Lc4a 1q3. ÅRSMELDING 1982 Norges Naturvernforbund

Lc4a 1q3 I : 6 ÅRSMELDING 1982 Norges Naturvernforbund

Organisasjonsutvik].ing, organisasjonsarbeid Arbeidet i forbundets faste komiteez, Arbeidet i forbundets midlertidige utvalg, i I, I Sekretariatet, Landsstyret og styreutvalget, Landsmøtet, A. Organisasjonen, t s INNHOLD SF0 RT E:G NELSE Sekretariatet pr. 31. desember, Landsstyrets saxrunensetning, Representasjon i offentlige råd, komiteer og utvalg, Samarbeid med og representasjon i andre organisasjoner, Midlertidige utvalg, Oversikt over kretsforeningene, Faste komiteer, 0. Norges Naturvernforbund, Deltakelse i andre arrangementer, o.a. MØter, seminarer, kurs m.v., Kontakt med massemedia, Salgsartikler og publikasjoner Norsk Natur C. Informasjon, Vern av naturområder og -forekomster, Andre naturvern saker, Energi, Forurensning, ; Dyreliv, jakt, fangst og fiske, Forvaltning - lover og bestemmelser, B. Naturvernsaker, Økonomien, organisasj oner, Forbundets samarbeid med og representasjon i andre Året 1982, :. 62 61 60 60 I 59 59 I 57 I 5 5E fl I 5.: I II I 5( I, 4( I fl 3 3 I, 3, 2 «il l i

I l) )L i ÅRET 1982. c - L---1-/ 5. I Blant de mest dominerende saksfelter innenfor naturvernet kan nevnesenergispørsmål og vassdragsvern, oljevirksomheten,, i særlig helårsboring i nord og gassrørledning gjennom Norge, forvaltningen av dyrelivet, ettervern av fredete områder og gift og forurensningsspørsrnål. En av konklusjonene på HØyesteretts plenumsdom i Altasaken må I være at vassdraqsreguleringslovens bestemmelser ikke er gode 1 nok til å sikre en forsvarlig behandling av naturressursene og 2 3 3 3 5 5 54 allmenne interesser eller dekkende for de krav som myndighetene mener bør stilles til saksbehandlingen i vassdragsregulerings saker. Forbundets forslag til endringer i loven inneholder derfor en rekke presiseringer og nye bestemmelser. revisjonsarbeid tar gjerne lang tid, Et lov og ved årets utgang forelå det ikke noe lovutkast fra Olje- og energidepartementet. Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesens organisasjon er fort satt i søkelyset. Det er særlig det uheldige forholdet at de forretningsmessige og forvaltningsmessige oppgaver ved vass dragsutbygging ligger i en institusjon som er gjenstand for den sterkeste kritikken. NNV har i sin uttalelse til Leiro utv*lgets innstilling gått inn for en kraftig oppdelinq av NyE. 5E Først på året konsentrerte NNV seg om å få med flest mulig 57,, 59 59 60 vassdrag i Regjeringens samlede plan for vassdrag. framlegg til samlet plan innebærer at vel 30 prosjekter er holdt utenfor. Blant disse er Breheimen, Etna/Dokka og Regjeringens Saltfjellet/Svartisen. Det er således ikke tale om noen samlet plan for vassdrag i egentlig forstand. 60 Forbundet har, delvis sammen med Norges Jeger og Fiskerforbund 61 (NJFF) og Norske Turistforeningers Forbund (NTF), konsentrert vassdragsvernarbeidet om 1 de nevnte vassdragene I denne fobi nde],se satte vi i september i gang kampanjer Gode hus sparer vassdrag, På slutten av året fant vi det nødvendig å / arbeide for å hindre at flere vassdrag under stortingsbehan 1ingen ble holdt utenfor den samlede planen. Særlig gjaldt dette Øvre Glåmna, og Gaularvassdraget. Ved utgan,gen av året hadde Stortinget ikke tatt stilling til Regjeringens proposisjon om for vassdrag. Samlet pl,an

Lov om viltet trådte i kraft 2.april. Gjennom loven er al. nasjonalproduktet. synspunkter, særlig riktivivitetsnivået sett i forhold til historie. I tillegg har forbundet vært opptatt av oljepol Norge til Kiel, et gigantprosjekt uten sidestykke i norsk arbeidet om planleggingen av den mulige qassrørledningen g Når det gjelder olje- og gassvirksomheten, har NNV konsent Videre rettet NNV i november en henvendelse til Landbruks skogsveibygging, slik at en kan få en forsvarlig saksbehandl departementet om at det må etableres bindende forskrifter fo arbeidet med en landsplan for barskogsreservater ble tatt op NNVs landsmøte ba i en henvendelse til Regjeringen om at området i for stor grad vil få gjennornslag og redusere parke opprettelsen av Saltfjellet/Svartisen. Fylkeskonununen i No i store trekk sluttet seg til. Faren er at utbyggingspianer la på våren fram et forslag som NNV - sammen med NJFF og I Av Naturvernrådets landsplan for nasjonalparker gjenstår bai råder. Dette gjelder blant annet Jotunheimen nasjonalpark, ansvaret. og en ytteligere liberalisering og delegering av forvaltninc veibygging, og Hardangervidda najsonalpark, hvor NNV mellom har motsatt seg bygging av husvære, en utglidning av motorf NNV, sammen med NJFF og NTF, måtte ta til motmæle mot plane: Det har som tidligere vært nødvendig å stå vakt om vernede følge. stopp av kommersiell hvalfangst. Henstillingen ble ikke ta i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen om en midlertidi NNV ba regjeringen om at Norge ikke reserverte seg mot vedt tallig og truet. har NNV motsatt seg dette, da arten i Skandinavia er svært ikke skjedd. Derimot forelå det et forslag fra MiljØvern så snart viltloven var satt ut i livet. Ved årets utgang annonsert at Norge ville ratifisere konvensjonen om vern a truede dyrearter og deres naturlige leveområder (Bern konve departementet om at våre to Ørnearter og. ulven forvaltnings fredet - en messig skal sidestilles med bjørn og jerv. For ulvens ved seier for naturvernet. Det er tidligere blitt landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier i utgangspunktet 2

No unktet av klorfluorkarboner (freon) fra en planlagt bedrift på Kongblitt svinger. Derimot vant vi ikke fram i en annen sak som også er air problemer, og fikk medhold av Miljøverndepartementet mot utslipp Forbundet har intensivert arbeidet med gift og forurensninys Jehand]. tår ba mellom lpark,?rnede Øvern tgang. fi konve norsk rnanøverfelt på Nord Fosen, og hevdet blant annet at nytten av Lngen g Landsmøtet gikk mot forsvarets planer om et stort skyte- og onsent og praksis på dette viktige feltet. ikke ta Stortinget trakk på våren planleggingsloven (vedtatt av Odels Lertidj Dt vedt ns vedk itnings.d til Ødeleggelser som ville bli følgene av et slikt felt. )ljepol et slikt felt ikke sto i noe rimelig forhold til de natur vern a gjaldt utslipp av det samme stoffet. svært For første gang har NNV uttalt seg mot ABC våpen, idet lands plane) raltninc overfor etterspørsel etter hytter, som vil lede til en tilfeldig m at På våren lot NNV gjennc:rnføre en meningsmåling om natur- OÇ ter f medlemstallet gjennom hensiktsmessige t±ltak ruks- for forhundet, og danner et godt utgangspunkt for en Økning av tatt ap mi1j5vernsaker og folks syn på forbundet. Nålingen var positiv e park i strid med Stortingets retningsli.njer. spianer er liberal nok som den er. Dessuten vil en slik politikk være motorf Regjeringen gikk på høsten inn for en populær imøtekominenhet FF og myke opp praktiseringen av jordvernprinsippet, da praksisen Ellers har forbundet konspntrert seg om arbeidet mot utslipp til bør gir i Norge (Norden). Arbeidet med å informere nasjonalt og luft fra industri og varmekraftverk og de konsekvenser sur ned møtet i en resolusjon oppfordret regjeringen til økt innsats internasjonalt om sur nedbørs virkninger har høyeste prioritet. at nye våpen ikke måtte produseres eller utpiasseres. for å bygge ned lagrene av slike våpen. Forbundet mente også plankrav og konsekvensutredninger. NNV går inn for disse prin å vurdere på nytt lovens grunnleggende prinsipper om et generelt tinget i mai 1981) tilbake, og regjeringen nedsatte et utvalg til avgjørelser. sippene og fant grunn til å beklage Stortingets og regjeringens utbygging og belastning av naturområder. NNV gikk imot en slik NNV reagerte mot de antydninger som kom fra regjeringshold om å bit for bit politikk. 3

Økonomien, noe som forhåpentligvis vil slå positivt ut i legge stor vekt på planleggingen av tiltak for å rette op de siste årene og NNVs medlemsnedgang har skaot Økonomis Den generelle Økonomiske tilbakegang, najonalt og interna Antallet lokallag har Økt fra 98 til 104. medlemmer har vært omtrent som vanlig, mens tilgangen h sviktet. hadde en nedgang i medlemstallet. Avgangen a problemer for forbundet. Det har således vært nødvendig i Forbundet

5 gen a ha A. Organisasjonen iterna )flomis ndig te LANDSMØTET. LandsmØtet ble holdt den 18. og 19. i Grong, Nord-Trøndelag. juni på Namdals FolkehØgskole Ut i 44 representanter fra fylkesforeningene og Natur og Ungdom deltok ved siden av landsstyrets medlemmer, spesielt inviterte og ansatte fra sekretariatet, totalt 82 personer. I sin tale til landsmøtet kom formannen bl.a. inn på de store overskridelsene av kostnadskalkylene ved vassdragsutbygging og etterlyste Riksrevisjonens rolle og reaksjoner i denne forbindelse. Videre la Tveita vekt på sur nedbør!lproblemet som han karakteriserte som kanskje den største økologiske trussel den industrielle verden står overfor. Formannen rettet også søkelyset mot noen av de avgjørelser SFT hadde tatt i 1982, og mente at etaten måtte avstå fra bedrifts Økonomiske vurderinger når de fattet sine avgjørelser. Til landsmøtet var miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg spesielt invitert. Hun berørte i sitt foredrag en rekke felter av departe mentets arbeidsområder. Hun slo fast at miljøvern på etterskudd er dårlig økonomi og viste til store kostnader ved oppryddingstiltak. Statsråden ga også uttrykk for at hun hadde et berettiget håp om at de store kqnfrontasjonene i vassdragsutbyggingssaker var forbi og kom inn på Samlet plan-arbeidet. Statsråden orienterte bl.a. også om at departementet for tiden var sterkt opptatt av erstat ningsproblemene i samband med fredningssaker. Miljøvernministeren hilste landsmøtet med å gi uttrykk for at hun anså Naturvernforbundet som en viktig medspiller og et supplement og korrektiv til departementets arbeid. Uttalelser: Landsmøtet avga uttalelser om følgende saker:

2. Organisasjonen. Hovedtema for landsmøtet var 1-lovedtemaer: 3. Samlet plan for vassdrag. 4. Landsplan for barskogreservater. 2. Naturvern og ABC-våpen. 1. Nord Fosen skyte- og manøverfelt. 1. NNV s syn på skogbruket. SaïEile behandlet med innlegg av formann, generalsekretær og si onsutviklinginorgesnaturvernforbund. utsendt sine to hefter Funksjonell Økopedagogikk og Organisa Dessuten hadde Inge Lien (formann i Telemark Natur- og MiljØverr Meningsmålingen var drøftet på forhånd av fylkeslagene. og.instillingerti1naturvernognorgesnaturvernforbund., sarnmendrag av resultatene av forbundets meningsmåling Kjennska Som grunnlag for drøftingene under dette punkt var det utstedt Ad.unkt2: landsmøtet 1983. Forslaget legges til grunn for det videre arbeid med innarbeides. Endelig forslag legges fram til vedtak på vurdering/kommentar. Viktige synspunkter fra høringsrunden Natur og Ungdom og andre berørte organisasjoner til teksten og sendes forbundets fylkeslag og lokallag, saken. Innkomne endringsforslag legges ved original forslag til Norges Naturvernforbunds syn på skogbruket. Landsmøtet slutter seg i hovedsak til landsstyrets Den etterfølgende debatten ledet fram til følgende vedtak: boka til Krohn. Einar Hjorthoi (fylkesskogsjef i Sør-Trøndelag) kommenterte - Ragnar - Ottar Krohn Din hovedpunktene i boka. Temaet ble behandlet med innlegg av syn på temaet konsentrert om biologiske/økologiske konsekve av metoder og virkemidler innenfor dagens skogbruk. Skogbruk og naturvern og landsstyrets forslag til NNV s Frislid (NNV) med lysbildekåseri om Skog i Norge. Som grunnlag for diskusjonen var utstedt Ottar Krohns bok: 6

7 L.ien. Dessuten ble det gitt en redegjørelse fra organisasjons utvalgets arbeid. cyjl.4t Vedtak: Landsmøtet ser eit klårt behov for tiltak med same formål som Inge Liens forslag. Landsmøtet ber landsstyret sørgje for at emnet kvalitativ og kvantitativ organisasjonsutvikling vert utgreidd med bok: s Onsekven utgangspunkt i landsmøtedebatten 1982. ÅJ Landsmøtet får fullmakt til å legge opp til ein høveleg organisasjonsmessig behandling for dei ulike forslaga til tiltak. Forslaget fikk landsmøtets tilslutning - mot i stemme. Jorge. aenterte Landsmøtet behandlet dessuten ordinære landsmøtesaker. Årsprogrammet 1982-83 var lagt fram, ble diskutert og vedtatt. Vedtektsendringer: Landsmøtet vedtok å endre betegnelsen kretsforening til fylkes lag. tak: Valg. Nytt styremedlem etter Kåre Tannvik (frasagt seg gjenvalg) ble Hans Prestbakmo med Sigurd Spjelkavik som personlig varamedlem. runden Nytt styremedlem etter Jens Anton Andersen (kunne ikke gjenvelges) ble Arne Moksnes med Bjørg Marit Andersen som personlig varamedlem. Etter Tone Holte, som trakk seg på grunn av sykdom, ble Jens Chr. Holm valgt som nytt styremedlem med Grete Bæverfjord som personlig vararepresentant. Honoria Hamre ble gjenvalgt for en ny periode med John Rørvik som personlig vararepresentant. JtStedt jennska - Landsstyret iljøvern rganisa-. LANDSSTYRET OG STYREUTVALGET. og styreutvalget hadde henholdsvis 6 og 3 møter og behandlet henholdsvis 106 og 32 saker. SEKRETARIATET. ær og Fast ansatt: l3jørg Huseby, fra 7. juni som kontorassistent.

1983. Sluttet: Ragnar Frislid ble innvilget permisjon fra 1. juli til 31. dee Permisjon: informasjonskonsulent. Gerd Inger Næss, fra 1. desember (til 31. desember 1983) som Terje Larsen, fra 22. januar ut året som energikonsulent. Engasjert: Tema for møtet var organisasjonen. Dessuten var Tore Skedsmo fra samlet 40 deltakere. Formannsmøtet ble holdt den 27. og 28. august på Sem i Asker og FormannsmØtet. å kartlegge årsaken til avgangen. NNV hadde en nedgang i medlemstallet og det ble tatt skritt for NNV merk, samtidig som de tilbys muligheter til å arbeide aktiv for forbundet sentralt, fylkes eller lokallag. Alle nye medlemmer rrottar nå forbundets medlemsnål i sølv og et Vervingen fortsatte gjennom Norsk Natur og fylkesvise enkelt tiltak. Det ble ikke gjennomført noen landsomfattende vervekampanje. Medlemsutviklingen. ORGANISASJONSUTVIKLING. hentet fra nasjonale og internasjonale institusjoner og medi Bibliografi, sur nedbørs virkning på skog og fisk med litte TrygiëAåÖlsen ble den 2. desember avgitt til følgende oppga Naturvernforbund som organisasjon. rvlassemedias behandling av naturvernet som sak og Norges Bård Michalsen ble den 21. januar avgitt følgende oppgave: Rune Aanderaa dimitterte 27. august. John Petter Lindeland dimitterte 30. juli. Sivile tjenestepliktige tilknyttet sekretariatet: Mette Prytz sluttet 30. juni. Sissel Lerstad sluttet 9. februar. Dagrunn Danielsen sluttet 14. mai. 8

Hedmark Naturvern H Østlandske Naturvernforening kr. 1.000,- 2.000,- Lokallagene. forbundet 105 lokallag, dvs. 7 nye i løpet av året. Det ble gitt I. des støtte til etablering av nye lokallag i følgende fylkeslag: som om betydningen av og hensikten med studiearbeidet. Studieforbundet Natur og Miljø invitert til å holde et foredrag Etableringen av lokallag fortsetter og ved årsskiftet hadde fra Fylkeslagene tillitsmannstreff. Vestlandske, Rogaland, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hedmark Det ble holdt tillitsmannsmøter i Finnmark, Troms, Nordland, Total 33290 2663 7447 28506 Natur og Ungdom 4834 306 - for Familiemedlenmier 1791 245 368 1668 Årlig betalende hoveinedl. 26261 2111 4706 23666 Livsvarige medlemmer 404 1 3 402 ctivt Østlandske Naturvernforeninq 6433 464 1048 5849 Vestlandske Naturvernforening 2216 284 409 2091 me LC Buskerud Natur og MiljØvernf. 1289 113 205 1197 Oppland Naturvern 1617 111 315 1413 littei Hedmark Naturvern 1137 97 174 1060 ppgav( Østfold Naturvern 1046 70 204 912 Direkte tilsluttet NNV 148-37 126 Nord-Trøndelag Naturvern 995 82 169 908 Sør-Trøndelag Naturvern 1933 102 330 1705 1.000,- elt- Møre og Romsdal Naturvern 1219 116 216 1119 Vest Agder Naturvern 670 51 118 603 Sogn og Fjordane Naturvern 445 63 108 400 Aust-Agder Naturvern 375 17 42 350 Telemark Natur og MiljØvern 1081 59 216 924 Rogaland Naturvern 1605 123 296 1432 Finnmark Naturvern 356 48 82 322 e Troms Naturvern 838 74 177 735 Nordland Naturvernforening 1405 111 313 1203 Vestfold Naturvern 1453 111 247 1317 Hovedmedleinmer: Medi. tall Tilgang Avgang Medi. tall Krets foreningene. enkelte foreningers og forbundets samlede medlemstall. Forbundet hadde 18 tilsluttede fylkeslag. Oppstillingen viser de Medlemstallet. 1.1.82 1982 1982 31.12.82 Finnmark Naturvern 1.000, Nord-Trøndelag Naturvern fl 15 2370 2770 Møre og Romsdal Naturvern I 1.000, 9

ORGANISASJONSARBEIDET. j - NNV-kontakt kom ut med 9 nummer i 1982. NNV-kontakt. fylkeslag. [LiViS Møtene er av største betydning for virksomheten i det enkelte AiHt sekretariatets ansatte. 4VtIU med deltakere fra forbundets side ved landsstyrets medlemmer det avholdt en sentralt seminar i Arendal, og en rekke lokale og Årstema var i 1982 Natur og Nærmiljø. I forbindelse med dette I sterkt økende tendens. oppslutning. Dessuten har den lokale seminar aktiviteten hatt en Det har vært avholdt 5 større seminarer sentralt med meget god Ju sjonssekretær fram til 15. august. sjonssekretær og Jon Ole Hedne, trykker. Hege Sander var ekspedi Akt leder, Svein Langvad, redaksjonssekretær, Ingrid Barstad, eksped Sekretariatet besto ved årets utgang av: Gunnar Sætra, daglig er 11. AU har avholdt 25 møter og behandlet ca. 80 saker. som også fungerer som leder i AU. Det normale tallet på AU-delt 13 personer hat til forskjellig tid sittet, foruten daglig lede1 jek Arbeidsutvalget har vært preget av stor utskifting, og tilsammei u valgt ny nestleder. utvalget sammen med Erik GØthesen fram til 1. juli, da Førrisda NU som nestleder fram til 1. juli. De to sistnevnte utgjorde Sentr måtte trekke seg og ble erstattet med Stig Horsberg. Det ble ik FN besto av 11 medlemmer, med Haakon Vennemo som leder og Ida Førr Landsstyret har avholdt 7 møter og behandlet 45 saker. Landssty sur I i ) arbeidsutvalget, kretsene og sekretariatet. NU s 15. ordinære landsmøte ble avholdt på Gjøvik i tiden 1. 4. januar. 25 lokallag var representert, sammen med landsstyret, I.) I. året. Ni Medlemskontingenten var kr. 40,-, kr. 20,- for nyvervede, inkl årsabonnement på Natur og Samfunn, som kommer med seks numme: NU hadde ca. 2.500 medlemmer, fordelt på 70 lokallag og 12 krel Natur og Ungdom (NU). 10

:yret, dette god Juridisk komite har avholdt 6 møter og behandlet 19 saker. eksped nærmiljø og Økologisk samfunnsforståelse. emmer e LlSamme Nytt fra Natur og Ungdom, NU s internblad har kommet med ti nummer. tidsansatt redaksjonssekretær Svein Langvad. regionale seminarer. Temaet ble gitt en tredeling - feltbiologi, avisskriving, feitbiologi og temanurmner av Natur og Samfunn. i lovregler om erstatning for forurensningsskade. ale og - Juridisk komite har uttalt seg om NOU 1982:19. Generelle -g lede Studies and Conservation (IYF). NU har også samarbeidet med en ble ik) FN-sambandet, Hold Skjærgården Ren, Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner og International Youth Federation for Environment e Sentr. opp lokale og andre problemstillinger av alle slag. da FØrr andssty sur nedbør og samferdsel, foruten at forskjellige lokallag har tatt Utover årstemaet har NU også engasjert seg i olje/gass, vassdrag, tert i Samordningsgruppa.?n 1. 4. bl.a. med stor lokal aktivitet. NU har nå to representanter i Opp, ink]a 12 kret og Kristin Hollung og Evald Bjerkli 2. halvår. Ansvarlige for NfNU har vært Kristin Hollung og Olav Holmboe 1. halvår, 11 dragsgivergruppa for prosjektet Alternativ framtid og er represen i NAK (Nordisk alternativ-kampanje) har NU tatt aktivt del i kampanjen 3 nummex Trass i endel uklarheter og konununikasjonsmessige problemer sentralt Revisjon av vassdragsreguleringsloven. Planlegging av gassrørledning fra Tromsøflaket til Kiel. latt en Blant de saker som er behandlet kan nevnes: Juridisk komite. ekspedi ARBEIDET I FORBUNDETS FASTE KOMITEER. glig og Miljø gjennom Naturvernforbundet. ku de 1t ørrisda, NU står tilsluttet følgende paraplyorganisasjoner: Foreningen Norden, Kultur og Vitenskapsdepartementet har gått gjennom Statens Ungdoms- nkelte Årstemajobbingen besto av studiearbeid, lokalundersøkelser, aksjoner, og Idrettskontor. NU har også vært tilsluttet Studieforbundet Natur fellesuttalelser. Kontakten med Kirke- og Undervisningsdepartementet/ rekke andre organisasjoner på konkrete tiltak og arrangementer, samt Redaksjonen har ellers bestått av ni personer tilsammen, med halv Opplaget har vært 5.000. Redaktør har vært Jo Randen (tillitsvalgt) Natur og Samfunn kom med seks nummer, hvorav ett temanummer.

- Opplegg for energiøkonomiseringskampanje. - Mulig gassrørledning fra Tromsøflaket til Europa. - NVE s organisasjon. - Kraftsamarbeid på nordkalotten. - Vassdragsregulerings loven. De mest sentrale er: Energikomiteen har avholdt 3 møter og behandlet 16 saker. Energikomiteen. I 1H imøtekommer bare til en viss grad dette informasjonsbehovet. Skc innen alle skoleslag om inforinasjonsmateriell. Miljølæreprosjekt Det kommer stadig henvendelser fra klasser, enkeltelever og lære miljøet. kurs i 1983, denne gang med tema Natur og kulturlandskap i nær I løpet av høsten er forberedelser gjort til arrangement av 1ær forsinket. ble tildelt så sent at annorisering og utlysning av kurset ble s ved Trysil. Temaet var Skog og naturvern. Dessverre måtte kur den svake oppsiutningen er at den økonomiske støtten til kurset avlyses p.g.a. manglende oppslutning. Den sannsynlige årsaken t Flere møter gikk med til å planlegge kurs for lærere på Grøtbek Skolekomiteen har hatt 6 møter. Skolekomiteen. siden m.h.t. språklig redigering, trykking m.v. utskriving av komiteens oppsummering og konklusjon, samt den te i de enkelte kapitler. Det som gjenstår, er en gjennomdrøfting man i det alt vesentlige fått skrevet ut og gjennomdiskutert ir Komiteens mandat dekker et stort saksfelt, men ved årets slutt givende fagorgan i flere enkeitsaker. konsentrert arbeidet om sin hovedutredning, men sekretariatet! Komiteen har avholdt 9 møter. Som tidligere forutsatt, har kom: Gift- og forurensningskomiteen (Jfr. årsmeldning 1981). landsstyret har i tillegg hatt god nytte av komiteen som et råc med et nytt medlem - forsker Widar Myhrer. et bredere oljepolitisk arbeid. Komiteen ble ved årsskiftet st: sparer vassdrag. Engasjementet i gassrør prosjektet har medf 0 vekt på å mobilisere boligsektoren gjennom kampanjen Gode hus Komiteen har prioritert arbeidet med energiøkonomisering med 12

13 komiteen har derfor drøftet ulike former informasjonsopplegg som både kan spre slik opplysning det spørres etter samt lette arbeidet I sekretariatet med disse sakene. Komiteen mener en må få forsøkt utarbeidet et system av informasjonsark sor. enkeitvis eller samlet kan dekke ulike sektorer. Redaksjonskomiteen. Redaksjonskomiteen har hatt 6 møter, ett for hvert nummer av Norsk Natur. Komiteen har drøftet tidsskriftets innhold og med profil, og har fungert som rådgivende organ for redaktøren. de hus medfr Informasjons- og mediekomiteen. tet sty Informasjons og mediekomiteen trådte i funksjon i mars med følgende sammensetning: Fra sekretariatet Torbjørn Paule, Sylvi Struksnes, ar konu iatet/ et råd Ragnar Frislid og Bård Michalsen. Fra landsstyret Kåre Tannvik. Fra Natur og Ungdom Jo Randen. Utenfra Informasjonsleder Svein Tornås, markedssjef Ivar Moen og soussjef slutt i :ert jn fting den te1 Stein Selfors. Første møte ble holdt 11. mars. Ivar Moen ble valgt til formann. Bård Michalsen har fungert som sekretær. Komiteen har avholdt 5 møter. Gjennom møtene og debatten som her har funnet sted har sekretariatet fått nyttige impulser til det daglige informasjons arbeidet. -øtbekk ARBEIDET I FORBUNDETS MIDLERTIDIGE UTVALG. :e kurs Aksjon Rovfugl. (Jfr. årsmelding 1981). Lken ti Bildet domineres av en meget omtalt og graverende sak på Jæren der urset ble ulovlig felling av fredet vilt, utstopping, omsetning, import, eksport m.v. nå etterforskes av Stavanger Politikammer. Saken er ikke slutt v lære ført. Forsøk på å få norsk og svensk politi til å samarbeide har i nærlykkes og ført til oppklaringer på begge sider. Flere meldinger fra kontaktnettet tyder på at det stadig foregår en utstrakt virksomhet rundt om i landet, særlig i nord. Alt tyder nå på at politiet begynner lære1 å ta brudd på naturvern- og viltlovgivningen mer alvorlig. Forskrif ter sjekte til regulering av og kontroll med fallvilt og preparering av dyr og Sko]

NNV sendte 31.3. ut :f-rii-nftutvaigets forslag til NNV s syn på Friluftsutvalget (Jfr. årsmelding 1981). på å hindre uheldige inngrep og disposisjoner. Femundutvalget (Jfr. årsmelding 1981). Femundutvalget har fortsatt overvåkingen av vassdraget - med oversiktlige og sunnere forhold i framtiden. fugler har vært ute til høring. Dette gir grunn til å håpe på - å holde seg løpende orientert og evt. avgi innstillinger i til å ta seg ax spørsmål vedr. havets biologiske ressurser. Utv - å utarbeide forslag til NNV s syn på havets biologiske ress mandat ble vedtatt den 1. oktober og går i hovedsak ut på haug og Nils RØv; Magne Midttun er utvalgets sekretær. Utvalgets Utvalget vedr. vern av havets biologiske ressurser (HBR-utvalgei ble oppnevnt den 17. juni og består av Jens Chr. Holm, Magnar den 12. mars. Samtidig ble det besluttet å oppnevne et nytt utv Kystselutvalget (jfr. årsmelding 1981) ble oppløst på landsstyrc Interirnsutvalget har i løpet av året hatt 3 møter. Struksnes og Magne Midttun. V Eivind Smith (repr. fra Juridisk komite), TorbjØrn Paule, Sylvi I interimsutvalget sitter Jens Anton Andersen (landsstyrets rep. - Norsk Natur som egen stiftelse. forbundet opprettelse av en sponsororganisasjon eller stiftelse uten - en utskillelse av salget som eget foretak utvalg for klargjøring av I landsstyrernøtet 5. 6. desember 1981 ble det nedsatt et interi Det midlertidige Økonomiutvalget. debatten på landsmøtet 1981. Utvalget ble nedsatt av landsstyret som en følge av organisasjc Utvalget hardde 3 møter og avga en midlertidig rapport på lande Organisasjonsutvalget. landsstyret. i utvalget er det enighet om et revidert forslag som vil bli f De innkomne uttalelser ble i løpet av høsten vurdert av utval fritidsbruk av natur til høring i organisasjonen. 14

15 De på med s; av vesentlig betydning vedr.hovedtemaer som fiskeri, sjøpatte dyr- og sjøfuglspørsmål, samt marine verneområder. Utvalget har hatt ett møte hvor bl.a. hovedlinjene for utvalgs dibeidet er trukket opp. atvalc )li fc sasjo lands terj uten; UURBUNDETS SAMARBEID MED OG REPRESENTASJON I ANDRE ORGANISASJONER. In europeiske nasjonalføderasjonen (Jfr. årsmelding 1981). (;nera1forsam1ingen ble holdt i Ramsau i Tyskland 20. 23. mai. T)t.t møtte delegater fra 11 europeiske land. Tre nye medlemmer ble ;I)patt i føderasjonen. Uroen etter generalforsamlingen i Italia i 1980 hadde ført til it:. enkelte medlemmer ikke møtte. For å søke stridighetene bilagt, valgte generalforsamlingen en forhandlingsgruppe på tre personer (Presidenten Kuenen NL, Kopasz H og Midttun N). repi ylvi Øderasjonens økonomi er meget vanskelig. Det ble henstilt til med 1 inmene å øke kontingenten og å innbetale denne tidlig i regnskaps cet. NØLets hovedtema var Verdens naturvernstrateqi oq føderasionens i olle ilget tyre utva titva ar N gets Nu;Le generalforsamling ble vedtatt lagt til Plitvice i Jugoslavia j ;eptember 1983. - ble arrangert utferd til Berchtesgaden Nasjonalpark. ess

departementet om i,2 millioner kroner til dekning av forprc a den 27. september rettet en søknad til Kultur og vitenska Sammen med en rekke andre organisasjoner og bevegelser ble Alternativ Framtid. vis fra 28. juni 2. juli på Island og 21. november i Sto 11 Sverige, Norge, på Island og Færøyene har holdt 2 møter, h( Sekretariatene for de ideelle naturvernorganisasjonene i D Samarbeidet med NNV s søsterorganisasjoner i Norden. Jf!I fjellet/svartisen i Oslo Konserthus (lille sal) 15. november i SRN-regi et informasjonsmøte om Breheimen, Etna/Dokka og S De tre samarbeidende organisasjoner, NJFF, NNV og NTF, arram har observatørstatus i rådet. medlem av SRN istedenfor Den Norske Turistforening (DNT). DN Fra 1. januar gikk Norske Turistforeninger Forbund (NTF) inn Planleggingloven naturvernlovens 2 Praktiserinq av motorferdselsloven. Utnyttelse av våre viltressurser høy kvalitet Inngrep og anlegg for tung turisme i naturområder av - Rarnmevilkår for utnyttelse og drift av våre fjellstuer Deltakelse i statlige råd - Etna/Dokka Breheiinen Forvaltning Saltfjellet/Svartisen (se under naturvernsaker) vernsaker) av vannressursene Samlet Plan (se under i - Njardarheim Jotunheimen nasjonalpark (se under naturvernsaker) Hardangervidda nasjonalpark (se under naturvernsaker) SRN har engasjert seg i blant annet følgende saker: Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) (Jfr. årsmelding i m.h.t. mandat og hovedintensjoner med utredningen. NNV er deltaker i oppdragsgivergruppen, som er den avgjøren land i samarbeid med ett eller flere u land (Søknaden er i i Norge for utredningen av en Alternativ Framtid for de nc b 16

17 n. Airangementet samlet fullt hus, ca. 400 mennesker. Det var gratis nene Da idcjang, men en frivillig ordning med utgangspenger. møter, he er i Stoc iser ble Lritenskap Um-;car i Breien har fram til 9. desember tatt seg av sekretærfunksjonen rådet og har i tillegg vært saksbehandler for HardangerVidda. Del: har vært holdt 5 møter i SRN i løpet av året. Miljøverndepartementet bevilget kr. 20.000, i driftstilskudd til w forpro HN og kr. 10.000,- til informasjonsmøtet i KonserthuSet. Videre or de no Ide det tatt inn kr. 1.800, i utganqspenger på arrangementet den er ii I Konserthuset. avgi Øren( ielding 1 nsaker) ker) samlede utgifter til SRN s virksomhet var på kr. 32.000,. i<eningslinjer for 0-idrettens forhold til naturmiljø og rettig hetshavere (Jfr. årsmelding 1981). eritaktgruppa som består av representanter for berørte og interes, rte organisasjoner og institusjoner, hadde møte i septeirher for utveksle synspunkter på hvordan retningslinjene fra 1981 hadde tungert i praksis og for evt. å foreta justeringer. Det var kommet Inn mange positive signaler og få rapporter om konflikter. Alt lyder på at man er på rett vei. e under r Av de mange spørsmål det var enighet om å søke avklart, var defini sonen av plantefelt hvor tolkningene er ulike. Dette spørsmålet ;kal Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet samarbeide om. eilstuer er av ;amarbeidsutvalget skog/vilt. tllvalget har i alt hatt 2 møter. Landbruksdepartementet og Miljø verndepartementet alternerer m.h. t. formannsvervet. :;kretariatets funksjon tilligger Direktoratet for vilt og fersk v.mnsfisk. Mandat, arbeidsforra og økonomi er drøftet. ii:obiemstilliflgefl elg/skog er viet særlig oppmerksomhet. untaktutvalget for miljøvernufldervisfliflg. :NTF) inn DNT). DN NNV innehar sekretariatsfunksjoflen i Kontaktutvalget for miljøvern uieiervisning. Foruten NNV er Miljøverndepartemefltet, Grunnskole F, arran kka og S november

18 rådet, Rådet for Videregående opplæring, Norsk Lektorlag, Lærerlag, De Pedagogiske Høgskoler og Det Norske Skogselsk representert i utvalget. Utvalget hadde i løpet av Kontaktutvalgets redaksjonsutvalg hadde desember for å utarbeide et norske skoler. Kontaktutvalget med Miljø 85 (se s.55 ) fram flere året møter i novem informasjonsblad som skal ut t besluttet til 1985. i prioritere 2 arbe. KontaktmØter med Miljøverndepartementets NNV ved formannen og generalsekretæren har politiske hatt ledelse. 3 kontaktmq med miljøvernminister Weche Frogn Sellæg 18/2, 5/3 og 15/9. tillegg Av saker som er har Oscar Breiei møtt ved behandling av Hardanger tatt opp med statsråden kan nevnes Hardangc vidda, forvaltning av vannressursene, Samlet plan for vassdx Breheimen, Etna/Dokka, loven naturverniovens 2. Saltfjellet/Svartisen og planlegging ØKONOMIEN Resultatregnskapet er gjort som reduserer underbalansen opp med til et overskudd på kr. 286.170,58. kr. 21. Beholdningen a r salgsvarer eroppskrevet med kr. 160.000,. Vervepremier til kr. en verdi av kr. 15.180,93 overføres 20.000,- ti til l9 Aksjeposten under fondsmidler som er bokført med kr. 34.170 hadde ved årsskiftet en kursverdi på kr. 40.460,. Vi viser forøvrig til resultatkonto og status pr. 31/12 1982

livsvarige 19 g, I\ iska ;ultatregnskap 1/1 i tintekter: 31/12 1982. vernid Kon tingenter, hovedmedlernmer b t familiemedlemmer bei institusjonelle se. tm / erv nge: sdr ing ti] 70 Kurftingenter i alt \ndeler til fylkeslagene ;t atstilskudd ilaldor Viriks legat 1< ionerulling ri cllemsbidrag Andre bidrag lily av publikasjoner, m.m. (rutto) iroduksjon av salgsvarer Prod.stØtte til Skogbruk og nalurvern : fra Milj Øve rndepartementet fra Landbruksdeparteméntet rod.støtte til Litteratur om natur : fra MiljØverndepartementet ii)5krt varebeholdning Aonnenter og salg av idsskrift 982 Annonser nt.er og utbytte av fonds m.v. in1re inntekter kr. 1.678.640,00 16 680,00 31 600,00 1.500,00 kr. 1.728.420,00 I 543.575,00 kr. 1.130.000,00 200 000,00 39 881,15 25 213,66 33.100,00 kr. 466.529,93 401.877,85 kr. 64.652,08 25 000,00 20 000,00 40 000,00 20.000,00 kr. 67.700,00 I 3 933,75 kr. 1.184.845,00 1.428.194,81 169.652,08 71.633,75 60.384,96 1.000,00 ±_±121QLQ i

Kontorleie, varme, elektrisitet, vedlikehold 1 4( Revisjon og regnskapsførsel EDB Sivile tjenestepliktige Lønn og sosiale utgifter, sekretariatet Utifter: Resultatregnskap 1/1 31/12 1982. 2 I 4 kr. 1.42 Verving av nye medlemmer Årsoverskudd Tilskudd oppstarting av lokallag Saksbehandling m.v., vassdragssaker Tilskudd fra Undervisningsdep. Annen opplysningsvirksomhet kr. Ungdom Tidsskrifter Norsk Natur Kontingenter og samarbeid med andre Avsatt for livsvarige medlemmer 20.000,00 15.000,00 54 26. 21. 69.585,53 642 9 I) organisasjoner 50 18 I 6 Belastet fylkeslagene inkas 50 Tilskudd til ungdomsorganisa sjonen Nedskriving på lån Natur og 32.395,50 kr. 120.468,76 Medlemsfortegnelse/kontingent reiser/befaringer Andre møter/konferanser, Landsmøtet og styremøter 88.117,42 55.509,31 kr. kr. 30.000,00 88 1 LI 143 øi l) 21, I Telefoner 74.093,40 I Porto 82.064,25 i i Rekvisita 26.944,62 Kontorutstyr kr. 29.028,44 I4 20

.915, 26. 54 642. 18 Avsk revet Uttak 1982 88 143 212 lreditkassen 6001.05.70835 1<ass a Aktiva: ;t:atus pr. 31/12 1982. Postgiro 509 46 02 Postgiro 236 22 59 Postgiro 495 85 59 Postgiro 236 87 85 pr. 1/1 1982 22.732,76 2.919,00 6.000,00 22.570,93 7.390,00 34.170,00 20.597,00 21.755,25 286.170,58 104 996,42 107 075,00 i 6 50 66 236,91 15 180,93 kr. 8.226,66 kr. 160.000,00 57 566,75 kr. 290.962,34 21 I 85.850,59 2 4.; i. 42 i 4( I)iverse debitorer Oppskrevet 1982 Beholdning av salgsvarer I3eholdning av vervepremier pr. 1/1 1982 iondsmid1er, bankinriskudd innkjøpt 1982 Overskudd 1982 Underbalanse pr. 1/1 1982 I aksjer pr.i/1 82 kr.32.597, 1982 12.000, kontorinnredning kr. 140.000,00 I 20.000,00 kr. 16.570,93 kr. 52.308,00 kr. 307.925,83

undervisning 67 Avsatt til nordisk hefte om verdens naturvern Avsatt til kontaktutvalget for naturvern- strategi 30 Diverse kreditorer kr. 66E Passiva: Status pr. 31/12 1982. i. kr. 916. Avsatt nytt medl. t 1.500, 69.200,00 107. Fonds: Albert GrØvs fond kr. 27.875,00 fond pr. 1/1 82 kr.67.700,- Livsvarige medlemmers gave 10.000,00 Maren Stamsø Knutsens disponert 1982 -- I 14.000,00 I 47 fra Miljøverndepartementet kr. 61.000,00 Tilskudd til informasjonsabeidet mot sur nedbør: 22

Il 61.729,20 107 II 639,65 I, 160.975,00 47 67.( Ivvrse debitorer verket, abonnent lån N.u junalparføderasjonen Ove Tysnes, for meget utbetalt honorer 230,00 90,00 kr 75 5.600,00 9.000,00 26.639,75 12.226,00 3.871,00 II II II II II I 22.765,71 II 650,00 I 668,65 kr. Ejesifikasjoner over diverse mellomværender: 23 Nske Argus A/S [Oi. iiii A/S TcrsLucIdsbetalte kontingenter 1983 jvein Nicolaysen, deponert for husleie K iimnekassereren i Oslo, Arbeidsgiveravg. 6/82 Aks en Bygde Noreg, feil innbetalt 665. N,iltir og Ungdom, lån, rekvisita, m.v. IyIksskattesjefen i Oslo, MVA 6/82 30.( Huu, premiefond pensjonsforsikring FaiviLius Trykkeri tylkesiagene, kontingentandeler m.v. )Pellte;ekspedisjonen A/S N:;?eisebyrå Vtis:;ilragsvernrådet fliver kreditorer Ha; jmell Bokføring mtrukne, ikke betalte skatter 6/82 Ii istrasjonen for sivile tjenestepliktige kr. 58.821,00 P1 287.324,39 33.054,00 29.025,00 3.264,00 3.994,00 2.880,00

FORVALTNING - LOVER OG BESTEMMELSER. I en uttalelse til Stortingets kommunal og miljøvernkomit (St.meld. nr. 26 (1982 83). (Jfr. årsmelding 1979). Miljøvern, kartlegging og forskning i polarområdene. B. Naturvernsaker NNV har stort sett sagt seg enig i DVF s forslag til prepareringsadgang og autorisering av preparanter. Spørsmål vedr. falivilt, vilt felt utenom ordinær jaktt.. prosess. Her nevnes: livet. NNV har i denne sammenheng tatt del i en omfattende li prinsippet medfører at en rekke nye forskrifter skal settes Loven trådte i kraft den 2. april. Gjennomføringen av fredni Lov om viltet. (Jfr. årsmelding 1981). er det i første rekke krillen som er interessant. hevdet regjeringen. Videre fant man at av andre biologiske olje og gassutvinning i stort omfang fortjener oppmerksomhe uttrykk i meldingen. De økonomiske ringvirkningene av even regjeringens unnvikende holdning til verneinteressene klart Også når det gjelder Norges forvalteransvar i Antarktis, ko: har etter Svalbardtraktatens 2, hevdet forbundet. betenkelig grad akter å gå på akkord med de forpliktelser N For Svalbards vedkommende synes det også som om regjeringen det vi mener bør være den overordnede målsetting. holdning til nærings- og utnyttingsinteressene i forhold ti Vi påpekte at regjeringen legger opp til en altfor ettergi enig i en slik målsetting, hevdet forbundet. Det fremgår av stortingsmelding nr. 26 at regjeringen ikke somhet. latt våre etterkommere mest mulig upåvirket av menneskelig Disse må være jordklodens fristeder, hevdet vi og må legges til grunn for forvaltningen av begge de polare o ga forbundet uttrykk for at de samme grunnleggende prinsip søke og utenriks og konstitusjonskomite om Regjeringens polarriï 24

25 forskrif ter. Forbundet har særlig understreket nødvendigheten av at man kommer i gang med en autorisasjonsordning for pre paranter slik loven foreskriver. - Fastsettelse av jakttider for sesongen 1983-84. NNV s prinsipielle synspunkter i forbindelse med jakt og fangst ble understreket. Spørsmål av særlig betydning for truede og sårbare arter ble viet spesiell oppmerksomhet, og DVF ble bedt om å ta særlige hensyn ved fastsettelse av jakttider for )mitc trekkende arter. Mange av disse er utsatt for sterk beskatning [arme i andre land samtidig som deres leveområder gradvis blir inn snevret eller ødelagt. Norge deltar i faglige og politiske e on organer for bl.a. å finne fram til overenskomster som kan sikre ØkeE disse artene mot utryddelse. I den sammenheng er det meget lig viktig at vi feier for egen dør her hjemme og er en foregangs nasjon også i jaktlig sammenheng, heter det hl.a. i NNV s uttaltelse. kke - Forslag til forskrifter m.v. om våpen og ammunisjon til stor viltjakt og småviltjakt. rgiv Til dette forslaget uttalte NNV bl.a. at bruk av rifle til t± skogsfugljakt fortsatt bør være forbudt. Våre nåværende svake stammer av skogsfugl (særlig storfugl) tilsier ingen endring av gjeldende forbud. Faremomenter drar i samme retning. Vedr. et igen spørsmål om aldersgrense 18 år for vilireinjegere, ga NNV r N uttrykk for at en slik grense burde være hovedregel ved jakt på alle hjortedyr-arter, men at dispensasjon bør kunne gis til kor person som har fylt 16 år når denne ledsages av person over art 18 år. vent - Revisjon av storvilt og beverforskrifter. omht I denne sammenheng uttalte NNV bl.a. at jegere i et jaktvald ske bør pålegges å ha adgang til sporhund, at det pålegges å opp nevne jaktleder(e) for valdet og at et skjevt jaktresultat ett år bør kunne rettes opp ved kvotetildelingen det påfølgende år. dni Neforskrifter om forvaltning av truede og sårbare arter. :es NV. prinsipielle standpunkt når det gjelder forvaltiingen av le h t.zide og sårbare arter, er bl.a. at myndighet til å tillate jakt/.i tel ung må tilligge et stadig høyere organ i statsforvaltningen, ktt o st:ørre faren er for at en dyreart kan bli utryddet og jo større internasjonalt ansvar Norge har for arten. il IfVa tngår våre store rovdyr,har DVF idag bl.a. myndighet til å

at DVF får hånd om forvaltningen av disse artene. viklingen de senere år så betryggende at NNV ikke har mo Selv om Ørneartene fortsatt regnes som sårbare, synes be for bjørn og jerv. vedr. de tre sistnevnte artene skal sidestilles med de s Miljøverndepartementet har tatt sikte på at forvaltnings når det gjelder ulv, kongeørn og havørn. Ettersom ulven er meget fåtallig og truet av utryddelse dispensere fra fredrxingsbestemmelsene for bjørn og jerv, navia, har NNV motsatt seg forslaget for denne artens ve måtte være hensynet til fri natur, vern av kulturlandskapet påpekte at det eneste akseptable utgangspunkt for hyttepolit Forbundet understreket at det ikke gikk imot hyttebygging, i og i stedet åpnes det for en tilfeldig utbygging av naturorni overfor etterspørsel etter hytter. Helhetsvurderinger blir vernforbundets. oppfatning føre til vilkårlig praksis, event oktober at rundskrivet la opp til en populær imøtekommenhet pålegg skulle følges opp. NNV uttalte i brev til regjeringe: til uholdbare arbeidssituasjoner for kommunene dersom runds Rundskrivets formuleringer og presiseringer ville etter Nat et rundskriv til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennen Regjeringen innledet sin såkalte Ja fase i hyttepolitikke Ny hyttepolitikk. (Jfr. årsmelding 1981). het og informasjon. totale avvisning av prinsippet om et generelt plankrav. NN leggingsloven i sin helhet. Spesielt pekte vi på regjering tinget i mars, grunn til å beklage regjeringens og KommunE Mot denne bakgrunn fant forbundet, i en henvendelse til Oc det videre betenkelig at regjeringen i mandatet til det ne vedtatt av Odelstinget den 26. mai 1981. konsekvensutredninger. Loven, inkludert disse prinsipper, inn for og støttet lovens grunnleggende prinsipper om pla: forrige regjerings forslag til planleggingslov, hadde vi På tross av at forbundet hadde sterke innvendinger mot de og miljøvernkomiteens flertalisforslag om opphevelse av p Planleggingsloven. (Jfr. årsmelding 1981). utvalg til å vurdere disse spørsmål, tilkjennegir Ønsket 0: revurdering av planleggingslovens bestemmelser om samråd, 26

hztklc foreslått en betydelig utvidelse av reguleringslovens virke ots- Itgsloven trengte en revisjon, men at vi, i påvente av dette, sre est i J t. samlet utkast til endringer i vassdragsreguleringsloven. versendelsesskrivet gjorde vi oppmerksom på at også vass edk( juni oversendte forbundet til Olje og energidepartementet som videring av vassdragsreguleringsloven. êoiu hit for hit og ofte vilkårlig reduserte disse verdier. i, ni btvarinq av byggeskikk. NNV ville ikke kunne akseptere ordninger - I utkastets i foreslo vi derfor begrepet tvassdragsregu om lat skyldes at begrepet vassdragsregulering i lovens i er bruksformål, falle utenfor. Grensen for hvilke tiltak som på ninger for naturmiljøet at lovens regler bør gjelde. måte sammen ned hvilke prosjekter som kan ha slike skadevirk denne måten føres inn under loven, faller derfor på ingen ds r gem samt falihøydereguleringer. Fordi konsesjonsplikten bare ende vassdragsinngrep til f.eks. vannforsynings- eller jord et gjelder reguleringer til industrielle formål, vil selv omfatt rene elvekraftverk og annen kraftutbygging med små magasiner, ntj ke ien følger for naturmiljøet falt utenfor reguleringsloven. Det Lolket innskrenkende i praksis, slik at det ikke omfatter I praksis har en rekke former for kraftutbygging med alvorlige vassdragsreguleringer som fremmer industrielle formål. n NNV.ini man kanskje tidligere hadde regnet med. - NNV har det prinsipielle syn at naturinngrep må behandles nge ned Hende forsläg og merknader kan nevnes: vaw1i.g med mer omfattende endringer i vassdragsreguleringsloven pla mai Ode r;iileringssaker, hevdet forbundet. Plenumsdommen viste også at vtssdragsreguleringssaker. Etter vår mening var det derfor nød slaget tok vi konsekvensen av dette ved å sløyfe passusen LanJ< en vrn- og andre almene interesser og brukerinteresser i vassdrags retis plenumsdom i Altasaken. 1 H1)undets lovutkast var utarbeidet bl.a. på bakgrunn av Høyeste Ikke er gode nok til å sikre en forsvarlig behandling av natur v»n, slik den lyder i dag, ikke er dekkende for de krav som 27 L It uumsdommen viser at vassdragsreguleringslovens bestemmelser L gc likt i lovgivningen, uansett inngrepets formål. I lovfor - ctter de politiske myndigheters syn bør stilles til saksbehandlingen

der hovedprinsippet må være plikt til å få utført si. - Som en ny 4 b foreslo forbundet regler om konsekve: Etter NNV s mening var det klart at overføring av va endre landskapsbildet av betydning. reguleringer med magasiner som kan påvirke naturmil lering presisert og utvidet slik at loven kan oppf en elv til en annen elv (som f.eks. i Lomenutbygging gå inn under loven. - Forbundets utkast inneholdt også bestemmelser om at sø i loven, hevdet vi. stortingsdokurnenter fra de senere år, blir tatt opp og vider vernet i vassdragsreguleringssaker som er nedfelt i sentrale. kan pålegges å utrede andre reguleringsalternativer eni om dem. av vassdragsreguleringsloven som en sak av største betydning Det er maktpåliggende at de prinsipper om ivaretakelse av na I oversendelsesbrevet ga NNV uttrykk for at vi anser revisjc gjelder, og interesserte og berørte instanser må få utt av den nye planen klarlegges etter de samme prinsipper nevneverdig betydning for forholdene i vassdraget, må Bestemmer søkeren seg for å foreta planendringer som k oppnå en reell vurdering av forskjellige utbyggingsalt han prinsipalt søker om. En slik regel er nødvendig foi over søknadsdokumentene ved at de blir utstedt ett ett ser og den beskytter høringsinstansene mot å miste ove heter får et fullstendig og dekkende grunnlag for sine leggingen, den sikrer at interesserte og offentlige analyser blir igangsatt på et helt tidlig stadium av flere grunner. Den kan bidra til at arbeidet med konse på høring før fullstendig søknad og konsekvensanalyse foreslo at en søknad ikke kan kunngjøres og Forbundet departement som vedkommende analysetema etter saksfor nærmere bestemmelser om konsekvensanalysen bør treffe For å fremme en uhildet vurdering, bør analysen som I kan få uttale seg. utføres av fagfolk som ikke er direkte tilknyttet søk mellom departementene hører under. Søkeren skal fremlegge et program for konsekvensanal melding om dette programmet skal kunngjøres så intere ligger. Naturvernforbundet anser en slik regel nødvenc. 28

ide sine r en : ett er e aly sammenbiandet med forvaltningen av andre interesser i våre prinsipp ved at industrielle oppgaver som kraftutbygging er sli organisering bryter med et grunnleggende demokratisk Statskraftverkene må skilles ut som eget selskap. Dagens 1punkter: r Vk s 29 organisasjon ble behandlet i energikomiteen, juridisk m h. Vassdragsdirektoratets funksjon må legges til MiljØvern vem fan UVK; organisasjon. ljt ;åkalte Leiro utvalgets innstilling som tar for seg endringer onse i. bl.a. større brukergrupper samordnes i egne energiutvalg ngesw. desember. van ki mile og landsstyret. NNV sendte sin uttalelse om dette den veno rørsler. Forvaltningen av energibruken må organiseres slik yse ml imidlertid begrenses til oppgaver som gjelder energitil forc overordnede ansvar for forvaltning av vannressursene. e 4n ny sammenbianding av produksjons- og forvaltningsoppgaver. av knyttet til den offentlige planleggingen. Dette for å unngå søk( departementet. Gjennom behandlingen av energimeldingen og g fo o1 1 J83 var det foreslått bevilget 15 millioner kroner til en ffe ved oppbyggingen av fylkespianleggingen er MD pålagt det sait0i )mnde1se 3 ut Dper 3v ri bralt og etsdirektoratet til et energidirektorat. Direktoratets mandat ove Âfl13sstart før konsesjon er gitt. p :Larte veiarbeidet i 1983. t bilgriinnelsen for forslaget var det pekt på at veiprosjektet tflflnskomite og kommunal- og miljøvernkomite viste forbundet til Iøin(e presisering fra Stortingets industrikomite i 1969: tegjeringens budsjettforslag for Olje og energidepartementet,n invendelse til Stortingets energi- og industrikomite, - NNV ser positivt på overgangen fra det tidligere Elektrisi sees i sarmnenheng med den planlagte plassering av Stor Glomfjord ut;qcjing før konsesjon er meddelt. Dette fører til at konsesjons dels betydelige anleggsarbeider som forberedelse til den egentlige liulbeen er kjent med at det i enke]tetilfelle er utført til vassdrag. ved Holandsfjord. Videre fremgikk det at man tok sikte mellom Glomfjord og Holandsfjord.

vurdering og ba om at den foreslåtte bevilgning ble strçz mente ikke burde finne sted. Forbundet sluttet seg til forslaget, som et typisk eksempel på hva Industrikomiteeni Forbundet anså den foreslåtte bevilgning, og argumentasjo planlegging uten anleggsmessige tiltak i terrenget. i tilfelle innvilget. Forberedende arbeider får begren art bør ikke settes i gang før konsesjonssaken er beha myndighetene ikke står tilstrekkelig fritt. Arbeider bundet departementet om snarest mulig å utarbeide et forslag bindende forskrifter etter skogbruksloven 17 a for skogsve I en henvendelse til Landbruksdepartementet i november ba fo. Forskrifter for skogsveibygging. 4 4:,i fattes som likeverdige med de tradisjonelle økonomiske intei på en bedre ivaretakelse av disse. i NNV tillot seg derfor å fremme visse endringsforslag med sik I In I) I konsekvensen av at de almene interesser i dag prinsipielt o i regler om slik erstatning. Utvalget hadde imidlertid ikke ta, I i k Forbundet fant det positivt at man fikk samlede og lovfestec. forurensnirigsskade.. hadde fremmet forslag til generelle lovregler for erstatnirn redning fra det såkalte forurensningserstatningsutvalget tør I slutten av november kommenterte forbundet en offentlig ut ui Erstatning for forurensningsskade. sjonsmyndigheténe om å avvise utspillene fra Luster kommun igangsatt før konsesjon er gitt. Vi ba selvfølgelig NVE og være et ufravikelig prinsipp at slikt arbeid ikke må tillat å komme rakst i gang med anleggsarbeidet, men det måtte likt. ståelse for at kraftutbyggingskommuner og kraftselskaper ø4 industrikomite som i den foregående sak. Vi ga uttrykk fort I en henvendelse til NVE viste vi til samme utsagn fra Stoi i Jostedalen før eventuell konsesjon til utbygging var gitt NVE med anmodning om å sette i gang bygge-og anleggsvirks I november reagerte forbundet på et brev fra Luster kommun., 14, I b. Breheimen. det ble den ikke - - Men Olje og energidepartementets budsjett for budsjetttermi 30