HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk nærmere forklart. Håndboken inneholder nyttig informasjon for de som ønsker å begynne med lokal foredling av melk, men også for de som allerede driver med eller på annen måte er involvert i lokal foredling av melk. 1. Formål 2. Vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift 3. Fritakskvantum 4. Supplering fra meieriselskap (Opphevet ved forskrift 12 sep 2005 nr. 1019.) 5. Beregning av produsert kvantum melk 6. Rapportering 7. Opplysningsplikt og kontroll 8. Administrasjon, dispensasjon og klage 9. Sanksjoner 10. Overgangsbestemmelser (Opphevet ved forskrift 12 sep 2005 nr. 1019.) 11. Ikrafttredelse 1. Formål Hensikten med fritaksordningen er å bidra til økt produksjon av melkeprodukter som gir økt verdiskaping i melkeproduksjonen og i større grad henter inntjening fra markedet. Økt verdiskaping skal skje gjennom å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. 2. Vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift For å få fritak fra overproduksjonsavgift må søknad sendes til Statens landbruksforvaltning (SLF). Søknadsskjema med veiledning finnes på SLFs internettsider www.slf.dep.no. Vilkårene som må oppfylles for å få fritak fra overproduksjonsavgiften er beskrevet i nr. 1-3 nedenfor. 1. Melken skal produseres av et foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd Vilkåret innebærer at foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Videre kan foretaket ikke eies av aksjeselskap, andelslag, andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Dette vil bl.a. forhindre at en person, gjennom å etablere flere foretak, kan få flere fritak for overproduksjonsavgift, og således totalt sett overstige kvantumsbegrensningene i 3. Tilsvarende vilkår gjelder i forskrift om kvoteordningen for melk. 2. Melken skal produseres på den landbrukseiendommen som søker om fritak Melkeproduksjonen skal foregå på den landbrukseiendommen som har fått fritaket. For samdrifter skal melkeproduksjonen foregå på den samme landbrukseiendommen som melken innenfor samdriftskvoten for øvrig blir produsert.
Det er hensiktsmessig og nødvendig at fritaket gis til en definert landbrukseiendom eller et samdriftsforetak sett i sammenheng med kvantumsbegrensningene i 3, der eiendommens/samdriftens kvote og fritak fra overproduksjonsavgift skal sees i sammenheng. Kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom, jf. forskrift om kvoteordningen for melk, og det er derfor naturlig at også fritaket fra overproduksjonsavgift gjør det. Eiendommer som inngår i samdrift kan ikke tildeles eget fritak fra overproduksjonsavgiften. Det betyr at eiendommer som inngår i samdrift ikke kan være medlem av samdrift og samtidig ha fritak for overproduksjonsavgift til lokal foredling. Dette må sees i sammenheng med vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd 4 hvor det bl.a. heter at produksjonstilskudd ikke kan gis til enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Kvoteforskriften åpner imidlertid for at det kan beregnes kvote for samdrift jf. kvoteforskriften 9. Med bakgrunn i nevnte forhold er det naturlig at fritak også kan gis til samdriftsforetak. Fritak fra overproduksjonsavgiften tilligger den eiendommen/det samdriftsforetaket som har fått fritaket og kan ikke overføres til andre. 3. Melken skal foredles på eller i nærheten av landbrukseiendommen hvor melken produseres Hva som ligger i begrepet nærhet må sees i sammenheng med hensynet til at produktene skal ha et lokalt preg eller en lokal/stedbunden identitet for å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. Kravet om nærhet til produksjonsstedet sikrer kort inntransport av melk, noe som både gjør det enklere å få til et rasjonelt driftsopplegg og som er positivt av hensyn til melkekvalitet og miljø. Det er SLF som administrerer ordningen med fritak og som tar stilling til om avstanden mellom produksjonsforetak og foredlingsforetak kan aksepteres i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på måter å organisere produksjonen og foredlingen på: 1. Melken produseres av ett foretak på én landbrukseiendom. Foredlingen foregår på eller i nærheten av eiendommen som har fått fritaket. 2. Melken produseres av et samdriftsforetak. Foredlingen må foregå på eller i nærheten av en av eiendommene som inngår i samdriften. 3. Melken produseres av flere produksjonsforetak/samdriftsforetak som leverer til samme foredlingsforetak. Foredlingen må foregå på eller i nærheten av landbrukseiendommene hvor melken produseres. Innvilget fritak fra overproduksjonsavgift gjelder så lenge vilkårene i fritaksforskriften oppfylles og det ikke skjer endringer i landbrukseiendommens eierforhold, eller i andre forhold som ligger til grunn for fritaket. SLF kan i henhold til 8 gi utfyllende bestemmelser som legges til grunn for fritaket.
Eksempler på situasjoner som fører til at fritaket opphører: Fritak gitt til en landbrukseiendom er knyttet til eieren av landbrukseiendommen, uavhengig av hvem som produserer melk på eiendommen. Det betyr at dersom landbrukseiendommen skifter eier, faller fritaket bort. Fritak gitt til samdriftsforetak opphører dersom samdriften opphører. Fritakskvantumet kan ikke overføres til samdriftsmedlemmene. Endringer som medfører at fritaket faller bort skal meldes til Statens landbruksforvaltning umiddelbart. 3. Fritakskvantum Fritaket gis slik at eiendommens eventuelle melkekvote og fritaket til sammen utgjør 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitemelk. Til samdrifter gis fritak fra overproduksjonsavgift slik at beregnet samdriftskvote og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen utgjør 750 000 liter melk. I tilfeller hvor samdriftsforetak og/eller flere enkeltprodusenter leverer til samme foredlingsforetak, gis fritaket slik at landbrukseiendommenes eventuelle kvoter og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgiften totalt utgjør 750 000 liter melk. Foredling av melk produsert med fritak fra overproduksjonsavgift er ikke omfattet av prisutjevningsordningen. Dette gjelder imidlertid ikke i følgende tilfeller jf. forskrift om prisutjevningsordningen for melk: Dersom det foredles flytende melkeprodukter som tilsvarer mer enn 200 000 liter anvendt melk. Dersom det foredles faste melkeprodukter som tilsvarer mer enn 500 000 liter anvendt melk. Gjelder for samdrifter og når flere produksjonsforetak leverer melk til samme foredlingsforetak. 4. Supplering fra meieriselskap Paragrafen er opphevet da det ikke lenger er begrensninger i mengde melk som kan suppleres fra andre foretak. Foretak som foredler melk produsert med fritak kan i tillegg motta melk fra meieriselskap (supplering). Hensikten med å tillate supplering av melk fra meieriselskap er å gi fleksible rammebetingelser for lokal foredling. 5. Beregning av produsert kvantum melk For å regnes som produsert kvantum må det foredlede produktet omsettes. Produsert kvantum innenfor ordningen beregnes ved å ta omsatt mengde foredlede produkter multiplisert med tilhørende fastsatte omregningsfaktorer. Omregningsfaktorene finnes i forskrift om kvoteordningen for melk 2. De ulike produktgruppene har fått sine standardiserte omregningsfaktorer basert på erfaringstall fra moderne og tradisjonell lokal foredling av melk, samt på grunnlag av erfaring med omregningsfaktorer i prisutjevningsordningen for melk.
Smaks- og vareprøver på varemesser og ved salg skal ikke rapporteres som grunnlag for produsert kvantum siden dette ikke er solgte produkter. Det er kun solgt kvantum produkt som er grunnlag for produsert kvantum. Når den samme melken benyttes i flere produkter, skal kun hovedproduktet oppgis. Vær oppmerksom på dette, slik at det ikke oppstår feil ved at den samme melken blir rapportert som produsert kvantum flere ganger. Omregningsfaktorene for de ulike produktgrupper er som følger: Produktgrupper Beskrivelse (både ku- og geitemelk) Omregningsfaktorer 1. Smør Smør kjernet av fløte/rømme. 21,6 2. - Brunost og helfet brunost, Tinn-type - Fast og halvfast hvitost - Brunost kokt av myse etter ysting av helmelk og tilsatt under 30 % melk. - Brunost kokt av mager myse minus myseprotein og tilsatt fløten. - Fast og halvfast hvitost. 11,0 3. - Seterrømme - Syrnet fløte med 30-40 % fett 10,0 4. - Helfet brunost - Brunost med melk - Brunost kokt av mager myse og tilsatt fløten. - Brunost tilsatt over 30 % melk. 5. - Bløt hvitost - Bløt hvitost. 7,5 6. - Smørbar ost - Rømmegrøt 7. - Gomme - Ostekake 8. - Melk - Spesialprodukt - Fersk hvitost med smørbar konsistens. - Brunostprodukt med primlignende konsistens. - Rømmegrøt. - Melkeprodukt med gomme- /grøtkonsistens. - Kake laget med ost som råstoff. - Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk. - Spesialprodukt med mer enn 50 % vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.). Ved produksjon av både ku- og geitemelk vil omregnet mengde geitemelk multipliseres med faktoren to. Det omregnete kvantum man da kommer frem til, sees i forhold til kvantumsbegrensningen for kumelk for eventuell beregning av overproduksjonsavgift. Ytterligere forklaring til beskrivelsen av produktgrupper: I produktgruppe 2 er begrepene fast og halvfast hvitost benyttet. Med faste oster menes hvitoster som under ystingen blir oppvarmet til over 42 C. Halvfaste hvitoster er pressede oster som er ystet mellom 32 og 42 C. I produktgruppe 5 er bløte hvitoster ost med kort lagringstid. Eksempler på slike oster er fetaost, camembert, blåmuggost, salatost og modna ferskoster. I produktgruppe 6 er smørbar ost fersk hvitost av syrnet, drenert ostemasse ystet ved maksimalt 25 C. 8,5 5,0 3,0 1,0
I produktgruppe 7 skal gomme og songrøt, samt ostekake laget av ost plasseres. I produktgruppe 8 skal flytende melk, syrnet melk og yoghurt plasseres. Spesialprodukter som ikke passer inn i noen av de andre produktgruppene og som har en vektandel på over 50 % fra flytende melk plasseres også i denne gruppen. Eksempler på spesialprodukter er kaker og paier. Vektandelen flytende melk veies/beregnes ved det tidspunktet som innsatsfaktorene blandes sammen. 6. Rapportering Det er utarbeidet eget rapporteringsskjema til bruk ved lokal foredling. Mengde omregnet melk er grunnlaget for beregning av tilskudd og avgifter. Av den totale mengde melk som er produsert innenfor kvote eller med fritak fra overproduksjonsavgift, er det kun den melken som er foredlet og omsatt som menneskeføde som er berettiget tilskudd og som skal ilegges omsetnings- og forskningsavgift. Produksjon ut over kvote og fastsatte kvantumsbegrensninger i fritaksforskriften skal ilegges overproduksjonsavgift, samt omsetnings- og forskningsavgift. Utfylte rapporteringsskjemaer skal sendes til SLF. For mer informasjon om rapportering vises til rundskriv Pristilskudd melk - lokal foredling. 7. Opplysningsplikt og kontroll Det skal kontrolleres om innrapportert salg av lokalt foredlede produkter er riktig. Det er et absolutt krav at foretaket skal kunne dokumentere salg av lokalt foredlede produkter. Videre skal det kontrolleres at dokumentert innrapportert kvantum samsvarer med den faktiske melkeproduksjonen. Foretak med lokal foredling må kunne sannsynliggjøre at det dokumenterte kvantumet omsatt som foredlede produkter, pluss eventuelt kvantumet melk levert meieri innenfor kvote, faktisk utgjør det kvantumet som er produsert på landbrukseiendommen/-eiendommene. Eventuelt kvantum supplert fra meieriselskap eller andre foretak må også tas hensyn til i denne vurderingen. Det forutsettes at den enkelte aktør er kjent med at tilskudd, omsetnings- og forskningsavgift og eventuell overproduksjonsavgift blir fastsatt med utgangspunkt i innrapportert kvantum foredlede produkter og de fastsatte omregningsfaktorene. 8. Administrasjon, dispensasjon og klage Avgjørelsesmyndigheten i saker vedrørende ordningen er lagt til SLF. Videre er SLF gitt mulighet til å gi utfyllende bestemmelser til forskriften. Klagenemnda for kvoteordningen for melk er klageinstans for saker vedrørende forskrift om lokal foredling med fritak fra overproduksjonsavgift. 9. Sanksjoner Hovedsanksjonen ved brudd på regelverket er ilegging av overproduksjonsavgift. Ved brudd på vilkårene vil foretakets produksjon heller ikke være tilskuddsberettiget. Overproduksjonsavgift blir i utgangspunktet ilagt produksjonsforetaket. 10. Overgangsbestemmelser Paragrafen er opphevet med bakgrunn i at alle som kom inn under overgangsbestemmelsene har fått fritak etter ny forskrift.