Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse



Like dokumenter
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

ergonomisk arbeidsmiljø

organisatorisk arbeidsmiljø

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Faktabok om arbeidsmiljø og helse Fokus på kommunal sektor

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Forebygge sykdom, fremme god helse og skape verdier gjennom å utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer.

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Hvordan bruke kunnskapen fra det nasjonale overvåkingssystemet av arbeidsmiljø og helse?

Innhold i dagens tale! Utfordringer i dagens og fremtidens arbeidsmiljø knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Hvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet?

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Risikoindikatorer for selvrapporterte muskel- og skjelettplager - offshore og landanlegg

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Tilgang ledige stillinger. Yrke. Tidsserie måned

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Sykefravær blant gravide

Bakgrunn for utredningen

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Helserisiko ved omstillinger

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg Rapport 2018

Læreryrket: utfordrende og belastende*

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

Stress og psykososiale belastninger: En intervensjonsstudie blant barnevernansatte

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om?

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det

Transkript:

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud

Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale arbeidsforhold blant norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive - Trender - jobbtilfredshet og muligheter i jobben - Psykososial belastning: Krav og kontroll - Positive sosiale relasjoner: Tilbakemelding - Negative sosiale relasjoner: Dårlige forhold/konflikter - Sykefravær og helseplager relatert til psykologiske og sosiale faktorer Oppsummering

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) Fremskaffe, bearbeide og formidle data om arbeidsmiljø og arbeidshelse til myndigheter og andre brukergrupper Etterspurt og anvendbar Grunnlag for prioritering av forebyggende arbeid Diverse kilder: Statistisk sentralbyrå Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet NAV, Kreftregisteret, Fødselsregisteret EXPO, Produktregisteret, Norsk pasientregister... Registerdata, måledata, selvrapportert..

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 (Statistisk Sentralbyrå) - Hvert 3 år - Landsomfattende - 16-66 år bosatt i Norge - Svarprosent 67-10 000 sysselsatte

LKU 2006 rapportene + Anvendbare på flere måter, for mange vurdere omfang/utbredelse av enkeltfaktorer se arbeidsmiljøfaktorer i sammenheng blant annet identifisere grupper som har høy samlet belastning vurdere samlet arbeidsmiljøsituasjon for definerte grupper som et utgangspunkt for videre prioritering av utredninger, forskning og forebyggende innsats - Vanskelig å presentere hovedfunn

45 yrkesgrupper Lektor, lærer med universitetsutdanning n=249 Lektorer og adjunkter i vdg. skole n=99 Universitets- og høyskolelektorer n=96 Spesiallærere / spesialped. n= 29 Studieinspektører og lignende n=21 Spesialister i utdanningsmetodikk n = 3 Andre lærere med minst 4-utdanning Lærer med 3-årig høyskole Grunnskolelærere (361) Førskolelærere (115) Andre yrker innen undervisning og pedagogisk arbeid (43) Yrkeslærere og faglærere i vdg. skole (Kilde: SSB, LKU 2006)

Høy alder og høy kvinneandel i læreryrket 16-24 25-39 40-54 55-66 Øvrige yrkesaktive 54,2% 45,8% Øvrige yrkesaktive 10,7% 33,0% 37,7% 18,6% Andre lærere (97) 34,0% 66,0% Andre lærere (97) 4,1% 33,0% Lektorerer lærere på universitet / 2,1% 35,4% høyskole (96) Lærere i videregående skole 1,6% 32,3% (127) Grunnskolelærere(361) 3,3% 36,0% 35,1% 36,5% 37,0% 36,3% 27,8% 26,0% 29,1% 24,4% Lektorerer lærere på universitet / Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelær ere(361) 43,8% 49,6% 29,1% 56,3% 50,4% 70,9% Mann Kvinne Førskolelærere (115) 2,6% 60,0% 35,7% 1,7% Førskolelærere 3,5% (115) 96,5%,0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0%100,0%,0% 50,0% 100,0%

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø - relatert til helse og trivsel YRKE SEKTOR NÆRING Psykososiale forhold Individets opplevelse i sin daglige arbeidssituasjon - psykologiske krav - kontrollmuligheter (pauser, selvbestemmelse, medbestemmelse) - sosiale relasjoner Organisatoriske forhold De ytre rammebetingelsene for arbeidshverdagen - arbeidets plassering i døgnet - arbeidets lengde - fleksibel arbeidstid - midlertidige ansettelser - omorganiseringer og nedbemanninger Mulige konsekvenser av dårlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - Lav jobbtilfredshet - jobbusikkerhet - Arbeidsrelatert sykefravær - Arbeidsrelatert mental helse - Arbeidsrelatert fysisk helse 9

Psykososialt arbeidsmiljø trend (kilde: LKU 2006, SSB) - Det generelle bilde er at det har vært lite endring de siste 15 årene Men; -Antallet spørsmål som er sammenliknbare over tid er begrenset - Man har i liten grad studert bransjespesifikke utviklingstrekk

Jobbtilfredshet Svært fornøyd med jobben Andre lærere (97) Førskolelærere (115) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Øvrige yrkesaktive Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 56,6% 48,9% 47,8% 45,8% 40,4% 33,9%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Førskolelærere (115) Andre lærere (97)

Evner og ferdigheter i jobben Svært gode eller gode muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning Svært gode eller gode muligheter til å videreutvikle deg faglig Svært gode muligheter til å utnytte ferdigheter/kunnskaper i jobben 68,2% 75,0% 81,4% 61,0% 62,9% 79,1% 79,3% 86,8% 95,7% 66,1% 72,9% 86,7% 41,3% 75,5% 78,3% 54,2% 43,8% 68,9% Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115),0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0% 100,0%120,0%

Krav og kontroll sett i sammenheng

Pyksososialt arbeidsmiljø i Norge i en europeisk kontekst

Samlet psykososial belastning Krav: Hvor ofte er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, må jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta arbeid med hjem? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Kan du selv bestemme når du vil ta pauser fra arbeidet: f.eks for å strekke på beina eller puste ut på annen måte?

Psykososialt arbeidsmiljø i Norge et yrkesfokus Adm. direktører, politikere Funksjonær mellomledere Sosionomer etc. Lektorer Barne- og ungdomsarbeider Pleie og omsorgsarbeider e Lærere Sykepleiere lærere

Gode muligheter til å påvirke beslutninger blant førskolelærere Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Øvrige yrkesaktive 15,8% 35,7% Andre lærere (97) 10,9% 40,2% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 14,6% 32,3% i svært høy grad i høy grad Lærere i videregående skole (127) 2,4% 23,6% Grunnskolelærere(361) 5,3% 30,6% Førskolelærere (115) 24,5% 52,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0% 80,0% 90,0%

Grunnskolelærere rapporterer at de ikke har tid til å gjøre jobben skikkelig Andel som oppgir at de ikke har tid til å gjøre jobben på en skikkelig måte Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115) 28,0% 27,8% 29,2% 34,9% 27,8% 48,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0%

Selvbestemmelse og tid til å gjøre jobben skikkelig er relatert til høy jobbtilfredshet 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Hvordan passer følgende beskrivelser på din nåværende jobb? Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig svært godt godt mindre godt dårlig Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? i svært høy grad i høy grad i noen grad i liten grad i svært liten grad Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere

Sosial støtte Sosiale relasjoner Tilbakemelding praktisk assistanse og hjelp Informasjonsstøtte emosjonell støtte Negative relasjoner Dårlige sosiale forhold mobbing

Tilbakemelding fra overordnede jobbtilfredshet

Ulik tilbakemelding i forskjellige lærergrupper Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Øvrige yrkesaktive 27,5% Andre lærere (97) 28,6% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) 45,7% 44,9% Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Grunnskolelærere(361) 38,2% Førskolelærere (115) 24,8%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

Negative relasjoner: Dårlige forhold 45 % opplever ofte eller av og til dårlige forhold på arbeidsplassen Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte er mer vanlig (38%) enn dårlige forhold mellom ansatte (28%) En høyere andel kvinner enn menn opplever dårlige forhold.

Andel som ofte eller av og til opplever dårlige forhold mellom ansatte, etter alder 35 30 25 20 15 16-24 år 25-44 år 45-66 år 10 5 0 1989 1993 1996 2000 2003 2006

Dårlige forhold på universitet / høyskole og videregående Opplever du på arbeidsplassen din dårlige forhold mellom ledelse og ansatte? Øvrige yrkesaktive 8,6% 28,6% Andre lærere (97) 4,4% 23,1% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 8,5% 53,2% ofte av og til Lærere i videregående skole (127) 15,0% 44,9% Grunnskolelærere(361) 9,6% 38,0% Førskolelærere (115) 10,0% 22,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0%

Arbeidsrelaterte plager, hva er det? LKU spørsmål: Skyldes plagene helt eller delvis din nåværende jobb? Plager som oppstår som en følge av jobben? Plager som forverres på jobben? Plager som er uforenelige med å være på jobben? Obs attribusjon: Enhver plage har vel en årsak?

Trender i arbeidsrelaterte helseplager (ganske eller svært plaget) Kilde: Statistikkbanken, SSB

Helseplager sett i sammenheng med psykologiske og sosiale forhold Høyrisikogruppen Yrkesaktive med høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte Kriteriet for å bli inkludert: den yrkesaktive må på samtlige tre faktorer er blant den tredjedelen som rapporterer mest negativt

Høyrisikogruppen 8 prosent av norske yrkesaktive 64 prosent av disse er kvinner

Høyrisikogruppen Overrepresenterte yrker Lærere med 3-årig høyskole (21 %) Sykepleiere (21 %) Kokker/kjøkkenassistenter (20%) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (18 %) Lege / psykolog / tannlege (16 %) Lege- /tannlegesekretærer, apotekteknikere (14 %) lektorer/lærere med universitetsutdannelse (14 %)

Helseplager i høyrisikogruppen (yrkesnivå) Andel svært utsatt Nakke eller ryggplager attribuert til jobben Psykiske plager attribuert til jobben Søvnvansker grunnet tanker på jobben Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 22,4 42,7 % 9,1 % 5,5 % Sykepleier (339) 21,4 36,4 % 8,3 % 6,2 % Kokk, kjøkkenassistent (152) 21,4 38,9 % 9,9 % 7,2 % Lærer med 3-årig høyskole (547) 21,3 27,7 % 10,1 % 9,2 % Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt, veterinær (149) 19,7 18,8 % 6,7 % 4,0 % Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 14,5 26,8 % 11,2 % 9,2 % Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 14,1 44,9 % 2,0 % 3,1 % Pleie- og omsorgsarbeider (568) 11,9 40,4 % 7,3 % 4,6 % Lagermedarbeider, logistiker (142) 11,1 25,5 % 6,3 % 4,9 % Post-/bank-/servicepersonell (170) 10,9 35,1 % 8,8 % 5,9 % Fysioterapeut, radiograf, helsearb. m høyskole (92) 10,8 23,9 % 7,6 % 4,4 % Sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) (277) 10,5 35,3 % 8,3 % 4,7 % Butikkmedarbeider (560) 10,3 29,8 % 7,3 % 5,9 % Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) 9,8 30,5 % 4,7 % 7,5 % Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) 9,6 34,6 % 5,1 % 3,8 % Vaktmester, sikkerhetspersonell, militær (260) 9,4 23,0 % 8,5 % 8,5 % Ufaglært (83) 9,0 37,3 % 9,8 % 3,6 % Sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett (237) 8,9 40,1 % 9,3 % 4,6 % Alle yrkesaktive 8,4 30,7 % 7,9 % 5,9 %

Jobbrelaterte angst eller depresjonsplager i ulike lærergrupper Andel (%) med angst eller depresjonsplager tilskrevet jobben Lærere i videregående skole (127) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 13,5% 14,3% Andre lærere (97) 12,4% Grunnskolelærere(361) 9,7% Øvrige yrkesaktive 7,7% Førskolelærere (115) 4,3%,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 16,0%

Nakke, skulder ryggplager blant førskolelærere Nakke, skulder eller ryggplager tilskrevet jobben Førskolelærere (115) Andre lærere (97) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 31,3% 31,1% 28,7% 24,2% 20,6% 41,4%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

Selvrapportert sykefravær Selvrapporter sykefravær utover 14 dager i løpet av siste år Andre lærere (97) 18,6% 8,2% Førskolelærere (115) 12,2% 10,4% Grunnskolelærere(361) 11,4% 7,5% Fravær, ikke relatert til jobben Øvrige yrkesaktive 10,7% 7,1% Fravær relatert til jobben Lærere i videregående skole (127) 7,1% 4,7% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 4,2% 4,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0%

Løft i ubekvemme stillinger, Lofte i ubekveme stillinger Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / Lærere i videregående skole (127) En fjerdedel av tiden eller mer Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115) - 10 20 30 40 50

Oppsummering 1: Generelle funn Lærere rapporterer høyere jobbtilfredshet enn øvrig yrkesbefolkningen Psykososiale og organisatoriske utfordringer - muligheter for å styre arbeidshverdagen (kontroll) - Lite tilbakemelding fra leder - dårlige forhold Noe høyere forekomst av mentale plager tilskrevet jobbe og søvnvansker Men; forskjeller mellom lærergrupper

Oppsummering 2: Forskjeller mellom lærergruppene Førskolelærere - Høy trivsel - Gode muligheter til å påvirke beslutninger - men; høyt sykefravær og muskelskjelettplager - Høye krav og lite pauser - løft i ubekvemme stillinger Grunnskolelærere - Moderat trivsel - Dårligere evneutnyttelse enn andre lærere - Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig - Lav kontroll - Psykiske plager og søvnvansker

Oppsummering 2 fortsetter Lærere i videregående skole - Lavere trivsel enn andre lærere - Dårligere muligheter for faglig utvikling enn andre lærere - Liten mulighet til å påvirke beslutninger - Manglende tilbakemeldinger fra nærmeste leder - Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte - Lavt sykefravær - Men; søvnvansker og psykiske plager