Debatthefte Landskonferanse for Fagforbundet Ungdom 2013 omtanke solidaritet samhold Hvor går veien videre? Vår framtid vårt valg
Innhold Praktiske opplysninger 4 Innsending av forslag 5 Politisk handlingsprogram 7 Kapittel 1 Arbeidsliv 8 Kapittel 2 Utdanning 10 Kapittel 3 Samfunn og velferd 12 Kapittel 4 Solidaritet, alliansebygging og internasjonalt arbeid 14 Kapittel 5 Miljø 16 Kapittel 6 Inkludering og likestilling 17 Organisatorisk handlingsprogram 18 Skolering 19 Informasjon 20 Verving 21 Deltakelse 22 Internasjonalt engasjement 23 Retningslinjer 24 2
Velkommen til debatt Fagforbundets 5. ordinære landskonferanse for ungdom avholdes 25.-27. september 2012. Som den største ungdomsorganiseringen i landet med omlag 35 000 unge medlemmer, har vi både innflytelse, innsikt og makt til å sette viktige saker på dagsorden. Vi har vist at vi har reell innflytelse ved å ta opp saker som ungdomsgarantien, boligpolitikk og kampen mot politiske forslag som svekker unges rettigheter. Også innen vårt eget forbund har vi vunnet mange viktig ungdomssaker. I dag kjemper Fagforbundet for mange av de sakene som ungdommen har satt på dagsordenen. Som en egen organisering for ungdom i Fagforbundet, har vi ansvaret for å ivareta alle unges interesser. Yrkesaktive, studenter, elever og lærlinger skal alle ha mulighet til å ha en stemme og få sine kampsaker hørt. En av våre største styrker er at vi har aktive medlemmer og unge tillitsvalgte fra alle grupper. Dette gir Fagforbundet Ungdom den tyngden og bredden vi trenger. Frem mot Fagforbundets 5. ordinære landskonferanse for ungdom ønsker vi å invitere deg som er ungt medlem eller ung tillitsvalgt til å være med på debatten. Det er du som bestemmer hvilke saker som skal være viktige i fremtiden. Debatten skal forme Fagforbundet Ungdoms politikk de neste to årene. Den skal bidra til at vi setter våre medlemmers krav ut i praktisk politikk. Gjennom dine innspill skal vi jobbe for det beste for unge mennesker. Landskonferansen for ungdom er Fagforbundet Ungdoms viktigste arena, her utvikler vi våre politiske og organisatoriske synspunkter. Vi vil derfor ha alle unge medlemmer, unge tillitsvalgte og ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet med på debatten. Sammen former vi fremtidens viktige saker. Sammen er vi sterke, sammen skaper vi en fremtid. Ola Harald Svenning leder 3
Praktiske opplysninger Alle Fagforbundets medlemmer på 30 år eller yngre kan fremme forslag som skal behandles på landskonferansen for Fagforbundet Ungdom ved å sende dem til fagforeninga si. Forslag fra fagforeningas ungdomsutvalg sendes via ungdomsutvalget i fylkeskretsen, som innstiller til sentralt ungdomsutvalg. Det sentrale ungdomsutvalget har rett til å fremme forslag til landskonferansen for Fagforbundet Ungdom. Forslagene fra ungdomsutvalgene i fagforeningene og fylkeskretsene må være levert det sentrale ungdomsutvalget senest 25. april. Landskonferansen er ungdomsorganiseringas høyeste organ og avholdes hvert andre år. Antall delegater er fordelt mellom fylkene etter medlemstallet per 1. januar samme år som konferansen avholdes. Til sammen er det omtrent hundre delegater. Delegatene til landskonferansen med vararepresentanter i rekke velges på fylkenes ungdomskonferanser. Ifølge Fagforbundets vedtekter 14.14 kan medlemmer av Fagforbundet gis adgang til landskonferansen i den grad plassen tillater det. Foreløpig dagsorden: 1. Åpning 2. Konstituering 2.1. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden 2.2. Valg av to ordstyrere og to sekretærer 2.3. Valg av redaksjonskomité 3. Beretninger og faglig regnskap 3.1. Beretninger 3.2. Faglig regnskap 4. Fagforbundets retningslinjer for ungdomsarbeidet 5. Valg 6. Handlingsplan for Fagforbundets ungdomsarbeid 6.1. Politisk handlingsprogram 6.2. Organisatorisk handlingsprogram 7. Diverse saker 8. Avslutning 4
Innsending av forslag Fra 2013 skal alle forslag til landskonferansen for Fagforbundet Ungdom sendes inn elektronisk. Alle medlemmer av Fagforbundet Ungdom kan sende inn forslag til landskonferansen gjennom fagforeninga si. Dette gjøres i medlemsportalen (http://medlem.fagforbundet.no): Dette gjør fagforeninga: Når fagforeninga får inn forslag fra medlemmene, må de legge dem inn i det elektroniske forslagssystemet, sammen med sin innstilling. Logg deg inn på http://uk.fagforbundet.no/. 5
For å registrere nytt forslag, trykk på «Nytt midlertidig forslag». Her velger du dagsordenspunkt, kapittel og linje, og skriv deretter inn forslag og begrunnelse. I Kommentar-boksen skriver du inn foreningas innstilling. Klikk deretter på «Lagre midlertidig forslag». Når alle forslaga er registrert, kan du se dem ved å klikke på «Liste midlertidige forslag» i den venstre kolonna. Når du er ferdig og har lest korrektur én siste gang, klikker du «Godkjenn/Send forslaget». Forslaget sendes nå til behandling i ungdomsutvalget i fylkeskretsen. Dette gjør fylkeskretsen Når fagforeninga har sendt forslaget, kommer det inn til fylkeskretsen og blir liggende under fanen «Godkjente forslag». Klikk «Velg alle» og «Skriv valgte forslag til Word-dokument». Ungomsutvalget i fylkeskretsen går gjennom alle innkomne forslag fra fagforeningene og kommer med sine innstillinger. Innstillingene legges inn i «Midlertidig forslag». Fylkeskretsen lagrer forslaga midlertidig, leser korrektur, og klikker så «Godkjenn/Send forslag». Forslaget går deretter til det sentrale ungdomsutvalget som behandler alle forslaga og legger inn sin innstilling i forslagsystemet. Forslaga blir deretter sortert og sakspapirer for landskonferansen produseres. Forslaga fra fylkeskretsene må være innsendt innen 25. april. 6
1 2 3 4 5 6 Politisk handlingsprogram Fagforbundet Ungdom er en tydelig samfunnsaktør som kjemper for et rettferdig og solidarisk samfunn med rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, sterke faglige rettigheter, inkludering og likestilling, internasjonal solidaritet, god kvalitet på offentlige tjenester, arbeid for alle og et levende miljø. 7
7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Kapittel 1 Arbeidsliv Arbeidslivet står sentralt i alle menneskers livsløp. Arbeid er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for den enkeltes velferd, frihet, levekår og muligheter til utfoldelse. Arbeid for alle sikres gjennom et inkluderende arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt arbeidsmiljø for alle. Fagforbundet Ungdom vil derfor: Arbeide for at alle unge skal ha lik rett til arbeid, både reelt og formelt. Arbeide for økt kunnskap blant unge om lov- og avtaleverk, med spesielt fokus på arbeidsmiljøloven. Arbeide for at de opparbeidede rettigheter i lov- og avtaleverk videreføres og styrkes. Arbeide for å bevare og forbedre unge arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Arbeide for at alle skal ha reell rett til fast heltidsstilling. Arbeide for at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring. Dette skal skje innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder. Arbeide for å forbedre lærlingenes opplæringssituasjon, gjennom styrking av lov- og avtaleverk. Arbeide for at livsfaseorientert politikk settes høyt på agendaen. Målet er et arbeidsliv der de forskjellige livsfasene respekteres og verdsettes.. 8
Arbeidsliv Sommeren 2012 var det 25 millioner arbeidsledige i EU. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten lå på 10 prosent. I Spania stod 24,6 prosent uten arbeid, og ungdoms ledigheta var dobbelt så stor; halvparten av alle spanske ungdommer er nå arbeidsledige. EUs kur har vært å liberalisere arbeidsmarkedet ytterligere. Gjennom direktiver og sanksjoner har EU svekket fagbevegelsen, velferdsordningene og folks faglige rettigheter. Her hjemme kjemper fagbevegelsen for lønns- og arbeidsvilkår og faglige rettigheter. Også hos oss vil sterke krefter kutte i offentlige budsjetter og privatisere de offentlige tjenestene med profitt som mål. Det går på bekostning av de ansattes lønnsog arbeidsvilkår. Direktiver fra EU har stor innvirkning på det norske arbeidsmarkedet og ungdommers tilgang til arbeid. Selv om vi i Norge har lav andel arbeidsledige ca. 3,5 prosent på landsbasis er ungdomsledigheta betraktelig høyere ca. 8 prosent. I Sverige er den på over 23 prosent. Vi vet at mange unge som faller fra på skolen, sliter med å komme seg inn igjen. I Norge er frafallet i videregående skole nå på ca. 30 prosent klart høyest blant gutter og innvandrere. Jo lenger tid de unge går uten et tilbud, desto vanskeligere er det for dem å komme tilbake i utdanning eller arbeid. Derfor gjeninnførte den rødgrønne regjeringa i 2007 ungdomsgarantien. Den sikrer at 20-24-åringer som har vært sammenhengende arbeidsledige i minst seks måneder får tilbud om arbeidsmarkedstiltak. På den måten forebygger ungdomsgarantien langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker. Hvordan påvirker situasjonen i Europa det norske arbeidsmarkedet? Hva kan vi gjøre for arbeidsledig ungdom i Sør-Europa? Hva kan Fagforbundet gjøre for ungdom som går ledige? Hvilket tilbud bør de få? Fungerer ungdomsgarantien som den var ment? 9
27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 Kapittel 2 Utdanning Den offentlige enhetsskolen må forsvares, styrkes og utvikles som en viktig del av velferdsstaten. Alle skal ha lik rett og mulighet til videregående og høyere utdanning, uavhengig av den enkeltes betalingsevne.. Fagforbundet Ungdom vil derfor: Arbeide for at elever i videregående opplæring sikres reell valgmulighet og tilgang til skole- og praksisplasser, uavhengig av bosted og økonomi. Arbeide for at studiefinansieringen på alle nivåer i utdanningssystemet forsvares og styrkes gjennom utvidet studiefinansiering til 11 måneder, at større del av studiefinansieringen blir gitt i stipend og at reelle leveutgifter blir dekket av studiefinansieringen. Arbeide for at studiefinansieringen følger generell lønnsvekst. Arbeide for at renta i statens lånekasse for utdanning må holdes lav og være politisk styrt. Arbeide for at elever og studenter sikres god oppfølging og faglig forsvarlig veiledning når de er i praksis. Arbeide for at rådgivningstjenesten på utdanningsinstitusjonene styrkes og sikres gjennom tilstrekkelig kapasitet, profesjonalitet og nødvendig kompetanseheving. Arbeide for at arbeidsmiljø for studenter og elever likestilles med rettighetene i arbeidslivet. Arbeide for at lærlinger må få lovfestet rett til læreplass både i offentlig og privat sektor. Disse kan ikke gå på bekostning av andre faste stillinger. Arbeide for å heve den pedagogiske og faglige kompetansen i lærebedriftene slik at lærlingenes rettigheter i opplæringslova blir ivaretatt, og kvaliteten i opplæringa styrkes. Arbeide for at mulighetene for internasjonal utveksling under utdanning og skolegang styrkes og gjøres tilgjengelig for alle unge. Sikre at utdanning gjennomført i utlandet lettere gis formell kompetanse i Norge. Arbeide for å likestille lærlinger med elever i forhold til gratis oppdatert studiemateriell. Arbeide for å sikre erstatning ved yrkesskader/yrkessykdom for studenter og elever under praksisperioden. Arbeide for at fullført yrkesfaglig opplæring gjør elevene generelt studieforberedt ved opptak til fagrelaterte studieprogram. Sikre elevers og studenters framtidige pensjonsforhold. Arbeide for å styrke forsknings- og utviklingsarbeid i utdanningsinstitusjonene. 10
Utdanning «Om lag 80 % av nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. Befolkningens kompetanse utgjør den viktigste faktoren for vekst. Det norske arbeidslivet preges av høy yrkesdeltakelse og lav arbeids - ledighet. Over 75 % av befolkningen mellom 15 og 64 år er i arbeid.» (Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012): Utdanning for velferd) Arbeidslivet og samfunnet for øvrig blir stadig mer kunnskapsintensivt. For mange er dette et godt samfunn, men ikke for alle. Grovt regna faller en tredjedel fra videre gående opplæring. Frafallet er størst i overgangsfaser. Med frafall øker sjansene for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. Konsekvensene har trolig blitt mer alvorlige enn de var. Stadig flere jobber krever formell utdanning, mens arbeidsoppgavene blir stadig mer krevende. Samtidig ser vi at skolene henger etter både teknologisk og utstyrsmessig. Norge trenger stadig flere som er i arbeid. For mange yrkesgrupper er etterslepet stort, særlig innen de offentlige tjenestene. Altfor mange elever starter på en utdanning som de ikke får fullført på grunn av manglende læreplasser. Studiefinansieringa i Norge har ikke fulgt utviklinga i kjøpekraft. Aldri før har studenter hatt så dårlig økonomi i forhold til resten av befolkninga. Uten deltidsarbeid ville mange levd på fattigdomsgrensa. Siden midten av 90-tallet har utviklinga skutt fart, samtidig som utdanninga er tilpasset heltidsstudenter. Vi trenger å tenke nytt om studiefinansering. Hva skjer med dem som faller utenfor kunnskapssamfunnet? Hvordan sikre elevene videregående opplæring basert på motivasjon og relevant, meningsfull læring? Kan vi gjøre yrkesveiledninga bedre? Blir arbeidslivets behov møtt? Hvordan bør Fagforbundet forholde seg til utfordringene i det kunnskapsbaserte arbeidslivet? Hva kan vi gjøre for at flere skal fullføre utdanninga? Hvilke krav kan vi stille, og hvilke tiltak kan iverksettes? 11
60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 Kapittel 3 Samfunn og velferd Et demokratisk samfunn der alle gis like muligheter, er kjennetegnet av rettferdig fordeling som sikrer økonomisk og sosial trygghet til alle. En slik sikring av trygghet er en av forutsetningene for individets frihet, og evne til å utøve sine sosiale og politiske rettigheter. Derfor er det viktig at denne fordelingen forblir et offentlig ansvar, og ikke fordeles etter markedsprinsipper. Velferdsetaten må bevares og utvikles for at dens tjenester skal bidra til å sikre folks helse, økonomi og holde høy kvalitet. Fagforbundet Ungdom vil derfor: Arbeide for innføring av et omfattende program for sosial boligbygging, som diskriminerer i favør av unge, nyetablerende, eller svakerestilte grupper. Boligpolitikk må relanseres som et viktig instrument i velferdspolitikken, og behovprøvingens nedslagsfelt må fokusere der hvor den personlige avkastningen er størst, i forhold til personlig inntekt og utvikling av denne. Arbeide for å styrke Husbanken både organisatorisk og politisk. Rentestøtten må gjeninnføres og startlånet gjøres til et rettighetslån for førstegangsetablerere. Arbeide for at det bygges et stort antall ikke-kommersielle utleieboliger, med godt vedlikehold. Ny utleielov med prisfastsettelse må vedtas. Denne må stå i et fornuftig forhold til inntekt. Arbeide for at kommuner, borettslag og Husbanken samarbeider tettere. Lovpålagte boligplaner i alle kommuner må innføres, og tomter og byggegrunn må stilles til rådighet for ikke- kommersielle aktører. Arbeide for en prisregulering av deler av boligmarkedet. Arbeide for lovfestet rett til gratis SFO og barnehage, drevet av det offentlige. Arbeide for at ungdom deltar aktivt i samfunnsdebatten, blant annet gjennom bruk av stemmeretten. Arbeide for at folketrygden fortsatt skal være bærebjelken i velferdsstaten. Folketrygden må sikre trygde- og pensjonsytelser på anstendig nivå for alle, og trenden med økt antall unge uføre må snus gjennom forebyggende tiltak. Arbeide for å videreutvikle og styrke etablerte trygde- og velferdsordninger som sikrer den enkelte i alle livsfaser. Arbeide for å fjerne egenbetaling på viktige velferdsområder. Arbeide for å sikre en ungdomsvennlig distriktspolitikk. Arbeide for å motarbeide et eventuelt norsk medlemskap i EU. Arbeide for å synliggjøre konsekvensene et eventuelt norsk medlemskap i EU vil ha for hverdagslivet til unge medlemmer. Arbeide for å sikre at unges arbeids- og levevilkår ikke påvirkes negativt som følge av direktiv fra EU. Arbeide for en styrking av forebygging og behandling av fysiske og psykiske lidelser blant barn og unge. Arbeide for at det stilles krav om at bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige skal være godkjente opplæringsbedrifter. Arbeide for at tannhelse blir en del av egenandelsordningen. Arbeide for at velferdsstaten styrkes og videreutvikles gjennom en økning av skatteinntektene. 12
Samfunn og velferd En rapport fra 2008 viste at de sosiale og økonomiske forskjellene øker i alle OECD-landene, men at de øker raskest i Norge. Flere blir fattige, og mange får ikke ta del i velferdsutviklinga. Gode velferdstjenester utjevner forskjellene og fungerer som sikkerhetsnett. Dessuten forebygger og demper de sosiale og etniske motsetninger, kriminalitet, vold og konflikter. Helse-, sosial- og omsorgstjenestene, folketrygda, sykelønnsordninga, pensjonen og retten til utdanning er velferdsstatens bærebjelker. Markedskreftene har lenge skrapt på døra, og med finanskrisa har presset økt. Mange private ser offentlig sektor som et drømmemarked: Stabil finansiering og jevn tilflyt av oppgaver og brukere. Styresmaktene må forvalte fellesskapets midler på en forsvarlig og effektiv måte. Private aktører som tjener seg rike på de ansattes bekostning, er verken forsvarlig eller effektivt. Er det egentlig noen som tror at privatisering gir raskere vasking eller bedre omsorg? Velferdstjenestene må være universelle og like gode for fattig og rik. Mange sliter med å komme inn på boligmarkedet, særlig ungdom, studenter og førstegangsetablerere. Økt krav til egenkapital (fra 10 til 15 prosent) har gjort det enda vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig. De som har foreldre som kan stille med egen kapital, kommer lettere inn på boligmarkedet. Dermed skapes et klasseskille i boligsektoren. Nivået på boligskatt i Norge var i 2012 blant verdens laveste. Samtidig var vi det OECDlandet som hadde størst prisvekst på bolig i perioden 2007-2012. Sosial boligpolitikk må i langt større grad inn i velferdspolitikken. Hvordan jobbe for et fortsatt godt offentlig tilbud og levedyktige lokalsamfunn, samtidig som vi utvikler offentlig sektor som leverandør av tjenester? Hvordan holde private aktører unna offentlig sektor? Hvordan argumentere mot privatisering? Hvordan forbedre unges sjanser på boligmarkedet? Hvilke løsninger og alternativer finnes, og hvilke tiltak bør iverksettes? 13
103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 Kapittel 4 Solidaritet, alliansebygging og internasjonalt arbeid Fagbevegelsens virksomhet er bygd på erkjennelsen av at arbeidstakere må stå sammen og utøve kollektiv faglig kamp for å nå sine mål. Omtanke, Solidaritet og Samhold står helt sentralt i dette arbeidet. For å nå våre målsettinger må solidaritetsperspektivet holdes levende som det viktigste bærende element, nasjonal så vel som internasjonalt. Utviklingen setter økte krav til alliansedannelse med aktører som deler vårt syn. Samarbeid med andre faglige og politiske ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og samfunnsengasjerte bevegelser vil bidra til å øke kunnskapen om, og forståelsen for de utfordringer vi står overfor. Fagforbundet Ungdom vil derfor: Arbeide for å utvikle det faglige arbeidet nasjonalt og internasjonalt. Arbeide for å bygge allianser med andre organisasjoner og bevegelser som deler vårt syn. Arbeide for å delta aktivt i samfunnsdebatten. Arbeide for at internasjonal solidaritet over landegrensene styrkes gjennom bistand, demokratistøtte og forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land. Arbeide for å avskaffe barnearbeid verden over. Arbeide for å fremme etisk forbruk og handel. Arbeide for at Israel opphever sin okkupasjon av det Palestinske folk og land, at apartheidmuren rives, at Israelske bosettere på Vestbredden og Gaza fjernes og nye stoppes og at en to-statsløsning blir en realitet. Internasjonale konvensjoner og resolusjoner må respekteres, og flyktninger fra krigene i området må sikres rett til kompensasjon eller hjemvendelse. 14
Solidaritet, alliansebygging og internasjonalt arbeid Fagbevegelsen arbeider for å fremme demokrati og bekjempe undertrykking, utbytting og nød over hele verden. Arbeid for fred, anstendig lønn, rett til utdanning, bærekraftig utvikling og organisering av unge er bare noen av utfordringene vi står overfor. I 2011 ble 76 fagforeningsaktivister rundt om i verden drept, 56 av dem fra Latin- Amerika. Under den arabiske våren spilte fagbevegelsen en viktig rolle, og mange betalte en høy pris. Internasjonal fagbevegelse (ITUC) anslår at flere hundre ble drept og tusenvis ble arrestert og fengsla. Det er med på å understreke hvor viktig fagbevegelsen er i store deler av verden. Til sammenligning har vi det ganske godt her i landet. Derfor er det desto viktigere at vi fortsetter å støtte arbeidere i land som er dårlig ere stilt. I Europa har finanskrisa medført til dels dramatiske kutt i lønns- og arbeidsvilkår. Krisepakkene har gjerne kommet med krav om innstramminger og kutt i offentlig sektor. EUs løsning på krisa later til å være nedbygging av offentlig sektor og velferdsgoder. Europeisk fagbevegelse har stått i front og demonstrert mot disse kuttene. Parallelt har fagbevegelsen drevet lobbyarbeid for å påvirke utforminga av EUs regelverk. Hvordan kan vi bidra til en verden der alle har like rettigheter og trygghet, og som har en rettferdig økonomisk fordeling? Hvorfor kommer krisepakkene med krav om offentlige innstramminger, og hvorfor er dette negativt? Hvem skal betale for krisepakkene? Hvordan kan Fagforbundet påvirke internasjonale forhold? 15
125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 Kapittel 5 Miljø Klimaendringene er vår tids største trussel. Det blir stadig tydeligere at jordas ressurser og tåleevne har begrensninger. En bærekraftig politikk krever at den mest velstående delen av jordens befolkning ikke bare endrer sitt forbruksmønster, men også reduserer sitt samlede forbruk. En bærekraftig distriktspolitikk og en sterk offentlig sektor er nødvendig for å nå miljøpolitiske målsettinger. Fagforbundet Ungdom vil bidra til en offensiv miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling gjennom å: Arbeide for at Norge minimum overholder sine Kyoto-forpliktelser, og at kuttene i klimagassutslippene i stor grad skjer i Norge og andre land med høyt utslipp per innbygger. Arbeide for at livsgrunnlaget til framtidige generasjoner sikres ved å ivareta naturressursene på en bærekraftig måte, blant annet ved satsing på fornybar energi. Arbeide for at alle under utdanning, herunder også lærlinger og studenter, sikres rabattordninger i kollektivtrafikken. Arbeide for en styrking av offentlig sektor framfor økt privat forbruk. Arbeide for at Norges kommuner blir klimavennlige kommuner. Arbeide for klimamerking av alle varer slik at det blir lettere å ha et framtidsrettet forbruk. Arbeide for at økt verdiskapning tas ut i mer fritid. Arbeide for økt skatt på forbruk og videreføring av grønne avgifter. Arbeide for en styrking av kollektivtrafikken på bekostning av privatbilismen der dette er praktisk mulig. Arbeide for at Norge gradvis omstiller industri- og næringsvirksomhet til å møte en fornybar framtid med sterkere miljøkrav og mindre avhengighet av olje og gass. Miljø Klimaendringene er vår tids største trussel. Endringene er menneskeskapte, og mesteparten av utslippa kommer fra den rikeste delen av verden. Fortsatt vekst vil gi mer utslipp. Ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) må vi regne med en vekst i energibruken på 40 prosent innen 2030, mesteparten fra fossile kilder. Dette er ikke bærekraftig. For å begrense klimaendringene må vi kutte i utslippa og tilpasse både infrastruktur og matproduksjon. Den fattige delen av verden trenger økonomisk vekst, men den rike trenger først og fremst en sunnere økonomi. Hvis vi vil unngå en temperaturstigning på mer enn to grader, er vi nødt til å redusere utslippa, og vi må gjøre det nå. Alle er enige om at utslipp skal koste, men handel med CO2-kvoter fungerer ikke. En internasjonal avgift på CO2 er kanskje en bedre løsning. Norge kan dessuten begrense produksjonen av olje og gass. Hvordan kan Fagforbundet forene kampen for økt kjøpekraft og mer fritid for våre medlemmer med en ansvarlig miljøpolitikk? Hvordan kan hver enkelt bidra? 16
149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 Kapittel 6 Inkludering og likestilling Fagforbundet arbeider for å sikre alle like muligheter og rettigheter ut i fra livssituasjon og ressurser, og uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning, religion eller livssyn. Fagforbundet Ungdom vil derfor: Arbeide for at alle unge skal ha lik rett til arbeid og utdanning, både reelt og formelt. Arbeide for at holdningsskapende arbeid mot rasisme, fordommer, mobbing og trakassering gis høy prioritet. Målet er et samfunn med mangfold og toleranse. Arbeide for at unge funksjonshemmede sikres muligheter i arbeidslivet og utdanningssystemet ut fra egne forutsetninger. Arbeide for at integrering av ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn styrkes og prioriteres. Arbeide for at kvinner og menn gis like muligheter til deltagelse i arbeids- samfunns- og organisasjonsliv. Arbeide for likestilling av skift- og turnusarbeid. Arbeide mot aldersdiskriminering av ungdom. Arbeide for tilrettelagt arbeid og utdanning for personer med lese- og skrivevansker. Arbeide for økt bevissthet om og inkludering av vår samiske kultur. Inkludering og likestilling Det er fortsatt langt igjen til målet om et likestilt samfunn. Nærmere 70 000 funksjonshemmede ønsker seg jobb, og arbeidsledigheten er fortsatt høyere blant innvandrere enn blant etnisk norske. Totalt er rundt 70 000 mennesker undersysselsatt, halvparten innen helse og omsorg eller andre typiske kvinneyrker. Menn tjener fortsatt mer og har høyere formue enn kvinner, selv om flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Deltid og lønnsforskjell gjør kvinner til tapere når det gjelder lønn og pensjon. Lovfesta rett til heltid vil være et viktig steg på veien. Mange tror vi har oppnådd full likestilling. Det er naivt og farlig. Vi må fortsette å kjempe for å oppnå reell likestilling. Menn har et særlig ansvar for å stoppe volden mot kvinner og ta ansvar for ulønna arbeid og omsorg i hjemmet. Fagforbundet ønsker seg et inkluderende samfunn. Vi må ha plass til arbeidsinnvandrere og flyktninger. I 2012 sa 46 prosent at de syns integreringa går dårlig. Det er tre prosentpoeng færre enn i 2010, men ni prosentpoeng flere enn i 2005. En tredel mener innvandring utgjør en alvorlig trussel mot et felles norsk verdigrunnlag. Hvordan diskrimineres og undertrykkes kvinner i dag? Hvordan kan vi oppnå likelønn? Hvordan kan vi bidra til bedre inkludering av innvandrere og hvordan påvirker dette vårt felles verdigrunnlag? 17
168 169 170 171 172 173 174 175 Organisatorisk handlingsprogram Fagforbundet er en attraktiv organisasjon og det naturlige valget for ungdom under utdanning og unge arbeidstakere. Gjennom godt skolerte tillitsvalgte, økt satsing på rekruttering og videreutvikling av identitetsskapende arbeid rettet mot ungdom skal Fagforbundet Ungdom være en pådriver for ungdomsarbeid innad i forbundet og sikre ungdommen deltakelse på alle nivåer. Fagforbundet Ungdom skal derfor arbeide for: 18
176 177 178 179 180 181 182 183 Skolering At Temakurs Ungdom tas i bruk, videreutvikles og tilpasses bruk på alle nivåer. At det gjennomføres eget sentralt skoleringsopplegg for oppsøkende virksomhet, taleog debatteknikk og mediehåndtering for ungdomstillitsvalgte. At tillitsvalgtskolering av ungdom prioriteres på alle nivå i organisasjonen. Å oppdatere og videreutvikle håndbok for ungdomstillitsvalgte. Skolering Fagforbundet Ungdom skal gjennomføre den grunnleggende opplæringa Fase 1 og Fase 2. Fagforeninga har ansvar for at tillitsvalgte gjennomfører grunnopplæringa. Fase 1 er den første delen av grunnopplæringa. Målet er at de tillitsvalgte skal få grunnleggende kunnskap om organisasjonen og sin rolle som tillitsvalgte. Fase 2 er under revidering, og her vil man blant annet gå nærmere inn på de forskjellige tillitsvalgte vi har i vår organisasjon, tillitsvalgtes rolle og funksjon og lov- og avtaleverk. I tillegg til grunnopplæringa, er det utarbeida flere temakurs, blant annet et temakurs for ungdom. Ungdomstillitsvalgte får også tilbud om andre kurs som er spesielt tilrettelagt, for eksempel innen formidlingstrening. Det er viktig at de ungdomstillitsvalgte er opptatt av organisasjonens framtid og unge arbeidstakeres behov. Det er også viktig at de ungdomstillitsvalgte bryr seg om og kjenner til Fagforbundets politikk og prioriteringer. Det skaper engasjement, skolering, debatt og gode resultater. Hvordan kan Fagforbundet lage et skoleringsprogram som engasjerer ungdom og som gir unge medlemmer lyst til å påta seg tillitsverv? 19
184 185 186 187 188 189 190 Informasjon At Fagforbundets nettsider har egne godt oppdaterte ungdomssider. At det videreutvikles eget informasjons- og vervemateriell tilpasset de ulike ungdomsgruppene; ung arbeidstaker, student, lærling og elev. At Fagforbundet Ungdom er synlige og tilstede på sosiale medier. Informasjon Informasjon er viktig. Enten det dreier seg om hjelp til eksisterende medlemmer, rekruttering av nye eller gjennomslag for våre saker, så er det avgjørende at vi når ut til riktig person. Det krever at vi kombinerer velprøvde kanaler stands, blader og brosjyrer med nye som blogger og sosiale medier. Utfordringa er å finne den rette blandinga av personlig og generell kommunikasjon. Fagforbundet Ungdom trenger en plan for og prioritering av informasjonsarbeidet i åra framover. Hva er viktige saker for Fagforbundet Ungdom? Hvilke kommunikasjonsstrategier bør vi benytte i ulike sammenhenger? Bør Fagforbundet Ungdom synes bedre i media? Hvordan når vi ut til ungdom der de er, og med hva? 20
191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 Verving At forbundets ungdom alltid setter verving høyt på dagsorden, særlig i forhold til studenter, elever, lærlinger og unge arbeidstakere. Samtidig opprettholdes et høyt fokus på medlemsaktivitet og -oppfølging. At Fagforbundet er med på å utvikle og forankre alle LO Ungdoms satsingsområder. Sommerpatruljen brukes aktivt i arbeidet med å øke oppslutningen om fagbevegelsen blant ungdom. At det videreutvikles presentasjons-, informasjons- og vervemateriell tilpasset de unge medlemmene i Fagforbundet. At Fagforbundets medlemsfordeler, herunder LO-favør konseptet, videreutvikles og tilpasses ungdom. Å videreutvikle og forankre lærlingepatruljen. Lærlingepatruljen brukes aktivt for å øke oppslutningen om fagbevegelsen blant lærlinger. Å fjerne all reklame og tilbud fra LOfavør MasterCard Verving En av hovedoppgavene til Fagforbundet Ungdom er å styrke rekrutteringa av unge medlemmer og sørge for at de følges opp. I 2004 var andelen av medlemsmassen 8,7% under 30 år; i 2012 har den økt til 10,4%. Det utgjør er en økning på 35,4%. Medlemsmassen i Fagforbundet har økt med 14,7% i nevnte periode. Det viser at Fagforbundet Ungdom gjør en viktig og god jobb med rekruttering. Talla antyder at ungdomsorganiseringa har ført til økt rekruttering. En utfordring med verving av ungdom er at de har løsere tilknytning til arbeidslivet enn eldre. De har oftere midlertidige stillinger, vikariater og deltidsarbeid. Mange arbeider ved siden av studiene og er ikke ute i arbeidslivet på alvor. Utdanningsgraden i Norge øker. Statistisk Sentralbyrå anslår at antall arbeidstakere med videregående skole eller lavere grad av utdanning vil falle med omtrent 10 prosentpoeng fram mot 2030. Samtidig vil vi se en tilsvarende økning av arbeidstakere med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Derfor er det nødvendig å rekruttere studenter for videre vekst. På hvilke arenaer skal Fagforbundet rekruttere elever og studenter? Hvordan beholder vi dem som medlemmer? 21
207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 Deltakelse At unge medlemmer sikres innflytelse gjennom tillitsverv og representasjon på alle nivåer i Fagforbundets organisasjon. At Fagforbundet Ungdom er representert i LOs ungdomsutvalg i fylkene og LOs lokalorganisasjoner, samt deltar på LO ungdoms arrangementer. At Fagforbundet Ungdom bygger allianser med andre ungdoms-, student- og elevorganisasjoner. At ungdomsarbeidet i Fagforbundet fungerer på alle organisasjonsledd. At Fagforbundet skal være en attraktiv og inkluderende organisasjon for alle. At alle student- og elevmedlemmer sikres et yrkesfaglig tilbud. Dette gjøres i nært samarbeid med seksjonene. Å være en naturlig samarbeidspartner med utdanningsinstitusjonene Deltakelse For å nå målsettinga om flere unge medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet, er vi avhengige av at ungdom deltar aktivt. Det gjelder både i egen organisasjon og i organisasjoner vi har sammenfallende målsettinger med. Vi kan og skal påvirke, bidra og sette preg på student- og ungdomsarbeidet i LO, de politiske partiene og andre interesseorganisasjoner. For å nå våre politiske mål er det viktig å delta på andre arenaer enn våre interne. Gjør vi dette i stor nok grad? Hvordan kan vi sikre oss at denne jobben gjøres systematisk og kontinuerlig? Det er imidlertid viktig at ungdomsarbeidet fungerer godt også internt dersom vi skal kunne påvirke utenfor ungdomsorganiseringa. At ungdommen er delaktig og inkludert i forbundets egne organer, er en forutsetning for dette. Hvordan kan vi oppnå det, ikke minst der medlemmene har sin hverdag? Student- og elevmedlemmer møter ofte en annen hverdag enn unge yrkesaktive. De kan ha egne behov og saker de er opptatt av. Hvordan sørger vi for at disse medlemmene får et godt medlemstilbud, også av yrkesfaglig art? 22
220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 Internasjonalt engasjement At det etableres og videreutvikles aktive ungdomsfora på tvers av landegrenser i Fag forbundets internasjonale medlemsorganisasjoner At det etableres og videreutvikles aktive nettverk av unge tillitsvalgte i våre søsterorganisasjoner At kunnskap og bevissthet om utfordringene som følger av en globalisert verden økes blant unge At ungdomsprosjektet med Palestinsk fagbevegelse, PGFTU, videreføres og videreutvikles Internasjonalt engasjement Fagforbundet samarbeider med en rekke internasjonale organisasjoner. Fra 2009 har vi samarbeida med Norsk Folkehjelp i Laos, Libanon og Palestina. I Huambo i Angola vi finansiert en barneby sammen med SOS Barnebyer. I 2010 inngikk Fagforbundet en avtale med sitt russiske søsterforbund som skal fremme samarbeid på fylkesnivå, også blant ungdommer. Dette arbeidet vil fortsette. Avkastninga fra Fagforbundets solidaritetsfond går til solidaritet og internasjonalt arbeid. Alle organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet. Dermed kan fylkeskretser og fagforeninger starte egne solidaritets- og samarbeidsprosjekter i andre land. Hvordan bør vi engasjere oss i den internasjonale debatten for å bli sett og hørt? Nordiske og globale samarbeidsorganisasjoner Nordens offentlig ansattes faglige samorganisasjon (NOFS) ble danna i 1998 for å formalisere samarbeidet om internasjonale spørsmål i Norden. I dag representerer NOFS 42 fagforbund innen offentlig sektor. Kommuneansattes nordiske samarbeid (KNS) er et samarbeid mellom Fagforbundet, Forbundet af Offentligt Ansatte i Danmark, Svensk Kommunalarbetarförbund i Sverige og JHL i Finland. Internasjonal faglig organisasjon for offentlige tjenester (PSI) består av over 600 fagforbund innenfor offentlig sektor i over 140 land. PSI representerer mer enn 20 millioner offentlig ansatte. Den europeiske føderasjonen for offentlig ansattes forbund (EPSU) er den største føderasjonen innenfor europeisk fagbevegelse. EPSU representerer åtte millioner offentlig ansatte og mer enn 250 fagretninger i Europa. 23
230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 Retningslinjer Ungdomsutvalg i fagforeningen 11.9.1 Styret i fagforeningen har ansvar for at det velges en ungdomstillitsvalgt, samt motivere til valg av et ungdomsutvalg. Ungdomstillitsvalgt og ungdomsutvalg velges av og blant ungdomsmedlemmene. Ungdomsmedlemmene bør velge en valgkomité bestående av minst tre medlemmer. Ungdomstillitsvalgt har sammen med ungdomsutvalget og styret i fagforeningen ansvar for ungdomsarbeidet innenfor fagforeningens organisasjonsområde. Fagforeningens ungdomsmedlemmer gjennomfører valg og avstemninger i overensstemmelse med Fagforbundets vedtekter og retningslinjer. Ungdomsarbeidet i Fylkeskretsen 13.6.1 Sammensetning av Fylkeskonferansen for ungdom Fylkeskretsen velger selv hvordan de ønsker at Fylkeskonferansen skal settes sammen i forhold til representasjon fra fagforeningene, men den enkelte fagforening skal som et minimum være representert med en delegat til Fylkeskonferansen. Fylkeskonferansen for ungdom velger en valgkomité bestående av minimum tre personer. Det bør rulleres mellom fagforeningene fra periode til periode. De faste medlemmene i ungdomsutvalget møter som delegater til Fylkeskonferansen med fulle rettigheter. Fylkeskonferansen for ungdom og ungdomsutvalg Fylkeskonferansen for ungdom skal blant annet behandle rapporter om Fagforbundets ungdomsarbeid de siste to årene. Videre skal de vedta handlingsprogram for neste periode, samt gjennomføre valg av ungdomsutvalg og ungdomstillitsvalgt, valgkomité og representanter til Landskonferansen for ungdom. Fylkeskonferansen velger delegater til Landskonferansen for ungdom. Det er antallet medlemmer på 30 år eller yngre per 1. januar i det året Landskonferansen avholdes som avgjør hvor mange delegater den enkelte fylkeskrets skal være representert med. Det velges tilsvarende antall vararepresentanter som antall delegater. Vararepresentantene velges i rekke. Valgene på Fylkeskonferansen for ungdom skal skje etter de samme retningslinjer som gjelder for valg og avstemninger i Fagforbundet. 24
269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 Student- og elevforum 1. Student- og elevmedlemmer som er tilknyttet fylkeskretsen, kan danne et student- og elevforum tilknyttet Fylkeskretsens ungdomsorganisering. Forumet skal være på minimum 3 medlemmer. Dersom det er mulig kan det opprettes et forum for studenter og et forum for elever. 2. Fylkeskretsen har ansvar for å opprette student- og elevforum. 3. Forumet velger selv sin leder og representanter til Fylkeskonferansen for ungdom. 4. Forumet har rådgivende funksjon i forhold til Fylkeskretsens ungdomsutvalg og har som oppgave å rekruttere medlemmer og gi et tilbud til medlemmene på utdanningsinstitusjonene. Landskonferansen for ungdom og ungdomsutvalg 21.1 Tidspunkt for gjennomføring av Landskonferansen for ungdom: Fagforbundets landskonferanse for ungdom avholdes hvert annet år. I Landsmøteåret avholdes konferansen senest en måned før Fagforbundets Landsmøte. De faste medlemmene i ungdomsutvalget møter som delegater til Landskonferansen med fulle rettigheter. Sammensetning Fordeling av delegater til Landskonferansen for ungdom beregnes etter følgende skala: Fra 0 til 1000 medlemmer 3 delegater Fra 1001 til 1750 medlemmer 4 delegater Fra 1751 til 2500 medlemmer 5 delegater Fra 2501 til 3250 medlemmer 6 delegater Fra 3251 til 4000 medlemmer 7 delegater Fra 4001 til 5500 medlemmer 8 delegater Over 5501 9 delegater I tillegg kan den enkelte fylkeskrets sende en observatør med tale- og forslagsrett til Landskonferansen for ungdom. Landskonferansen sammensettes av delegater valgt av Fylkeskonferansene for ungdom. Landskonferansen for ungdom velger en valgkomité bestående av minimum tre og maksimum fem personer fra forskjellige fylker. Stiller et medlem av valgkomitéen til valg må vedkom mende trekke seg fra valgkomitéen. Dersom det oppstår varig forfall fra medlemmer i valgkomitéen, er det ungdomsutvalget i den fylkeskrets hvor medlemmet kommer fra som er ansvarlig for at det oppnevnes et nytt medlem. Forslag fra fagforeningenes ungdomsutvalg sendes via fylkeskretsenes ungdomsutvalg. Innstillingen til forslagene fra Fylkeskretsens ungdomsutvalg/fylkeskonferansen sendes sentralt ungdomsutvalg sammen med forslagene. Sentralt ungdomsutvalg har rett til å sette fram forslag til Landskonferansen. Forslagene fra fagforeningene og fylkeskretsenes ungdomsutvalg må være det sentrale ungdomsutvalg i hende senest fire måneder før Landskonferansen avholdes. 25
312 313 314 315 316 317 318 319 Sentralt ungdomsutvalg Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg består av seks faste medlemmer og tre varamedlemmer valgt i rekke. Ungdomstillitsvalgt er leder av det sentrale ungdomsutvalget og valgt ungdomssekretær er nestleder i utvalget. Medlemsutvikling i Fagforbundet Ungdom 26
320 27
28 28
Fagforbundet er LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i sykehusene. Når vi er mange som står sammen får vi større gjennomslag for rettferdig lønn, trygg jobb og et godt arbeidsmiljø. Som medlem i Fagforbundet vil du få hjelp av en av 18 000 tillitsvalgte når du trenger det. Fagforbundet har egen ungdomsorganisering som kjemper for bedre rettigheter for unge i jobb og under utdanning. Fagforbundet januar 2013 Trykk: Hustrykkeriet Opplag: 250 www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO