Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:

Like dokumenter
Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kommunikasjon og omdømme

Oslo kommune Bystyret

Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium

Sak 174 Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre - Oslo kommunes uttalelse - Byrådsak 47 av

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av

Brenselskjede-analyse

Vitenskapelige fakta viser at den mest miljøvennlige måten også er den beste rent økonomisk.

Energi, klima og miljø

Kommentarer til Thoriumutvalgets rapport

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Innst. S. nr. 61. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:131 ( )

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

TNS Gallups Klimabarometer

LOs prioriteringer på energi og klima

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

Globale utslipp av klimagasser

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

oc \tp FRÅSEGN TIL RAPPORT FRÅ THORIUMUTVALET - ENDELEG SVAR FRÅ TELEMARK

Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret gir sin tilslutning til

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Oslo kommune Bystyret

Institutt for energiteknikk

Oslo kommune Bystyret

ofre mer enn absolutt nødvendig

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Høringsuttalelse om Thoriumrapporten

Oslo kommune Bystyret

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Internasjonale FoU-trender

Oslo kommune Bystyret

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Veien til et klimavennlig samfunn

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Klimaproblemer etter min tid?

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge?

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Aktuelle energipolitiske tema - våren

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Innst. S. nr. 107 ( )

Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

GASSEN KOMMER TIL NORGE

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Vannkraft i et klimaperspektiv

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

Den 22. mai 2017 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen. fra kl til kl

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Internasjonale trender

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

INNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Plan for psykisk helse Gode liv i et inkluderende samfunn

Energimelding: vs 2016

Energiforsyning på Svalbard (Del 1)

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Energipolitikkens dilemma

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Energimeldingen og Enova. Tekna

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.

Transkript:

20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag: Oslo kommune avgir følgende uttalelse til Thoriumutvalgets rapport: Oslo kommune mener at Thoriumutvalgets innstilling ikke gir grunnlag for å arbeide videre med kjernekraft i Norge. Oslo kommune vil understreke at klimautfordringene og behovet for ny energi må løses på en slik måte at det ikke skapes nye miljøproblemer for kommende generasjoner. Oslo kommune er opptatt av at Norge prioriterer forskningsressurser til utvikling av fornybar energi og fangst av CO2 og mener at regjeringen entydig må slå fast at det er uaktuelt å arbeide videre med etablering av kjernekraftverk i Norge. Det er knyttet betydelige miljøproblemer til kjernekraft basert på thorium. Oslo kommune mener at løsningen på klimautfordringene ikke består i å skape nye problemer, men å effektivisere energibruken og satse på fornybare energikilder. Thoriumutvalget underslår avfallsproblematikken og sikkerhetsaspektet knyttet til kjernekraft. Oslo kommune vil peke på at kjennetegnet ved thorium-teknologien er spalting av ikke-fissilt thorium-232 for å produsere fissilt uran-233, som så kan benyttes for å starte en fisjonsprosess i en konvensjonell atomreaktor. Alle kjernekraftland, med unntak av India, har imidlertid valgt å satse på den mer vanlige bruken av fissilt uran- 235 fremfor thorium-232 og uran-233. En av årsakene til dette er at det brukte thorium-/uranbrenselet avgir aggressiv gammastråling fra datterprodukter. På kort sikt er det derfor vanskeligere og mer kostbart å håndtere brukt thorium-/uranbrensel enn tradisjonelt kjernebrensel produsert av uran-235. Ifølge IAEA krever brensel produsert av thorium også lengre kjøling enn brensel produsert av uran-235. Oslo kommune vil understreke at kjernekraft i Norge er et blindspor. Norge bør i stedet satse massivt på å utvikle løsninger basert på fornybare energikilder. Norge har enorme muligheter for å fremskaffe ny ren energiproduksjon. Na må disse mulighetene tas i bruk. Det trengs en klar strategi og vilje til å satse offensivt på fornybare energikilder og miljøvennlig teknologi. Norge er i dag på jumboplass i Europa når det gjelder satsing på fornybare energikilder. Løsningen er en ny kurs på dette området, ikke innføring av kjernekraft.

Oslo kommune viser til at åtte miljøorganisasjoner sommeren 2007 undertegnet en felleserklæring hvor de tar avstand fra all bruk av kjernekraftverk i Norge, inkludert thoriumbaserte kjernekraftverk. Disse organisasjonene representerer til sammen omlag en million mennesker i Norge. Begrunnelsen for den klare motstanden er at bruk av thorium medfører så vidt mange betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer og negative samfunnsmessige endringer at det er uinteressant å ta dette i bruk i et land som har enorme muligheter til å videreutvikle fornybare energikilder. Norges ledende fagmiljø innen atomenergi, Institutt for energiteknikk, uttrykker også sterk skepsis til en storsatsing på thoriumteknologi. Oslo kommune viser til at hovedtendensen i OECD-området siden 1980-tallet har vært stenging av gamle atomkraftverk fremfor åpning av nye. Spania, Sverige, Tyskland, Italia og Nederland har besluttet å avvikle sine atomprogrammer. Større åpenhet og bevissthet om kjernekraftens negative miljøeffekter og de store utfordringene knyttet til avfallshåndtering, har bidratt til at utbyggingen av nye kjernekraftanlegg nesten har stanset opp. Oslo kommune vil peke på at USA stanset alle nye utbygginger i nær 25 år etter Three Miles Island-ulykken i 1979. Tilsvarende førte Tsjemobylulykken i 1986 nærmest til total stans i utbygging av kjernekraft i Europa. På den annen side har store land som India og Kina varslet økt satsing på atomkraft som energikilde. Oslo kommune vil peke på at selv om Norge besitter vesentlige thoriumressurser kan Norge samtidig også ligge i front internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Norges lange kystlinje representerer enorme muligheter innenfor fornybar energi, som tidevannskraft, bølgekraft, saltkraft og vindmøller langt til havs. Kjernekraftverk basert på thorium representerer ingen løsning på klimaproblemet. Tvert imot vil en satsning på thoriumkraftverk i stedet skape nye miljøproblemer. Votering: Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling ble vedtatt mot 25 stemmer, H og F, som stemte for byrådets forslag. Etter dette er bystyrets vedtak følgende: Oslo kommune avgir følgende uttalelse til Thoriumutvalgets rapport: Oslo kommune mener at Thoriumutvalgets innstilling ikke gir grunnlag for å arbeide videre med kjernekraft i Norge. Oslo kommune vil understreke at klimautfordringene og behovet for ny energi må løses på en slik måte at det ikke skapes nye miljøproblemer for kommende generasjoner. Oslo kommune er opptatt av at Norge prioriterer forskningsressurser til utvikling av fornybar energi og fangst av CO2 og mener at regjeringen entydig må slå fast at det er uaktuelt å arbeide videre med etablering av kjernekraftverk i Norge. Det er knyttet betydelige miljøproblemer til kjernekraft basert på thorium.

Oslo kommune mener at løsningen på klimautfordringene ikke består i å skape nye problemer, men å effektivisere energibruken og satse på fornybare energikilder. Thoriumutvalget underslår avfallsproblematikken og sikkerhetsaspektet knyttet til kjernekraft. Oslo kommune vil peke på at kjennetegnet ved thorium-teknologien er spalting av ikke-fissilt thorium-232 for å produsere fissilt uran-233, som så kan benyttes for å starte en fisjonsprosess i en konvensjonell atomreaktor. Alle kjernekraftland, med unntak av India, har imidlertid valgt å satse på den mer vanlige bruken av fissilt uran- 235 fremfor thorium-232 og uran-233. En av årsakene til dette er at det brukte thorium-/uranbrenselet avgir aggressiv gammastråling fra datterprodukter. På kort sikt er det derfor vanskeligere og mer kostbart å håndtere brukt thorium-/uranbrensel enn tradisjonelt kjernebrensel produsert av uran-235. Ifølge IAEA krever brensel produsert av thorium også lengre kjøling enn brensel produsert av uran-235. Oslo kommune vil understreke at kjernekraft i Norge er et blindspor. Norge bør i stedet satse massivt på å utvikle løsninger basert på fornybare energikilder. Norge har enorme muligheter for å fremskaffe ny ren energiproduksjon. Nå må disse mulighetene tas i bruk. Det trengs en klar strategi og vilje til å satse offensivt på fornybare energikilder og miljøvennlig teknologi. Norge er i dag på jumboplass i Europa når det gjelder satsing på fornybare energikilder. Løsningen er en ny kurs på dette området, ikke innføring av kjernekraft. Oslo kommune viser til at åtte miljøorganisasjoner sommeren 2007 undertegnet en felleserklæring hvor de tar avstand fra all bruk av kjernekraftverk i Norge, inkludert thoriumbaserte kjernekraftverk. Disse organisasjonene representerer til sammen omlag en million mennesker i Norge. Begrunnelsen for den klare motstanden er at bruk av thorium medfører så vidt mange betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer og negative samfunnsmessige endringer at det er uinteressant å ta dette i bruk i et land som har enorme muligheter til å videreutvikle fornybare energikilder. Norges ledende fagmiljø innen atomenergi, Institutt for energiteknikk, uttrykker også sterk skepsis til en storsatsing på thoriumteknologi. Oslo kommune viser til at hovedtendensen i OECD-området siden 1980-tallet har vært stenging av gamle atomkraftverk fremfor åpning av nye. Spania, Sverige, Tyskland, Italia og Nederland har besluttet å avvikle sine atomprogrammer. Større åpenhet og bevissthet om kjernekraftens negative miljøeffekter og de store utfordringene knyttet til avfallshåndtering, har bidratt til at utbyggingen av nye kjernekraftanlegg nesten har stanset opp. Oslo kommune vil peke på at USA stanset alle nye utbygginger i nær 25 år etter Three Miles Island-ulykken i 1979. Tilsvarende førte Tsjemobylulykken i 1986 nærmest til total stans i utbygging av kjernekraft i Europa. På den annen side har store land som India og Kina varslet økt satsing på atomkraft som energikilde. Oslo kommune vil peke på at selv om Norge besitter vesentlige thoriumressurser kan Norge samtidig også ligge i front internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Norges lange kystlinje representerer enorme muligheter innenfor fornybar energi, som tidevannskraft, bølgekraft, saltkraft og vindmøller langt til havs. Kjernekraftverk basert på thorium representerer ingen løsning på

klimaproblemet. Tvert imot vil en satsning på thoriumkraftverk i stedet skape nye miljøproblemer. Oslo bystyres sekretariat, den 18. juni 2008 A J4 (k- Jan Frode Jakobsen

Sak 76 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til bystyret. Samferdsels - og miljokomiteen har behandlet saken i møte 04/06 /2008 sak 76 Følgende representanter deltok under behandlingen av saken: [200800815] Rune Gerhardsen (A), Jøran Andre Kallmyr (F), Rina Mariann Hansen (A), Annelise Høegh (H), Eivind Heløe (H), Øystein Sundelin (H), Terje Lauritzen (F), Heidi Rømming (SV), Ingrid Baltzersen (R), Jon Nordenson (A), Audun Rødningsby (V). FORSLAG: Audun Rodningsby på vegne av V fremmel folgende alternative forslag: Oslo kommune avgir følgende uttalelse til Thoriumutvalgets rapport: Oslo kommune mener at Thoriumutvalgets innstilling ikke gir grunnlag for å arbeide videre med kjernekraft i Norge. Oslo kommune vil understreke at klimautfordringene og behovet for ny energi må løses på en slik måte at det ikke skapes nye miljøproblemer for kommende generasjoner. Oslo kommune er opptatt av at Norge prioriterer forskningsressurser til utvikling av fornybar energi og fangst av CO2 og mener at regjeringen entydig må slå fast at det er uaktuelt å arbeide videre med etablering av kjernekraftverk i Norge. Det er knyttet betydelige miljøproblemer til kjernekraft basert på thorium. Oslo kommune mener at løsningen på klimautfordringene ikke består i å skape nye problemer, men å effektivisere energibruken og satse på fornybare energikilder. Thoriumutvalget underslår avfallsproblematikken og sikkerhetsaspektet knyttet til kjernekraft. Oslo kommune vil peke på at kjennetegnet ved thorium-teknologien er spalting av ikke-fissilt thorium-232 for å produsere fissilt uran-233. som så kan benyttes for å starte en fisjonsprosess i en konvensjonell atomreaktor. Alle kjernekraftland, med unntak av India. har imidlertid valgt å satse på den mer vanlige bruken av fissilt uran- 235 fremfor thorium-232 og uran-233. En av årsakene til dette er at det brukte thorium-/uranbrenselet avgir aggressiv gammastråling fra datterprodukter. På kort sikt er det derfor vanskeligere og mer kostbart å håndtere brukt thorium-/uranbrensel enn tradisjonelt kjernebrensel produsert av uran-235. Ifølge IAEA krever brensel produsert av thorium også lengre kjøling enn brensel produsert av uran-235. Oslo kommune vil understreke at kjernekraft i Norge er et blindspor. Norge bør i stedet satse massivt på å utvikle løsninger basert på fornybare energikilder. Norge har enorme muligheter for å fremskaffe ny ren energiproduksjon. Nå må disse mulighetene tas i bruk. Det trengs en klar strategi og vilje til å satse offensivt på

fornybare energikilder og miljøvennlig teknologi. Norge er i dag på jumboplass i Europa når det gjelder satsing på fornybare energikilder. Løsningen er en ny kurs på dette området, ikke innføring av kjernekraft. Oslo kommune viser til at åtte miljøorganisasjoner sommeren 2007 undertegnet en felleserklæring hvor de tar avstand fra all bruk av kjernekraftverk i Norge, inkludert thoriumbaserte kjernekraftverk. Disse organisasjonene representerer til sammen omlag en million mennesker i Norge. Begrunnelsen for den klare motstanden er at bruk av thorium medfører så vidt mange betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer og negative samfunnsmessige endringer at det er uinteressant å ta dette i bruk i et land som har enorme muligheter til å videreutvikle fornybare energikilder. Norges ledende fagmiljø innen atomenergi, Institutt for energiteknikk, uttrykker også sterk skepsis til en storsatsing på thoriumteknologi. Oslo kommune viser til at hovedtendensen i OECD-området siden 1980-tallet har vært stenging av gamle atomkraftverk fremfor åpning av nye. Spania, Sverige, Tyskland, Italia og Nederland har besluttet å avvikle sine atomprogrammer. Større åpenhet og bevissthet om kjernekraftens negative miljøeffekter og de store utfordringene knyttet til avfallshåndtering, har bidratt til at utbyggingen av nye kjernekraftanlegg nesten har stanset opp. Oslo kommune vil peke på at USA stanset alle nye utbygginger i nær 25 år etter Three Miles Island-ulykken i 1979. Tilsvarende førte Tsjernobylulykken i 1986 nærmest til total stans i utbygging av kjernekraft i Europa. På den annen side har store land som India og Kina varslet økt satsing på atomkraft som energikilde. Oslo kommune vil peke på at selv om Norge besitter vesentlige thoriumressurser kan Norge samtidig også ligge i front internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Norges lange kystlinje representerer enorme muligheter innenfor fornybar energi, som tidevannskraft, bølgekraft, saltkraft og vindmøller langt til havs. Kjernekraftverk basert på thorium representerer ingen løsning på klimaproblemet. Tvert imot vil en satsning på thoriumkraftverk i stedet skape nye miljøproblemer. Votering: Vs forslag ble tiltrådt mot 5 stemmer (H og F), som stemte for byrådets forslag. Etter dette er samferdsels - og rniljokomiteen.s innstilling: Oslo kommune avgir følgende uttalelse til Thoriumutvalgets rapport: Oslo kommune mener at Thoriumutvalgets innstilling ikke gir grunnlag for å arbeide videre med kjernekraft i Norge. Oslo kommune vil understreke at klimautfordringene og behovet for ny energi må løses på en slik måte at det ikke skapes nye miljøproblemer for kommende generasjoner. Oslo kommune er opptatt av at Norge prioriterer forskningsressurser til utvikling av fornybar energi og fangst av CO2 og mener at regjeringen entydig må slå fast at det er

uaktuelt å arbeide videre med etablering av kjernekraftverk i Norge. Det er knyttet betydelige miljøproblemer til kjernekraft basert på thorium. Oslo kommune mener at løsningen på klimautfordringene ikke består i å skape nye problemer, men å effektivisere energibruken og satse på fornybare energikilder. Thoriumutvalget underslår avfallsproblematikken og sikkerhetsaspektet knyttet til kjernekraft. Oslo kommune vil peke på at kjennetegnet ved thorium-teknologien er spalting av ikke-fissilt thorium-232 for å produsere fissilt uran-233, som så kan benyttes for å starte en fisjonsprosess i en konvensjonell atomreaktor. Alle kjernekraftland, med unntak av India, har imidlertid valgt å satse på den mer vanlige bruken av fissilt uran- 235 fremfor thorium-232 og uran-233. En av årsakene til dette er at det brukte thorium-/uranbrenselet avgir aggressiv gammastråling fra datterprodukter. På kort sikt er det derfor vanskeligere og mer kostbart å håndtere brukt thorium-/uranbrensel enn tradisjonelt kjernebrensel produsert av uran-235. Ifølge IAEA krever brensel produsert av thorium også lengre kjøling enn brensel produsert av uran-235. Oslo kommune vil understreke at kjernekraft i Norge er et blindspor. Norge bør i stedet satse massivt på å utvikle løsninger basert på fornybare energikilder. Norge har enorme muligheter for å fremskaffe ny ren energiproduksjon. Nå må disse mulighetene tas i bruk. Det trengs en klar strategi og vilje til å satse offensivt på fornybare energikilder og miljøvennlig teknologi. Norge er i dag på jumboplass i Europa når det gjelder satsing på fornybare energikilder. Løsningen er en ny kurs på dette området, ikke innføring av kjernekraft. Oslo kommune viser til at åtte miljøorganisasjoner sommeren 2007 undertegnet en felleserklæring hvor de tar avstand fra all bruk av kjernekraftverk i Norge, inkludert thoriumbaserte kjernekraftverk. Disse organisasjonene representerer til sammen omlag en million mennesker i Norge. Begrunnelsen for den klare motstanden er at bruk av thorium medfører så vidt mange betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer og negative samfunnsmessige endringer at det er uinteressant å ta dette i bruk i et land som har enorme muligheter til å videreutvikle fornybare energikilder. Norges ledende fagmiljø innen atomenergi, Institutt for energiteknikk, uttrykker også sterk skepsis til en storsatsing på thoriumteknologi. Oslo kommune viser til at hovedtendensen i OECD-området siden 1980-tallet har vært stenging av gamle atomkraftverk fremfor åpning av nye. Spania, Sverige, Tyskland, Italia og Nederland har besluttet å avvikle sine atomprogrammer. Større åpenhet og bevissthet om kjernekraftens negative miljøeffekter og de store utfordringene knyttet til avfallshåndtering, har bidratt til at utbyggingen av nye kjernekraftanlegg nesten har stanset opp. Oslo kommune vil peke på at USA stanset alle nye utbygginger i nær 25 år etter Three Miles Island-ulykken i 1979. Tilsvarende førte Tsjernobylulykken i 1986 nærmest til total stans i utbygging av kjernekraft i Europa. På den annen side har store land som India og Kina varslet økt satsing på atomkraft som energikilde. Oslo kommune vil peke på at selv om Norge besitter vesentlige thoriumressurser kan Norge samtidig også ligge i front internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Norges lange kystlinje representerer enorme muligheter

innenfor fornybar energi, som tidevannskraft, bølgekraft, saltkraft og vindmøller langt til havs. Kjernekraftverk basert på thorium representerer ingen løsning på klimaproblemet. Tvert imot vil en satsning på thoriumkraftverk i stedet skape nye miljøproblemer. Oslo bystyres sekretariat, den 05. juni 2008