Energimerkeordningen i dag og i morgen

Like dokumenter
RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

Ny NS Standard for beregning av bygningers energiytelse

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Medlemsmøte 23. mars 2006

NS Passivhus yrkesbygg Status og fremdrift

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Passivhusstandarden NS 3701

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

19. mai 2009,

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Tiltak for bedre energieffektivitet

Energikrav til bygninger -

Energimerking av bygninger

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Norges vassdragsog energidirektorat

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

SIMIEN Evaluering passivhus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

SIMIEN Evaluering passivhus

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Prisstigningsrapport nr

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

SIMIEN Evaluering passivhus

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

SIMIEN Evaluering passivhus

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

Direktiv om bygningers energibruk

Resultater av evalueringen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge. Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27.

Direktoratet for byggkvalitet Nye energiregler i 2015 Innspill fra VKE

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Målsetting mai Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Status Energimerkeordningen. Energimerking og fjernvarme

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Høring, utkast til endring av energiloven - Energitilstand i bygninger

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

14-2. Krav til energieffektivitet

Transkript:

Energimerking.no Energimerkeordningen i dag og i morgen v/mats Eriksson VKE og Norsk Teknologi 21.9.2011 Norsk Eiendom (NOE)

NYTT STERKT STYRE Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem: Jon Valen-Sendstad Harald Skulstad Tore Holthe Tryggve Eide Tor Brekke Egil Paulshus. Sturla Hyldmo Tom Schøyen Sverre Texdahl

Etablerte mål og virkemidler i EU Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering -Fornybardirektivet -Kvotehandelsdirektivet -Handlingsplan -Økodesigndirektiv -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energieffektiviseringsdirektivet

Bygningsenergidirektivet er implementert i Norge Bygningsenergidirektivet Beregningsmetode for energiytelse Minstekrav til energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjon av tekniske anlegg NS 3031 TEK10 Kap 14 Energimerking Energivurdering

Revidert bygningsenergidirektiv For innføring i Norge vurderes behov for tilpasninger og eventuelle behov for endringer i norsk rett. Høring avsluttet des.2010, saken er nå under behandling. Direktivet inneholder justerte ( skjerpede ) bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, elementer i bygningskroppen, og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter.

Artikkel 8 Tekniske installasjoner i bygg 1. For å optimere energibruk skall medlemsstatene fastsette systemkrav avseende totala energiytelse, korrekt installasjon samt hensiktsmessig dimensjonering, justering og kontroll for tekniske installasjoner som installeres i eksisterende bygninger. Medlemsstatene får også tillempe disse systemkrav på nya bygninger. Systemkrav skall fastsettes for nya installasjoner, for installasjoner som skiftes ut og for installasjoner som oppgraderes, og skall tillempes så langt det er teknisk, økonomisk og funksjonelt mulig. Systemkraven skall som et minimum gjelde for: a) Installasjoner for oppvarming b) Installasjoner for tappevannsoppvarming c) Installasjoner for luftkondisjonering d) Store installasjoner for ventilasjon eller for en kombinasjon av slike installasjoner. 2. Oppmuntre til bruk av AMS/2VK Oppmuntre til installasjon av anlegg for måling, styring og automasjon

Direktiv, lovverk og standarder Mandat EU direktiv/forordning CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Verktøy

Komiteer innen energistandarder Komiteleder: Mats Eriksson Sekr.: Thor Lexow SN/K 34 Energi i bygninger Bygningsenergidirektivet (EPBD) Fornybardirektivet (REN) Kvotehandelsdirektivet Energitjenestedirektivet Energimerkedirektivet Økodesigndirektivet SN/K 249 Lys og belysning Komiteleder: Rolf Ulseth Sekr.: Thor Lexow SN/K 33 Bygningers varmeanlegg SN/K 100 Ventilasjon og inneklima SN/K 25 Bygningsautomasjon Komiteleder: Gunnar Syversen Sekr.: Knut Løe Komiteleder: Sten Olaf Hanssen Sekr.: Kristoffer Polak SN/K 30 Bygningers varmeisolering Komiteleder: Hans Boye Skogstad Sekr.: Jose Santos Delgado

SN/K 034 Energi i bygninger Komiteen arbeider med å utarbeide og revidere nasjonale standarder som omfatter energi i bygninger, slik som: NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger NS 3701:2012 (?) Kriterier for passivhus og lavenergihus - Yrkesbygg Den følger dessuten opp annet internasjonalt arbeid med relevans til energibruk i bygninger og standarder knyttet til relevante EU-direktiver.

Norsk Standard for beregning av energibehov NS 3031

Energibudsjett Netto energibehov

Levert Energi

BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV ENERGI- OG VARMESYSTEM NS 3031 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys Egenprodusert fornybar energi Baseres på Europeiske Standarder (CEN/EN) Energiomdanning bidrag i prim. energi eller CO 2 oppvarmingsbehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 1 2 internt varmetilskudd Diverse elektrisk utstyr Netto energibehov systemtap Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning i NS 3031

NS 3031 kjernen i energiberegning Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Inneklima NS-EN 15251 Passivhus NS 3700 NS 3701 NS 3031 - Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterier oppfylt? Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Energikrav TEK Energimerke A - G - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger Nei

NS 3031 Endringsblad NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Utgave: 5 (2007-10-15) Endringsblad A1 Utgave: 1 (2010-10-01) Tilpasset nye energikrav i TEK 10 Tilpasset NS 3700 Tilpasset NS-EN 13829 Bestemmelse av bygningers luftlekkasje Nytt endringsblad under ferdigstillelse i disse dager Erstatter tidligere endringsblad Varmegjenvinning fra avtrekksvarmepumper Ny måleregel for lengden av kuldebroer

NS 3031 Revisjon 2012? Tilpassning til Revidert Bygningsenergidirektiv CEN/TC 371 tilrettelegger arbeidet med de nye og reviderte EPBDstandardene. Koordinering med TEK og EMO En lang liste med ønskede endringer, for eksempel: Systemvirkningsgrader Energitap fra ventilasjonskanaler utenfor bygningens isolasjonsskikt Soneinndeling Behovsstyring av tekniske installasjoner Krav til termisk klima

SN/K 34 i morgen Forslag til nytt standardiseringsprosjekt for effektbehov og inneklima i bygninger Forslag til nytt standardiseringsprosjekt for etterprøving (måling) av energibruk

Fagråd for energimerkeordningen Formelt etablert 1. juni av Sektorstyret for BAE i Standard Norge

Mandat Gi NVE råd forankret i relevante standarder Gi Standard Norge forslag til endringer, forbedringer eller behov for nye standarder eller nasjonale tillegg Fagrådet ledelse og sekretariat holdes av Standard Norge og det rapporteres direkte til NVE. Fagrådet skal bestå av lederne for komiteene SN/K 25 Bygningsautomasjon, SN/K 33 Bygningers varmeanlegg SN/K 34 Energi i bygninger SN/K 100 Ventilasjon og inneklima og SN/K 249 Lys og belysning I tillegg til eksperter valgt av NVE og Standard Norge. Fagrådets oppnevnes for en periode frem til 31-12-2011 med mulighet for forlengelse.

Fagråd 1-2011-06-23 Termisk inneklima Kriterier for termisk inneklima må inn som et kriterium ved energiberegninger. Det foreslås at SN/K 34 utarbeider et normativt tillegg til NS 3031 som tar med seg krav til termisk inneklima som skal tilfredsstilles ved energiberegningen. Kravet i NS 3031 må samordnes med veiledning til TEK og veiledning til Arbeidsmiljøloven (444) Kravet må settes for yrkesbygninger og kunne gjelde i driftstiden (arbeidstiden). Dette bør inn i hovedrevisjonen av NS 3031 i 2012.

Fagråd-2-2011-06-23 Utnyttelse av overskuddsvarme Videre dialog mellom NVE og fagrådet om utforming av energiattesten. Utvide antall bygningskategorier slik at bygninger med høye interne varmetilskudd blir bedre representert. Dette må diskuteres videre i SN/K 34. Bygningskategoriene i NS 3031 er kun en speiling av de kategoriene som er definert i TEK. Som grunnlag for karakteren skal det fortsatt være beregnet levert energibehov med standardiserte betingelser. Det bør også vises beregnet forbruk ved reelle forutsetninger som kan sammenlignes med målte reelle verdier. Reell energibruk bør vises i energiattesten. Dvs. at det er tre tall som bør vises i attesten.

Fagråd-3-2011-06-23 Systemgrense for energisentral Må finne en bedre løsning for å håndtere energisentraler som ligger i en bygning og eksporterer til nabobygninger eller til et energinett. Det bør vurderes om energisentralen skal regnes isolert som en del av fjernvarme. Kontakter myndighetene i Danmark og Sverige for å se hvordan de løser denne problemstillingen. Nye regler for systemgrenser er også aktuelle å spille inn i revisjonen av EN 15603.

Markedsmessig betydning GK skal energimerke 2 000 000 m2 for Helse Sør-Øst GK Norge AS inngår rammeavtaler vedrørende energimerking og energivurderinger av tekniske anlegg for samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. Dette innebærer omlag 2 000 000 m 2 i rundt 450 bygg i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Kompetanse Relevante utdanninger NTNU Master Energi og miljø og Bygg- og miljøteknikk Universitetet i Agder Bachelor Byggdesign - studieprogram energidesign Høgskolen i Bergen Bachelor Energiingeniør Høgskolen i Oslo og Akershus, Bachelor Energi og miljø i bygg Høgskolen i Oslo og Akershus, Master Energi og miljø i bygg Fagskolen i Oslo Klima Energi Miljø, servicetekniker Stavanger offshore tekniske skole Klima Energi Miljø, servicetekniker Bergen teknisk fagskole Klima Energi Miljø, servicetekniker Sørlandets fagskole (Grimstad) Klima Energi Miljø, servicetekniker Fagskolen i Gjøvik Klima Energi Miljø, servicetekniker Fagskolen i Gjøvik Klima Energi Miljø, servicetekniker (netbasert) Trondheim tekniske fagskole Klima Energi Miljø, servicetekniker Trondheim tekniske fagskole Kulde- og varmepumpeteknikk

VKE tilbyr nå kurs i energimerking/energivurdering 2-dagers kurs der kursdeltakerne tilegner seg kompetanse, som gjør dem skikket til å utføre energimerking, energivurdering og utstede energiattest. Forutsetter forkunnskaper Kursdeltagere får et kompetansebevis Forenklet utgave av kurset tilpasset eiendomsforvaltere - kjøpskompetanse

Høring Endringer i energimerkeforskriften Trinn 1 Høringsfrist 24.9.2011 Tilpassning til Eftas overvåkingsorgan, (ESA) Trinn 2 På høring rundt årsskiftet Tilpassning til Revidert Bygningsenergidirktiv

Hvilken vei går EMO? Noen personlige betraktninger Hovedkriterium er og bør være Levert energi Sterkere fokus på tekniske installasjoner Sterkere fokus på oppnådde resultater (målt energi) Primærenergi tilleggsinformasjon når nasjonale PEF er fastsatt Strammere ordning med Sentral godkjenning /Sertifisering av aktører (med kunnskapstest) Samordning med egnede virksomheter, for eksempel Isovator Sertifisering Aktivt tilsyn ved NVE