Rapport. Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord. Sluttrapport. Forfatter(e)

Like dokumenter
Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Fremtidens teknologi for håndtering av pelagisk fangst ombord

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Rapport. Kvalitetseffekter på makrell og NVG sild ved bruk av ulike system for lasting og kjøling ombord. Toktrapport 2012.

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre

Rapport. Kvalitetseffekter på makrell og NVG sild ved bruk av ulike system for lasting og kjøling ombord. Toktrapport 2012.

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

NOFI Tromsø AS 66 ansatte Omsetning kr 106,1 (2013) Eksportandel ca. 40 % NOFI Konsern: 91 ansatte Omsetning kr 190 mill. (2013) Eksportandel ca.

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Levendefangst og mellomlagring

Automatisk Kvalitetssortering

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

AAS MEK. VERKSTED AS. Halvard Aas

Rapport. Vektestimering av enkeltfisk ombord. Delrapport 1

Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Nedenfor vises skjermbilder av det elektroniske skjemaet og hvilken informasjon som skal legges inn.

HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

NY TYPE SORTERING SORTERING AV SILD OG MAKRELL

Ny generasjon fôrflåte

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Tid for løft innen forankringssystemer

Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker

«Purse Seine Catch Control»

Tekmar 4 desember 13

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Beslutningsstøtte for drift av fartøy

Mustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer

R A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: Telefax: E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

utføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

INDUSTRIPROGRAM FOR DESIGNDREVET VERDISKAPNING FOR GROWN-UPS / SMB`ER 2019 EKER DESIGN ALL RIGHTS RESERVED

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Russisk fiske av torsk og hyse Statusrapport

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli Karl-Erik Karlsen

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

BRUKERMANUAL. Crane Partner Kjettingtalje Mod. CP Kapasitet fra 500 kg kg.

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

«Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Derfor er sjøtransport vegen å gå

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Muligheter for forbedring av garnfisket

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

Fangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule

Brukerveiledning. Bi-ski GLIDE

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring - fisket etter sei for kystfartøy - utnytting av kvote Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

HVORDAN FÅ «bett» HOS VIRKEMIDDELAPPARATET TIL FOU? Polybait Patent Pending

VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Nr. 1. Nr. 2. Klargjøring for sildefiske LAV. Liten forståelse for gjennomføring og mangler oversikt. Liten forståelse for regelverk og reguleringer.

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Kjøling av restråstoff

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

Marin FoU satsning - Sidsel Lauvås

Hvorfor går det galt?

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

Transkript:

- Åpen Rapport Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord Sluttrapport Forfatter(e) Ida Grong Aursand og Arnfinn Hide SINTEF Fiskeri og havbruk AS ProsessTeknologi 202-08-3

Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Prosjektets mål... 3 3 Prosjektaktiviteter... 4 3. Delaktivitet og 2: Workshop og casearbeid... 4 3.. Workshop i Fosnavåg... 4 3..2 Workshop i Trondheim... 6 3.2 Delaktivitet 3: Søknad til Marint verdiskapningsprogram i Forskningsrådet... 8 3.2. Fremtidens teknologi for håndtering av pelagisk fangst ombord... 8 4 Konklusjon... 0 VEDLEGG Vedlegg: Bilder fra Workshop i Trondheim 2 av 2

Bakgrunn En skånsom og effektiv håndtering av pelagisk fisk i fangstprosessen er avgjørende for å oppnå en høy sluttkvalitet på produktet. Skånsom utforming og god funksjonalitet til dekksutstyr er avgjørende for å ivareta kvaliteten til pelagisk fisk. MMC har i samarbeid med SINTEF og fiskebåtredere utviklet ny teknologi for lasting, kjøling og lossing for fiskefartøy innen pelagisk sektor. Fiskebåten Christina E har tatt i bruk den nye teknologien, og fått klar tilbakemelding fra fiskekjøperne om at kvaliteten på fisken er betydelig bedre enn fra konvensjonelle båter. Systemet er basert på undertrykkslasting og trykklossing. Foreløpige resultater viser at systemet har stort potensiale i økt kvalitet på levert råstoff sammenliknet med et tradisjonelt laste-, kjøle- og losse-system. Før systemet kunne fungere optimalt gjenstod imidlertid en del utviklingsarbeid, spesielt ett utviklingsløp ble identifisert som avgjørende. Dette innebærer design av en funksjonell løsning for håndtering av sugeslange for lasting av fangsten for å øke lastekapasiteten og unngå stopp i systemet på grunn av luftlommer i systemet. Her ligger FoU-utfordringen i å finne en robust design med tanke på håndtering i til dels vanskelige værforhold, robust materialvalg, varierende løftehøyde i sjø (undertrykksberegninger), design tilpasset dekk og redskap. I dette forprosjektet finansiert av VRI Møre og Romsdal var det ønskelig å videreutvikle konseptet for å finne teknologiske løsninger som er stabile og funksjonelle, slik at mannskapet kan operere systemet på en enkel måte, og dermed levere topp kvalitet på fisken hver gang. Dette er et produkt som på sikt vil kunne komme hele den pelagiske fiskeflåten til gode. 2 Prosjektets mål I forprosjektet var det ønskelig å definere konkrete teknologiske behov som var nødvendige for å videreutvikle konseptet for undertrykkslasting/kjøling og trykklossing av pelagisk fisk ombord. Det ble fokusert på ett element som er helt avgjørende for å kunne få til et stabilt driftsmønster. Det skulle utarbeides forslag til design av en funksjonell løsning for håndtering av sugeslange for lasting av fangsten for å oppnå økt lastekapasitet. 3 av 2

3 Prosjektaktiviteter 3. Delaktivitet og 2: Workshop og casearbeid 3.. Workshop i Fosnavåg Det ble gjennomført en workshop hos MMC Tendos i Fosnavåg.0.2 med deltakere fra rederiet (Ervik og Sævik), MMC Tendos og SINTEF Fiskeri og havbruk. Formålet med workshopen var å definere detaljerte FoU-utfordringer og planlegge hvordan disse best kunne løses. Møtet startet med en presentasjon av tanker og ideer fra MMC og SFH. Deretter ble disse diskutert i tur og orden etterhvert som de ble lagt frem. Det ble presentert mange løsninger og varianter av disse. En oppsummering over hva som ble foreslått er gitt under: Snu slangeføringen på trommelen og komme ut i bak-kant av trinsefeste for snurpeline Snu slangeføring og komme ut med slange under bakre trinse for snurpeline Utskyvbar og vribar vugge med parkering på øvre dekk Fjerning av ROV dekk for høyere montering av trommel og vugge Flyttbar vugge (Frem og tilbake, og opp og ned) Vribar vugge. (Vri vugge bakover for å rekke bak i notposen) Heving av slange i trommel, slik at slange kommer helt opp mot tak. (Kan gjøres uten heving av trommel ved at man tar av øverste lag i trommel) 90 vridning av vugge for parkering inn mot trommel under ROV dekk Uansett konstruksjon er det sannsynlig at vuggen må kunne skyves og eventuelt vris for å kunne parkeres "ute av veien" Deretter ble fordeler, usikkerheter, styrkebehov og mulige svakheter diskutert ved hvert tilfelle. I løpet av diskusjonene ble det avdekket noen nøkkelutfordringer ved konstruksjon av ny slangeføring:. Slange må ikke overstige slangetrommelhøyde a. Dette kan gjøres av operatør dersom det er ønskelig, men er ikke ønskelig dersom det blir en rigid konstruksjon. 2. Slange må gå over snurpeline 3. ROV dekk kan fjernes dersom dette blir siste løsning, men dette kan resultere i brudd på punkt. På bakgrunn av dette ble det derfor foreslått følgende fremgangsmåte. I. Inntegning av slangeføring i riktig høyde uten å komme i konflikt med snurpeline slik den er montert i dag a. Vil en slik konstruksjon komme for langt frem? b. Har man fortsatt mulighet til å rekke så langt bak i not som ønskelig med slange montert slik? II. Flytte slangeføring bakover mot bakre snurpetrinse i riktig høyde i forhold til trommel a. Dette kommer i konflikt med snurpeline b. Man må da vurdere om snurpelinene må senkes de tilsvarende antall cm som er behøvelig for fri slangenedføring 4 av 2

III. IV. Kombinering av punkt I og II ved at slangeføring kan gå på "slider" bak og frem, men samtidig heves slik at det ikke blir konflikt med dagens snurpelineoppsett. Kombinering av punkt I og II ved at slangeføring kan gå på "slider" bak og frem, men at snurpenot senkes for å opprettholde riktig slangehøyde i forhold til trommel. Alle disse forslagene kan tegnes for å undersøke hvilke spillerom vi har. Dette vil gi oss svar på noen spørsmål:. Hvor er kritisk installasjonspunkt for å rekke til ønsket bakre punkt i not? 2. Hvor langt ned må man eventuelt senke snurpeline dersom denne kommer i konflikt med slange En annen betraktning som her må undersøkes i tegningsarbeidet er følgende: Dersom man går horisontalt ut fra trommel, for så å starte på knekk ved snurpeline / rekke, så vil dette resultere i at slangen får horisontal retning ned i not ved 2650mm fra rekka (Minimum radius). Det må vurderes fra båtens ståsted om dette er en løsning som kan fungere. Videre ble det lagt noen regler for selve konstruksjonen som det ønskelig at overholdes:. Slange må gå under ROV dekk 2. Gangpassasje mot rekka i innfelt posisjon (m) a. Her kom vi frem til at en vinkelskjæring av vugge i knekkpunkt kan bidra til å gi ønsket passasjerom fra rekka. 3. Mulighet for parkering / innfelt posisjon. Dette blir mest sannsynlig oppe på ROV dekk Andre forhold / ønsker som ble ytret: Slangeføring bør komme ut ca. midt under ROV dekk, ved midtre drager. Man kan godta at slange løftes over trommelhøyde, men bare dersom dette kan gjøres som et valg fra operatør Rekkevidden til slange bakover i nota må være like god som den er i dag. Dette er satt som et mål for bakre posisjon. Man kan se på å føre ut slangen direkte ut i samme retning som den er i dag. Med en slik vinkel vil kanskje avstand fra rekka reduseres med tanke på svingradius. 2650mm i radius er minimum. Her kan man fire på kravene dersom det er ytterst nødvendig, men man må ikke ta høyde for dette. 5 av 2

3..2 Workshop i Trondheim Det ble arrangert en workshop 2 hos SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim 08.02.2. Ny løsning for slangeføring fra not til slangetrommel ble diskutert videre. Tre løsninger ble skissert med fordeler og ulemper. Aktuelle løsninger Modell : Ta utgangspunkt i høyden til snurpelina slik den er i dag (+) slipper å endre høyden på lina (+) unngår "vannlås" (+) sikrer gode arbeidsforhold på dekk (-) lang og skjemmende konstruksjon (+) ok å parkere (-) vanskeligere å tømme notkastet siste slumpen, mer kollisjon med brysttampen på nota (-) flere bend sammenliknet med modell 2 (-) når ikke like langt ned i nota som med modell 2 (-) mer komplisert design sammenliknet med modell 2 trenger oppankring på rekka (-) teleskopføring av endevogge er nødvendig Modell 2: Senking av snurpelina (+) når lenger bak med slangen, bedre kontroll på slumpen i kastet (+) mer ideell plassering av slange med hensyn på brysttampen på nota (+) unngår "vannlås" (-) kan være dårligere arbeidsforhold på dekk sammenliknet med modell (+) mulighet for kortere slange (-) er nødvendig å senke lina (-) må sannsynligvis heve slangen mot slutten av lastinga Modell 3: Modifisering av dagens løsning Hvis modell 2 ikke er mulig kan dette være et alternativ. Nedsenking av dagens slangeføring. Skråstilt fra trommel til rekka. Lina må senkes. (+) minst ombygging (-) senking av lina nødvendig (-) må sannsynligvis heve slangen mot slutten av lastinga Modell 4: Slangen ut bak daviten Konklusjonen fra workshopen ble at modell 3 var mest aktuell med hevemulighet. Etter workshopen ble modell 3 tegnet ut, se Figur Figur 3. Den nye løsningen er planlagt installert ombord høsten 202, og videre tester under fisket vil bli deretter foretatt. 6 av 2

Figur : 3D tegning av ny slangeføring tegnet ut av MMC etter 2 workshops hvor løsning ble diskutert. Figur 2: 3D tegning av ny slangeføring tegnet ut av MMC etter 2 workshops hvor løsning ble diskutert. 7 av 2

Figur 3: 3D tegning av ny slangeføring tegnet ut av MMC etter 2 workshops hvor løsning ble diskutert. 3.2 Delaktivitet 3: Søknad til Marint verdiskapningsprogram i Forskningsrådet Det ble utarbeidet en søknad til Marint verdiskapningsprogram i Forskningsrådet hvor tre FoUutfordringer til det nye konseptet ble beskrevet. 3.2. Fremtidens teknologi for håndtering av pelagisk fangst ombord Prosjektsammendrag Den pelagiske flåten har gjennom flere år hatt som mål å levere en større andel av fangsten til humant konsum, en tilpasning som er avgjørende for å øke verdiskapningen. En sentral utfordring for videre utvikling av denne flåten er å utvikle bedre systemer for håndtering og oppbevaring av fangsten ombord. Gjennom dette prosjektet har rederiet Ervik & Sævik i samarbeid med utstyrsleverandøren MMC Tendos og FoU-instituttet SINTEF Fiskeri og havbruk som mål å utvikle neste generasjons skånsomme og effektive system for håndtering av pelagisk fangst ombord. Det nye konseptet har aldri før blitt benyttet i fiskeri, og er basert på undertrykkslasting og trykklossing. Teknologien vil kunne føre til en mulig merverdi av fangsten som effekt av høyere produktkvalitet, og en mulig høyere grad av utnyttelse av marine ressurser til humant konsum. Det nye systemet vil også føre til at mannskapets HMS er ivaretatt på en god måte da flere tunge operasjoner vil bli erstattet av automatiske løsninger. I tillegg gjør det fartøyet mer fleksibelt for benyttelse i offshore-oppdrag store deler av året da fiskeriet kun foregår 5-7 mnd/år. Videre er gevinsten for rederiet økt salg. Hvis det anslås en gjennomsnittlig prisøkning av råstoffet på 0,25 kr/kg tilsvarer dette 3 mill kr i ekstra inntekt pr år. Hvis majoriteten av den norske pelagiske fiskeflåten beveger seg i samme retning, og fiskeindustrien vil øke sine marginer tilsvarende, kan 8 av 2

man legge til grunn en øket inntjening i området 300 400 mill kr pr år. Norsk pelagisk fisk vil kunne forbedre sitt omdømme, og styrke sin markedsposisjon. Ved gjennomføring av prosjektet vil MMC Tendos ha et nytt produkt på markedet. Fornyingen av den nordeuropeiske flåten er stor, og dette burde tilsi at det vil kunne leveres 5 20 utstyrspakker årlig med en pris på ca 5 mill kr. For MMC Tendos innebærer dette et potensial på omsetning i størrelsesorden 260 mill kr årlig. Det søkte prosjektet er avgjørende for at innovasjonen skal bli realisert. Hovedmålsetning Gjennom en vitenskapelig tilnærming, identifisere flaskehalsene og løse de nødvendige teknologiske utfordringene for å oppnå et ferdigutviklet system for neste generasjons lasting og lossing av pelagisk fisk ved hjelp av henholdsvis under- og overtrykk. Dette vil sørge for effektive prosesser, skånsom og hygienisk behandling av fangsten fra not til landanlegg og forbedret HMS for fiskerne. Hovedmålet vil nås gjennom følgende delmål: ) Utvikling av en funksjonell og stabil løsning for håndtering av sugeslange under lasting av fangsten på basis av matematiske beregninger og måledata av strømning av fisk/vann-blandinger i lastesystemet. 2) Utvikling av et sensorsystem for visualisering av aktiviteten i lastelinjene (strømingshastighet og forholdet fisk/vann) som støtteverktøy for mannskapet for å oppnå optimal lastehastighet 3) Oppnå en trygg og effektiv måte å trykklosse fangsten på gjennom utvikling av sikkerhetssystem med tilstrekkelig redundans, aktive kontrollsystemer for trykkregulering og et overvåknings-system med loggefunksjon som integreres i dagens datasystem Organiseringen av hovedprosjektet er vist i Figur. Figur : Prosjektorganisering. Prosjektet ble innvilget full støtte, og arbeidet med å løse de gjenstående FoU-utfordringene er igangsatt. 9 av 2

4 Konklusjon To workshop i henholdsvis Fosnavåg og Trondheim ble gjennomført. Fokus for begge workshopene var å finne en løsning på den spesifiserte FoU-utfordringen: o Design av en funksjonell løsning for håndtering av sugeslange for lasting av fangsten for å øke lastekapasiteten og unngå stopp i systemet på grunn av luftlommer. o Finne en robust design med tanke på håndtering i til dels vanskelige værforhold, robust materialvalg, varierende løftehøyde i sjø, design tilpasset dekk og redskap. Det ble sendt en søknad til Marint verdiskapningsprogram i Forskningsrådet, og prosjektet ble innvilget full støtte. Arbeidet med å løse de gjenstående FoU-utfordringene er igangsatt. Det gjennomførte VRI-prosjektet anses som vellykket. 0 av 2

VEDLEGG: BILDER FRA WORKSHOP 2 LØSNINGER FOR DAVIT VED SENKING AV LINA Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no

LØSNINGER FOR SLANGEFØRING