4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler

4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler 4.1.1 Like celler som samarbeider, kaller vi for vev. Muskelceller danner muskelvev, hudceller blir hudvev, osv. Hjertet og hjernen er to organer. De er kroppsdeler som har sine spesielle oppgaver. Sansene og skjelettmuskulaturen er to organsystemer. De består begge av flere organer som til sammen dekker spesielle oppgaver i kroppen. Sansene registrerer det som skjer i og rundt oss, mens musklene sørger for at vi kan bevege oss. Et menneske og et tøffeldyr er to ulike organismer. Hver av dem kan utføre alle nødvendige prosesser som skal til for å leve og overleve. 4.1.2 Du finner oversikt over organsystemene i kroppen på side 283-284. a) Muskler og skjelett, også kalt bevegelsesapparatet. b) Sansene i samarbeid med nervesystemet. c) Kjønnsorganene. d) Nervesystem og hormonsystem. e) Lunger og fordøyelsessystem, også kalt respirasjonssystemet eller åndedrettssystemet. 4.1.3 a) Ingen er i stand til å telle cellene i en kropp, men vi regner med om lag hundre billioner celler. b) Nesten en million. Utregning: Kroppen består av 1014 celler. Dersom du er 16 år, har kroppen fornyet seg ca. tre ganger, dvs. 3 1014 celler. Dette tallet må du dele på antall sekunder du har levd (16 år 365 dager 24 timer 60 minutter 60 sekunder). 4.2 Vekst og fornyelse 4.2.1 Røde blodceller lever ca. 1 måned. Sædceller lever heller ikke særlig lenge. Eggcellene hos ei jente ble derimot dannet før hun ble født. De fleste nervecellene har vi hele livet. 4.2.2 a) og b) Kjønnskromosomer er de to kromosomene X og Y, som bestemmer om et menneske blir gutt eller jente. Gutter/menn har XY, og jente/kvinner har XX. 4.2.3 a) Befruktningen skjer i egglederne, der sædcellen fra faren møter eggcellen fra moren. b) Under befruktningen smelter kjernene i eggcellen og i sædcellen sammen til én kjerne. Eggcellen kalles nå en befruktet eggcelle (zygote). Den begynner å dele seg, og etter ca. ni måneder er et ferdig barn klar til å fødes inn i verden. c) Se svaret ovenfor: ni måneder. Men barn på bare litt over fem måneder har overlevd, og det hender ikke så sjelden at moren går gravid to-tre uker over tida. Dette gjelder særlig for unge mødre. 4.2.4 Det er i de første 12 ukene at organene i kroppen blir dannet. Forskjellige påvirkninger som stråling og kjemikalier i løpet av disse 12 ukene kan skade utviklingene av organene. Se bildet på side 90. Mange medisiner bør ikke brukes av gravide. Disse er merket med advarsel. Stråling som røntgen og radioaktivitet kan

skade fosteret. Svært kraftige radiobølger og store mengder av enkelte tilsetningsstoffer til matvarer kan muligens også være skadelige. 4.2.5 Hvis vi skulle ha skiftet ut hjernecellene med visse mellomrom, ville det sannsynligvis ført til problemer med langtidshukommelsen. 4.2.6 Et foster er et selvstendig individ, selv om det har 50 % av arvestoffet sitt fra moren. De resterende 50 % har det fra faren. Siden et barn arver egenskaper fra begge foreldrene, trenger det ikke være mer lik moren enn faren. Mor og barn kan for eksempel ha ulike blodtyper. 4.2.7 a) Passiv røyking er nesten like skadelig som aktiv røyking, spesielt for små barn som ikke røyker selv. Du bestemmer selv hva du vil si til den gravide røykeren, men det vil uansett være best for både barnet og moren om hun slutter å røyke. b) Mange gravide er flinke til å kutte røyken under svangerskapet. Dessverre er det en del som begynner igjen etter at barnet er født. Passiv røyking er skadelig for alle mennesker, og spesielt for de minste av oss. c) Selvfølgelig gjelder dette alle som oppholder seg i et hus med småbarn, ikke bare moren. Kutt røyken, for barnets skyld. 4.2.8 a) Navlestrengen frakter næring og oksygen til fosteret og avfall og karbondioksid vekk fra fosteret. Også andre stoffer som er oppløst i morens blod, vil normalt bli overført til barnet, bl.a. medisiner og rusmidler. b) Morkaken er fosterets bindeledd med omgivelsene. Morkaken står videre i forbindelse med navlestrengen. Se svaret ovenfor. Morkaken produserer dessuten hormoner som gjør at menstruasjonen stopper opp og svangerskapet ikke blir avbrutt. c) Livmoren er fosterets «hjem» i de ni månedene svangerskapet varer. Det er en sterk og tøyelig muskel som utvider seg etter som barnet vokser. Under fødselen trekker muskelen seg sammen og hjelper til med å presse barnet ut. d) Eggstokkene produserer eggceller. Ca. én eggcelle slippes løs hver måned, fra puberteten til overgangsalderen. Eggstokkene produserer også hormoner som styrer menstruasjon og eggløsning. e) Testiklene lager sædceller og en del av de mannlige kjønnshormonene som bl.a. gjør gutter til menn under puberteten. f) Egglederne fører eggcellen fra eggstokkene til livmoren. Her skjer befruktningen. 4.2.9 Tallet på aborter går ned blant de unge og opp blant de mer voksne. Diskuter årsakene, men ta gjerne med momenter som informasjon, holdninger og eventuelt endret syn på det å bruke tid, krefter og økonomi på barn. 4.2.10 Slå opp i leksikon, søk på thalidomid i www.caplex.net eller finn informasjon om thalidomidskandalen andre steder på Internett. I dag er det strenge krav til testing av alle nye

legemidler, men dessverre kan ingen garantere at noe tilsvarende ikke vil skje igjen. Det beste vern er å være nøye med å bruke «føre-var-prinsippet». Ikke gjør noe før du er sikker på at det ikke er farer med det. Se side 32. 4.2.11 Som du ser av grafene i oppgave 4.2.9, gikk aborttallene ned for de unge jentene fra 1980 til midt på 1990-tallet. Senere ser det ut til at tallene øker både for den yngste aldersgruppen og for alle kvinner samlet. Arbeid gjerne med spørsmål om årsaker til framprovosert abort som prosjekt. Du kan også trekke inn «føre-var-prinsippet» i kapittel 1. 4.3 Mat må vi ha 4.3.1 Dette svaret finner du på side 92-93 i grunnboka: Proteiner spaltes til aminosyrer, karbohydrater spaltes til sluttproduktet monosakkarider, og fett spaltes til fettsyrer og glyserol. 4.3.2 Se på side 91, der det står at basalstoffskiftet er kroppens livsnødvendige prosesser, som blodtransport, pusting, avfallsutskilling, nervefunksjoner osv. 4.3.3 a) Enzymene hjelper til med å bryte ned næringsstoffene fra maten. b) Enzymer finnes i spyttet i munnen, i magesafta i magesekken og i tarmsafta og bukspyttet som skilles ut til tynntarmen. 4.3.4 a) Proteiner, fett og karbohydrater gir oss energi. I tillegg er alkohol også svært energirik, men den regnes av helsemessige grunner ikke med til næringsstoffene. b) Proteiner, mineraler og fett bygger opp kroppen. 4.3.5 Innerveggen av tynntarmen er foldet i millioner av små frynser som kalles tarmtotter. Dette gir tarmen stor overflate slik at oppsuging av næringsstoffene skjer effektivt og raskt. I tarmtottene er det kort vei mellom tarminnholdet og blod- og lymfeårene. (Lymfesystemet er et eget åresystem som stort sett tar opp fettstoffer.) 4.3.6 Det fins eksakte tall, bl.a. på www.trim.no (NB. Dersom verdiene er oppgitt i kalorier, bør du regne dem om til joule.) I virkeligheten vil energiforbruket variere svært mye fra situasjon til situasjon og fra person til person. Energiforbruket ved f.eks. løping kan i alle fall variere mellom 2000 og 5000 kj per time. 4.3.7 Blodomløpet er kroppens viktigste transportsystem. Lymfesystemet er et annet transportsystem som også har betydning for næringsstoffene. De ferdig spaltede næringsstoffene tas opp i transportsystemene ved hjelp av diffusjon, fraktes rundt om i kroppen og tas opp av cellene der det er bruk for dem. Det meste av blodet fra tarmen fraktes gjennom leveren, der mange av næringsstoffene lagres eller omdannes. 4.3.8 Leveren er kroppens største kjertel og har en mengde forskjellige oppgaver. Noen av disse er: lagring av blod, jern,

fettstoffer, vitaminer og karbohydrater i form av polysakkaridet glykogen. Leveren bryter ned avfallsstoffer, giftstoffer og medisiner. Leveren produserer mange viktige proteiner og er i stand til å omdanne en type næringsstoff til en annen. For eksempel kan karbohydrater omdannes til sukker. Gamle blodceller blir nedbrutt i leveren og brukt til å lage galle, altså en form for resirkulering! Galle kan du lese mer om nedenfor. Bukspyttkjertelen ligger ved den øverste delen av tynntarmen (tolvfingertarmen). Den har som hovedoppgave å produsere enzymer som spalter hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrat. I tillegg produserer bukspyttkjertelen hormonene insulin og glukagon, som regulerer sukkerinnholdet i blodet. Bukspyttkjertelen produserer også bikarbonat, som er viktig ved at det nøytraliserer det sure mageinnholdet straks det kommer ut i tolvfingertarmen. Spyttkjertlene fins rundt munnen. Spyttet løser opp maten, slik at vi kan kjenne forskjellige smaker. Spyttet inneholder enzymer som spalter stivelse og dreper bakterier, og slim som gjør svelgingen lettere. Galleblæra tar imot galle fra leveren. Gallen tømmes ut i tolvfingertarmen når den inneholder fett. Gallen gjør fettdråpene finfordelt i tarminnholdet, slik at enzymene lettere kan komme til og spalte fettet videre. 4.3.10 a) Her må du finne tre matvarer selv og se på emballasjen. b) Se svaret på oppgave 4.3.3, der har vi listet opp oppgavene til næringsstoffgruppene. Du vil sikkert også finne ut at næringsstoffene inneholder forskjellige vitaminer. Da får du finne ut hva slags oppgaver de forskjellige vitaminene har. 4.4 Styring og kontroll 4.4.1 SNS er forkortelse for sentralnervesystemet, dvs. hjernen og ryggmargen. 4.4.2 Signalmolekyler er et annet navn på hormonene. De produseres på spesielle steder i kroppen og sendes ut i blodet. Når de tas opp av de rette cellene, gir de signal til disse cellene om oppgaver de skal gjøre. Mottakercellene er det vi ovenfor har omtalt som de «rette cellene». 4.4.3 Nervene i kroppen sender beskjeder inn til SNS, som avgjør hva som så skal skje. Når nerver fra øyet gir signaler til hjernen, f.eks. at du bestemmer deg for å smile til et annet menneske, går det signaler fra PNS til SNS. Når hjernen gir beskjed til ansiktsmusklene om at de skal smile, er det et signal fra SNS via PNS og til de rette musklene. 4.4.4 Noen viktige hormoner i kroppen: Kjønnshormoner (østrogen, progesteron og testosteron), veksthormon, adrenalin, antidiuretisk hormon, oksytosin, insulin, glukagon, kortisol og tyroksin. Finn gjerne ut hva hvert av disse hormonene har som oppgaver i kroppen. Se også oppgave 4.4.7. 4.4.5 Beskjeder i hormonsystemet fraktes ved hjelp av molekyler i blodet. De går derfor mye saktere enn nervesystemet, som er ladninger (ioner) gjennom egne nervetråder.

4.4.6 En refleks er en muskelbevegelse som skjer uten at viljen vår koples inn. Når du tar hånda di borti noe varmt, er det ikke tid til å la tanken vurdere om hånda skal tas vekk eller ikke. Da må det handles raskt, og derfor trekkes hånda vekk som en refleksbevegelse. Blinkrefleksen i øyet beskytter mot for eksempel steinsprut mot øyet. Nyfødte barn har livsviktige reflekser som sugerefleks og griperefleks. 4.4.7 a) Tyroksin b) Insulin c) Østrogen d) Bl.a. adrenalin e) Tyroksin eller skjoldbruskkjertelhormon produseres som navnet sier i skjoldbruskkjertelen, dvs. framme nederst på halsen. Det virker på celler i hele kroppen ved at stoffskiftet, dvs. de kjemiske prosessene i kroppen, går raskere. Insulin produseres i bukspyttkjertelen. Det virker på celler i hele kroppen og får sukkerinnholdet i blodet til å minke, og det bygger opp fett. Østrogen er egentlig en gruppe av flere hormoner som har delvis like oppgaver. Østrogen produseres hovedsakelig i kvinnenes eggstokker, men det skjer også litt produksjon i binyrene hos begge kjønn. Østrogen styrer kjønnsmodningen og dermed utviklingen av de kvinnelige egenskapene og formene i tillegg til at det har betydning for menstruasjon og videre brystutviklingen under svangerskapet. Adrenalin kalles ofte kamphormonet eller flukthormonet. Det produseres i binyrene og virker bl.a. ved at blodtrykket øker, hjertet slår fortere og blodsukkeret øker fordi glykogen fra leveren spaltes til glukose og sendes ut i blodet. 4.4.8 Forslag til nettsider: www.kvinnelegen.no, www.msobergen.no, www.doktoronline.no 4.4.9 Forslag til nettsider: www.propaganda.net, www.nif.idrett.no, www.ung.no 4.5 Sanser 4.5.2 Hudsansene kalles også for følesansen. Det er mange ulike sanseorganer som har det til felles at de sitter i huden vår. Hudsansene føler påvirkninger som trykk, berøring, smerte, varme og kulde. 4.5.3 Sansene kan for eksempel påvirke hormonene ved at det vi ser eller hører, kan føre til økt produksjon av kamphormonet adrenalin. Ellers har vi mange lokale hormonsystemer, bl.a. i tarmsystemet vårt, som blir påvirket av det vi registrerer med sansene våre. Sansene påvirker hjerne og tanke. Tankene våre påvirker disse lokale hormonene slik at vi bl.a. kan få vondt i magen. Dette er svært kompliserte mekanismer, som vi i mange tilfeller ikke helt kjenner til hvordan fungerer. 4.5.4 a) og b) Tunga har smakssansen som gjør at vi kan kontrollere om maten er god. Når mat smaker dårlig, kan det være et tegn på at maten kan være farlig å spise. Tunga brukes også til å lage lyder med. Det er viktig for oss

4.6 Kroppens forsvar mot infeksjoner mennesker å kunne snakke med hverandre. Og så er tunga en kraftig muskel som brukes til å presse den ferdigtygde maten ned i svelget. 4.5.5 Når du er forkjølt, vil ofte luktesansen virke dårligere enn ellers. Opplevelsen av smak kommer ikke bare av det tunga smaker, men også av det nesen lukter. Når luktesansen er delvis ute av spill, vil smaken av mye mat være annerledes og smake mye mindre enn ellers. Tenk på at sansene samarbeider, og at hjernen er med i dette samarbeidet. I dette tilfellet samarbeider lukt, syn og smak, men også hjernen er med i forbindelse med at du er syk. Men smaksopplevelser kan også ha med erfaringer å gjøre. Eller kanskje er sansene hos den ene ikke helt like sansene hos den andre? Diskuter gjerne dette. 4.5.6 Forskerne har ikke full kunnskap om dette ennå, men fuglene bruker nok hjelpemidler som hukommelse og innlæring i tillegg til at de navigerer ved hjelp av sol og stjerner. Sannsynligvis har mange fuglearter evne til å sanse jordas magnetfelt, og slik klarer de å navigere seg fram til rett sted. Lukt og syn blir nok også brukt for å havne på rett sted til slutt. 4.6.1 Ordet mikroorganisme er definert i ordforklaringen. Som ordet sier, er de organismene som omfattes av begrepet, ikke særlig store. Vi må bruke mikroskop for å kunne se dem. 4.6.2 Dette er besvart i teksten på side 98. Der står det at huden normalt er en god sperre mot bakterier i omgivelsene. Men når huden er skadd, eller der huden har åpninger, vil bakterier letterer komme inn. Et sår eller et stikk er en slik skade. Av naturlige åpninger har vi munn, nese, kjønns-, urinveis- og endetarmsåpning. 4.6.3 a) og b) Vårt ytre forsvar er det som hindrer skadelige mikroorganismer i å komme inn i cellene våre. Det består først og fremst av huden, men også av desinfiserende væsker som slim, tårer og magesyre, og flimmerhårene i luftveiene. 4.6.4 a) og b) Vårt indre forsvar kalles også immunforsvaret og består av forskjellige typer hvite blodceller som har hver sine viktige oppgaver i bekjempelse av mikroorganismer. Du finner oversikt over ulike hvite blodceller i tabellen på side 99. 4.6.6 a) Den som er immun mot en sykdom, har utviklet antistoffer mot de mikroorganismene som forårsaker sykdommen. Det hindrer oss ikke i å bli smittet, men mikroorganismene blir nedkjempet før de blir mange nok til at vi blir syke. b) Immunforsvaret virker mot mikroorganismer som virus, bakterier og mikrosopp. 4.6.7 a) Barnesykdommer som meslinger, vannkopper og kusma er de fleste blitt immune mot. Tidligere var sykdommene så vanlige at de fleste ble smittet i ung alder og siden var immune mot dem. Dette gjelder fortsatt for vannkopper, men meslinger og kusma blir de fleste vaksinert mot i dag.

4.7 Menneskeskapt beskyttelse b) Se svaret til spørsmål a): Smittsomme sykdommer vil føre til at svært mange mennesker får sykdommen og dermed blir immune. 4.6.8 a) De bakteriene som vi naturlig har på oss og i oss, har vi tilpasset oss. De gjør oss ikke noen skade og kan tvert imot beskytte oss mot andre fremmede og kanskje skadelige bakterier. Bakterier i tarmen hjelper til med fordøyelsen og produserer bl.a. K-vitamin, som er livsviktig for oss. b) Bakterier brukes til produksjon av matvarer som yoghurt og eddik. Bakterier er også viktige som nedbrytere i naturen, slik at døde planter og dyr omdannes til jord og plantenæring. 4.6.9 a) 25 billioner. (5 liter 5 106 millioner per liter = 25 1012) b) De røde blodcellene har som hovedoppgave å frakte oksygen. I Andesfjellene som i andre høytliggende strøk er det mindre oksygen enn i lavlandet. De menneskene som lever der, har derfor utviklet en høyere konsentrasjon av røde blodceller. Forsøk viser at alle som oppholder seg i høyden, får flere røde blodceller. Enkelte idrettsutøvere utnytter dette ved at de legger deler av treningen sin til høytliggende strøk. c) Se svaret ovenfor. I et høydehus blir det laget et kunstig lufttrykk, lik det som er på for eksempel 3000 meter over havet. d) Bloddoping er forbudt. Det går ut på at en idrettsutøver tapper ut noe av sitt eget blod. Etter en tid, når kroppen har erstattet det tappede blodet, får han/hun tilbake det som han/hun tappet ut, og får derfor for mye blod, dvs. for mye røde blodceller. Dette vil gjøre personen i stand til å ta opp mer O2 enn normalt. Det er omdiskutert om dette har særlig effekt. For mye blod kan også øke faren for farlige tilstander, f.eks. blodpropp. 4.6.10 a) Spyttet inneholder enzymer som dreper bakterier. b) Magesafta inneholder også enzymer, og i tillegg blir det produsert magesyre, som er saltsyre med svært lav ph-verdi. Dette gir en svært effektiv utryddelse av skadelige bakterier. c) Antibiotika står det om på sidene 101-102. Det er stoffer som dreper eller hindrer vekst eller formering hos bakterier. d) Flimmerhårene i luftveiene er en mekanisk transport som «feier» ut mikroorganismer og støvpartikler. e) Noen av de hvite blodcellene kalles også eteceller. De fungerer som amøber og beveger seg rundt om i kroppen og spiser celler som ikke hører til der. 4.7.1 Vi lever lenger nå fordi de fleste av oss har et bedre og sunnere kosthold og bedre kunnskap om medisin og hygiene, og fordi vår del av verden har bedre råd til å ta i bruk de kunnskapene vi har. Men det har dukket opp nye sykdommer f.eks. aids. Dessuten er det en del sykdommer som vi blir mer utsatt for nå enn tidligere, som kreft og hjerte-og karsykdommer. 4.7.2 a) og b) Se side 100. Vaksine er innsprøyting av døde eller skadde smittestoffer. Da får vi ikke sykdom, men kroppen lager likevel antistoffer mot smittestoffene.

c) Influensa, difteri og poliomyelitt er eksempler på sykdommer som vi kan få vaksine mot. 4.7.3 a) Serum er ferdige antistoffer som sprøytes inn i kroppen. Det gir en raskere beskyttelse enn bruk av vaksine, der kroppen selv må lage antistoffene. b) Serum gir vanligvis beskyttelse i kortere tid enn vaksine. 4.7.4 a) Ulike typer antibiotika virker på ulike måter, men felles er at de dreper bakterier eller hindrer dem i å formere seg. b) På side 101 finner du at bredspektrede antibiotika virker mot mange bakteriearter, mens smalspektrede antibiotika virker mot en bakterieart eller noen få bakteriearter. 4.7.5 Anti betyr mot, og bios betyr liv. Ordet betyr «anti biologisk», dvs. noe som virker mot noe som lever. Antibiotika virker mot bakterier. 4.7.6 a) God hygiene er å unngå å få i seg smittestoffer. Det kan gjøres ved at vi sørger for å holde oss selv rene, og ved at maten vi spiser og utstyret vi bruker i den forbindelse, holdes rent. b) Manglende hygiene kan først og fremst føre til at vi selv blir syke, men også til at vi er med og sprer sykdom til andre. 4.7.7 a) Se på side 102. Der står det at fremmede strøk ofte har andre bakterier enn dem vi er vant til her hjemme. Dessuten kan det være at kunnskapen om hygiene ikke er like god alle steder. b) Vi kan sørge for å holde oss selv og maten rene. Vi kan unngå å spise på steder der vi er usikre på hvordan den hygieniske standarden er. Vi kan holde oss til kjøpevann og ikke drikke vann fra springen eller naturen. Kjøttvarer bør kokes eller steikes skikkelig. Ikke reis til steder der det nylig har vært mange tilfeller av smittsomme sykdommer. 4.7.8 a) og b) På sykehusene samles mange mennesker med forskjellige infeksjoner, noe som øker risikoen for smitte og sykdom. Det hender nok også at helsepersonalet har en så presset arbeidssituasjon at de dessverre ikke tar seg nok tid til for eksempel håndvask mellom hvert pasientbesøk. 4.7.9 Her må du vurdere selv. 4.7.10 a) og b) Tobakksrøyk inneholder nikotin, tjærestoffer, kullos og en mengde andre mer eller mindre suspekte forbindelser. Nikotin er en gift som dreper celler. Blant annet vil flimmerhårene i luftveiene med tida bli ødelagt. Dette gir den kjente «røykehosten». Når ikke flimmerhårene får opp rusket, må vi hoste det opp. Tjære tetter til lungeblærene og kan gi emfysem og også lungekreft. Mange andre kjemiske forbindelser i tobakksrøyken har vist seg å være kreftframkallende. Kullos binder seg til de røde blodcellene og nedsetter blodets evne til å frakte oksygen. b) For eksempel lungekreft, emfysem, astma og dårlig kondisjon på grunn av at kullos pustes inn.

c) Spør dem som røyker, og du vil kanskje få svar som at «det er godt, det er sosialt, det virker nedstressende og avslappende, det minsker matlysten». Noen vil kanskje si at de er blitt avhengige, eller at de begynte da de var unge, og nå er det blitt en vane. Andre igjen føler nok et visst press fra dem de er sammen med. 4.8 Allergi 4.8.1 a) Et allergen er noe som kan føre til allergi hos enkelte personer. b) Dyrehår, støv, husmidd, blomsterstøv, skalldyr, nikkel, hvetemel og appelsiner er vanlige allergener. 4.8.2 Det kan være mange årsaker til det økende antallet registrerte allergikere. Kanskje er registreringen bedre nå enn før. Kanskje er det mer fremmedstoffer i vann, mat og luft. Kanskje er det flere mennesker med alvorlige allergier som lever opp på grunn av høy medisinsk standard. Kanskje er det andre årsaker som vi ikke kjenner til ennå. 4.8.3 a) Allergiske reaksjoner kan være slikt som kløe, hoste, tett hals, rød og opphovnet hud, rennende nese og hodepine. b) Les om histaminer på side 105. 4.8.4 Du må spørre selv, men det kan være noe av det som er listet opp i svaret på oppgave 4.8.1, eller det kan være nesten hva som helst annet. 4.8.5 a) Du kan jo svare «både og». Noen har medfødt allergi, mens andre får allergi senere i livet. Hos noen kan allergi komme og forsvinne igjen senere. Allergi kan dukke opp hos unge og hos eldre. b) Hos små barn, særlig dersom det er allergi i familien, kan vi sørge for at de ikke kommer i kontakt med de vanligste allergenene. Da kan en kanskje unngå allergi senere i livet. Dersom en person vet at han eller hun har en allergi, kan vedkommende selvfølgelig holde seg vekk fra de stoffene han/hun reagerer mot. Hør med allergikere hva de gjør. «Føre-var-prinsippet» (kapittel 1) er sikkert ikke så dumt i denne sammenhengen. 4.8.6 Hvis du ikke kjenner mennesker som bruker slike midler, er det enklest å ringe eller oppsøke et apotek. De kan sikkert gi informasjon om medikamentene. 4.8.7 Astma virker inn på lunger og luftveier. Det blir tungt og vanskelig å puste, særlig på utpust. Ofte kan det høres pipelyder. Hosting og slimdannelse i luftveiene er vanlig. Tungpustetheten kan komme i forbindelse med anstrengelser, eller den kan komme tilfeldig. Tobakksrøyk og andre irriterende stoffer vil forverre tilstanden. Hvis en vet hva som utløser astmaen, kan en prøve å unngå det. Ellers fins det medikamenter som kan tas når anfallet er på vei.