JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

Like dokumenter
Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

Strafferett for ikke-jurister

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Strafferett for ikke-jurister

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Strafferett for ikke-jurister

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

lovbrudd, skyld og straff

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

Innf0ring i alminnelig strafferett

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016

alminnelig strafferett

Strafferett for ikke-jurister dag III

Fakultetsoppgave i strafferett

Straffrihet for internasjonale forbrytelser

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferettspsykiatri

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Rettsuvitenhet etter straffeloven

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

~KRISTIANSAND TINGRETI

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet

Straffri, men fengslet

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Kravet til skyld ved ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven 10 og Advokat dr. juris Olav Kolstad

Subjektiv skyld i strafferetten

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

RETTSVILLFARELSE I STRAFFERETTEN. Med særlig vekt på aktsomhetsnormen i straffeloven 57

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

Straffansvar og utilregnelighet

RETTSUVITENHET. Jo Stigen Uio, 3 oktober 2017

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET. Jo Stigen UiO, 2. oktober 2017

Nødverge mot voldsangrep

Psykose som utilregnelighetsgrunn.

Straffeloven

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Oppdateringsforelesning

Sløret forsett i strafferetten

Høst JUS sensorveiledning

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Transkript:

JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1

Straffrihetsgrunner 2

KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3

Spm. 43: Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? Straffrihetsgrunner utvider handlefriheten i ekstraordinære situasjoner og gjør en ellers straffbar handling lovlig eller i hvert fall straffri. Skalbestemmelse dvs. krav på frifinnelse Straffritaksgrunner er lovbestemmelser om skjønnsmessig adgang til å frita for straff. Kanbestemmelse dvs. ikke krav på frifinnelse. Straffri, men ikke rettmessig. 4

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 45 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er nødverge? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 5

Spm. 45 nødverge lovteksten 6

Spm. 45. Hva er nødverge? ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett Vilkårene ( 18): et ulovlig angrep avvergende handling (ikke gjenopprettende) handlingen må ikke gå lenger enn nødvendig, og ikke åpenbart ut over hva som er forsvarlig ut fra formålet tilsier Forsvarlighetsvurderingen knyttes opp mot: det angrepne rettsgode angrepets farlighet angriperens skyld Strl. 18 har her endret rettstilstanden sammenlignet med 1902- loven ( 48), ved at formuleringen innebærer at det nå stilles noe strengere (snevrere) krav for hva som aksepteres som nødvergehandlinger. Sml. tidligere var formuleringen ubetinget utilbørlig, noe som gav videre spillerom for den som forsvarer seg Se også strl. 81 bokstav b nr. 2» Gjerningspersonen kan frifinnes for overskridelse av nødverge dersom særlige grunner taler for det 7

KONTROLLSPØRSMÅL 56 Hva er nødrett? 8

Spm. 56 nødrett lovteksten 9

Spm. 56: Hva er nødrett? fare En annens rett NØDSSITUASJON (rett står mot rett) 17 Vilkårene: redningshandlingen er nødvendig (" ikke kan avverges på annen rimelig måte ), herunder at alternative handlinger er inadekvate det foreligger klar interesseovervekt til fordel for redningshandlingen (" skaderisikoen er langt større ) Sammenligning av faregrad og skaderisiko både ved faren som truer og ved nødshandlingen» Strl. 17 åpner på dette punkt for en noe videre adgang for frifinnelse ved nødrett enn etter tidligere rettstilstand (sml. strl. 1902 47, særdeles betydelig ) Se også strl. 81 bokstav b nr. 1 Gjerningspersonen kan frifinnes for overskridelse av nødrett dersom særlige grunner taler for det 10

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 65 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Redegjør Bruk hensynene kort bak for reglene hvilke og vis krav hvordan som de kommer må til være uttrykk oppfylt i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) for at et samtykke skal gjøre en straffbar handling Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler lovlig? Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 11

Forts. spm. 65 SAMTYKKE Ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet (bl.a. strl. 276, første ledd (visse voldslovbrudd), 237 annet ledd (smitteoverføring), 297 (seksuell handling, antitetisk tolket)) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff (bl.a. strl. 276, annet ledd (visse former for voldslovbrudd), strl. 284, annet ledd (kjønnslemlestelse)) Tolking av det enkelte straffebud Se Rt. 2000 s. 646 rettstridsreservasjonen (førte ikke frem) Krav til samtykke gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, 302 og 304) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser ( 276 første ledd) kan frita for straff (strl. 308) ev. mildere straff 12

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 67 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva betyr selvtekt? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 13

Spm. 67: Hva er selvtekt? Å ta seg til rette og håndheve en rett på egne eller andres vegne uten myndighetenes bistand. Som hovedregel forbudt, men 14

Forts. strl. 19 - lovteksten 15

Forts. spm. 67 lovlig selvtekt Strl. 19 Vilkår: gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Tilleggsvilkår ved maktbruk mot personer: Kun dersom rettskrenkelsen er åpenbar, og Maktbruken må ikke gå lenger enn forsvarlig. Kodifiserer tidligere rettspraksis og bestemmelsen gir kun en snever adgang til å frifinne Se også strl. 81 bokstav b nr. 3 Gjerningspersonen kan frifinnes for overskridelse av selvtekt dersom særlige grunner taler for det 16

Tilregnelighet 17

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 70 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er tilregnelighet? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 18

Spm. 70: Hva er tilregnelighet? Ett av straffbarhetsvilkårene Tilregnelighet er det samme som evne til skyld Krav: et minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket Hensyn Bebreidelse, prevensjon, samfunnsbeskyttelse Fire forhold utelukker skyldevne, jf. 20 under 15 år, psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller sterk bevissthetsforstyrrelse Betydning Hvis utilregnelig, så straffri, men de kan idømmes tvungent psykisk helsevern strl. 62 tvungen omsorg strl 63, eller settes under tvungen omsorg i barnevernet barnevernloven 4-12 Hvis tilregnelig med psykisk avvik og bevissthetsforstyrrelse, mulig straffenedsettelse, jf. strl 78 bokstav d, 80 bokstav f, g og h Inndragning (anses ikke som straff) kan foretas, jf. straffeloven 67, første ledd, 3. pktm. Straffeprosessuelle tvangsmidler (anses ikke som straff) kan benyttes, jf. straffeprosessloven 184, jf. 171 siste ledd. 19

Forts. spm. 70: hva er tilregnelighet? Nærmere om de tilstandene som kan føre til utilregnelighet Straffeloven 46: 15 år Dvs. under den kriminelle lavalder = straffri Straffeloven 44: Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.l. manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen Sterk bevissthetsfortyrrelse juridisk begrep, videre enn koma absolutt/relativ/pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad Medfødt eller i tidlig barndom ervervet mangel på det intellektuelle område Totalbedømmelse av funksjonsevnen avgjørende 20

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende KONTROLLSPØRSMÅL evne 79 Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Når Ikke kan vær den for bastant. som Er er det bevisstløs tvil uttrykk det på grunn av rus bli Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis straffri? ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 21

Spm. 79: Når kan den som er bevisstløs på grunn av rus, bli straffri? Utgangspunkt: Som den klare hovedregel sees det bort fra bevisstløshet som følge av rus, jf. strl. 20 annet ledd Unntak: Rusen er uforskyldt Streng aktsomhetsvurdering i praksis kreves særlige holdepunkter for å legge til grunn at en rus er uforskyldt Ikke bebreides hvis gjerningspersonen f.eks.: ble tvunget til å innta rusmidler verken visste eller burde visst at han inntok rusmidler rusen er atypisk» vil i enkelte særlige situasjoner kunne frita, selv om inntaket av rusmidlet er selvforskyldt 22

Skyld 23

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 84 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær bastant. Er det tvil uttrykk det Hvorfor har vi regler om skyld? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 24

Spm. 84: Hvorfor har vi regler om skyld? Skyld er ett av straffbarhetsvilkårene To hovedskyldformer Forsett Uaktsomhet Oppstiller et krav om at gjerningspersonen må kunne bebreides for å ha handlet som vedkommende gjorde Skiller seg fra et s.k. rent objektivt ansvar (ansvar uten skyld) Begrunnet ut fra følgende hensyn rettferdighet forutberegnelighet prevensjon 25

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 86 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er forsett? Gjør rede for ulike formene for Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis forsett ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 26

Spm. 86: Hva er forsett? Gjør rede for de ulike formene for forsett Forsett er hovedskyldformen, jf. strl. 21 Hva gjerningspersonen innså Refererer til en faktisk (psykologisk) tilstand Legaldefinisjon i strl. 22 = kodifisering av tidligere rettstilstand Hensiktsforsett (første ledd bokstav a) Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) ut fra et ønske om å oppfylle alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Sannsynlighetsforsett (første ledd bokstav b) Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at det er overveiende sannsynlig (mer enn 51 % sannsynlig) at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylte Under sannsynlighetsforsettet faller også visshetsforsett Etter tidl. rettstilstand ble visshetsforsettet skilt ut som egen forsettsform Dvs. at gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at sannsynligheten for at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen blir oppfylte er tilnærmet sikker) Dolus eventualis (positiv innvilgelse, første ledd bokstav c) Gjerningspersonen har ansett det som mulig (mindre enn 51% sannsynlig) uten at det var vedkommendes ønske eller hensikt at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen vil kunne bli oppfylte, og velger likevel å foreta handlingen 27

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 87 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er uaktsomhet? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 28

Spm. 87: Hva er uaktsomhet? Egen skyldform, som kun er aktuell dersom særskilt bestemt i straffebudet, jf. strl. 21. Skyldformen refererer til en normativ vurdering hva gjerningspersonen burde ha innsett Legaldefinisjon i strl. 23 = kodifisering av tidligere rettstilstand Inneholder to komponenter: Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte og fravær av relevante subjektive unnskyldningsgrunner Ad avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte: Hva var generelt sett forsvarlig i den situasjonen som forelå? Aktsomhetsnormen» Objektiv norm: ikke ansvar hvis innenfor normen Ad subjektive unnskyldningsgrunner: Trekk ved gjerningspersonen som gjør avviket fra den forsvarlige handlemåte unnskyldelig personlige forutsetninger (skilles mellom det vedkommende «kan noe for» og det vedkommende «ikke kan noe for») 29

Forts. spm. 87 hva er uaktsomhet uaktsomhetsformer Uaktsomhet inndelt etter graden av klanderverdighet grov uaktsomhet, ordinær uaktsomhet (liten uaktsomhet ( culpa levissima ), se strl. 328 annet ledd i.f.) Uaktsomhet inndelt etter hva gjerningspersonen innså bevisst uaktsomhet ubevisst uaktsomhet 30

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 97 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er faktisk villfarelse (faktisk uvitenhet)? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 31

Spm. 97: Hva er faktisk villfarelse? Strl. 25 Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter Utgangspunktet: dekningsprinsippet Gjerningspersonen skal bedømmes ut fra sin oppfatning av faktum Eksempel fra rettspraksis» Rt. 1983 s. 1268 skylden må i utgangspunktet også omfatte omstendigheter som har betydning for straffbarheten uten å fremgå av det enkelte straffebud og omstendigheter som nedsetter straffeskylden Unntak 1: Skyld fingeres ved selvforskyldt rus, jf. straffeloven 25, tredje ledd Unntak 2: Men er villfarelsen uaktsom kan straffebud som rammer uaktsomhet komme til anvendelse, jf. straffeloven 25, annet ledd Forholdet til rettsvillfarelse 32

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 102 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er rettsvillfarelse (rettsuvitenhet)? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 33

Hva er rettsuvitenhet? Straffeloven 26 Rettsuvitenhet = tar feil av rettsregler, eksistens eller innhold straffes når uvitenheten er uaktsom. Streng aktsomhetsnorm Hensyn: effektivitet avgjørende er ikke om en regel er mer eller mindre tvilsom, men om gjerningspersonen lojalt har innrettet seg etter lovens formål Momenter, bl.a.: ny regel, utlending, personlige forutsetninger Forholdet til faktisk uvitenhet: Rettsvillfarelse er villfarelse om hvordan hendelsesforløpet skal bedømmes rettslig, mens faktisk villfarelse er villfarelse om et aspekt ved hendelsesforløpet Tidvis vanskelig avgrensning etter straffeloven 1902, men i ny straffelov vil all uvitenhet om rettsregler bedømmes etter strl. 26. 34

NESTE Kort om oppgaveskrivning GANG Tema: Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Andre Om vilkår unntak for og spesielle å straffe. problemstillinger: Uskyldspresumsjonen. Reaksjonslæren. Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Kontrollspørsmål: 108, 119, 124, 133, 150, 170, 171, 180, 187 og 188 Tilleggsspørsmål: 1. Forklar hva som ligger i uskyldspresumsjonen 2. Hva er foretaksstraff? Rettspraksis: Rt. 2003 Unngå s. 1671, humoristiske særlig f.o.m. bemerkninger avsnitt 26 (uskyldspresumsjonen) Rt. 2002 s. 1312, særlig s. 1318 flg. (foretaksstraff) Rt. 1971 s. 801 (straffutmåling) 35