INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke 6 2015 Intro Vi ble i løpet av uken presentert en rekke arbeidsmarkedsdata fra USA, deriblant non-farm payrolls, som karakteriseres av mange som månedens viktigste tall. Det var knyttet stor spenning til om rapporten ville vise en sysselsettingsvekst på over 200.000 personer i og med at dette i så fall ville være tolvte måned på rad med sysselsettingsvekst på 200.000 personer eller flere, noe som ikke har skjedd siden midten av 90-tallet. S&P 500 indeksen steg 3 % denne uken, det meste siden desember. Omtrent 77 % av selskapene som har levert resultater så langt har overgått forventningene, ifølge data fra Bloomberg. Oljeprisene fortsatte å stige på fredag, og avsluttet med det, den største toukers økningen siden mars 1998. Oljeprisen har steget med henholdsvis 8,6 % og 9,1 % de to siste ukene. For første gang noen sinne falt yielden på Tysk ti års statsobligasjoner under Japans. Europa EU-kommisjonen hevet denne uken sine vekstprognoser for eurosonen og kuttet inflasjonsutsiktene, på bakgrunn av billigere energi. BNP ventes å stige med 1,3 % i 2015 og 1,9 % neste år, opp fra novemberanslaget på 1,1 % og 1,7 %. De venter at konsumprisene vil falle 0,1 % i år, den første årlige nedgangen siden 1999, før prisene stiger med 1,3 % i 2016. Det ventes at ledigheten vil falle til 11,2 % i år og 10,6 % i 2016, ifølge kommisjonen. «Utsiktene for Europas økonomi er lysere og fallet i oljeprisen og den svake er positivt for EUs økonomi», sa EU kommisær for økonomiske of finansielle saker, Pierre Moscovici. Kommisjonen hevet anslagene sine for de fleste av de største økonomiene i Europa, inkludert Tyskland, Spania og Frankrike. Fra eurosonen samlet og medlemslandene ble vi presentert endelige tall for innkjøpssjefsindeksene fra Markit. Selskaper i eurosonen økte antallet sysselsatte, drevet av høyere aktivitet enn ventet i både industri- og tjenestesektoren fra Tyskland til Spania. Komponent for sysselsetting for begge næringer steg i januar til det høyeste nivået siden midten av 2011. Samleindeksen for begge næringer steg fra 51,4 i desember til 52,6, mens den foreløpige målingen viste en økning til 52,2. PMI indeksene for Tyskland, Italia og Spania signaliserte økt aktivitet. Eurosonen vil dra nytte av fallet i oljeprisen og en svakere nå som ECB samtidig vil sette i gang med sitt stimulanseprogram. PMI indeksen for tjenestesektoren steg fra 51,6 til 52,7, mot den foreløpige indeksen på 52,3. Sammensatt PMI for Tyskland steg til 53,5 mot en ventet økning til 52,6, tilsvarende steg indeksen i Spania til 56,9 mot ventet 54,6. Arbeidsledigheten falt i desember til det laveste siden 2013 i de fleste land, ned fra 12 % til 11,4 %. Industriproduksjonen i Tyskland steg for fjerde måned på rad i desember. Produksjonen justert for sesongvariasjoner steg med 0,1 % etter en revidert oppgang på 0,1 % i november. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,4 %. Produksjonen falt med 0,7 % fra ett år tidligere. Ordreinngangen steg med hele 4,2 % på månedsbasis i desember, mot en ventet oppgang på 1,5 %. På årsbasis har ordreinngangen steget med 3,4 % mot ventet 0,7 %.
Europa-kommisjonen hevet sine økonomiske prognoser for veksten i Tyskland dette året til 1,5 %, opp fra 1,1 %, og 2 % i 2016, opp fra 1,8 %. «Den økonomiske veksten i Tyskland er ventes å styrkes gradvis», uttalte Europa-kommisjonen på onsdag. Hellas: Mandag: Statsminister, Alexis Tsipras, i Hellas begynte jakten på å finne allierte mot de tyske kravene om nøysomhet etter hans ukegamle regjering appellerte til ECB om å ikke slå av pengekranen. Den nye finansministeren, Yanis Varoufakis, sa at Hellas ikke vil ta imot mer bistand under den eksisterende «bailoutavtalen» og påpekte at de ønsket en ny avtale med sine offisielle kreditorer innen utgangen av mai. «Vi kommer ikke til å be om flere lån», sa Varoufakis etter hans møte med den franske kollegaen Michel Sapin. «I løpet av denne perioden er det fult mulig i forbindelse med den europeiske sentralbanken å etablere likviditetsbestemmelser som er nødvendige», sa han videre. Tsipras, som forrige lørdag sendte ut en uttalelse, har lovet å holde seg til Hellas økonomiske forpliktelser. Han har ikke planlagt å møte Merkel, den største bidragsyteren til Hellas sin økonomiske redning, før EUtoppmøtet 12. februar. Merkel uttalte etter valgseieren til Tsipras at «Europa vil fortsette å vise solidaritet ovenfor Hellas, så vel som andre land som er påvirket av krisen, hvis disse landene gjennomfører sine egne reformer og innsparingsprogrammer». Mens tjenestemenn i eurosonen ønsker at Hellas beholder den eksisterende avtalen, ønsker Tsipras en nedskrivning av gjelden slik at han kan øke offentlige utgifter. Faren er at det greske finanssystemet blir stående uten finansiering før Tsipras klarer å lande en avtale i mai. Allerede på onsdag uttalte ECB at de ville suspendere gresk statsgjeld som sikkerhet for sine likviditetsoperasjoner fra og med 11. februar. IMF uttalte også i løpet av uken at «det er enighet om et rammeverk for å håndtere gjeld i det nåværende programmet og at det ikke har vært noen diskusjoner med myndighetene om at det skal skje en endring», ifølge en uttalelse fra IMF. Statsminister Tsipras skal snakke til Parlamentet på søndag. Storbritannia: The Bank of England, BoE, guvernør og the Monetary Policy Committee, PMC, holdt deres nøkkelrente uendret på rekordlave 0,5 % på torsdag, etter å ha utgitt deres siste runde med økonomiske prognoser før valget i mai. Samtidig valgte de å holde rammen for kjøp av verdipapirer uendret på 375 milliarder pund. Økonomer forventer at sentralbanken vil øke renten til 0,75 % i slutten av desember, ifølge prognoser fra Bloomberg. BoE vil utgi sin kvartalsvise inflasjonsrapport kommende uke. PMI indeksen for tjenestesektoren overgikk forventningene i januar, blant annet som følge av at bedrifter økte sysselsettingen og prisene på råmaterialer falt. Innkjøpssjefsindeksen steg fra 55,8 i desember til 57,2 i januar, på forhånd var det ventet en økning til 56,3. Tilsvarende indeks for industrisektoren viste at innkjøpssjefene var mer positive. PMI indeksen steg fra reviderte 52,7 (52,5) i desember til 53 i januar, på forhånd var det ventet en indeks på 52,7. Matvareprisene falt med 0,5 % i januar fra ett år tidligere, som sammen med fallende oljepris, lav arbeidsledighet og økende inntekter øker utsiktene til privat forbruk.
Russland: Europeiske og russiske ledere klarte ikke å komme til enighet på lørdag etter fem timer med samtaler, samtidig som amerikanske tjenestemenn debatterte nye skritt for å presse Russland, inkludert militære installasjoner. Samtalene, som ble ledet av president Vladimir Putin, forbundskansler Angela Merkel og president Francois Hollande, fant sted i Kreml, i et forsøk på å stoppe en forverring av situasjonen mellom Russland og Vesten. Samtalene og forhandlingene er ment å fortsette på telefon i løpet av helgen. «Basert på forslag fra Merkel og Hollande vil arbeidet fortsette for å utarbeide et felles dokument for en Minsk avtale», uttalte en av Putins talsmenn, Dmitrij Peskov. Han sa at de tre lederne ville snakke på telefon med Ukrainas president Petro Poroshenko på søndag. Konflikten har ifølge FN drept mer enn 5350 mennesker siden april i fjor. Aktiviteten i industrisektoren i Russland falt til det laveste på fem og et halvt år i januar. PMI indeksen fra HSBC falt til 47,6, det laveste siden juni 2009, fra 48,9 i desember. Økonomien vokste med 0,6 % i 2014, men ifølge sentralbanken ventes det at økonomien vil falle med 3,2 % fra ett år tidligere i første halvdel av 2015. Som følge av Ukraina konflikten og et kraftig fall i oljeprisen, opplever Russland den verste valutakrisen siden 1998, samtidig som de kjemper mot en høy prisvekst. USA Budsjettforslaget fra President Barack Obama ble lagt frem mandag, og utgjorde om lag 4.000 milliarder $. Budsjettet tar sikte på å økte skatt til bedriftene og landets rikeste, mens han ønsker å øke utgiftene til infrastruktur, boliger, og stabilisere, men ikke fjerne det årlige budsjettunderskuddet. Forslaget utfordrer republikanerne om å gjøre et valg mellom å forsvare dagens skattesatser for de rikeste, eller Obamas forslag om å øke forbruket for middelklassen og selskaper som bygger innenlandsk infrastruktur. Presidenten ønsker også å øke utgiftene til programmer som utdanning, barnepass og øke trygdeytelsene for homofile par. Budsjettet setter også vilkårene for hva demokratene ønsker for den politiske debatten på vei inn i 2016 valget. Det foreslåtte budsjettet for regnskapsåret som starter 1. oktober, har sørget for å ivareta middelklassen slik Obama har uttalt tidligere. Kongressens republikanere, som ikke er forpliktet til å følge Obamas forslag, var raskt ute med kritikk så snart dokumentet ankom the Capitol. Flere kalte forslaget for en «wish list». Obamas plan inkluderer nye inntekter på 2.100 milliarder $ de neste ti årene, blant annet som følge av en ny skatt på minimum 19 % på amerikanske selskapers utenlandske inntjening. I forslaget ventes det et underskudd på 474 milliarder $ i 2016, tilsvarende 2,5 % av BNP, et nivå som mange anser å være bærekraftig og omtrent 1,8 milliarder $ mer enn i dag, ifølge Obama-administrasjonen. Dette er vesentlig lavere enn i 2009 når Obama tiltrådte. Videre ønsker han å heve skatten på kapitalinntekter fra 23,8 % til 28 % og pålegge arveavgift. Administrasjonen forventer en økonomisk vekst inneværende kalenderår på 3,1 %, i tråd med hva markedet mener. Deretter venter de en vekst på 3 % neste år, 2,7 % året etter det og 2,5 % i 2019 for deretter å jevne ut på 2,3 %. Arbeidsledigheten vil ligge på 5,4 % kommende kalenderår, ifølge Det Hvite Hus sine estimater. Det neste tiåret vil ledigheten ligge mellom 4,9 og 5,2 %.
Denne uken ble vi presentert en rekke tall fra arbeidsmarkedet, deriblant den viktige nonfarm payrolls rapporten som kom på fredag. Før det ble vi presentert ADP-rapporten og de ukentlige ledighetstallene. De ukentlige arbeidstallene viste at antallet førstegangssøkende til ledighetstrygd steg fra 267.000 personer til 278.000 personer i uke 5, mens det var ventet en oppgang til 290.000 personer. Antallet personer som fortsetter å motta ledighetstrygd steg med 6.000 personer til 2,4 millioner personer i uke 4. Ledighetsraten blant de som kvalifiserte til trygdeytelser var uendret på 1,8 %. ADP rapporten som ble presentert dagen før, på onsdag, viste at den private sektoren økte antallet sysselsatte med 213.000 personer i januar, etter en økning på 235.000 måneden før. På forhånd var det ventet en økning på 223.000 personer. ADP rapporten baserer seg på data fra bedrifter med 24 millioner ansatte. Fredagens rapport, non-farm payrolls, viste en solid jobbvekst i januar og overgikk forventningene om en vekst i sysselsettingen på 231.000 personer. Rapporten fra Arbeidsdepartementet viste en økning på hele 257.000 arbeidsplasser i januar, samtidig som gjennomsnittlig timelønn steg med 0,5 % fra måneden før, det meste siden november 2008. I desember steg antallet sysselsatte med hele 329.000 personer, opprevidert fra tidligere rapportert. Ledighetsraten steg fra 5,6 % i desember til 5,7 % i januar, ettersom gode arbeidsmarkedsforhold økte antallet personer i arbeidsstyrken. Philadelphia Fed president Charles Plosser sa i et intervju med CNBC på fredag at «vi nærmer oss raskt et punkt der det er vanskelig å rettferdiggjøre å ikke heve rentene». Etter rapporten økte antallet futures kontrakter som viser en sjanse for en renteøkning i juni fra 18 % til 27 %. I tillegg til arbeidsmarkedet har oljeprisen steget det meste siden mars 1998 de to siste ukene. Tall fra Handelsdepartementet viste at handelsbalansen for varer og tjeneste var -46,6 milliarder $ i desember, mot et ventet underskudd på 38 milliarder $. Eksporten falt med 0,8 % i desember, mens importen steg med 2,2 % i samme periode. I en separat rapport så vi at privat forbruk falt med 0,3 % i desember, det største fallet siden september 2009(se graf under), etter en vekst på 0,5 % i november. På forhånd var det ventet et fall på 0,2 %. Justert for inflasjon, tallet som benytte til å kalkulere BNP, falt forbruket med 0,1 % i desember, etter å ha steget med 0,7 % måneden før, ifølge rapporten. For hele 2014, steg privat forbruk justert for inflasjon med 2,5 %, det meste siden 2006. Kilde: Bloomberg
Private inntekter steg med 0,3 % i desember, for andre måned på rad, og noe sterkere enn ventet. Inntekt etter skatt steg med 0,5 % i desember justert for inflasjon, og er opp 3,7 % de siste tolv månedene. Prisindeksen som er knyttet til privat forbruk, PCE deflatoren, falt med 0,2 % på månedsbasis i desember, andre måned på rad. Fra ett år tidligere var indeksen opp 0,7 %, den laveste årlige økningen siden oktober 2009. Ekskludert for volatile kategorier slik som mat og energikomponenter, Kjerne-PCE, var prisindeksen lite endret fra måneden før og steg med 1,3 % de siste tolv månedene gjennom desember. ISM indeksen, Institute for Supply Management, utenfor industrisektoren steg fra 56,5 i desember til 56,7 i januar. Tjenestesektoren, deriblant restauranter og detaljister viste sterk vekst i januar, noe som indikerer at vedvarende forbruk blant husholdningene er med å drive økonomien. ISM undersøkelsen dekker en rekke bransjer, inkludert detaljhandel, helsevesen, landbruk, bygg- og anlegg. På forhånd var det ventet et fall til 56,4. Komponenten for ordre steg i januar, mens sysselsettingsindeksen falt til det laveste på nesten ett år. Forbedringen i januar stod i kontrast med ISM indeksen for industrisektoren som falt i forrige måned til det laveste på ett år. Videre ble vi presentert foreløpige tall for produktiviteten i økonomien, utenfor jordbrukssektoren. Produktiviteten falt med 1,8 % annualisert i fjerde kvartal, mens det var ventet en oppgang på 0,1 %. Samtidig ble det kjent at produktiviteten i tredje kvartal ble opprevidert fra 2,3 % til 3,7 %. Arbeidskraftkostnaden per enhet steg med 2,7 % i fjerde kvartal mot en ventet oppgang på 1,2 %. For hele 2014 økte arbeidskraftkostnaden per enhet med 1,5 %, mot 0,2 % året før. Timeslønningene steg med hele 0,9 % i fjerde kvartal, etter en oppgang på 1,3 % i tredje kvartal. Vi ble i tillegg presentert ISM indeksen for industrisektoren, som var svakere enn ventet og svak på absolutt basis i januar. Hovedindeksen falt fra nedreviderte 55,1 (55,5) i desember til 53,5, det laveste siden februar 2014, mens det var ventet et fall til 54,5. Underindeksene for ordre, eksport og produksjon falt i januar, mens kommentarene fra respondentene var mer positive, med produsenter av mat, biler og datamaskiner som uttalte at salget har holdt seg sterkt så langt i 2015. Indeksen for nye ordre sank i januar til det laveste på et år, og har nå falt ca 10 poeng siden oktober. Komponenten for eksportordre falt til 49,5 i januar. Det er første gang siden november 2012 at etterspørselen fra utenlandske kunder har falt. Samlet falt ordreindeksen 4,9 poeng til 52,9 i januar, det vil si at ordrene er drevet av innenlandsk etterspørsel på nåværende tidspunkt. Ordrereservene var på det svakeste siden juli 2013, underindeksen falt fra 52,5 i desember til 46 i januar, mens underindeksen for priser falt 3,5 poeng til 35 i januar. Prisindeksen er nå på det laveste siden april 2009. Sysselsettingskomponenten falt 1,1 poeng til 54,1 og er på linje med de foregående månedene. Bedriftene blir spurt om aktiviteten er forverret, forbedret eller uendret når det kommer til nye ordre, produksjon, sysselsetting, leveranser, lagre, lagre hos kunder, ordrereserver, innkjøp og forventningene om nye ordre. Hovedindeksen ISM Industri er basert på de første fem komponentene med en vekting på henholdsvis: nye ordre 30 %, produksjon 25 %, sysselsetting 20 %, leveranser 15 % og lagre 10 %. Et separat mål på amerikansk industri, PMI indeksen fra Markit, var uendret fra desember på 53,9 poeng, ifølge endelige tall. Nye ordre til industrien falt med 3,4 % fra november til desember, ifølge tall fra statistikkbyrået. Det var ventet et mer moderat fall på 2,4 %.
Asia Kina: Natt til mandag ble vi presentert skuffende nøkkeltall fra Kina. Den offisielle PMI indeksen, innkjøpssjefenes forventningsindeks, for industrisektoren falt fra 50,1 i desember til 49,8 i januar, mens det på forhånd var ventet en svak oppgang til 50,2. Det er første gang siden september 2012 at den offisielle PMI indeksen for industrisektoren er under 50. Det er nivået 50 som skiller mellom ekspansjon og kontraksjon. Fallet i indeksen følger det største ukentlige børsfallet på over et år etter at finanspolitiske data viste den svakeste omsetningsveksten siden 1991, i tillegg til reguleringer som har blitt pålagt ved aksjehandel, for å bremse spekulasjon. Sesongmessige årsaker, fallende råvarepriser og svak innenlandsk og internasjonal etterspørsel bidro til fallet i PMI indeksen for industrien, ifølge Zhao Qinghe, senior statistiker hos statistikkbyrået i landet, NBS. De fleste underindeksene falt, inkludert nye ordre og nye eksportordre. Delindeksen for råvareinnkjøpspriser falt til 41,9, det laveste på over ett år, drevet av et fall i råvarepriser. PMI indeksen for tjenestesektoren, som nå står for en større andel av økonomien enn industrien, falt fra 54,1 i desember til 53,7 i januar, ifølge en egen rapport fra NBS. Tjenestesektoren stod for 48,2 % av økonomien i 2014, opp 1,3 %-poeng fra året før. Videre så vi at den endelige PMI indeksen fra HSBC / Markit for januar var 49,7, mot en ventet indeks på 49,8, slik som de foreløpige tallene viste. Den svake utviklingen i industrisentimentet, var overraskende i og med at det var ventet en bedring som følge av at bedriftene forbereder seg til kinesisk nyttår, som i år er denne måneden. HSBCs indeks tar mer for seg de små og mellomstore bedriftene i landet, mens den offisielle PMI indeksen fra NBS vektlegger de større bedriftene i større grad. Videre ble vi natt til onsdag presentert innkjøpssjefsindeksen for tjenestesektoren, som viste at aktivitetsnivået falt til det laveste på seks måneder, dog viste indeksen fortsatt ekspansjon. PMI indeksen fra HSBC / Markit falt fra 53,4 i desember til 51,8 i januar. Den lavere aktiviteten var i all hovedsak drevet av moderasjon i veksttakten i nye jobber i januar, viste rapporten. Sentralbanken i Kina, PBoC, kuttet reservekravene til bankene med 50 basispunkter på tirsdag, i et forsøk på å øke etterspørselen etter lån. Reservekravet vil falle til 19,5 %, basert på tidligere uttalelser, mens noen långivere til landlig- og småbedrifter får større reduksjoner i kravene. Det nødvendige reservekravet, RRR, ble kuttet for første gang siden mai 2012, og vil tilføre omtrentlig 600 milliarder yuan inn i banksystemene.» PBoC vil fortsette å gjennomføre forsvarlig pengepolitikk, øke oppmerksomheten i balansegangen mellom å løsne og stramme veiledende vekst i utlån mens man fremmer en sunn og stabil drift i økonomien», sa de i en uttalelse. Videre påpekte de at de forbereder mulige tiltak for å redusere risikoen for svingninger i kapitalstrømmen inn og ut av landet i månedene som kommer. To alternativer som vurderes er å utvide yuan «båndet» og å guide valutakursen lavere. Australia: Sentralbanken i Australia, RBA, kuttet styringsrenten uventet til nye rekordlave nivåer natt til tirsdag, og sa at den lokale valutaen forblir overvurdert. Nøkkelrenten ble kuttet med 25 basispunkter til 2,25 %, ifølge en uttalelse fra Guvernør Glenn Stevens. Med fallet i oljeprisen
vil trolig inflasjonen i tiden fremover også holde seg godt under inflasjonsmålet på 2-3 %. «Veksten vil være svak i lengre tid og ledighetsraten peker høyere enn tidligere antatt», sa Glenn Stevens. Kuttet var det første siden midten av 2013, nærmere bestemt august. «Den australske $ holder seg over de fleste estimater av dens grunnleggende verdi, særlig gitt betydelig nedgang i viktige råvarepriser. En lavere valutakurs er trolig nødvendig for å oppnå en balansert vekst i økonomien», uttalte Stevens i etterkant av avgjørelsen. Spekulanter har priset inn en 50 % sannsynlighet for et nytt kutt fra RBA i mars. Likevel vil ytterligere et rentekutt øke sannsynligheten for en boligprisboble. Statistikk mandag viste at boligprisene i Sydney steg 13 % i januar fra ett år tidligere. Boliglån til investorer steg samtidig til rekordhøye 50,4 % av alle boliglån som ble gitt i oktober. «Banken samarbeider med andre myndigheter for å vurdere økonomisk risiko som kan oppstå fra boligmarkedet», sa Stevens på tirsdag. Nyheten om rentekuttet sendte den australske dollaren til sitt laveste nivå på fem år. Senere denne uken kuttet RBA forventningene til inflasjon i 2015, og nedjusterte samtidig prognosene for veksten. «Samlet vekst er nå ventet å forbli under trend noe lenger enn hva man tidligere hadde antatt. Økonomien må forventes å operere med en viss grad av ledig kapasitet for en viss tid, og innenlandsk kostnadspress er ventet å forbli dempet», sa RBA i deres kvartalsvise rapport på fredag. RBA justerte forventningene til økonomisk vekst fra mellom 2-3 % i november til mellom 1,75-2,75 %. Videre venter de en konsumprisvekst på 1,25 % i året fram til juni, fra tidligere ventet mellom 1,5-2,5 % tre måneder tidligere. Fremvoksende Thailand: Den offisielle ledighetsraten i Thailand var ved utgangen av fjoråret på kun 0,56 %, blant de laveste i verden og til sammenligning har India en ledighet på 9,4 % og Filipinene 6 %. Dette er ikke noe nytt, ledigheten i Thailand har ligget under 1 % siden 2011. Den høyeste ledigheten registrert var på 5,73 % i januar 2001, når statistikkmyndighetene først begynte å utgi data hver måned. «Ledigheten vår har ikke vært lav på bakgrunn av en annen beregningsmetode enn andre, men på grunn av strukturelle problemer. Landbrukssektoren absorberer arbeidere og de som ikke kan finne arbeid leter alltid etter arbeid i den «uformelle sektoren» eller gjør noe på egen hånd», sa talsmann i Bank of Thailand, Chirathep Senivongs Na Ayudhya. I og med at det ikke er noen særlig form for ledighetstrygd i Thailand, er det ingen drivkraft i å bli arbeidsledig over lengre tid. De som mister jobbene sine, oppsøker en deltidsjobb, og blir dermed regnet som sysselsatte. Mer enn 40 % av befolkningen i landet jobber i landbrukssektoren, hvor det også er høyest grad av undersysselsetting. Dersom noen mister jobben sin og reiser hjem og hjelper til 1 time om dagen på familiegården, regnes personen som ansatt. Uformell sektor, som består av alle som ikke er dekket av formelle arbeidsordninger, stod for mer enn 64 % av den totale arbeidsstyrken i 2013. Det inkluderer blant annet gateselgere, selvstendig næringsdrivende og de som opererer i «grå» områder av økonomien. De fleste av disse regnes stort sett som sysselsatte. Deflasjon er definert som et vedvarende fall i det generelle prisnivået av IMF og sies å oppstå når inflasjonen faller under 0 %. Bank of Thailand så konsumprisene falle for første gang siden september 2009 i foregående måned, men sentralbanken er ikke bekymret og kaller
det bare for «negativ inflasjon». «MPC så at negativ inflasjon denne gangen ikke er et signal om deflasjon, fordi det er midlertidig og skyldes problemer med tilbudssiden snarere enn fra fallende etterspørsel. Sentralbanken venter «negative headline inflation» til og med andre kvartal, og prisøkninger i andre halvdel av året», uttalte assisterende guvernør Mathee Supapongse i Bank of Thailand på tirsdag. Sentralbanken som begynte å bruke «headline inflation» for å lede pengepolitikken fra januar, forventer en positiv prisvekst fra og med tredje kvartal, men de har nedjustert forventningene fra en tidligere prisvekst på 1,2 % for inneværende år. Kilde: Bloomberg / Handelsdepartementet i Thailand India: I løpet av uken ble vi presentert reviderte BNP tall for budsjettåret som endte mars 2014 i India. India endret måten å beregne BNP på og den nye metodikken benytter markedspriser fremfor faktor kostnader, og et større datasett som inkluderer rapportering fra flere bedrifter og offentlige etater. Inputdataene for disse tallene er utilgjengelig utover noen få år. Tidligere tall har vist en vekst på 4,7 % gjennom det foregående regnskapsåret gjennom mars 2014, mens de nye tallene viser en vekst på hele 6,9 %. Revisjonen tar India nærmere Kinas 7,4 % vekst, den raskest voksende økonomien i verden. Regjeringen har lovet flere detaljer innen utgangen av februar, men i og med at inputdataene ikke er tilgjengelig, er det mange som spør seg om det er mulig å sammenligne BNP tallene med andre land. Den nye metoden, ved hjelp av priser fra kjøpere heller enn produsenter, sørger for at dataene er i tråd med det internasjonale pengefondet, IMF, dog er det flere som har vist skepsis. «Now no one s sure. GDP revised up or down? Depends on how one looks at it», skrev Citigroup økonom Rohini Malkani, i en rapport etter at tallene ble publisert. Indonesia: Indonesias økonomi krympet i fjerde kvartal fra de tre foregående månedene, og avrundet det svakeste året siden den globale finanskrisen, drevet av fallende råvarepriser og lavere investeringstakt. Sørøst-Asias største økonomi falt 2,06 % på kvartalsbasis i fjerde kvartal, etter en revidert vekst på 3,16 % i tredje kvartal, ifølge tall fra statistikkmyndighetene i Jakarta. Samlet for 2014 vokste økonomien med 5,02 %, etter en revidert vekst på 5,58 % året før. President Joko Widodo, som tiltrådte i oktober, arvet en økonomi med mange års underinvestering i infrastruktur og fallende råvarepriser. Han uttalte denne uken at han holder seg til vekstmålet på 5,7 % i 2015, og lovte å fremskynde samferdselsprosjekter, heve skattenivået og fjerne byråkrati for å tiltrekke investeringer. Samlet årsvekst falt selv om den annualisert vekst i fjerde kvartal steg til 5,01 %, opp fra reviderte 4,92 % kvartalet før.
Eksporten falt med 13,8 % på årsbasis i desember, drevet av fallende oljepriser som har skadet råvareprodusenter verden rundt. Indonesia eksporterer palmeolje, gummi, råolje, kull, tinn og andre ressurser. Brasil: Prisstatistikk viste at prisveksten i januar tiltok til det raskeste tempoet på nesten tolv år. Månedlig inflasjon målt ved IPCA indeksen tok seg opp til 1,24 % i januar, opp fra 0,78 % i desember, ifølge statistikkmyndighetene i landet. På forhånd var det ventet en prisvekst på 1,25 %. Årlig inflasjon steg fra 6,41 % i desember til 7,14 % i januar, ifølge rapporten. Drikke og matvareprisene steg med 1,48 % i januar, etter en økning på 1,08 % måneden før. Norden Norge: Innkjøpssjefenes forventningsindeks for industrien her hjemme steg overraskende fra 49,8 i desember til 51,9 i januar, ifølge tall fra Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk, NIMA. Det var komponentene for nye ordre og produksjon som bidro mest til oppgangen for PMI indeksen. For ordrekomponenten var det særlig eksportordre som trakk opp. «Det er særdeles positivt at innkjøperne opplever vekst i ordremengden. Det burde bety at det som kunne se ut som begynnelsen på en krise ved årsslutt, tilsynelatende har kulminert med ny vekst», sa Svein-Egil Hoberg i NIMA i en pressemelding. Kredittindikatoren, K2, som forteller oss tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld, var 5,4 % fram til utgangen av desember 2014, opp fra 5,3 % i november, ifølge tall fra SSB. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var ved utgangen av desember 2.718 milliarder kr, opp fra 2.709 milliarder måneden før. Tolvmånedersveksten falt fra 6,3 % til 6,2 % i desember. Av publikums innenlandske bruttogjeld utgjorde 80 % utlån fra banker og kredittforetak ved utgangen av desember, mens tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak var 4,3 % i desember, opp fra 4,1 % i november. Onsdag ble vi presentert boligprisstatistikk fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi som viste en oppgang på hele 2,9 % på månedsbasis i januar, sesongjustert var oppgangen på 0,6 %. Oslo, Tromsø og Bergen var de markedene med sterkest prisutvikling, og raskest omsetning. På årsbasis var boliger solgt gjennom Finn.no 8,5 % dyrere enn på samme tid i 2014. Ifølge rapporten var prisene hittil i 2015 4,8 % høyere enn de var i 2014. Grafen under illustrerer prisendring for januarmåned de siste årene, for alle boliger.
Kilde: Eiendom Norge Fredag ble vi presentert tall for industriproduksjonen som viste en vekst på 1,3 % fra november til desember, opp fra -0,4 % måneden før. På forhånd var det ventet at produksjonen ville falle med 0,3 %. Samlet for 2014 var produksjonen opp med 3,3 % sammenlignet med 2013. Oppgangen for 2014 var drevet av markant oppgang i bygging av skip og oljeplattformer og i maskinindustrien. Fra november til desember i fjor var oppgangen drevet av produksjon av kjemiske råvarer. Sverige: I Sverige så vi at PMI indeksen for industrien falt fra 55,4 i desember til 55,1 i januar. På forhånd var det ventet en oppgang til 55,4, dog er indeksen fremdeles over 50 og indikerer fortsatt god aktivitet innen industrisektoren. Tilsvarende aktivitetsindikator for tjenestesektoren steg fra 55,4 i desember til 57,9 i januar, mens det kun var ventet en marginal oppgang til 55,5 på forhånd. Nesten alle underkomponentene kunne vise til tiltakende aktivitet, med særdeles sterk oppgang i underindeksen for ordre. Torsdag ble vi presentert tall for industrien fra statistikkmyndighetene. Industriproduksjonen steg med 1,7 % på månedsbasis fra november til desember, ifølge sesongjusterte tall. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,9 %. Sammenlignet med desember 2013, var produksjonen ned 1,6 % mot et ventet fall på 3,6 %. Ifølge rapporten var utviklingen blandet blant industriens delbransjer. Den største oppgangen kom i elektronikkindustrien, mens industrien for metaller kunne vise til størst nedgang. I fjerde kvartal steg produksjonen med 0,2 % sammenlignet med tredje kvartal. Samlet industriproduksjon i 2014 viste et fall på 1,9 % sammenlignet med året før, hvorav den svakeste utviklingen var i produksjon av elektriske artikler og petroleumsprodukter. Ordreinngangen til industrien steg med hele 5,1 % fra november til desember. Ordre fra hjemmemarkedet økte med 7,1 %, mens ordre til eksportmarkedet økte med 1,7 %. På årsbasis falt ordreinngangen med hele 11,4 %, dog forklares den sterke nedgangen med at ordreinngangen i desember 2013 var usedvanlig sterk. I perioden falt ordreinngangen på hjemmemarkedet med 26,7 %, mens eksportmarkedet økte med 3,8 %. For hele 2014 var ordreinngangen 3,3 % lavere enn i 2013.
Danmark: Sentralbanken i Danmark uttalte tidlig denne uken at «there is no limit» for hvor mye Danmark kan hamstre i utenlandsk valutareserver for å forsvare «euro-pegen». Etter å ha solgt rekordhøye 106,3 milliarder DKK forrige måned, utgjør reservene til sentralbanken omtrent 30 % av landets BNP. «Nivåene utgjør ingen risiko og er en refleksjon over hvordan Danmarks valutakursregime er utviklet for å fungere», sa kommunikasjonssjef, Karsten Biltoft, ved sentralbanken. Videre påpekte han at sentralbanken kan produsere en ubegrenset mengde med danske kroner for å svekke valutaen, men ønsket ikke å kommentere om tiltakene hittil var i samarbeid med ECB, som støtter Danmarks «peg/gulv». Torsdag besluttet sentralbanken på nytt å sette ned renten for fjerde gang på tre uker for å forsvare «pegen» mot. Innskuddsrenten ble kuttet nok engang med 0,25 %-poeng til -0,75 %, mens de andre nøkkelrentene ble holdt uendret. Kuttet kommer som følge av de enorme kapitalstrømmene i kjølvannet av at den sveitsiske sentralbanken fjernet gulvet på EURCHF. Sentralbanken har i tillegg til å kutte i rentene, intervenert i valutamarkedet, men også bedt danske myndigheter om å ikke utstede ny gjeld. Markedet har allerede priset inn at kuttet på torsdag ikke vil bli det siste. Sentralbanksjef, Lars Rohde, bekreftet samtidig at de vil fortsette å intervenere i valutamarkedet i tiden fremover. Vedrørende spørsmål kan dere kontakte: Gisle Kolmannskog gisle@invento.no tlf. 22 59 22 55 Christian Lund christian.lund@invento.no tlf. 22 59 22 56 Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelig, men Invento garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Invento påtar intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Uttalelsene i rapporten reflekterer Inventos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Invento forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel.