Stasjonært avfallssug på Tiller Øst

Trondheim kommune, Eierskapsenheten Stasjonært avfallssug på Tiller Øst Forprosjekt Februar 2013

COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Trondheim kommune, Eierskapsenheten Stasjonært avfallssug på Tiller Øst Forprosjekt Februar 2013 Dokumentnr 136403 Versjon 7 Utgivelsesdato 19102010, Revidert 25022013 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Aage Heie, Thomas Tangstad, Ørjan Erlandsen, Sverre Stensby, Terje Nilssen og Marius Johansen Internt i prosjektgruppen Ørjan Erlandsen

1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Beskrivelse av området 2 3 Beregnede avfallsmengder 4 4 Trase for hovedsugeledning 5 5 Alternative typer sugesentraler 7 51 Avfallssugsentral med komprimator 7 52 Avfallssugsentral uten komprimator 10 53 Tekniske installasjoner for bygningsdrift 11 6 Miljøforhold 11 61 Støy 11 62 Lukt 12 63 Trafikk 13 7 Økonomisk vurdering av ulike systemer 13 8 Henvisninger 13 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

2 1 Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet "Handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall 2009-2020" Det legges opp til at 50% av avfallet skal samles opp i nedgravde løsninger, hvorav avfallssug forventes å utgjøre ca 50 % av dette igjen Avfallssug er allerede innført flere steder i Trondheim, men hittil er det bare såkalte mobile sug, hvor det er en spesialbil med sterke vifter som suger avfallet ut av nedgravde containere som er knyttet til avfallsnedkast Kommunen skal nå etablere to stasjonære systemer, hvor avfallet suges fra nedkastene til en sentral med stasjonære vifter koblet til containere som samler opp avfallet De to områdene er Tiller Øst og Ranheim, to områder under utbygging, og hvor utbyggerne har fått pålegg om å etablere sugesystem og koble seg til kommunens sugesentral Utbyggerne vil ha ansvaret for nedkast og det interne rørsystemet i sitt område, mens kommunen vil ha ansvaret for det sentrale rørsystemet og selve sugesentralen COWI er engasjert til å utarbeide forprosjekt for de to områdene, samt å bistå med anbudsprosessen fram til signering av kontrakt med leverandør av anlegg Denne rapporten omhandler forprosjektet for Tiller Øst Prosjektet er gjennomført av følgende personer i COWI: Ørjan Erlandsen, prosjektansvarlig Aage Heie, prosjektleder Thomas Tangstad Terje Nilssen Sverre Stensby Prosjektets styringsgruppe har bestått av: Bjørn Magnus Iversen, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Brage Nafstad, Renholdsverket, nå Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Knut Bakkejord, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling 2 Beskrivelse av området Området Tiller Øst er avgrenset av John Aae's veg i nord, Tillerringen i vest og syd, og Harald Torps veg i vest, samt et delområder på vestsiden av Harald Torps veg som enda ikke er utbygd Figur 1 viser området med de ulike utbyggingsområdene nummerert slik som i kommunens planer, samt plassering av planlagt sentral for stasjonært avfallssug iht vedtatt reguleringsplan Utbyggerne er nærmere presentert i Tabell 1 I et anslag over framtidig potensielle tilknytningsområder for en sugesentral for avfall er også andre utbygde områder innen en radius på ca 1 km tatt med Disse er ikke vist i Tabell 1 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

3 Figur 1 Kart over Tiller Øst med utbyggingsområdene og planlagt avfallssugsentral avmerket (rosa firkant i B10) http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

4 Tabell 1 Utbyggerne for de ulike feltene på Tiller Øst Felt Navn (Utbygger/Grunneier) B2 Godhavn (ferdig utbygd) B2 Nidaros Nye Hjem B3 Trondheim kommune B4 EBO Tiller AS B5/ Veidekke Eiendom AS B7/B8 Nidaros Nye Hjem AS (324/70) B6 Block Watne AS B9 Grim Skjetne (323/3 + 2363) B10 Øyvind Antonsen Lord Eiendom Grønmyr Gruppen AS B11 Trondheim kommune (323/528) X1 Trondheim kommune 3 Beregnede avfallsmengder Avfallsmengdene i området er anslått ut fra antall boenheter, barn på skole og på barnehager Antall boenheter er oppgitt av utbyggerne Antall personer pr boenhet er antatt å tilsvare fordelingen på antall personer i privathusholdninger på Heimdal, som er hentet ut fra Statistikkdatabank til Statistisk Sentralbyrå (SSB) I 2009 var middels størrelse 2,4 personer pr privathusholdning Avfallsmengdene er også beregnet ut fra data fra SSB Der finner en kommunetall for mengde av ulike avfallstyper og fraksjoner for ulike år I 2011 utgjorde dette i Trondheim 70638 tonn husholdningsavfall, 12149 tonn utsortert papir og papp, 1247 tonn utsortert plast og 37164 tonn restavfall fra husholdningene Differansen er andre utsortert fraksjoner som glass, metaller osv, som ikke inngår i sortimentet som skal håndteres i avfallssug I 2011 var det 176348 innbyggere i Trondheim, som tilsvarer spesifikk avfallsgenerering på 401 kg/person & år husholdningsavfall, 69 kg/person&år utsortert papir og papp, 7 kg/person & år utsortert plast og 211 kg/person & år restavfall I det framtidige system for kildesortering i Trondheim blir det sannsynligvis slik at plasten legges i spesielle poser i restavfallet, som så sorteres ut før restavfallet går til videre behandling Vi regner derfor med både restavfall og plast i suget for restavfall Det er disse tallene vi har brukt ved beregningene av mengden husholdningsavfall Avfallsmengder fra skoler og barnehager er lite kartlagt I en dansk undersøkelse fra 1982 var resultatet 15 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

5 kg/elev & år på skoler og 30 for barnehager (Christensen 1998) I dag bruker nok barna mer materialer og kaster mer, så vi har antatt at en skoleelev og et barnehagebarn tilsvarer en avfallsgenerering som er 1/4-del av den spesifikke avfallsgenereringen for privathusholdninger, altså 17,2 kg/ barn & år papir og 54,5 kg/barn & år med restavfall inkl plast Beregningene er vist i Vedlegg 1 Det er altså 909 boenheter med ca 2180 personer, og 100 barn i barnehage Disse forventes å generere ca ca 475 tonn/år restavfall og plast, og 150 tonn papir I tillegg vil de produsere ca 260 tonn annet avfall som delvis skal legges i lokalt returpunkt, delvis bringes til gjenvinningsstasjon på Hegstadmoen De omliggende boligfeltene har ingen plikt til å knytte seg til avfallssuget, men det er ganske sannsynlig at de også vil gå over til mer moderne løsninger og knytte seg til med tiden Antall boenheter i umiddelbar nærhet er talt opp, og det er hele 1447 boenheter som kan være aktuelle Hvis alle disse kobles på, er mengden restavfall og plast anslått å bli ca 1230 tonn/år, mens papirmengden blir ca 390 tonn/år 4 Trase for hovedsugeledning Ulike traseer er vurdert, og en har kommet fram til den som er presentert på Figur 2 Den er basert på følgende hovedkriterier: Ønske fra utbyggere om tilnytningspunkter, Kortest mulig rørlengde, Ønske om god tilgjengelighet ved inspeksjon, oppstaking mm Traseen kan legges i områder med stier og turveger Krav om at traseen ikke skal krysse lekeplasser og ballbaner, som forslått i "Mulighetsstudie Tiller Øst" Hartmann 2005) Samlet ledningslengde er ca 950 meter http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

6 Figur 2 Foreslått trase for hovedsugeledninger (heltrukket magenta linje) med avfallsugsentral som magenta rektangel ved felt B10 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

7 5 Alternative typer sugesentraler Det finnes i prinsippet to typer sugesentraler, de med komprimator og de uten komprimator 51 Avfallssugsentral med komprimator En slik sentral består av følgende hovedkomponenter: Spesialcontainere som kobles til komprimator og som tåler undertrykk, ca 30 m 3, samt eventuelt ekstra containere for bruk ved containerskifte Eventuelt containertransportør Komprimator Avskiller for utskilling av avfallet fra luftstrømmen Utstyr for luftmengdemåling og luftmengderegulering Seriekoplede vifter Finfilter Lydfelle i bygningsmessig kammer Eventuelt luktfilter Avkasthette I avskilleren utskilles avfallet ved hjelp av en syklon eller et kammer med luftfilter Avfallet faller ned i komprimatoren som komprimerer dette inn i en tett container Ved full container skiftes denne ved hjelp av en containertransportør som også plasserer en tom container i tilknytning til komprimatoren Prinsippskisse av avfallssugsentralens nedre del er vist på Figur 3 I øvre del plasseres avskillere og normalt filtre og lydfeller Illustrasjon av dette er vist på figur 5 Figur illustrerer snitt av avfallssugsentral og nødvendige høyder De ulike leverandørene har litt ulik layout Disse figurene viser et system med syklon Figur viser et system med en enklere innretning for å skille avfallet fra luften Selve sentralen er i drift bare korte perioder i døgnet I boligområder er tømmingen av sjaktene i boligområdene og suging fram til sentralen oftest tidsstyrt, med for eksempel 3 tømminger pr dag Hver tømming kan ta 10-20 minutter, avhengig av røravstand og antall nedkast, da bare ett og ett nedkast tømmes om gangen http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

8 Figur 3 Skisse av sentral med en fraksjon med komprimering (nederst) og en uten komprimering http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

9 Figur 4 Prinsippsnitt av avfallssugsentral (Envac) Figur 5 Prinsippskisse for avfall/luft-avskiller med filter og komprimator (Envac) Skissene viser et anlegg med en fraksjon, mens det i dette prosjektet skal være to fraksjoner Dette løses ved å plassere to sett med luftavskiller, komprimator og container ved siden av hverandre Sugerøret fra nedkastene går til en vender som styrer luft/avfallsstrøm til riktig enhet En av leverandørene av sentraler mener at det er lite å hente på komprimering av papir, fordi det lett ekspanderer igjen http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

10 På Figur 3 er det også tegnet inn containertransportør med 3 posisjoner for containeren, en for tom container på vent, en for container under oppfylling og en for full container Dette er aktuelt der det er mye avfall og hyppig tømming, lang transport til leveringsstedet for avfall, eller hvis en ønsker stor fleksibilitet i hentingen av containere Som regel er det nok med en posisjon, dvs under komprimatoren Når containeren er full, kobles den fra og kjøres til tømming I denne perioden kan ikke sugesystemet være operativt På Tiller, hvor det er kort avstand til mottak av restavfall/plast og papir, er dette ikke noe problem, da det sannsynligvis vil bli minst 4 timer mellom hver gang systemet skal være i drift Det er imidlertid fornuftig å ha en ekstra container i reserve i tilfelle havari, at hentebilen kollidere ell En slik reservecontainer kan dekke flere stasjoner og for eksempel være plassert hos Renholdsverket 52 Avfallssugsentral uten komprimator En slik sentral er enklere utformet Her kobles både sugerøret fra viften og røret fra avfallssystemet direkte til containeren, som er spesialbygd Luften og avfallet suges direkte inn i containeren, og avfallet faller ned, mens luften suges videre til viften Et innvendig horisontalt filternett mellom innløpet og utløpet gjør at bare fint støv fra avfallet følger med luften videre 6 viser en installasjon i Nydalen i Oslo (bygget av Envac), hvor avfallet kommer inn i det svarte røret, mens luften suges videre i det blå røret Det er to fraksjoner som ledes til hver sin container, mens sugesystemet er felles og styres ved de to ventilene (de blå platene) Prinsippet med filter i taket er illustrert og vist med bilde på figur 7 Hovedkomponentene er: Spesialcontainere med horisontal filterplate som kobles til sugeledninger og som tåler undertrykk, ca 30 m 3, samt eventuelt ekstra containere for bruk ved containerskifte Eventuelt containertransportør Utstyr for luftmengdemåling og luftmengderegulering Seriekoplede vifter Finfilter Lydfelle i bygningsmessig kammer Eventuelt luktfilter Avkasthette Figur 6 Avfallssugsentral uten komprimering (Nydalen i Oslo, foto: Aage Heie) http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

11 Figur 7 Avfallssugsentral uten komprimering (Envac) 53 Tekniske installasjoner for bygningsdrift Avfallssentralen slik de er vist på Figur 3 har både toalett, garderobe, dusjer og spiserom Det er et generelt krav slike fasiliteter, men dette er ikke ansett å være påkrevet her, da de som er innom for kontroll av driften, vedlikehold mm kommer fra en egen base med slike fasiliteter Disse kan derfor sløyfes, unntatt et toalett Avfallssentralen ligger i konsesjonsområdet for fjernvarme og forutsettes å ha vannbåren oppvarming basert på aerotempere i selve hallen og radiatorer eller gulvvarme i øvrige områder Hallen forutsettes å holdes frostfri, mens kontrollrom og personalrom har normale romtemperaturer Undersentral for fjernvarme og ventilasjonsaggregat plasseres enten i selve hallen eller i eget teknisk rom En forutsetning for at ventilasjonsaggregat skal kunne plasseres i hallen, er at sentralen kan utformes som en branncelle Dette må kontrolleres av brannteknisk rådgiver under detaljprosjekteringen 6 Miljøforhold 61 Støy Ved etablering av ny virksomhet skal det sikres at det ikke blir for høyt støynivå på støyfølsomme områder Eksempler på støyfølsomme områder er boliger med uteareal, rekreasjonsareal, sykehus, skoler og kontor Høyeste grenseverdi for støy avhenger både av type støykilde og av type støyfølsomt område Grenseverdien for bolig er for eksempel lavere (strengere) enn grenseverdien for kontor Grenseverdien avhenger også av type støykilde Høyeste grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner er lavere enn grenseverdien fra andre utendørs kilder Det vurderes at viftene og støy knyttet til sug og avkast av luft er en teknisk installasjon med tilhørende (strenge) støygrenser Håndtering av avfall og lasting og lossing av containere vurderes å være industriaktivitet med tilhørende (noe mildere) støygrenser Det antas at det vil være høyst en henting av avfall per dag http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

12 På dagtid (kl 07-19) er de fleste grenseverdiene knyttet til ekvivalentnivå (effektmidlet nivå over perioden) Sterk støy i korte perioder kan kompenseres for ved at det er lav støy i andre perioder Om natten (kl 23-07) er flere av grenseverdiene knyttet til maksimalverdier Kortvarige støyhendelser kan da medføre at høyeste grenseverdi for støy overskrides Det anbefales derfor at støyende aktiviteter i så stor grad som mulig legges til dag (kl 07-19) og ikke til natt (kl 23-07) Støyende aktivitet bør også unngås på kveld (kl 19-23) Hver sekvens med suging av avfall tar ca 15 minutter og foregår 4 til 6 ganger i døgnet Utenom sugesekvensene og henting av avfall vil det ikke være nevneverdig støy fra anlegget Suging av avfall ser ut til å være kritisk støykilde Det gjelder både lyd fra avkast og lyd ut gjennom veggen i huset Dette kan illustres ved regneeksempel Merk at eksemplet ikke er støyprosjektering Med antagelse om at samlet støy fra luftavkast og støy fra husets vegger kommer fra en lavt plassert lydkilde er maksimalt avgitt støyeffektnivå fra kilden listet i tabellen under Høyeste grenseverdi for lydtrykknivå ved bolig gitt i NS 8175 er også vist Tabell 2 Maksimalt støyeffektnivå ved ulike avstander fra kilde til bolig Maksimalt lydeffektnivå, avstand 50 m til nabo Maksimalt lydeffektnivå, avstand 100 m til nabo Høyeste grenseverdi ved bolig (NS 8175) Enhet Dag Kveld Natt L W,AFmax 87 db 82 db 77 db L W,AFmax 93 db 88 db 83 db L p,afmax 45 db 40 db 35 db For avstand 50 m til nabo kan maksimalt avgitt lydeffektnivå fra kilden være inntil 77 dba på natt På dag tillates 10 db høyere nivå Økes avstanden fra 50 til 100 m økes maksimale tillatte effektnivåer med 6 db Det er disse kravene som må stilles til leverandøren av anlegget, og normalt er det ingen problemer å komme godt under grenseverdiene med intern støyisolasjon 62 Lukt Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser av lukt fra slike anlegg så vidt prosjektgruppen kjenner til Det er imidlertid sjelden rapportert om luktulemper fra slike anlegg Leverandørene anerkjenner at det kan lukte, men løser dette gjennom å lede avluften rett opp med en viss hastighet, slik at lukten stiger og fortynnes så den ikke merkes Eventuelt kan det installeres luktfilter med aktivt kull ell i systemet En skal ikke forvente at det lukter veldig mye av avfallet når det transporteres fram til sentralen Restavfallet er forholdsvis ferskt, for de fleste tømmer kjøkkenbeholderen hver eller annenhver dag Når det blir liggende i containeren vil nedbrytningen begynne og lukt vil oppstå I en stasjon med luft/avfall-avskiller og komprimator, er det beregnet at tømming ca 1 gang pr uke er påkrevet, og da vil avfallet lukte Luften er imidlertid ikke i kontakt med avfallet i containeren i dette systemet, og containeren er ganske tett, så luktspredningen er minimal http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

13 I systemet med suging av avfallet direkte til container vil all luften være i kontakt med restavfallet i containeren Her er hyppigere tømming påkrevet, og avfallet blir maksimalt 3-4 dager gammelt før det fjernes Luktulempene fra dette vil sannsynligvis være større enn ved det mer avanserte anlegget, men fremdeles forholdsvis beskjedne 63 Trafikk Den økte trafikken er helt minimal i forhold til den ordinære trafikken i området Det er altså snakk om noen få lass pr uke, mens for eksempel bussene vil kjøre flere ganger pr dag Trafikken blir også mye mindre enn ved tradisjonelle systemer, hvor en renovasjonsbil kjører inn i boligområdene og tømmer beholdere Det er planlagt et returpunkt for andre avfallsfraksjoner på samme tomt, så det vil bli noe trafikk til denne, men et slikt returpunkt må plasseres i området uansett Det vil bli noe økt trafikk i byggeperioden, men dette vurderes å være betydelig mindre enn trafikkøkningen som vil skje ved den øvrige byggeaktiviteten i området 7 Økonomisk vurdering av ulike systemer Det er utarbeidet en kalkyle over investeringer og driftskostnader for avfallssuganlegget, samt kommunens ksotnader ved henting av avfallet fra sugesentralen En sentral med komprimatorer er dyrere i investering enn en hvor avfallet suges direkte inn i containere Komprimeringen medfører imidlertid en ganske stor reduksjon i antall hentinger pr år, hovedsakelig for restavfallet og plasten, slik at forskjellen i årlige kostnader ikke blir så stor Papiret komprimeres så lite at komprimering gjerne kan sløyfes, og da blir den totale økonomien bedre enn ved komprimering av alt avfallet En slik løsning har også fordeler når det gjelder lukt og støy ved henting Ut fra dette anbefales det kommunen velger løsningen med komprimering av restavfall og plast og løs oppsamling av papir 8 Henvisninger Christensen, Th H (Ed) 1998: Affaldsteknologi Teknisk Forlag, København Hartmann, 2005: Mulighetsstudie - Tiller Øst Redigert av L Meland, Hartmann AS Trondheim 20122005 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx

Vedlegg 1 Beregning av avfallsmengder 14 Tiller Øst Befolkningsgrunnlag Avfallsmengder, tonn/år Felt Utbygger Type bebyggelse Antall Antall Antall Totalt Restavfall Papir Antall boenheter personer barn + plast nedkast B2 Nidaros Nye Hjem 4 stk 6- mannsboliger B2 Godhavn Lavblokk, 4- mannsboliger, rekkehus og punkthus 185 444 188 97 31 B3 TK Rekkehus, punkthus og barnehage 100 15 B4 Ebo Tiller Eneboliger, rekkehus, leiligheter 24 58 23 13 4 6 B6 Block Watne Små trehus, 2-3 et i tunløsning 125 300 120 65 21 9 B5 Veidekke og Nidaros Nye Hjem og blokker 9 Eneboliger, rekkehus 11 200 480 192 105 33 B7/B8 B9/B10 /B11 Grønmyrgruppen, Lord eiendom, grunneier og TK Eneboliger, rekkehus og blokker 300 720 289 157 50 14 X1 TK Eneboliger, rekkehus og blokker 75 180 72 39 12 4 Sum 909 2182 100 885 476 151 68 Utenfor området 1447 3473 1393 757 240 Sum alle 2356 5654 100 2277 1233 390 Spesifikke mengder Personer pr boenhet 2,4 Kg/person&år Husholdninger 401 218 69 Skole/barnehage 100 55 17 http://projectscowiportalcom/ps/a024594/documents/2 Basis/136403 Rap Tiller 07sendtdocx