Håndbok for kvoteordningen for melk Innledning

Transkript

1 Håndbok for kvoteordningen for melk Innledning Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk forklart. Til enkelte av paragrafene er det laget noen konkrete eksempler til illustrasjon. I tillegg følger det med råd om fremgangsmåten ved søknader på noen områder. 1 Formål 2 Kvote 3 Administrasjon 4 Generelle bestemmelser 5 Beregning av kvote 6 Minimumskvote 7 Opphør og gjenopptakelse av melkeproduksjon 8 Konvertering av kvote 9 Vilkår for beregning av samdriftskvote 10 Kvoteleie 11 Beregning av samdriftskvote 12 Vilkår for sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom 13 Beregning og fordeling av kvote ved sammenslåing 14 Geografiske begrensninger ved omsetning og leie av kvoter 15 Salg av kvote 16 Innmelding av kvotesalg 17 Kjøp av kvote 18 Særlige bestemmelser om kjøp av kvote fra staten 19 Fordeling av kvote mellom kjøpere ved statlig salg 20 Kjøp av kumelkkvote til nyetablering 21 Tildeling av kvote ved omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder 22 Kjøp av særskilt kvote til økologisk melkeproduksjon 22a (Opphevet 1. januar 2009, jf. Forskrift 19. desember 2008 nr. 1477) 23 Særlige bestemmelser om tildeling av kvote 24 Opplysningsplikt og kontroll 25 Klagenemnda for kvoteordningen 26 Dispensasjon 27 Sanksjoner 28 Ikrafttredelse Vedlegg Forvaltningsrett

2 1 Formål Formålet med kvoteordningen er å tilpasse melkeproduksjonen til markedsbehovet. Kvoteordningens intensjon er altså å regulere produksjonen av melk slik at det ikke produseres mer melk enn markedet avsetter. 2 Kvote I 2 er begrepet kvote definert. Med kvote menes den mengden melk som kan leveres til meieri uten at overproduksjonsavgift blir ilagt. I tillegg kan det gis fritak til å levere en gitt prosent over kvote uten at det blir ilagt overproduksjonsavgift for dette. Hvorvidt et slikt fritak skal gis blir avgjort i de årlige kvotedrøftingene der kvoten blir fastsatt. Kvantumet som blir fritatt på dette grunnlag er ikke en del av kvoten. Kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom. Med dette forstås at kvoten er knyttet til en bestemt landbrukseiendom og ikke til en enkelt produsent. Kvote beregnes i liter og den beregnes for ett år om gangen. Kvoteåret for geitmelk følger kalenderåret. Kvoteåret for kumelk gjelder i ett år fra og med 1. mars. Forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk nr.763 3, bestemmer at det skal ilegges overproduksjonsavgift på kr 3,20 pr. liter dersom det leveres melk uten eller ut over kvote. Produksjon uten eller ut over kvote vil i utgangspunktet ikke være tilskuddsberettiget. Det beregnes separat kvote for ku- og geitmelk. Det fremgår av 2 tredje ledd hvilke omregningsfaktorer som skal nyttes ved lokal foredling av melk. De ulike produktgruppene har fått sin standard omregningsfaktor basert på erfaring med omregningsfaktorer i prisutjevningsordningen. 3 Administrasjon Kvoteordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning (SLF). SLF avgjør alle saker vedrørende kvoteordningen. Den daglige ledelse utøves nærmere bestemt av Seksjon produksjonsregulering (SPR). Ved behov for veiledning om kvoteordningen kontaktes SPR på melkekvoter@slf.dep.no 4 Generelle bestemmelser 4 kan betraktes som forskriftens nøkkelparagraf. Den rommer svært mange av kvoteordningens viktigste prinsipper. Som nevnt ovenfor i 2 tilhører kvoten en bestemt landbrukseiendom og skal produseres på denne eiendommen. Begrepet landbrukseiendom skal fortolkes på samme måte som i lov om jord 12. mai 1995 nr. 23 (jordloven) 12 og i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 22. mars 2002 nr At kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom er selve kjernen og hovedregelen i kvoteordningen. Kvotens tilhørighet til eiendommen medfører at ingen personer har eiendomsretten til en melkekvote. Selv om eieren av eiendommen har produsert melk siden tidenes morgen, har han ingen rett til å ta kvoten med seg hvis eiendommen selges. Dette gjelder selv om han ønsker å fortsette med melkeproduksjonen på ny eiendom. Det er til enhver tid eieren av eiendommen som disponerer kvoten.

3 Det kan fra tid til annen oppstå tvil om hvilken eiendom som har kvote. SLF sier, i tråd med regelverket, at det er eiendommen som opprinnelig ble tildelt kvote som også i dag har kvoten. Det følger av 4 første ledd nr. 1 at melkeproduksjonen ikke kan foregå på en annen eiendom enn eiendommen som har kvoten, med noen unntak i 4 første ledd nr. 2, 10 og 11, jf. 4 andre ledd. Det vil si at det ikke er tillatt å ha dyrene plassert på og levere melken fra, annen enn egen eiendom. Det er innvilget flere midlertidige dispensasjoner fra denne regelen. Dette gjelder i tilfeller hvor driftsbygningen enten har vært utsatt for brann eller har vært rammet av naturkatastrofe. I tillegg er dispensasjon gitt i situasjoner som nødvendiggjør restaurering av driftsbygningen. Slike dispensasjoner er tidsbegrenset (i utgangspunktet inntil 1 år) og forutsetter at melkeprodusenten setter i stand driftsbygningen til melkeproduksjon på egen eiendom i løpet av dispensasjonsperioden. Dersom en får innvilget søknad om omplassering av dyr kan det få konsekvenser for søknad om produksjonstilskudd, jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 22. mars 2002 nr Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2008 enige om at melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i beitesesongen, heretter skal oppfylle nærmere vilkår for å motta beitetilskudd. Partene la i den forbindelse vekt på at en utvikling av praksis i retning av å benytte løsdriftsfjøs som en form for sommersamarbeid, er i strid med flere deler av formålet med ordningen. En annen uheldig konsekvens av denne praksisen er at produsentene nyter stordriftsfordeler i løsdriftsfjøset, samtidig som de fullt ut utnytter strukturprofilen i tilskuddsordningene. 4 første ledd nr. 2 ble derfor endret slik at det klarere går frem at sommersamarbeid skal foregå ved beiting i hele perioden samarbeidet pågår. Dette vil medføre en innstramming av regelverket ved at det ikke lenger vil være adgang til å gjennomføre sommersamarbeid i løsdriftsfjøs. Det legges til grunn at et beitesamarbeid i medhold av 4 første ledd nr. 2, også oppfyller vilkårene for å motta beitetilskudd, jf. produksjonstilskuddsforskriften 7 annet ledd bokstav a. Vilkår for rett til beitetilskudd fremgår av Jordbruksavtalen punkt 6.5 Tilskudd til dyr på beite. I 4 første ledd nr. 2 heter det nå at som produksjon uten eller ut over kvote regnes produksjon som foregår gjennom beitesamarbeid utover 6 måneder. MERK I beitesamarbeid skal leveransene fordeles som om produksjonen fant sted i deltagernes egne fjøs. Dette betyr at melk som skriver seg fra dyr tilhørende foretak A også skal belastes kvoten som disponeres av foretak A. Det er ikke anledning til å avtale fordeling av leveranser som avviker fra dette. I 4 første ledd nr. 3 oppstilles vilkåret om at kumelkeproduksjonen må ha karakter av normal helårsproduksjon. Dette betyr at det må produseres og leveres kumelk fra eiendommen gjennom hele kvoteåret. Produsenter som fyller kvoten i løpet av en konsentrert periode av kvoteåret (for eksempel i løpet av sommeren) og dernest slutter å produsere frem til nytt kvoteår, produserer i strid med regelverket. Det følger av bestemmelsen at hele produksjonen da er i strid med kvoteregelverket. Flere produsenter har to-tre måneders opphold i leveransene sine på grunn av konsentrert kalving. Dette oppholdet aksepteres som en del av normal helårsproduksjon. Det kan tillates opphold på inntil 5 måneder, men det kreves at produsenten har normal besetningsstørrelse gjennom

4 kvoteåret. Det må dessuten foregå melkeproduksjon i eget fjøs både før og etter eventuelt beitesamarbeid. For geitemelkproduksjon gjelder ikke et slikt krav til normal helårsproduksjon, jf. 4 tredje ledd. MERK SLF kontrollerer hvert kvoteår at kravet til normal helårsproduksjon er oppfylt. Ved brudd på vilkåret er konsekvensene relativt dramatiske. All melk som er levert fra eiendommen i et kvoteår uten normal helårsproduksjon ilegges overproduksjonsavgift. Utbetalte tilskudd vil kunne være gjenstand for krav om tilbakebetaling. EKSEMPEL Foretak A hadde beitesamarbeid med foretak B fra mai til august Det ble levert liter kumelk fra foretak A i denne sommerperioden. Foretak A hadde ikke leveranser av kumelk i perioden før og etter dette samarbeidet. Produksjonen er etter dette i strid med kvoteregelverket. Med hjemmel i forskrift om kvoteordningen for melk og forskrifter om omsetnings- og overproduksjonsavgift skal foretak A da betale overproduksjonsavgift: liter * overproduksjonsavgift 3,20 pr liter = kr I tillegg skal mottatt pristilskudd i kvoteåret tilbakebetales. Foretaket oppfyller heller ikke vilkårene for å motta tilskudd til husdyr etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nr. 3. I 4 første ledd nr. 4 kreves det at foretak som driver melkeproduksjon må oppfylle vilkårene for å motta produksjonstilskudd. Tidligere begreper i kvoteordningen som bruker og melkeprodusent er erstattet med begrepet foretak. Begrepet foretak ble innført gjennom ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. For blant annet å forhindre at en person driver flere melkeforetak, er det satt krav om at melkeproduksjon fra foretak som ikke oppfyller vilkårene for å motta eget produksjonstilskudd (jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4) regnes som produksjon uten eller ut over kvote. Dersom en person velger å eie eller å ha eierinteresser i to foretak som driver melkeproduksjon har vedkommende ikke krav på to produksjonstilskudd og må betale overproduksjonsavgift for melken han produserer utover den ene kvoten. En person som eier to landbrukseiendommer med melkekvote kan forpakte bort den ene eiendommen for melkeproduksjon og således aktivisere en sovende kvote. Av 4 første ledd nr. 5 følger det at foretakene selv må eie eller varig leie sine dyr. Ved vurderingen av om leieforholdet er varig skal det legges vekt på om leieforholdet har hatt en varighet på en laktasjon eller lengre. Det er ikke tillatt å levere fått, kjøpt eller lånt melk. Det er heller ikke anledning til å levere melk fra lånt eller korttidsleid melkeku. Ved brudd på disse bestemmelsene ilegges det overproduksjonsavgift. I 4 annet ledd fremgår det at første ledd nr. 1 ikke gjelder der kvote er leid ut i samsvar med 10 jf. 5 eller inngår i samdriftens kvote, jf. 11. Kvote leid i medhold av 10 må

5 produseres på leietakers landbrukseiendom. Det er således ikke anledning til å ta i bruk leid kvote på annen eiendom enn hvor leietakeren har egen melkeproduksjon. I 4 fjerde ledd er det gjort noen unntak fra kravet om at foretak som driver melkeproduksjon må oppfylle vilkårene for å motta eget produksjonstilskudd. Unntakene vil kun gjelde noen få foretak og er innført for å forhindre at melkeprodusenter som drev lovlig etter gammel kvoteordning ikke skulle kunne fortsette med det på grunn av endring i begrepsbruken. Det følger av 4 femte ledd første punktum at dersom en landbrukseiendom har flere kvoter, kan kun en av kvotene benyttes, og ett foretak kan kun benytte en kvote. MERK Kvoten må produseres på den eiendommen som kvoten tilhører. Fra denne regelen gjelder kun følgende unntak: Det er gitt tillatelse til samdrift, jf 9 Det er gitt tillatelse til utleie av kvote, jf. 10 Det er beitesesong og foretaket har samarbeid med andre foretak i denne sesongen, jf. 4 første ledd nr. 2. SLF har gitt tidsavgrenset dispensasjon fra hovedregelen grunnet særlige tilfeller (som for eksempel brann), jf. 26. Legg merke til at det for alle unntakene unntatt for beitesesong kreves særskilt tillatelse fra SLF til å disponere kvoten utenfor eiendommen som kvoten tilhører. Ved beitesesongen kreves det at det er reelle beitemuligheter og at det foregår beite. 5 Beregning av kvote Melkekvoten beregnes hvert kvoteår ved at kvoten fra foregående kvoteår tillagt leid og kjøpt kvote multipliseres med forholdstallet. Forholdstallet for kumelk er 1,01 og 1,00 for geitmelk, jf. 5 første ledd 1. punktum. Leid kvote er gjenstand for forholdstallsregulering på lik linje med øvrig kvote. Det faktum at en kvote er leid ut skal således ikke være til hinder for at også denne kvoten er gjenstand for endringer i forholdstallet, der den til enhver tid er i produksjon. Dette betyr at endringer i forholdstallet vil få innvirkning på hvor mye som kan produseres av leid kvote. Eventuelle justeringer av leiesummen som følge av endringer i forholdstallet er et privatrettslig anliggende som utleier og leietaker selv bør ta stilling til ved inngåelse av leieavtalen, jf. 10. Forholdstallet brukes som reguleringsverktøy for å nå kvoteordningens formål, jf. 1. I 5 første ledd annet punktum er det innført en begrensning ved kvoteberegningen som omhandler taket ved kjøp av melkekvote, jf og leid kvote etter 10. Kvotetaket er liter for kumelk og liter for geitmelk. Når det gjelder kvotetaket for hvor mye den enkelte landbrukseiendom kan kjøpe, var det tidligere et vilkår for å få kjøpt kvote at kvoten etter kjøp ikke oversteg dette taket. For kjøp av kvote fra staten, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe kvote som fører til at kvoten etter kjøp overstiger kvotetaket. For privat omsetning er dette imidlertid mulig. Den mengden som overstiger kvotetaket vil imidlertid ikke inngå i beregningen av kvoten, og kjøperen får ikke

6 produsert på denne mengden uten å bli ilagt overproduksjonsavgift. Tilsvarende gjelder for kvote leid ut over kvotetaket. I henhold til 5 annet ledd vil kjøpt kvote ikke bli avkortet så lenge kjøperen holder seg innenfor kvotetaket for landbrukseiendommen. Eventuelle foretak som kjøper seg opp til kvotetaket kan dermed ikke få avkorting i kjøpt kvote som følge av positivt forholdstall. Dette fordi forholdstallet ikke er kjent på tidspunktet for kvotekjøp og kjøperen dermed ikke har mulighet til å forutse en slik avkorting. Ved positivt forholdstall skal for øvrig alle kvoter justeres som følge av dette, uavhengig av om de når opp til kvotetaket. I 5 tredje ledd fremgår det at kvoter tildelt på særlig grunnlag underlegges forholdstallsberegning etter første ledd fra og med det kvoteåret kvoten tas i bruk. 6 Minimumskvote En kvote kan aldri bli mindre enn liter for kumelk og liter for geitmelk. Som kumelkkvote/geitmelkkvote i denne bestemmelsen regnes kvote som tilhører landbrukseiendommen. Det betyr at utleid kvote, se 10, tilhører opprinnelig eiendom. Melkeprodusenter som har leid ut hele eller deler av kvoten kan imidlertid bare produsere melk tilsvarende gjenværende kvote. Utleiers gjenværende kvote kan derfor settes under minimumskvote, uten at dette strider mot 6. 7 Opphør og gjenopptakelse av melkeproduksjon En kvote kan bli liggende på eiendommen i 10 kvoteår uten produksjon. Disse 10 årene kalles opphørsperiode. En kvote som ikke er i bruk kalles gjerne sovende kvote. På enkelte landbrukseiendommer med kvote for geitmelkproduksjon er det ikke anledning til å legge kvoten sovende etter 1. januar Dette gjelder på eiendommer som ligger utenfor satsingsområdet for geitmelkproduksjon til industriell bearbeiding. Hvilke eiendommer som faller utenfor satsingsområdet fremgår av vedlegget til forskriften (se kommentarer under vedlegg for mer informasjon). Eiendommer med geitmelkkvote som hadde leveranse i 2004, men som ikke leverte melk i 2005, mistet dermed kvoten fra 2006 dersom eiendommen lå utenfor satsingsområdet. Forutsetningen for at kvoten får en soveperiode er at kvoten har vært i bruk i minst 24 måneder sammenhengende før opphør. Dersom en kvote tas i bruk for en kortere periode enn 24 måneder regnes den som sovende i produksjonsperioden. Dette betyr for eksempel at hvis eiendommen har hatt sammenhengende produksjon fra og med 1983 til og med juni 1998, har eiendommen kvote selv uten produksjon til og med Hvis kvoten tas i bruk i mars 1999 og legges sovende igjen i desember 2000, regnes denne perioden som opphørsperiode fordi produksjonsperioden var kortere enn 24 måneder. Kvoten kan fortsatt bare ligge uten produksjon frem til og med Kvoten blir beregnet i 10 kvoteår som om eiendommen hadde vært aktiv melkeleverandør. Dette betyr at kvoten vil være gjenstand for bruk av forholdstall selv om kvoten ikke er aktiv. Dersom forholdstallet et år er 0,99 mens kvoten er sovende, vil kvoten være redusert på linje med alle andre kvoter når den igjen tas i bruk. Dersom ikke kvoten tas i bruk innen utløpet av den 10-årige opphørsperioden, faller kvoten bort. Dette betyr at eiendommer som hadde sin siste leveranse i 1998, mistet kvoten fra og med Dersom kvoten igjen tas i bruk, må det skje ved at den produseres på eiendommen som kvoten tilhører, jf 4 første ledd nr. 1. Siste ledd første punktum inneholder den

7 selvfølgelighet at det ikke beregnes opphørsperiode for eiendommer hvor det er inngått avtale om omstillingsbidrag eller kvoten er solgt. MERK Det er viktig å merke seg at eiendommer med sovende kvote ikke mottar kvotebrev i mer enn ett kvoteår etter siste produksjonsår. Det varsles heller ikke om at kvoten bortfaller eller er bortfalt. Melkeprodusenten må selv holde rede på dette. Det er viktig at informasjon omkring dette videreformidles ved en eventuell eiendomsoverdragelse. Ved gjenopptagelse skal SLF ha skriftlig melding. Det skal oppgis fullstendig navn og adresse på melkeprodusent, organisasjonsnummer og tidspunkt for når melkeproduksjonen igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig at slik melding gis over telefon. Melding om gjenopptagelse av melkeproduksjon skal fremmes av melkeprodusent selv. 8 Konvertering av kvote Ved søknad kan SLF innvilge konvertering av kvoter. For at omlegging til geitmelkproduksjon skal kunne godkjennes, må eiendommen som ønskes omlagt ligge innenfor satsingsområdet for geitmelk (se kommentarer under vedlegg for mer informasjon om satsingsområdet). Ved konvertering benyttes et forholdstall mellom geit og kumelkkvote på 1:2. Dette betyr at antall liter halveres ved konvertering fra kumelk til geitmelk og fordobles ved konvertering fra geitmelk til kumelk. EKSEMPEL Eiendommen har geitmelkkvote på liter. Ved konvertering blir kvoten på liter kumelk. I jordbruksoppgjøret 2008 ble avtalepartene enige om å innføre en særregel ved konvertering fra ku- til geitmelkkvote på eiendommer med både ku- og geitmelkkvote innenfor satsingsområdet for geitmelkproduksjon til industriell bearbeiding. For slike kombinasjonsbruk skal forholdstallet settes til 1:1 ved konvertering. 9 Vilkår for beregning av samdriftskvote Melkeprodusenter kan samarbeide om felles melkeproduksjon på helårsbasis, kalt samdrift. Melkeprodusenter i samdrift må levere melk fra felles driftsbygning. Dersom produsentene i beitesesongen skal ha kyrne på seter, er det imidlertid anledning til å dele samdriftens besetning på flere setre. Det forutsettes da at dyrene faktisk er på seter, og alle leveransene fortsatt registreres på samdriftens kvote. Videre legges det til grunn at delingen ikke gir rett på mer tilskudd enn samdriften ville hatt dersom besetningen var samlet. Det må søkes om godkjenning før etablering av samdrift. Hvis samdriften starter opp før den er godkjent av SLF, vil produksjonen være i strid med kvoteordningen. Sanksjonene i slike tilfeller er tilskuddsinndragning og ileggelse av overproduksjonsavgift. Leveransene fra

8 perioden med "ulovlig" samdrift vil heller ikke godkjennes som en del av en sammenhengende leveranse. I noen tilfeller søkes det om godkjenning av samdrifter som skal etableres langt frem i tid. Dette er særlig aktuelt i tilfeller hvor samdriften skal bygge driftsbygning før oppstart. SLF vil i noen tilfeller kunne godkjenne samdrifter med oppstart for inneværende pluss påfølgende kvoteår. Av hensyn til eventuelle endringer i regelverket ønsker ikke SLF å binde seg til å treffe vedtak etter gammelt regelverk lenger frem i tid. En rekke vilkår må være oppfylt før samdrift kan etableres. Vilkårene i 9 gjennomgås nedenfor. Merk at vilkårene også gjelder i tiden etter etableringen. I følge 9 første ledd nr. 1 må eiendommene som inngår samdrift ha melkekvote. Dette vilkåret har sammenheng med de spesielle tilskuddene som gjelder for melkeproduksjonen. Begrepet samdrift er knyttet til samarbeid mellom foretak som disponerer hver sin kvote. Det følger av 9 første ledd nr. 2 at det må har vært to års sammenhengende leveranse innenfor kvote, jf. 4, fra eiendommene i løpet av de siste tre årene før søknad om samdriftskvote ble sendt Statens landbruksforvaltning. En sovende kvote, se 7, kan ikke gå inn i samdrift, men må benyttes på eiendommen den tilhører i minimum to år. Siden det ikke er mulig å selge en passiv kvote, må melkeproduksjonen startes opp på eiendommen for to år, før det er mulig å kapitalisere kvotens verdi. En åpning for å aktivisere passiv kvote gjennom inngåelse av samdrift, ville gjort det lettere å få kapitalisert en passiv kvote og ville slik sett stimulert til aktivisering av sovende kvoter. På den annen side kan et krav om produksjon før inngåelse av samdrift virke urimelig for landbrukseiendommer der for eksempel oppstart av melkeproduksjon på eiendommen vil bli svært kostnadskrevende. I slike tilfeller kan Statens landbruksforvaltning dispensere, jf. 26. Det skal i vurderingen vektlegges at det har vært et eierskifte innenfor de siste to årene, og at det ikke er den nye eieren som har lagt kvoten sovende. Videre skal kostnadene ved oppstart av melkeproduksjon på landbrukseiendommen som kvoten tilligger og graden av oppfyllelse av landbrukspolitiske mål og retningslinjer, vektlegges. I enkelte tilfeller kan det også vektlegges at det er en ny forpakter på eiendommen. Da må forpaktningen være et ledd i en planlagt fremtidig eiendomsoverdragelse som forutsettes å skulle skje konsesjonsfritt innenfor de nærmeste 5 år. Bakgrunnen for kravet om en viss varighet på produksjonen (to års sammenhengende i løpet av de siste tre årene) er at myndighetene vil forhindre at produsentene tar opp produksjon på egen eiendom i en svært kort periode fordi de skal etablere samdrift. Kravet om at eiendommene må ha forskjellige eiere oppstilles i 9 første ledd nr. 3 for å forhindre at en produsent driver samdrift med seg selv. Innføring av begrepet foretak i kvoteordningen innebærer at to foretak kan inngå samdrift, og at samdrift ikke lenger begrenses til å gjelde for fysiske personer. Det er imidlertid et krav at foretaket må eies helt eller delvis av eieren eller forpakteren av landbrukseiendommen som har kvoten, jf. 9 første ledd nr. 4. Denne bestemmelsen skal sikre at landbrukseiendommen sees som en del av samdriftsenheten og forhindre etablering av egne foretak som inngår samdrift, hvor eier/forpakter av landbrukseiendommen ikke er representert. Avstanden mellom eiendommene som skal inngå samdrift skal etter 9 første ledd nr. 5 ikke overstige 17 kilometer. Avstanden måles fra enkeltmedlemmenes tun til samdriftens driftssenter, hvor melkeproduksjonen foregår, målt langs vei. Avstandsgrensen har til hensikt å sikre rasjonelle driftsenheter. Det kan gis dispensasjon fra avstandsgrensen, jf. 26. Tidligere het det i avstandsbestemmelsen at avstanden kunne overskride 10 km, dersom det ville være klart urimelig å avslå samdriftsetablering på bakgrunn av avstanden. Rimelighetsvurderingen er

9 nå fjernet fra vilkårene for etablering av samdrift. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra grensen etter 26. Hvorvidt det skal gis dispensasjon skal i følge Landbruks- og matdepartementet følge de samme retningslinjer som ble lagt til grunn da vurderingstemaet var om det var "klart urimelig" å avslå på bakgrunn av for stor avstand. Vurdering av om saken er et "særlig tilfelle" som gir dispensasjon vil med andre ord tilsvare tidligere vurderinger om hvorvidt det var "klart urimelig" å avslå. At uttrykket klart urimelig i sin tid ble valgt, betyr at terskelen for unntak fra avstandsgrensen var svært høy. Etter tidligere regelverk var det hjemmel for å avslå en søknad selv om avslaget ville fremstå som urimelig. Vurderingen etter dagens regelverk skal være tilsvarende. Ved vurderingen av hva som er "særlig tilfelle" i forbindelse med overskridelse av avstandsgrensen, skal det foretas en individuell helhetsvurdering hvor det legges stor vekt på hvorvidt det dreier seg om eiendom i område med lav melketetthet. Melketettheten defineres ut fra beliggenheten til den enkelte eiendom. Med lav melketetthet menes at eiendommen ikke har andre melkeproduksjonseiendommer innenfor en radius på 17 kilometer målt langs vei. Det kan i enkelte unntakstilfeller også defineres som lav melketetthet dersom eiendommen har svært få (1-3) eiendommer med melkeproduksjon innenfor en radius på 17 kilometer målt langs vei. I 9 første ledd nr. 6 fremgår det at eier av landbrukseiendom som inngår i samdrift verken kan være utleier, eller leietaker av kvote, jf. 10. Det er bare enkeltbruk som ikke er medlemmer i samdrift som skal kunne ta del i kvoteleieordningen. Tidligere kunne ikke ektefeller og samboere gå inn i samdrift med hverandre. De kunne imidlertid få beregnet felles kvote etter 10 slik den lød frem til 1. januar Særreguleringen av ektefeller og samboere er nå opphevet og i 9 andre ledd heter det at for ektefeller/samboere som fram til 1. januar 2009 fikk beregnet felles kvote etter 10 slik den lød fram til samme dato, beregnes det samdriftskvote etter 11 selv om vilkårene i første ledd nr. 5 ikke er oppfylt. Realitetsendringen består i at ektefeller og samboere blir behandlet likt med øvrige melkeprodusenter og at de ektefellene og samboerne som allerede har fått beregnet felles kvote etter gammel ordning er å anse som samdrift selv om de er mer enn 17 km i fra hverandre. Det følger av 9 tredje ledd siste punktum at dersom samdriften ikke igangsetter normal helårsproduksjon fra godkjent oppstartstidspunkt faller tillatelsen bort. MERK Det er utarbeidet eget søknadsskjema for etablering av samdrift. Det fremgår av skjemaet hvilke opplysninger SLF må ha for å behandle søknaden. For å sikre en effektiv saksbehandling er det viktig at søknaden er riktig utfylt og at nødvendige vedlegg følger med. Det er svært viktig at landbruksforvaltningen i kommunen bare bekrefter opplysninger den kan stå inne for og at det opplyses om hvilke anførsler i søknaden som ikke bekreftes. Søknaden bør være SLF i hende minst 3 måneder før etableringstidspunktet. Samdriften kan ikke starte før den er godkjent av SLF. Meieriene har ingen adgang til å godkjenne den, og eventuelle brudd på regelverket vil medføre inndragning av tilskudd samt ileggelse av overproduksjonsavgift.

10 10 Kvoteleie Enkeltbruk kan i medhold av 10 leie kvote. Det var i jordbruksoppgjøret 2008 at avtalepartene ble enige om å innføre kvoteleie med virkning fra kvoteåret 1. mars februar 2010 for kumelk. For geitmelk ble ordningen innført 1. januar Formålet med kvoteleie er dels å øke fleksibiliteten i kvoteordningen, samt ønsket om en bedre kvoteoppfyllelse. I 10 første ledd fremgår det at det kun er eier av landbrukseiendom som kan gis tillatelse til å leie ut hele eller deler av eiendommens kvote. Dersom eiendommen er forpaktet bort må det foreligge samtykke fra forpakter. I 10 første ledd nr. 1 fremgår det at det må ha vært to års sammenhengende leveranse innenfor kvote fra landbrukseiendommen i løpet av de tre siste årene før søknad om utleie ble sendt Statens landbruksforvaltning. Kravet til aktiv melkekvote ved utleie er således likt som ved inngåelse av samdrift, salg av kvote og sammenslåing av kvote ved erverv av landbrukseiendom. Videre heter det i 10 første ledd nr. 2 at utleier må minimum leie ut liter kumelkkvote, eller liter geitmelkkvote til hver leietaker. Minimumsgrensene er fastsatt etter en avveining av hensynene til fleksibilitet i ordningen og effektiv ressursbruk i forvaltingen. Det er også nedfelt et vilkår om at kvoteleieavtalen settes til minimum fem kvoteår, jf. 10 første ledd nr. 3. I praksis innebærer dette at utleier i søknaden om inngåelse av kvoteleie, må bekrefte at det er inngått avtale om utleie av kvote for en periode på minimum fem kvoteår. Dette er imidlertid ikke til hinder for at partene kan avtalefeste nærmere bestemmelser om for eksempel oppsigelse og heving av leieforholdet i avtaleperioden. Statens landbruksforvaltning presiserer at eventuelle privatrettslige tvister vedrørende kvoteleien er et forhold det ikke er opp til Statens landbruksforvaltning å avgjøre. Det fremgår av 10 annet ledd at eier av landbrukseiendom ikke kan være utleier og leietaker samtidig. Lovgiver har ikke ønsket at melkeprodusenter skal kunne spekulere i kvoteleie gjennom både å drive inn- og utleie ettersom dette vil kunne påvirke leieprisen. For at leieforholdet skal få virkning fra påfølgende kvoteår må søknad om leie være sendt innen 1. august for geitmelkkvote og 1. oktober for kumelkkvote. Som en overgangsordning vedtok man at søkere som oppfylte vilkåret om leveranse per 16. mai 2008, også kunne søke om å delta i ordningen med kvoteleie innenfor ovennevnte søknadsfrister. Skjæringspunktet er satt til 16. mai fordi dette er datoen partene underskrev sluttprotokollen, og dermed formelt besluttet å åpne for kvoteleie. Overgangsordningen er nedfelt i 10 tredje ledd. Det er utleier som skal søke om å få godkjent leieforholdet. Bakgrunnen for dette er at det er utleier som eier kvoten, og at de viktigste vilkårene for kvoteleie er knyttet til utleier. Statens landbruksforvaltning presiserer at godkjenningen kun knytter seg til selve leieforholdet, og ikke den underliggende leieavtalen. Leieavtalen er et rent privatrettslig forhold bestående mellom utleier og leietaker. Utleier skal på søknadsskjema kun bekrefte inngåelsen av et slikt leieforhold. Statens landbruksforvaltning foretar således aldri en vurdering av selve leieavtalens innhold. Søknad om utleie av kvote kan sendes elektronisk gjennom Altinn (anbefales) eller på papirskjema utarbeidet av Statens landbruksforvaltning, se I likhet med salg av kvote, se 15, skal det svares merverdiavgift ved utleie av kvote.

11 11 Beregning av samdriftskvote Dersom søknad om etablering av samdrift er godkjent, skal det beregnes kvote. I 11 første ledd bestemmes det at kvotene slås sammen. Samdriftskvoter kan etter 11 første ledd annet punktum ikke overstige liter med mindre samdriften har hatt større kvote tidligere. Samdrifter etablert etter 1. juli 2004 kan maksimalt få beregnet kvote ut fra 5 medlemmer, jf. 11 annet ledd. Dette praktiseres svært strengt. Ved kjøp av kvote for medlemmer i samdrift var det tidligere ikke anledning for enkeltmedlemmer å kjøpe kvote dersom samdriftens kvote oversteg kvotetaket. Denne begrensningen gjelder ikke lenger. Nå kan medlemmer i samdrift kjøpe kvote selv om samdriftens kvote overstiger liter. Kvote som overstiger kvotetaket for samdrift kan ikke nyttiggjøres i samdriften. Tilsvarende som i 5, vil 11 tredje ledd forhindre at et positivt forholdstall fører til avkorting av kjøpt kvote dersom kvoten ved kjøpetidspunktet tillagt kjøpt kvote ikke overstiger kvotetaket for samdriften. Bruk av forholdstall skal gjelde for alle kvoter, uavhengig av om de for eksempel stanger i kvotetaket. EKSEMPEL Foretak A disponerer kvote på liter og foretak B disponerer kvote på liter. Foretak A og B skal starte samdrift eller felles melkeproduksjon. Kvoten blir liter. 12 Vilkår for sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom Når hele eller vesentlige deler av en eiendoms jordbruksareal ved erverv blir overført til en eller flere eiendommer, kan kvotene slås sammen. Kravet om erverv av hele eller vesentlige deler betyr at landbrukseiendommen som jorden erverves fra ikke består som egen landbrukseiendom etter ervervet. Dersom resteiendommen etter ervervet fortsatt består som egen landbrukseiendom blir kvoten i sin helhet værende på eiendommen. EKSEMPEL Landbrukseiendom A har en kvote på liter og består av 100 dekar innmark og 100 dekar utmark. 50 dekar innmark selges som tilleggsjord til eiendom B. Kvoten blir i sin helhet værende på eiendom A ettersom eiendom A, med sine 50 dekar innmark og 100 dekar utmark, fortsatt er å anse som en landbrukseiendom. Dersom landbrukseiendom A erverves i sin helhet, med unntak av tunteigen, av eieren av landbrukseiendom B, kan kvoten tilhørende eiendom A slås sammen med kvoten på eiendom B. Forutsetningen for en slik sammenslåing av kvotene er at eiendom A opphører å eksistere som selvstendig landbrukseiendom. I 12 første ledd nr. 1 heter det at avstanden mellom eiendommene som slås sammen ikke må overskride 17 km målt langs vei. Det kan dispenseres fra avstandsgrensen i tilfeller der

12 et avslag fremstår som klart urimelig. Dette innebærer at det legges opp til en tilsvarende praktisering av denne grensen som praktiseringen av avstandsgrensen for samdrifter. Grensen måles for øvrig langs vei mellom tunene på eiendommene det gjelder, også dersom bygninger og tun ikke inngår i ervervet. I tilfeller hvor en slik avstandsberegning virker urimelig, for eksempel fordi det kjøpte arealet ligger langt fra eiendommens tun, kan det dispenseres fra hovedregelen om at grensen måles fra tun til tun. Bare aktive kvoter kan slås sammen, derav kravet til at på eiendommen som erverves må det ha vært to års sammenhengende leveranse i løpet av de siste tre årene før søknad om sammenslåing ble sendt Statens landbruksforvaltning, jf 12 første ledd nr. 2. I 12 første ledd nr. 3 fastslås det at sammenslåing av kvoter ikke kan finne sted før ervervet av den kjøpte eiendommen er tinglyst. 13 Beregning og fordeling av kvote ved sammenslåing Ved sammenslåing av kvoter slås kvoten på den ervervede eiendom sammen med den ervervende eiendommens kvote. Det finnes en absolutt grense for hvor stor kvoten til den ervervende eiendommen kan bli ved sammenslåing. Grensen er liter kumelk og liter geitmelk. Det som eventuelt er levert på kvoten til den ervervede eiendommen det året eiendommen erverves, trekkes fra når det beregnes hva som kan leveres i ervervsåret. EKSEMPEL Eiendom A har en kvote på liter kumelk og erverves av eiendom B som har en kvote på liter kumelk. Kvoten etter sammenslåing blir liter kumelk på grunn av taket på liter. Hvis det er levert liter fra eiendom A, og liter fra eiendom B, kan det leveres ( ( )) liter etter ervervet det første året. Dersom eiendommen deles mellom flere kjøpere tilfaller kvoten den som kjøper innmarken. Hvis også innmarken deles mellom flere, fordeles kvoten forholdsmessig etter hvor mye innmark de kjøper. Kvoten fordeles i forhold til erverv av innmark selv om noen av kjøperne ikke oppfyller vilkårene for sammenslåing etter 12. Kvoteandelen som faller på eiendommer som ikke oppfyller vilkårene blir trukket inn. Innmark er i denne bestemmelsen definert som fulldyrket jord, innmarksbeite og overflatedyrket jord til slått og beite. Ett dekar innmarksbeite regnes som 0,6 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord.

13 EKSEMPEL Eiendom A selges og naboeiendommene B, C, D og E kjøper den. Kvote som kan overføres er liter. Eiendom B har ikke kvote, avstanden til A er 2 km og B erverver 1/3 av innmarken til eiendom A. Eiendom C har kvote, avstanden til A er 20 km og C erverver 1/3 av innmarken til eiendom A. Eiendom D har kvote, avstanden til A er 8 km og D erverver ikke innmark fra eiendom A, bare utmark. Eiendom E har kvote, avstanden til A er 9 km og E erverver 1/3 av innmarken til eiendom A Eiendom B har ikke kvote og avstanden fra eiendom C er for stor. Ingen av disse erverver noen kvote. Eiendom D oppfyller vilkårene for erverv i 12, men ettersom D bare erverver utmark bestemmer 13 annet ledd tredje punktum jf. første punktum at D ikke erverver noen kvote. Eiendom E oppfyller vilkårene i 12. Etter 13 annet ledd tredje punktum skal E få tillagt 1/3 av kvoten fra A, hvilket vil si liter. Etter 13 annet ledd femte punktum faller den øvrige kvoten, liter, bort. 14 Geografiske begrensninger ved omsetning og leie av kvoter Omsetning og leie av kvoter skal foregå innenfor bestemte områder. Kumelkkvote må omsettes og leies innen hvert fylke, eller innenfor omsetningsregionen som består av Akershus og Oslo. Det som selges og leies ut i et fylke/region, skal også kjøpes og leies i samme fylke/region. Dette systemet skal sikre at det ikke skjer for store geografiske forskyvninger av melkeproduksjonen i landet. Siden omsetning og utleie i hovedsak foregår innenfor hvert enkelt fylke, vil det kunne være store forskjeller mellom fylkene hva omsatt, leid mengde og pris angår. Ved omsetning og leie av geitmelkkvoter skjer omfordelingen innenfor to regioner. Region en består av fylkene fra og med Nord-Trøndelag og sørover, mens region to består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Bare eiere av eiendommer som er beliggende innenfor satsingsområdet for geitmelkproduksjon til industriell bearbeiding (se kommentarer under vedlegg for mer informasjon) kan kjøpe, leie og leie ut geitmelkkvote. Det vises også til omtale av den spesielle situasjonen for geitmelk under Salg av kvote Det er eier av landbrukseiendommen som kan selge eiendommens melkekvote. Som det fremgår av 2 og 4 tilligger enhver kvote en landbrukseiendom, og det er eiendommens eier som til enhver tid disponerer kvoten. Følgelig er det eieren som kan selge kvoten, jf. 15 første ledd. I 15 første ledd nr. 1 bestemmes det at kvote ikke kan selges dersom det er reist odelsløsningssak, se mer om dette i lov om odelsretten og åsetesretten 28. juni 1974 nr. 58. Dersom eierforholdene på eiendommen er uklare, kan kvoten ikke selges, jf. 15 første ledd nr. 2. Et typisk eksempel på uklare eierforhold vil være at det verserer sak vedrørende eierforholdene i rettsapparatet. Etter 15 første ledd nr. 3 kan medlemmer i samdrift ikke selge melkekvoten. Samdriftsmedlemmer må følgelig gå ut av samdriften før kvoten kan selges. Uttreden av

14 samdriften skal meldes til Statens landbruksforvaltning, med underskrift fra alle samdriftspartene, og må gjøres gjeldende senest siste dag i det kvoteåret kvoten selges. Ved oppløsning av samdrift fordeles samdriftskvoten til medlemmene i samme forhold som ved inngåelsen av samdriften med unntak av kjøpt kvote. For å kunne selge melkekvoten kreves det i 15 første ledd nr. 4 at eiendommen hadde to års sammenhengende leveranse innenfor kvote, jf. 4, fra landbrukseiendommen i løpet av de siste tre årene før fristen for innmeldning av kvotesalget, jf. 16 første ledd. Det er bare aktive kvoter som kan selges, og aktiviteten må dessuten ha hatt en viss varighet. Hensikten med salgsordningen er å få produsenter som ellers ikke ville sluttet, til å slutte. Slik skal andre produsenter som ønsker å satse, kunne styrke sitt driftsgrunnlag. Det er ikke hensikten at produksjonen skal øke og ei heller skal salgsmuligheten gis til enhver som har hatt en kvote. Poenget er altså at produsenter som ellers ikke ville sluttet, slutter på grunn av betalingen for kvoten. Etter konvertering, jf. 8, må det ha vært to års sammenhengende leveranse innenfor kvoten det konverteres til fra landbrukseiendommen i løpet av de tre siste årene før innmeldingsfristen for at kvoten skal være salgbar. Ettersom salgsordningen ikke skal være noen belønning til alle som har kvote og heller ikke skal medføre økt produksjon, kreves det at kvoten har vært i produksjon i 2 år for at den skal være salgbar. Dersom det var nok med en eller få leveranser, ville mange sovende kvoter enkelt kunne aktiviseres for å bli salgbare. Det kreves altså sammenhengende produksjon før opphør. Kravet må sees i sammenheng med kravet om normal helårsproduksjon for kumelk, jf. 4 første ledd nr. 3. Det er ikke meningen at produksjon i strid med regelverket skal gjøre kvoter salgbare. Selv om det står at det må være to års sammenhengende leveranse i løpet av de siste tre årene, kan opphold i enkelte tilfeller likevel godtas før salg av kvote. Mange har for eksempel et naturlig opphold i leveransene ved konsentrert kalving. Slike naturlige og korte opphold godkjennes. Etter 15 første ledd nr. 5 kan kvoten heller ikke selges dersom landbrukseiendommen er i et leieforhold i medhold av 10. Uavhengig av hvorvidt den som ønsker å selge kvote er utleier eller leietaker av kvote, oppstiller 15 første ledd nr. 5 et forbud mot salg. Ved innmelding av salg må hele melkekvoten selges. Ved salg av kvote kan inntil 50 % selges privat, mens 50 % må selges til staten, jf 15 andre ledd. Hele kvoten kan selges til staten. Det er altså opp til selgeren å bestemme hvor mye som selges privat i intervallet 0 til 50 % av kvoten. Privat omsetning må (i likhet med hva som gjelder for statlig omsetning, jf. 14) skje innenfor fylket/regionen. En kumelkkvoteselger i Oppland må følgelig finne en kjøper i Oppland. Prisen ved salg til staten er i henhold til 15 annet ledd annet punktum kr 3,50 per liter. Prisen ved privat omsetning av kvote avtales mellom kjøper og selger. Melkekvoteselgeren kan selvfølgelig velge å gi bort 50 % av kvoten. Det skal svares merverdiavgift for både den statlige og private omsetningen av melkekvote. En selger kan også la være å selge eller gi bort den delen av kvoten som kan omsettes privat (50 %). Denne delen av kvoten vil da inndras uten at selgeren mottar kompensasjon for den. Ved privat salg av kvote må selgeren som nevnt finne en kjøper i sitt eget fylke/egen region. Kjøperen må dessuten være eier av en landbrukseiendom som har melkekvote fra før, jf. 17 første ledd. Dersom det viser seg at kjøper ikke oppfyller vilkårene for å kjøpe kvote, det vil si at han ikke eier en landbrukseiendom med kvote eller at han tilhører et annet fylke/annen region enn selger, vil selgeren likevel miste kvoten fra påfølgende kvoteår. I 15 tredje ledd er det presisert at kvoter som er tildelt, som nevnt i 5 tredje ledd nr. 1-6 (på særlig grunnlag) ikke kan selges de første 10 år etter tildelingen.

15 Eiendom med kvote for både ku- og geitmelk kan selge den ene eller begge kvotene. Gevinst ved salg av melkekvote etter 21 anses skattepliktig som fordel vunnet ved kapital etter lov nr. 14 om skatt av formue og inntekt 5-1 første ledd. 16 Innmelding av kvotesalg Innmelding om salg skal sendes på eget skjema som er fastsatt av SLF, jf 16 første ledd. Skjemaet er tilgjengelig på Vi presiserer at innmelding av kvotesalg er bindende, jf. 16 første ledd. Innføring av privat omsetning av kvote gjorde at praktiseringen av kravet måtte strammes betydelig inn. Dersom både selger og den/de private kjøperne ønsker å heve salget, kan SLF vurdere dispensasjon fra bestemmelsen. Dette forutsatt at kvoten ikke er overført til kjøper eller at dispensasjon ikke har betydning for gjennomføring av den statlige kjøps- og salgsordningen. Det ligger ingen muligheter innenfor kvoteordningen til å få kvoten tilbake til selger etter at kvoten er solgt. Dette gjelder også dersom kjøperen ikke betaler for kvoten. Omsetning av den private andelen av kvoten er et privatrettslig anliggende mellom kjøper og selger, og det er derfor viktig at begge parter sikrer seg mot mulige situasjoner som kan oppstå for å forhindre økonomisk tap. Slike situasjoner kan for eksempel være at kjøper ikke betaler for kvoten, eller at selger ikke har innmeldt kvoten for salg. Innmeldningsfristen for salg av geitmelkkvote er 1. august og for kumelkkvote 1. oktober, jf. 16 første ledd annet punktum. Salg av kvote medfører at kvoten i sin helhet bortfaller fra selgerens eiendom fra og med påfølgende kvoteår, jf. 16 første ledd tredje punktum. Sistnevnte forutsetter at salget er innmeldt innen henholdsvis 1. august og 1. oktober. Innmeldingsskjemaet skal etter 16 annet ledd første punktum være underskrevet av landbrukseiendommens eier og dennes eventuelle ektefelle. Vedlagt skjemaet skal det i henhold til 16 annet ledd annet punktum følge samtykke fra panthavere med pant i eiendommen. Kvoten inngår i pantsettelsen av fast eiendom jf. panteloven 2-2 jf. avhendingslova 3-4 andre ledd bokstav d. Dette medfører at pantelovens 1-11 første ledd kommer til anvendelse ved salg av melkekvoten. Salg av melkekvoten kan ifølge Landbruks- og matdepartementet ikke sies å være uten betydning for panthavers sikkerhet, og produsenten kan ikke selge melkekvoten uten panthavers samtykke. Skjema for samtykke fra panthavere er tilgjengelig på Hvis ikke samtykke inntas på selve innmeldingsskjemaet, anbefaler vi at dette skjemaet benyttes. Salg av melkekvote forutsetter også samtykke fra eventuell forpakter av bruket, jf. 16 andre ledd annet punktum. Samtykke fra forpakteren må følge innmeldingsskjemaet. Erklæring om privat salg, med underskrift fra kjøper, må også følge innmeldingen, jf. 16 andre ledd tredje punktum. Innmeldingsskjemaet skal kun inneholde erklæring om privat salg og ingen kvittering for gjennomført salg eller kopi av selve kontrakten mellom kjøper og selger. Dermed setter staten ingen begrensninger for når oppgjøret mellom kjøper og selger skal finne sted. Bestemmelsen innebærer videre at erklæringen skal inneholde en bekreftelse også fra kjøperen om at det foreligger salg. Kjøper og selger må derfor ha avtalt det private salget før innmeldingsfristene henholdsvis 1. august for geitmelk, og 1. oktober for kumelk, for at kvoten skal overføres til kjøperen fra påfølgende kvoteår. SLF har utarbeidet eget skjema for slik erklæring. Skjemaet er tilgjengelig på

16 MERK Innmeldingsfristen for geitmelkkvote er 1. august. Innmeldingsfristen for kumelkkvote er 1. oktober Relevante skjemaer og informasjon finnes på velg Produksjon og marked, Melkekvoter, skjema. Ved privat og statlig omsetning av kvote skal det svares merverdiavgift. Opplysninger om salgbar kvote vil fremgå av tilsendte kvotebrev. Skjema og informasjon (blant annet om salgbar kvote i salgsåret) kan også fås ved henvendelse til meieri eller landbruksforvaltningen i kommunen. Utskrift/kopi av grunnboken (fås hos sorenskriver) skal vedlegges som dokumentasjon på at selgeren er eieren av eiendommen. Grunnboken gir også en oversikt over eiendommens panthavere. Samtykke fra panthaverne skal gis på innmeldingsskjemaet eller som vedlegg. Det skal vedlegges erklæring om privat salg med underskrift fra kjøper/e ved salg av kumelkkvote. Dersom slik erklæring ikke følger vedlagt melding om salg av kumelkkvote inndras kvoten uten kompensasjon. Finnes det forpakter på eiendommen skal samtykke fra denne følge innmeldingen. Innmeldingen skal være underskrevet av eiendommens eier og dennes eventuelle ektefelle. Skal både ku- og geitmelkkvote selges, må det leveres 2 innmeldinger. Det er eget skjema for hhv. salg av geitmelkkvote og salg av kumelkkvote. 17 Kjøp av kvote I 17 første ledd bestemmes det at kun eiere av landbrukseiendommer med melkekvote kan kjøpe kvote. Med melkekvote menes kvote for levering til meieri, kvote til lokal foredling, kvote til økologisk melkeproduksjon og såkalt sovende kvote. Ved kjøp av kvote skal det svares merverdiavgift. Eiere av landbrukseiendommer som inngår i samdrift kan også kjøpe kvote etter 17 første ledd. Det er eiendommens egen kvote som er utgangspunkt for kjøpet og eventuelle endringer i samdriftsavtalen som følge av kjøpet må meddeles SLF. Privat kjøp av kvote gis virkning fra påfølgende kvoteår forutsatt at melding om dette er sendt til SLF innen 1. august ved kjøp av geitmelkkvote og 1. oktober ved kjøp av kumelkkvote. Kjøp av kvote fra staten gis virkning fra påfølgende kvoteår forutsatt at melding om kjøp av kvote er sendt innen henholdsvis 1. oktober ved kjøp av geitmelkkvote og 1. desember ved kjøp av kumelkkvote. Det var tidligere et vilkår for å få kjøpt kvote at kvoten etter kjøp ikke oversteg grensen for hvor stor den enkelte landbrukseiendoms kvote kunne bli. For kjøp av kvote fra staten er det fortsatt ikke mulig å kjøpe kvote som fører til at kvoten etter kjøp overstiger kvotetaket, jf. 18. For privat omsetning er dette imidlertid mulig, jf. 17. Dette innebærer at dersom en eier kjøper kvote privat som fører til at kvoten etter kjøp overstiger taket, har kjøperen

17 forpliktet seg til å kjøpe hele den avtalte kvotemengden. Den mengden som overstiger kvotetaket vil imidlertid ikke inngå i beregningen av kvoten, og kjøperen får ikke produsert på denne mengden uten å bli ilagt overproduksjonsavgift. Denne endringen innebærer færre vilkår for å få kjøpt kvote privat, og at det blir kjøperens eget ansvar å ikke kjøpe kvote privat som overstiger taket. Alternativt måtte det fortsatt være et vilkår for å få godkjent et privat salg at kjøperens kvote etter kvotekjøp ikke oversteg kvotetaket. Selgeren ville da risikere at salget ble utsatt eller kvoten inndratt dersom kjøperen ikke oppfylte dette vilkåret. Med den valgte løsningen er det kjøperen, som har best kjennskap til hvorvidt kvoten etter kjøp vil overstige kvotetaket, som bærer risikoen. Det legges opp til at det enkelte foretak blir opplyst om maksimalt kjøpskvantum på eiendommen før kvotetaket er nådd i informasjon utsendt fra SLF. Oppfylling av spredearealkravet vil til enhver tid være produsentens ansvar, og dette reguleres ikke gjennom forskrift om kvoteordningen for melk. 18 Særlige bestemmelser om kjøp av kvote fra staten Ved kjøp av kvote fra staten, må eieren av landbrukseiendommen ved innmelding angi hvor stor kvote som ønskes kjøpt. Landbrukseiendommens kvote er viktig for å finne ut hvor stor kvotemengde det er mulig å melde interesse for å kjøpe. 18 første ledd andre punktum sier at med mindre det kjøpes kvote etter 20 kan det ikke kan innmeldes kvotekjøp tilsvarende mer enn 30 % av eiendommens kvote. Minste kvantum som kan ønskes kjøpt er, etter 18 første ledd tredje punktum, liter kumelkkvote og 800 liter geitmelkkvote. Det kan ikke kjøpes kvote som fører til at eiendommens kvote etter kjøp utgjør mer enn liter kumelk eller liter geitmelk, jf. 18 andre ledd. For landbrukseiendommer med historisk eller tildelt basiskvote over liter kumelk eller liter geitmelk, kan det likevel etter 18 andre ledd kjøpes kvote slik at kvoten inkludert kjøp tilsvarer historisk eller tildelt basiskvote. Historisk basiskvote vil for de fleste være basiskvoten som eiendommen fikk beregnet ved innføringen av toprisordningen i Har landbrukseiendommen senere fått tildelt en større basiskvote etter såkalte unntaksregler, vil dette være maksimalkvoten. Medlemmer i samdrifter kan ikke kjøpe kvote som medfører at samdriftens kvote etter kjøp overstiger liter, med mindre samdriften tidligere har hatt kvote større enn liter. Har kvoten vært større kan medlemmene kjøpe kvote slik at samdriftens kvote blir like stor som sitt historiske maksimum. EKSEMPEL Landbrukseiendom A har en kvote på liter og en historisk/tildelt basiskvote lavere enn liter. Eiendommen kan innmelde ønske om kjøp av (30 % av liter) liter. Eiendommen kan likevel maksimalt få kjøpe ( liter liter) liter. Pris ved kjøp av kvote er kr 3,50 pr. liter. Det må også betales et administrasjonsgebyr på kr 200. Kjøp av kvote fra staten gis virkning fra påfølgende kvoteår forutsatt at melding om kjøp av kvote er sendt på skjema fastsatt av SLF innen 1. oktober ved kjøp av geitmelkkvote og 1. desember ved kjøp av kumelkkvote, jf. 18 fjerde ledd. Skjemaet finnes på