Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Greta Hjertø og Tore Berg Hansen 30.08.2005 Revidert av Kjell Toft Hansen 28.01.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Resymé: I denne leksjonen gir vi en kort introduksjon om innhold og arbeidsmåte i faget. Innhold 1.1. GJENNOMFØRING... 2 1.2. FAGETS STRUKTUR OG INNHOLD... 2 1.2.1. Lagarbeid... 2 1.2.2. Prosjektarbeid og introduksjon til systemutviklingsprosjektet... 3 1.2.3. Forstudiet... 3 1.2.4. Analyse... 3 1.2.5. Implementering... 4 1.2.6. Innføring av system... 4 1.2.7. Avslutning... 4 1.3. OM PUBLISERING AV LEKSJONENE... 4 1.4. REFERANSER... 4 1.5. OM ØVINGSOPPLEGGET... 5 1.5.1. Teoriøvingene... 5 1.5.2. Samarbeidsøvinger knyttet til Case... 5 1.6. OM VURDERING I FAGET... 6
Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid side 2 av 6 1.1. Gjennomføring I faget Prosjektrettet systemarbeid skal vi følge et systemutviklingsprosjekt fra etablering og forankring til det ferdige systemet er innført hos brukerne. Vi skal diskutere prinsipper og retningslinjer for å planlegge, følge opp og organisere prosjektet, og vi skal utarbeide de viktigste resultatene som kreves i de såkalte tidligfasene i et systemutviklingsprosjekt. Vi skal imidlertid ikke gjennomføre selve utviklingen av systemet, altså design og programmering. Vi vil imidlertid helt kort se på innholdet også i denne fasen av prosjektet. Trening i samarbeid med bruk av moderne teknologi er en viktig del av faget. Vi vil derfor dele studentene inn i grupper 1 som i fellesskap skal gjennomføre øvinger blant annet ved hjelp av samarbeidsverktøyet It s learning. 1.2. Fagets struktur og innhold Alle som melder seg på faget vil bli medlemmer av en gruppe og det er et av målene med faget at denne gruppen gjennom øvinger i faget skal utvikle seg til et effektivt og godt fungerende som løser oppgaver sammen. Dette er en spesiell utfordring i et fjernundervisningsfag, da medlemmene av gruppen sitter fysisk adskilt fra hverandre. Samtidig er det å kunne samarbeide over geografiske avstander ved hjelp av moderne teknologi blitt viktigere og viktigere i næringslivet, og trening i dette er derfor en verdifull kompetanse å ta med seg. I faget vil vi følge i et typisk systemutviklingsprosjekt. Vi kan enkelt si at et systemutviklingsprosjekt har følgende 4 faser: Problemstilling Design Forstudium Analyse Innføring og progr. Leksjonene i faget vil være knytt til fasene i systemutviklingsarbeidet. I tillegg har vi egne leksjoner for introduksjon til prosjektarbeid generelt og til utfordringene i systemutviklingsprosjektet spesielt. Vi skal nå se nærmere på innholdet i hver fase, både leksjoner og øvinger. 1.2.1. Lagarbeid Leksjonen Arbeidslag tar fatt i teori knyttet til etablering og utvikling av arbeidslag, og ser nærmer på noen typiske lagroller og faser i utvikling av et arbeidslag, fra en tilfeldig gruppe mennesker til et arbeidslag som fungerer sammen. Leksjonen har videre en øving. Øvingen går ut på å utarbeide en arbeidskontrakt som skal styre samarbeidet i arbeidslaget og forplikte hver enkelt. Arbeidskontrakten utarbeides i henhold til den såkalte MRPI-modellen 2. 1 Arbeidslag
Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid side 3 av 6 1.2.2. Prosjektarbeid og introduksjon til systemutviklingsprosjektet Her har vi tre leksjoner: Prinsipper for prosjektarbeid, Introduksjon til systemutvikling og Planlegging og oppfølging. Prinsipper for prosjektarbeid tar fatt i de grunnleggende prinsippene for å organisere, planlegge, følge opp og lede prosjekter. Dette er prinsipper som gjelder for alle typer prosjekter, også systemutviklingsprosjekter. I Introduksjon til systemutvikling ser vi nærmere på de spesielle utfordringene og rammebetingelsene som er knyttet til systemutvikling, og vi introduserer overordnede rammeverk for gjennomføring, de så kalte systemutviklingsmodellene. Planlegging og oppfølging behandler metoder og teknikker for å utarbeide en nettverksplan og for å følge opp prosjektets fremdrift mot en slik plan. Metodene og teknikker er relevante for alle prosjektets faser, og vi har lagt denne leksjonen et godt stykke ut i faget fordi vi mener det er nyttig å ha arbeidet med de andre øvingene før man går inn i så pass avansert planlegging av prosjektet. 1.2.3. Forstudiet Hensikten med et forstudium er å utarbeide et beslutningsgrunnlag for om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. Resultatene fra forstudiet vil samtidig definere hva slags prosjekt som skal gjennomføres og gi rammene for gjennomføring. Leksjonen Forstudiet forklarer hensikten med fasen og gir en nærmere beskrivelse av innhold og arbeidsmetodikk for de viktigste resultatene. Leksjonen har en større samarbeidsøving som teller 25 % på karakteren. Den tar utgangspunkt i den problemstillingen (Case) som er gjennomgående i faget og starter arbeidet med å utarbeide typiske prosjektresultater knyttet til problemstillingen. Vi konsentrer oss her om de mest sentrale prosjektresultatene i en forstudierapport. 1.2.4. Analyse Hensikten med analysen er å utarbeide detaljerte arbeidstegninger for det systemet som skal lages. Dette gjør vi gjerne i form av logiske modeller 3 av det fremtidige systemet. Grunnlaget for modellene er en analyse av hva de fremtidige brukerne av systemet har behov for. Vi har følgende leksjoner innenfor dette temaet: Analysefasen og Modellering av funksjonalitet i programvaresystemer. Analysefasene. Leksjonen forklarer hensikten med denne fasen, beskriver hvordan analysen kan gjennomføres i praksis og gir en nærmere beskrivelse av innhold og arbeidsmetodikk for de viktigste resultatene av fasen. Modellering av funksjonalitet i programvaresystemer. Leksjonen introduserer en modelleringsmetodikk som kan benyttes i analysen. Analysefasen har to større samarbeidsøvinger som teller 25 % hver på karakteren. Den første øvingen er utforming av brukerkrav (basert på Case). Her skal vi med utgangspunkt i mål og problembeskrivelse dokumentere brukers krav til det nye systemet ved 2 MRPI - mål, roller, prosedyrer, interpersonlige spørsmål 3 Også kalt konseptuelle modeller
Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid side 4 av 6 blant annet å lage Use Case diagram som viser systemets funksjonalitet sett fra brukeren. Det skal også lages en enkel 4 ER-modell som viser datalagringsstrukturen. Gruppen skal også lage et forslag til brukergrensesnitt (basert på case). Dette gjøres i form av en enkel prototype i et egnet tegneverktøy som viser de viktigste skjermbildene i systemet. Den andre øvingen er utforming av systemkrav (basert på Case og brukerkrav). Her skal vi lage en fullstendig Use Case modell hvor den tekstlige beskrivelsen av hver Use Case er viktig. I tillegg skal vi lage en fullstendig ER-modell og relasjonsskjema. 1.2.5. Implementering Vi gir en kort introduksjon til denne fasen i prosjektet for å få inntrykk av helheten. Temaet har to leksjoner: Kort om design og programmeringsfasen og Utforming av brukergrensesnitt. Leksjonen Utforming av brukergrensesnitt tar for seg samspillet mellom menneske og maskin og diskuterer de forskjellige kriteriene og retningslinjene som gjelder for å lage gode brukergrensesnitt. 1.2.6. Innføring av system Hensikten med innføringsfasen er å sette det nye systemet i drift i organisasjonen på en slik måte at brukerne: - Kan systemet - Stoler på systemet - Har nytte av systemet Temaet har én leksjon: Innføring av system. Denne leksjonen diskuterer hvilke forutsetninger som må være på plass for å lykkes med innføring og ser nærmere på de aktivitetene i prosjektet som sikrer dette. 1.2.7. Avslutning Som en oppsummering av faget har vi leksjonen Kvalitet i systemutvikling, som gir en introduksjon til kvalitetsbegrepet og til overordnede strategier for å oppnå kvalitet. Leksjonen gjelder som en oppsummering og kommentar til hele prosjektløpet 1.3. Om publisering av leksjonene Det er totalt 12 leksjoner i faget, en for hver undervisningsuke som faget strekker seg over. Leksjonene og øvingene legger vi ut på fagrommet i It s learning. 1.4. Referanser Det er ikke noen lærebok i faget, men som støttelitteratur anbefales: Hansen, Tore Berg og Greta Hjertø: Kvalitet og programvareutvikling. Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31143-9. Boken har en grundig behandling av mange av de sentrale temaene i faget. I tillegg kan studentene ha nytte av en bok som behandler prosjektstyring mer i detalj. For eksempel Westhagen, Harald: Prosjektarbeid ISBN 82-00-22459-7. 4 Uten multiplisitet og attributtliste
Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid side 5 av 6 1.5. Om øvingsopplegget I dette faget har vi laget et øvingsopplegg med en kombinasjon av individuelle øvinger og samarbeidsøvinger. Vi vet at mange velger fjernundervisning fordi det gir dem fleksibilitet til å jobbe når det passer dem. I det øyeblikk at fag fordrer samarbeid i grupper må en ta hensyn til andres situasjon og ikke bare sin egen. Erfaring viser at dette stort sett går bra, men vi ønsker allikevel i størst mulig grad å ta vare på fleksibiliteten for den enkelte. I dette faget kan vi ikke gå vekk fra samarbeid i grupper da ville vi miste en vesentlig del av fagets innhold. Faget handler jo om å jobbe i prosjekt. Vi har derfor valgt et opplegg hvor vi dels har laget teoretiske spørsmål knyttet til leksjonene og som skal besvares individuelt, og dels større øvinger som skal gjennomføres av gruppen og som består i å utarbeide typiske prosjektresultater. Det blir gitt flere obligatoriske øvinger, både individuelle og samarbeidsøvinger. Av disse er 3 samarbeidsøvinger som er knyttet til en gjennomgående problemstilling en case. Her vil det bli gitt karakter og hver av de 3 teller 25 % på karakteren i faget. 1.5.1. Teoriøvingene Vi har laget noen teoriøvinger hvor vi har brukt en funksjon i Its learning som gjør det mulig å lage flervalgsoppgaver. Disse øvingene vil være frivillige. Bortsett fra et faglig formål har de også til hensikt å gi studentene trening i den individuelle eksamensformen i faget. Vi vil også bruke en Wiki til å gjennomføre 3 obligatoriske øvinger. Detaljer om dette vil følge med selve øvingene. 1.5.2. Samarbeidsøvinger knyttet til Case Vi vil som nevnt gi samarbeidsøvinger knyttet til en case. Alle disse øvingene må være godkjente for å få ta eksamen. Øvingen skal løses av gruppen samlet. For disse øvingene gir vi føringer på gjennomføringen, se nedenfor. Føringer for samarbeidsøvingene I samarbeidsøvingene legger vi opp til følgende arbeidsmetodikk hvor vi har en kombinasjon av synkront og asynkront samarbeide: 1. Øving sendes ut på tirsdag i uke x. Leveringsfrist er fredag i uke x+2 eller x+3, dette fremgår av fagplanen. Øvingen skal altså løses i løpet av 17 eller 24 arbeidsdager. Det er opp til gruppene å disponere tiden i denne perioden. 2. Gruppen skal så snart som mulig holde et oppstartsmøte etter at øvingen er sendt ut. Målet med oppstartsmøtet er å fordele øvingens oppgaver mellom seg og planlegge, i detalj, det videre forløpet frem til levering. Planen skal inneholde tidsfrister for de aktivitetene som er beskrevet nedenfor. Møte holdes i grupperommet i Its learning (synkront samarbeide). 3. Hvert medlem i gruppen skal lage et første utkast til løsning på sin oppgave og legge dette inn i grupperommet i Its learning. Dere skal benytte (legge til) elementet Legg til prosessorientert dokument i Its learning (asynkront samarbeide). 4. Hvert medlem i gruppen skal lese igjennom, vurdere og lage kommentarer til de andres besvarelse. Asynkront samarbeid.
Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid side 6 av 6 5. Hvert medlem i gruppen skal nå omarbeide sin løsning basert på de andres kommentarer og legge dette inn en ny versjon i Its learning. Asynkront samarbeide. 6. Gruppen møtes i Its learning og blir enige om en felles løsning. Synkront samarbeide. Både første utkast med kommentarer fra de andre og siste felles versjon skal leveres. Se figur: 1. 2. 6. 7. 3. 4. 5. = frist gitt i øving = frist bestemt av gruppa egen plan 1.6. Om vurdering i faget Kvalitetsreformen krever at det vurderes underveis i faget. Derfor vil vurderingen foregå ved at tre av samarbeidsøvingene blir grunnlag for vurdering. Videre vil det bli en individuell prøve på den oppgitte eksamensdagen. Utformingen av denne prøven vil være lik en frivillig individuell øving (flervalg) og en tar denne prøven fra hjemmemaskin. Det vil altså ikke være behov for en egen eksamensskole. Hver av de tre samarbeidsøvingene vil telle 25 % på karakteren. Studentene vil få tilbakemelding på disse øvingene i form av kommentarer.