Dronninga Landskap. Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy for å skape en generell kvalitetsheving i uterom hvor utbygger må kompensere for tap av grønne og permeable flater. Metoden er utviklet på bestilling av Framtidens byer, Oslo og Bærum kommune. For Bjørndalen fokuserte Rainer Stange på tilrettelegging for grønn transport med bevist utforming av mellomsone inne/ute hvor sykkel må være lett tilgjengelig, sosiale møteplasser og bruk av grønne verdier. Han anbefalte sterkt å bruke det gamle bekkeløpet gjennom Bjørndalen som et sentralt element i utformingen av uteområdene. Bekk og vannspeil gir viktige kvaliteter til uterommet og kan også anlegges slik at den blir en viktig del av overvannshåndtering. Illustrasjon fra foredrag av Rainer Stange 23

Plusshus Kjørbo og Skarpnes v/ Seniorrådgiver Marit Thyholt, Skanska Marit Thyholt, presenterte prosjekter i Powerhouse Alliansen hvor målet er å vise at det er mulig å bygge plusshus ikke bare i sydlige strøk men i kalde Norge. Hun viste to gode eksempler på gjennomførte plusshus - rehabilitering av kontorbygg på Kjørbo og boliger på Skarpnes. På Skarpnes bygges det boliger hvor ambisjonen er ZEB-0 det vil si at utslipp fra energibruk i drift over året skal gå i null. Bygningsmessig utføres boligene etter passivhusstandarden (NS 3700). Energibrønn og solfangere virker sammen og dekker all oppvarming og forbruksvann. Årlig bidrag per enebolig er beregnet til ca. 8.000 kwh. Det monteres fra 43 48 m2 solceller (avhengig av boligenes orientering) på småhusene. Årlig bidrag er ca. 8.000 kwh. Mål er å bruke mest mulig av strømmen til eget bruk, før eksport. Overskudd selges til netteier (april-september) og underskudd kjøpes i den kaldere årstiden. Styringssystemer monteres i hver boenhet og disse styrer de forskjellige tekniske elementene samt utvendig solskjerming og belysning. Erfaringene fra Skarpnes trekkes inn i videre planlegging av Bjørndalen. Tekniske løsninger Skarpnes boligfelt. Illustrasjon Skanska ZEB-O-EQ: null utslipp over året for drift minus utstyr ZEB-O: null utslipp over året for drift ZEB-OM: null utslipp over året for drift og materialer ZEB-COM: null utslipp over året for byggeplass, materialer og drift 24

Tilknytning av solceller Rolf Håkan Josefsen, Agder energi For solcelleanlegg som mater overskuddskraft inn på nettet, må det søkes områdekonsesjonær om tilknytning. Alle kundeforhold skal være regulert i avtale Avtaler skal være standardisert og ikke-diskriminerende. Agder Energi Nett (AEN) har utarbeidet egen PV-avtale som vil bli nasjonal standard. Ved ønske om betaling for innmatet energi, må det monteres en toveis-måler. Godkjent elinstallatør installerer invertere med tilhørende AC-anlegg til sikringsskap. Plusskundeordningen Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i distribusjonsnettet. AEN er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å drive nettet i Agder-fylkene. AEN må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett, kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet. AEN har valgt å betale kunden den til en hver tid gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time, pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 25

Innovasjon med sol Seniorforsker Anne Gerd Imenes Innovasjon med sol var tittelen på foredraget til seniorforsker Anne Gerd Imenes fra Teknova. Hun viste hvilket potensial det ligger i å bruke solceller og solfangere. Det utvikles stadig nye bygningsintegrerte løsninger. Hun understrekte viktigheten av kompetanse. For eksempel - så kan en liten skygge på solcellepaneler - redusere virkningsgraden dramatisk. Norge bruker årlig 80 TWh til bygningsdrift (40 % av netto innenlands sluttbruk). Dette kan halveres innen 2040 med nye nullenergibygg & ENØK-tiltak eksisterende bygg 10 solfakta: Miljøvennlig lokal varme- og strømproduksjon Tilgjengelig areal på tak og fasader: Ingen naturkonflikt eller arealkostnad God næringspolitikk: Lokale arbeidsplasser i framtidsrettet næring Energisikkerhet: Alternativ energikilde ved strømbrudd Nok solinnstråling: Sør/Øst-Norge = Nord-Tyskland Høy energiproduksjon på våren, når magasiner har lavest fyllingsgrad Godt ENØK-tiltak: Strøm frigjøres til andre formål Kjent klimavennlig teknologi: Enkelt å kombinere med andre energikilder Bygningselement: Erstatter andre bygningmaterialer i tak og fasade Lang levetid og høy pålitelighet: Lave driftskostnader Solvarmesystem Solcelleteknologier Utnytter fotovoltaisk effekt, forkortet PV (PhotoVoltaic): Generasjon 1: Silisiumbasert (ca. 90 % av dagens marked) Generasjon 2: Tynnfilm (a-si, CIS, CIGS, CdTe) Generasjon 3: Avanserte materialer, høy virkningsgrad Sørlandet har mye sol og best forutsetning for utnyttelse i Norge. Sørlandet har like god ressurs som Nord-Tyskland. 26

Viktige forhold for BIPV Norge: Snø/skygge, lave solvinkler, diffust lys, kald temperatur. Sikkerhets- og driftsspekter: Vind- og snølast Takets vanntetthet Brannsikre materialer Driftstemperatur: Viktig mht materialvalg for kabler, plugger, isolasjon Integrerte moduler uten ventilasjon kan bli 40-50⁰ varmere enn luft-temperaturen (mot 30-35⁰ for frittstående moduler). Andre pilotmuligheter for bruk av solceller i Framtidens bydel: 27

Framtidens avfallssystem Frode Rosland, Renovasjonssjef Avfall Sør husholdning. Det vil være to aktuelle systemer for framtidens bydel - nedgravde containere og avfallssug. Det vil være viktig å redusere avfallsmengden og legge til rette for gode sorteringsordninger. Nedgravde avfallscontainere Om lag 5 m3 Ytre og indre container Elektronikk som styrer fyllingsgrad og adgang Baserer ser på batterier og solcelle Tømmes med egne renovasjonskranbiler Avfall Sør har i dag ca. 150 containere 28

Stasjonært avfallssug Nedkast/avfallshydranter Rørledninger fram til en terminal. Terminal med vifte, containere for avfallet og styringssystem. Avfallssug vs. nedgravde containere Nedgravde containere Lavere investeringskostnad (7.500 til 10.000 pr. boenhet) Store renovasjonsbiler i bo-området Relativ høy innsamlings kostnader avtar Noe mer plass enn avfallssug Mer fleksibelt mht avfallstyper og mengder Avfall Sør har i dag høy kompetanse Avfallssug Høy investeringskostnad (30.000 til 40.000 pr. boenhet) Ingen renovasjonsbiler inn i boområdet Lave innsamlingskostnader Lite plasskrevende Kan ha flere nedkast Trangere nedkast Plasskrevende terminal (300m2, eget bygg: 1 dekar tomt) Foreløpig har Avfall Sør liten kompetanse 29

En mangfoldig bydel Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder boligsosialt utviklingsprogram, Kristiansand kommune Bærekraftig utvikling omfatter både økonomisk bærekraft, bærekraft for miljøet og sosial bærekraft, der også den kulturelle dimensjonen inngår. Hva må til for å skape mangfold og hvorfor velger folk å bo der de bor? Beliggenhet Identitet? Boligtype leilighet, rekkehus, enebolig? Arkitektur, boligsammensetting og attraktivitet Natur, det offentlige rom, grøntarealer utforming og bruk Pris (!) Økonomi spiller en viktig rolle. Ulike eierformer: Selveier Borettslag\ sameie Kommunale leieboliger Private leieboliger 30

Velferdsteknologi Kjetil Løyning, Kristiansand kommune Trygghet i hjemmet Regjeringen og KS har inngått en avtale om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2012 2015. Gjennom avtalen har partene blant annet blitt enige om å bidra til nyskaping og nytenkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det har vært et særskilt fokus på mobilisering av medborgeransvar og deltakelse, tidlig innsats, forebygging, rehabilitering og bruk av ny teknologi. (St.m 29, Morgendagens omsorg, 2013). Økt opplevd trygghet muliggjør at mennesker kan bo hjemme lenger og stimulere til sosial og fysisk aktivitet. Stortingsmeldingen peker også på at det er behov for flere boliger med god tilgjengelighet slik at flest mulig som ønsker det kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er her velferdsteknologi kan bidra til økt trygghet og sikkerhet i hjemmet. Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har som mål å få velferdsteknologi som en integrert del av kommunehelse-tjenesten innen 2020. Samhandlingsreformen peker også på at man skal forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasientene og brukerne skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmeste mulig der de bor. Et eks her kan være EU- prosjektet United4health, som er et prosjekt som tilbyr telemedisinsk oppfølging i hjemmet for 200 KOLS-pasienter på Agder. Trender: «Internet of things»: Digitale hjem - ideen er å få mer kontroll og effektivitet over ressurskrevende komponenter som ventilasjon, oppvarming, lys og hvitevarer. Styrt etter behov og hvem som er tilstede - kan energi og rutiner automatiseres eller skreddersys. Overgangen fra analog til digitale kommunikasjonsløsninger innen velferdsteknologi. Alle landets kommuner skal i løpet av de nærmeste årene digitalisere trygghetsalarmene. 21. okt. 2014 inviterer Helsedirektoratet om et åpent informasjonsmøte rundt dette. Innen 1. januar 2010 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk smarte målere. De nye målerne inngår i «Avansert måle- og styringssystemer» (AMS). Det er jo spennende å se på om utrullingen av AMS også kan benyttes innen andre området, for eksempel velferdsteknologi. Fremtidens bolig: I forbindelse med nye boliger blir det derfor viktig å legge til rette for universell utforming og tilstrebe at folk som ønsker det kan bo i boligen så lenge som mulig. Velferdsteknologi kan da være et av verktøyene. I forbindelse med etablering av fremtidens boliger, må man blant annet ta hensyn til: Problemer i forbindelse med strømbrudd (manglende/dårlig batteribackup). Kanskje boligene bør ha batteriback up i hver enkelt bolig eller i boligsameiet. Om det er risiko for restart av alarmer etter strømbrudd Er det noen velferdsteknologiske løsninger som man bør vurdere som en del av bygningsmassen? Ref.: «Velferdsteknologi i boliger», 2012. http://www.regjeringen.no/upload/krd/rapporter/velferdsteknologi_i_boliger_rapport_revid ert_120312.pdf 31

Kriminalitetsforebygging Olav Haugen, kriminalitetsforebyggende koordinator Kristiansand kommune. Plan- og bygningsloven fikk fra 1. juli 2009 for første gang kriminalitetsforebygging som et selvstendig hensyn ( 3 1 bokstav f), og stiller dermed tydelige krav til hvilke vurderinger norske kommuner må ta i sine planprosesser: 3 1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1 1 skal planer etter denne lov: f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Kriminalitetstallene har vært relative stabile og her i Kristiansand har de vært svakt nedadgående. Ungdom under 18 år har aldri før vært snillere. (1000 færre forehold siden 2009) Overfall og ran: Parker, friområder, gangveier, Veier mellom boligområder og friarealer mer utsatt enn adkomstveier og gangveier som går gjennom bebyggelse Skadeverk og tilgrising: Offentlige områder med dårlig belysning og lite innsyn Falleferdige bygninger eller installasjoner med tydelig mangel på vedlikehold Tyveri og innbrudd Boliger; særlig utsatte er de som ligger nær samlevei, enden av rekker eller nær holdeplasser for offentlig kommunikasjon Biler Garasjeanlegg Dårlig opplyste parkeringsplasser God planlegging kan bidra til å senke kriminalitet i et område. Gjennomtenkt fysisk utforming sikrer oversikt, sosialt mangfold og inkludering i bo- og bymiljøer. Å ta kriminalitetsforebyggende hensyn, er å identifisere trekk i nærmiljøet som erfaringsmessig øker risikoen for at lovbrudd kan begås. Det henvises til håndboken Tryggere Nærmiljøer, En håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser. http://www.krad.no/images/stories/kunnskap/publikasjoner/krd_tryggere%20nrmiljer.pdf 32

Refleksjoner og erfaringer For at rapporten skal ha mest mulig overføringsverdi til andre, har vi gjort noen refleksjoner rundt erfaringene vi fått igjennom prosjektet. Det har vist seg vanskelig å opprettholde den framdriften som det ble lagt opp til i forprosjektet. Dette skyldes først og fremst at det har tatt mer tid enn forutsatt å få på plass en avtale mellom utvikler og utbygger. Dette er forhold som kommunen i liten grad har kunnet påvirke. Markedet har også utviklet seg negativt i perioden etter at forprosjektet ble avsluttet for to år siden. Dette kan påvirke både oppstartstidspunkt og utbyggingstakt. Kjøpernes betalingsvillighet vil også påvirke ambisjonene i prosjektet. Kristiansand kommune sin prosess skiller seg fra en del av de andre områdeprosjektene i Framtidens byer. Fokuset har vært å finne fram til et utbyggingsområde med gunstig beliggenhet og egenskaper, og som samtidig har en utbyggingsaktør som ønsker å realisere et prosjekt som er i tråd med prinsippene i Framtidens byers pilotprosjektsatsning. Denne gjennomføringsmodellen kan legge større press på ambisjoner og ideelle målsettinger, men samtidig kan den sikre at prosjektet blir gjennomført innen rimelig tid. Statens rolle i prosjektet har gitt både legitimitet, interesse og vært en viktig faktor for å satse ekstra på et områdeprosjekt både fra kommunens side og sannsynligvis også fra den private utbygger. Det at Framtidens byer nå legges ned som program i 2014, kan bli en utfordring for denne type pilotprosjekter som har behov både for eksterne bidrag til prosjektdrift og faglige nettverk. 33