Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging

Like dokumenter
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Mulige konsekvenser i Rogaland

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Håndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3.

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Radioaktivitet i produsert vann

VURDERING/RISIKOVURDERING

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Regneoppgaver for KJM 5900

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

(Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Grunnvann i Frogn kommune

Årsrapport 2011 Gungne

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten

Grunnvann i Ås kommune

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Lekestativ MaxiSwing

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

Grunnvann i Etne kommune

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.

Grunnvann i Askøy kommune

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Radioaktivitet i havet og langs kysten

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Lekestativ SWING. Art. nr: w w w. r k c. n o RKC L12/080MRA... Monteringsveiledning og vedlikehold v3.3

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN HANDBALLVEGEN 11,

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

Radiacmåletjenesten. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Summert Follum. SUM gram. Ved sanering av farlig avfall, fjerner vi: Etter sanering av farlig avfall gjenstår antall gram lavforurenset:

Grunnvann i Gjerdrum kommune

Brånåsen avfallsdeponi

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Radioaktivitet. Enheter

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Miljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

Brevik Oppvekstsenter Geoteknisk Rapport. Februar Trondheimsveien 75

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato:

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

Norges Geotekniske Institutt - Miljøteknologi. Presentasjon for NMBU Tarjei R. Liland

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Nytt regelverk for radioaktiv forurensning hvordan løse utfordringene?

RAPPORT Kongsvik: Mulig

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.

Rv.23 Dagslet-Linnes. Lier, Buskerud

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Radarmåling ved Avaldsnes

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Utslipp av radioaktive emner

RAPPORT. Bergen. Bergen

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Veien til et alunskiferdeponi. Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Transkript:

Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging M. Dowdall, W.J.F. Standring, I.Amundsen, O.Reistad Statens strålevern, Grininæringspark, Østerås Trondheim, 03.02.2010

Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg En av de største og mest farlige atom legacy områder i nordvest Russland, 40 km fra den norske grensen på Kolahalvøya. Etablerte tidlig på 1960-tallet. Involvert i gjenbrenseling av atomubåter i Nordflåten og lagring av brukt atombrensel (SNF). Inneholder store mengder høy og lavt aktivitet solid (SRW) og flyttende (LRW) atom avfall. 230'000 m 2 lagring og tilknyttede industriell type installasjoner. Totale aktivitet estimert til å være 1.3 x 10 17 Bq.

Målinger Ambient gamma dose målt på ca. 1000 steder i området. Målinger gjørt på to høyder: 10 cm høyde (gjenspeiler forurensning på bakken) og 1 m (ambient dose). Semi-regulære grid med fokus på målinger hvor høyere verdier lå. Detaljerte målinger ved bygninger, deponier osv. 137 Cs og 90 Sr i jord målt (in-situ og på labben). Aktivitet og dose målinger gjørt i en rekke borehuller. See: Reistad, O., Dowdall, M., Standring, W.J.F., Selnæs, Ø.G., Hustveit, S., Steinhusen, F. and Sørlie, A., 2008, On-site gamma dose rates at the Andreeva Bay shore technical base, northwest Russia, Journal of Environmental Radioactivity, 99/7, pp. 1032-1044

Dose rater og aktivitet i jord Dose at 10 cm ( Sv/hr) Dose at 1 m ( Sv/hr) Natural background: 0.06 μsv/hr Airplane trip (11000 m) : 5 μsv/hr High Radon Dose: 1.1 μsv/hr Occ. Rad. Dose Limit:28 μsv/hr (45 weeks of 40 hours/week, annual limit 50 msv/yr) 137 Cs i jord (Bq/kg) 90 Sr i jord (Bq/kg) Category Max. Eff. Ind. Dose msv/yr 45 weeks 40 hrs/week RHW IV 20-30 11-17 μsv/hr RHW III 30-40 17-22 μsv/hr RHW II 40-50 22-28 μsv/hr RHW I >50 > 28 μsv/hr See: Reistad, O., Dowdall, M., Selnæs, Ø.G., Standring, W.J.F., Hustveit, S., Steinhusen, F. and Sørlie, A., 2008, On-site radioactive soil contamination at the Andreeva Bay shore technical base, Northwest Russia, Journal of Environmental Radioactivity, 99/7, pp. 1045-1055

Alfa/beta flux på overflaten Surface beta particle flux. Largest circle corresponds to root of 1000000, smallest to the root of 20 particles/cm 2 min. Surface alpha particle fluxes at locations within the site. Classed values in particles/cm 2 min.

Hydrogeologi og litologi Området varierer fra 0 m til 40 m over havet, viktigste jordtyper er marine sedimenter med varierende litologi (finkornet sand til grus), omfang og tykkelse (dybder fra 0,1 m til over 5 m). Jord tettheter fra 1,6 til 2,7, bredt utvalg av filtrering hastigheter og struktur. Tre undergrunnisk hydrogeologiske systemer finnes på stedet: 1. Overfladisk vannførende horisont på dyper som varierer mellom 1.0 og 2,8 m 2. Vann fra denne første horisonten trekkes inn en ny horisont som er den viktigste vannførende horisonten, ujevne dybder mellom 0,9 og 8,9 m og begrenset av stein på de lavere nivåene (kun i områder med marine og glasiale sedimenter). 3. Den tredje horisonten, begrenset til områder av smuldrende steinete bakken, oppstår mellom dybder på 5,2 m til 19,5 m. Alle tre vann horisonter er av hydrocarbonate karakter

Borehull logging 21 huller fra tre forskjellig lokaler dvs: DSU, Bld. 5 og Bld. 6, 67 og 7. Russisk URB-2A-2 borerigg i henhold til Russisk standard RSM 74-88 (drilling and mining). Dry boring og casing. Brønn logging, måling av utdraget jord kjerner og måling av utdraget vann (13 av 21). Måling av equivalent gamma dose rate (EDR) ved bruk av en NaI detektor.

DSU anlegg lagring av brensel Kjerner Brønner Jord og vann prøver Bq/kg og Bq/l

DSU anlegg lagring av brensel Relativt lave nivåer av radioaktiv forurensning Ganske konstant med dybde ingen/liten penetrasjon av forurensning under overflaten av bakken - N β målinger redusert med økende dybde 90 Sr forurensning har tydeligvis trengt dypere inn i bakken - nedgående bevegelse av forurensninger fra overflaten og ikke underjordisk penetrasjon eller lateral transport

Building 5 tidligere brensel kjøling/lagring Kjerner Brønner Jord og vann prøver Bq/kg og Bq/l

Building 5 tidligere brensel kjøling/lagring 4087 og 4088 ikke viser tegn til vesentlig radioaktivitet i dybden heller ikke vann fra disse borehullene inneholder høye nivåer. 4089 viser betydelig forurensning på 0,5 m, prøver fra denne dybden inneholder MBq kg -1 av 137 Cs og en titalls lavere for 90 Sr på grunn av skjerming aktiviteter i 80 tallene. 4091 viser betydelig forurensning med 90 Sr på dybder på ca 0,5 m, titalls kbq kg -1 er observert for både jord og vann. Kontaminering i 4092 er den mest omfattende for alle borehullene boret nær Building 5, med titalls kbq kg-1 av 90 Sr i jord og MBq/kg av 137 Cs. Jord forurensning er begrenset til et band mellom 2,5 og 3,6 meter selv om alle tre vann peiling horisonter (forekommer på 2.8, 4.0 og 10.2 m) er forurenset i en viss grad. Horizon 1 inneholder mer 137 Cs enn 90 Sr med en faktor på 2, men den andre og tredje horisont er hovedsakelig forurenset med 90 Sr. Forurenset vann i borehullet 4092 ser ut til å være begrenset til et vann linsen på dyp mellom 2 og 4 m.

Bygning 6, 67 og 7 avfall lagring Kjerner Brønner Jord og vann prøver Bq/kg og Bq/l

Bygning 6, 67 og 7 avfall lagring 4095 viser ingen vesentlig forurensning; EDR verdier er konstant med dybde og N β verdiene er under deteksjonsgrense. Noen forurensning var til stede i prøvene tatt fra overflaten av kjernen og på dybde selv om verdiene ikke var veldig høy. Radionuklider var tilstede i en vannprøve trukket fra ca 5 m. Lignende observasjoner ble gjort for borehull 4096, 4097 og 4098. For disse tre EDR verdiene forblir konstant nede gjennom borehullene og over lengder av kjerner. Forurensning er til stede i de øvre lagene (1000 s av Bq kg -1 ), men har en tendens til nedgang markert med økende dybde. I borehullet 4097 betydelige nivåer av 90 Sr finnes på dyp mellom 6 og 7 meter sammenlignet med nivåene på overflaten og det kan være at det er lateral penetrasjon på disse dyp isotop forurenset vann, selv om isotopen konsentrasjoner i vann hentet fra 6.7 m var relativt lav. Borehullet 4098 også utstillinger forhøyet 90 Sr på dybder på ca 7 m (13 kbq kg -1 sammenlignet med 0,7 kbq kg -1 på overflaten). Gitt at N β verdier er hevet opp til dybder på 7,5 meter, er det mulig at betydelige men lavere nivåer av 90 Sr er observerbare i enda større dyp enn de som kvantitative isotop data er tilgjengelig.

Bygning 6, 67 og 7 avfall lagring Kjerner Brønner Jord og vann prøver Bq/kg og Bq/l

Bygning 6, 67 og 7 avfall lagring 4099, 4100, 4101 og 4102 ble tatt ved siden av bygning 7, som lagrer en rekke SRW i relativt gode forhold (begrenset inntrenging av vann til anlegget). Grunnvannsspeilet på 4099 var i en dybde på 2,2 meter og 90 Sr/ 137 Cs kontaminasjon ble observert. Reduksjonen av 137 Cs nivåer med dybde og mangelen på høye nivåer av 90 Sr indikeres at forurensning er et resultat av nedadgående migrering av 90 Sr fra overflaten, muligens fra gjennomtrengning av isotop peiling lekkasje vann fra bygning 7. De to andre borehull på sørsiden av bygning 7 indikerer også forurensning som følge av lekkasje fra bygning 7.

Off site forurensning

Videre arbeid mht: Andrejevabukta Den Andrejevabukta Koordinerings Gruppe er hvør Norge legger frem sine prioriteringer med hensyn til fremtidige aktiviteter om Andrejevabukta som inkluderer: sikkerheten av radioaktivt avfall og SNF på stedet, utveksling av informasjon og samarbeid om beredskap, utviklingsinitiativer mht: infrastruktur fokusert mot effektiv/sikker håndtering og fjerning av SNF, å begrense risikoen for uhell under operasjoner på stedet, å redusere risikoen for spredning av radioaktiv forurensning av det større miljø, bidra til utvikling av langsiktige planer for rehabilitering av Andrejevabukta grunnlagt i vurderingen av risiko og miljømessige konsekvenser.

Takk.. Spørsmåler?