MentorAjour Informasjon til PwCs klienter Nr 10, okt 2013 Statsbudsjettet 2014 Den avtroppende regjeringen la 14. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Nedenfor gir vi en oversikt over de viktigste endringsforslagene innenfor skatte- og avgiftsområdet. Det kan forventes at den påtroppende regjeringen vil gjøre endringer i forslag til statsbudsjett, samt komme med ytterligere endringer utover høsten.
Selskapsbeskatning Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap Som tidligere varslet, foreslår regjeringen å innføre regler om å begrense retten til skattemessig fradrag for renter som betales til nærstående parter. Forslaget har bakgrunn i regjeringens ønske om å forebygge skattemessig motiverte tilpasninger knyttet til rentefradrag. Dette anses for å være et problem særlig i internasjonale konsern, hvor konsern organiseres slik at renteinntekter henføres til land med lavere skattesats, mens renteutgiftene henføres til land med høyere skattesats. Etter forslaget skal bestemmelsene gjelde for renter betalt mellom norske skattytere så vel som rentebetalinger ut av Norge. Det er bare renter betalt til nærstående parter som omfattes av begrensningsregelen. Endringen er foreslått å tre i kraft fra inntektsåret 2014. Hvem reglene gjelder for Regjeringen legger opp til at rentebegrensningsregelen skal gjelde uavhengig av organisasjonsform. Regelen skal gjelde generelt for selskap og innretning som er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven. Videre foreslås at NOKUS-selskaper og deltakerlignede selskaper skal omfattes. Det samme gjelder selskap og innretning som er skattepliktige etter skatteloven 2-3 eller petroleumsskatteloven 1, altså tilfeller hvor utenlandsk selskap har fast driftssted her. Enkeltpersonforetak foreslås unntatt. Interessefellesskap nærstående Det er bare renter som betales til nærstående parter som omfattes av begrensningsreglene. Nærstående skal etter de nye reglene defineres på samme måte som nærstående ved den særskilte oppgave- og dokumentasjonsplikten for kontrollerte transaksjoner i ligningsloven. Dette innebærer at terskelen for når en person, selskap eller innretning skal anses som nærstående til et selskap mv. settes ved en direkte eller indirekte eier- og kontrollandel på 50 %. Ved beregning av indirekte eierandel skal alle eierandeler på minst 50 % for hvert ledd av eierkjeden regnes med, selv om en ved å multiplisere eierandelene i kjeden kommer til at den indirekte eierandelen er lavere enn 50 %. Dette gjelder uavhengig av hvor mange selskap det eies gjennom. Regelen om begrensning i rentefradrag skal gjelde dersom kravet til eierandel er oppfylt på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret. Beregningsmodell og beregningsgrunnlag Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for interne rentekostnader settes til 30 % av beregningsgrunnlaget (økt med 5 prosentpoeng fra forslaget i høringsnotatet på 25 %). Renter betalt til andre enn nærstående er som utgangspunkt fullt ut fradragsberettiget, men vil redusere fradragsretten for renter betalt til nærstående parter (krone for krone). Dersom netto eksterne rentekostnader overstiger det maksimale fradraget på 30 %, vil det derfor ikke bli gitt fradrag for renter til nærstående. Beregningsgrunnlaget vil bli fastsatt med utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt (før eventuell begrensning av rentefradraget). Eventuelt fremførbart underskudd som er benyttet og konsernbidrag (mottatt skattepliktig og avgitt fradragsberettiget) inngår i alminnelig inntekt, og vil således påvirke beregningsgrunnlaget. Til dette legges så netto interne og eksterne rentekostnader (rentekostnader fratrukket renteinntekter) og skattemessige avskrivninger. Skattefrie inntekter etter fritaksmetoden vil ikke bli inkludert i grunnlaget for fradragsrammen. For å begrense omgåelser av rentebegrensningsregelen, er det foreslått at enkelte eksterne lån uttrykkelig skal anses som interne lån. Dette gjelder: Såkalte back-to-back lån, dvs. tilfeller der et lån mellom nærstående selskap indirekte gis via en uavhengig part. Lån fra eksterne hvor det er stilt garanti fra et nærstående selskap. For slike lån skal de eksterne lånerentene likestilles med interne. Dersom sikkerheten gjelder hele lånet, vil alle rentebetalinger tilknyttet dette lånet anses som interne renter. Dette selv om en del av lånet kunne vært tatt opp på samme vilkår uten sikkerhet. Forarbeidene forutsetter også at negative pantsettelseserklæringer som nærstående har stilt skal omfattes. Det vil bli vurdert å innføre unntak fra denne regelen ved forskrift. Netto interne renter som overstiger det maksimale fradraget er ikke fradragsberettiget, men kan fremføres i inntil ti år (økt fra 5 år i det opprinnelige forslaget). Av forenklingshensyn foreslås det en terskelverdi på 3 000 000 kroner (økt fra 1 000 000 kroner i det opprinnelige forslaget). Selskap mv. med samlede (interne og eksterne) netto rentekostnader under terskelverdien foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen. Dersom netto rentekostnader overstiger 3 000 000 kroner vil rentebegrensningsregelen gjelde for alle rentekostnadene. Avskjæring av rentefradrag kan gi betalbar skatt Regjeringen forutsetter at selskap som omfattes av fradragsbegrensningen ikke skal ha adgang til å benytte fremførbart underskudd fra tidligere år dersom det får positiv alminnelig inntekt etter at fradragsbegrensningen er gjennomført. Videre forutsettes at det kun gis fradrag for konsernbidrag som ligger innenfor alminnelig inntekt beregnet før fradragsbegrensningen. Dette innebærer at selskaper som isolert sett får positiv alminnelig inntekt som følge av avskjæringen ikke kan unngå betalbar skatt selv om selskapet selv eller andre konsernselskap har fremførbare underskudd. Unntak Det er foreslått at reglene ikke skal ha anvendelse for finansinstitusjoner og, inntil videre, for petroleumsselskaper. Skattlegging av aksjeselskap mv Den generelle skattesats for beskatning av upersonlige skattytere foreslås redusert fra 28 % til 27 % med virkning fra 1.1.2014. Særskatten for petroleumsselskap og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg økes med 1 prosentpoeng. Basert på forslaget vil et overskudd på 100 bli beskattet med 27 på selskapets hånd og ytterligere 20,44 hos aksjeeier. Til MentorAjour nr. 10/2013 2
sammen utgjør dette 47,44 % mot tidligere 48,16 % (forutsatt null i skjermingsfradrag). Totalbeskatning av selskap og aksjeeier foreslås således redusert med 0,72 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Reduksjon av skattesatsen fra 28 % til 27 % vil medføre endring i vurderingen av hvilke land som skal ansees som lavskatteland, jf. skatteloven 10-63. Som lavskatteland anses land som har et skattenivå som er lavere enn 2/3 av norsk skattenivå. Tilsvarende vil også reduksjon av skattesatsen få betydning ved beregning av maksimalt kreditfradrag mv for skatt betalt til fremmed stat etter skatteloven 16-21. Skattlegging av deltakere i deltakerlignede selskap (ANS, DA, KS, indre selskap mv) For deltakerlignede selskaper er det lagt opp til en tilsvarende reduksjon av beskatningen som for aksjeselskaper. I deltakerlignede selskap er det deltakerne hver for seg, og ikke selskapet, som lignes for selskapets inntekt og formue. For deltagere som er aksjeselskap (eller tilsvarende upersonlig skattyter) vil inntekt fra deltakerlignet selskap inngå i aksjeselskapets skattepliktige inntekt, og beskattes med 27 % fra 2014. For personlige skattytere er det ikke foreslått en reduksjon av skattesatsen, men at inntekten fra det deltakerlignede selskapet skal reduseres når denne skal føres i selvangivelsen. Reduksjonen skal være 27/28 deler. Dette vil gi en tilsvarende effekt som en reduksjon av skattesatsen fra 28 til 27 %. Reglene for beregning av tillegg ved utdeling og beskatning av gevinst forblir uendret for personlige deltakere. Beregning av uegentlig innskudd og uegentlig uttak mv vil tilsvarende måtte ta hensyn til endring av effektiv skattesats for deltakerlignede selskap. For deltakere som er kommandittister eller stille deltakere gjelder det særlige regler i skatteloven som begrenser adgang til skattemessig fradrag innenfor en fradragsramme. Ved beregning av fradragsrammen vil forslaget ikke medføre noen endring. Basert på forslaget vil den personlige deltagerens andel av skattemessig overskudd på 100 bli beskattet med 27 på deltagerens hånd og ytterligere 20,44 hos deltakeren ved utdeling. Til sammen utgjør dette 47,44 % mot tidligere 48,16 % (forutsatt null i skjermingsfradrag). Arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap skal som hovedregel ansees som næringsinntekt. De foreslåtte regler vil ikke gjelde deltakere på Svalbard. Skattlegging av deltakere i NOKUS Beskatning av deltakere i NOKUS foreslås redusert tilsvarende som for øvrig næringsinntekt fra 28 til 27 prosent. For upersonlige skattytere vil reduksjonen følge som en reduksjon av det generelle skattenivået for aksjeselskap. For personlige deltakere vil inntekten bli redusert til 27/28 deler av grunnlaget, tilsvarende som for deltakerlignede selskap. Skatteplikt for personlige skattytere som NOKUS lignes for utbytte etter skatteloven 10-67 annet ledd foreslås endret til 73 % som følge av de reduserte satser for beskatning av virksomhetsinntekt. Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere Det foreslås en justering av NOKUS reglene for å avhjelpe dobbelt-beskatning av personlige deltakere. Forslaget tar sikte på at det skal bli nøytralt hvorvidt eierandelen er eiet personlig eller gjennom et aksjeselskap. For et aksjeselskap vil også inntekter i NOKUS selskapet kunne falle innfor Fritaksmetoden. Slike inntekter har til nå vært fullt ut beskattet for personlige deltakere. Etter forslaget skal personlige deltagere inntektsføre bare 28 % av slike Fritaksmetode inntekter i stedet for hele inntekten. Ved en slik redusert inntektsføring oppnås samme samlede beskatning som om andelen var eiet gjennom et aksjeselskap som deretter utdelte utbytte til aksjeeier. Regelendringen gjelder beskatning av overskudd i NOKUS selskapet, det er ikke foreslått endring av reglene om utdeling og realisasjon. Skattlegging av enkelpersonforetak For enkeltpersonforetak foreslås en reduksjon i trygdeavgiften fra 11 % til 10,28 %. Dette vil i mange tilfeller gi en tilsvarende skattereduksjon som for personlige deltakere og aksjeeiere. Effekten av redusert trygdeavgift for enkeltpersonforetak vil kunne variere noe da trygdeavgift her utlignes basert på et beregnet grunnlag. Dette grunnlaget er normalt noe lavere enn selve næringsinntekten. Startavskrivninger på 10 % for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d Regjeringen foreslår å innføre 10 % startavskrivninger for biler, traktorer, maskiner, redskaper, instrumenter, inventar og andre driftsmidler i saldogruppe d. Startavskrivninger for saldogruppe d innebærer at avskrivingssatsen det første året økes fra 20 % til 30 %. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. Økt fradrag for Skattefunn Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for kostnader til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 11 000 000 kroner til 22 000 000 kroner fra og med inntektsåret 2014. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU kan med dette ikke overstige 22 000 000 kroner. Samtidig legges det opp til å øke timelønnssatsen fra dagens 530 kroner til 600 kroner. Kravet til sikkerhetsstillelse ved uttak fra norsk beskatningsområde lempes Regjeringen foreslår en lemping i kravet om sikkerhetsstillelse for skattebeløp ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, jf. skatteloven 9-14. Etter dagens regler skal det alltid stilles sikkerhet. Det foreslås at sikkerhetsstillelsen i stedet skal bero på risikoen for at uttaksskatten ikke blir betalt hvis vilkårene for utsettelse ikke lenger er til stede. Momentene som inngår i en slik vurdering kan være om det foreligger informasjonsutvekslings-, og innfordringsavtaler med annen EØS stat, hvorvidt skattyter beholder virksomhet av et visst omfang og/eller driftsmidler av en viss verdi i Norge, skattyters betalingshistorikk og skattyters framtidige forretningsplaner. Dette avgjøres endelig av Skattedirektoratet uten adgang til klage eller rettslig prøving. Bestemmelsen foreslås å tre i kraft straks, med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde foretatt fra og med 15. mai 2012. MentorAjour nr. 10/2013 3
Obligasjonsbeskatning Regjeringen foreslår at dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs forenkles. Underkursen, som i dag skattlegges årlig etter en komplisert modell for renteberegning, vil først bli skattlagt i det året obligasjonen realiseres, i likhet med verdistigning på obligasjonen. Den endrede skattlegging skal også omfatte overkurs. Skatteplikt for kommuners avfallshåndtering I tråd med bemerkninger fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) hva angår ulovlig statsstøtte foreslås det at avfallshåndteringsvirksomhet utover kommuners lovpålagte virksomhet med håndtering av husholdningsavfall skal være skattepliktig. Dette uavhengig av hvordan denne aktiviteten er organisert. Det er foreslått en rekke overgangsregler og særlige regler for overgang fra ikke skattepliktig til skattepliktig virksomhet mv Forslaget innebærer en plikt til å ha separate regnskap for de ulike delene av slik virksomhet (skattepliktig/ikke skattepliktig). Merverdiavgift Forlenget oppgavefrist for tredje periode i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. Regjeringen foreslår å utsette oppgavefristen for tredje periode i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner mv. fra 20. august til 31. august. Forslaget innebærer en samordning av oppgavefristen for tredje periode i den generelle kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner mv. og merverdiavgiftslovens oppgavefrist for tredje termin. Omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull Ved innenlandsk omsetning av gull følges i dag de alminnelige reglene om at det er selger som beregner og betaler merverdiavgiften. Finansdepartementet foreslår å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften. Ved å flytte ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift over på mottaker, vil etter departementets vurdering muligheten for å unnlate å innbetale oppkrevd merverdiavgift til staten reduseres. Forslaget gjelder kun innenlandsk omsetning til næringsdrivende og til offentlig virksomhet, ikke til privatpersoner. Forslaget har ikke vært på høring. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2014. Omtale Mulig innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester Finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. I forbindelse med Statsbudsjettet for 2013 ble det gitt en omtale av arbeidet med en aktivitetsskatt for finanssektoren. Utgangspunktet for arbeidet er at en avgift på finanssektoren skal være et alternativ til merverdiavgift, og at det er hensiktsmessig at avgiften har flest mulig av merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Departementet presenterer nå en skisse over hvordan en avgift på finansielle tjenester som er tilnærmet merverdiavgiften kan gjennomføres. Skissen legger opp til å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til finansielle tjenester der dette er praktisk mulig. Merverdiavgift på finansielle transaksjoner mot lett identifiserbare vederlag For det første nevnes finansielle tjenester som ytes mot konkrete, lett identifiserbare vederlag som gebyrer, honorarer mv. som teknisk sett er godt egnet for merverdiavgift. Det gjenstår imidlertid et betydelig rettsteknisk arbeid før et konkret arbeid kan presenteres for Stortinget. Merverdiavgift på forsikringsselskapenes salg av skadeforsikring (premier) Innføring av merverdiavgift på skadeforsikring vurderes. Merverdiavgift på skadeforsikring vil kunne følge det alminnelige regelverket for beregning av utgående merverdiavgift på selskapenes salg (premier) og fradragsrett for merverdiavgift på vare og tjenesteinnsats, men krever særskilte avgiftsregler for å håndtere erstatningsutbetalinger. Det må her legges ned et betydelig regelteknisk arbeid før et konkret forslag kan presenteres for Stortinget. Aktivitetsskatt på margininntekter i finanssektoren Avgift på margininntekter i finanssektoren skisseres som mulig subjekt for en egen avgift. Det påpekes at det på marginbaserte tjenester (som rentemarginer representert ved differansen mellom utlåns- og innlånsrenter), er teknisk vanskelig å innføre ordinær merverdiavgift. En helhetlig beskatning av merverdien i finanssektoren innebærer imidlertid at margininntekter bør omfattes av en egen avgift. Avgiftsplikten bør imidlertid avgrenses til å omfatte subjekter som er skattepliktige for virksomheten i Norge, og virksomheter som driver finansiell aktivitet av en slik form som enten krever tillatelse fra eller er meldepliktig til Finanstilsynet. Merverdiavgift og fast eiendom Finansministeren har i svar på brev fra Stortinget varslet at Finansdepartementet har satt i gang et større utredningsarbeid innen temaet merverdiavgift og fast eiendom, herunder om det bør innføres generell og obligatorisk merverdiavgiftsplikt for utleie av næringseiendom. Finansdepartementet har sendt på alminnelig høring forslag til enkelte justeringer i den frivillige registreringsordningen. Det er blant annet foreslått å fjerne kravet til søknad om frivillig registrering for næringsdrivende som allerede er ordinært registrert og har opptrådt som om utleievirksomheten inngår i registreringen. Forslaget som er presentert i høringsnotatet er et forenklingstiltak i påvente av den mer omfattende utredningen som pågår på dette området. Midlertidig innføring av anleggsmaskiner mv. I Meld. St. 34 (2011 2012) Nordisk samarbeid, er merverdiavgiftsregelverket for anleggsmaskiner på korte og tidsavgrensede arbeidsoppdrag i landet omtalt som et grensehinder som Nordisk ministerråd har rettet sin oppmerksomhet mot. Ut fra systemhensyn er regjeringen fortsatt av den oppfatning at merverdiavgift skal betales ved innførsel av anleggsmaskiner. Regjeringen mener imidlertid at det er grunn til å vurdere om det bør innføres generelle prosedyreendringer i form av forenklinger ved midlertidig innførsel av kapitalvarer av høyere verdi, noe som også vil ha virkning for norske næringsdrivende. MentorAjour nr. 10/2013 4
Merverdiavgift på bilutleie. Regjeringen varsler at de vil se nærmere på merverdiavgiftsreglene for utleie og leasing av kjøretøy. Det eksisterer i dag en regel som innebærer at fradragsført inngående merverdiavgift må tilbakeføres forholdsmessig dersom personbilen selges før det har fått 36 måneder etter at kjøretøyet ble registrert. Fra bransjehold har det blitt hevdet at gjeldende regler er for strenge for virksomheter som driver med korttidsutleie av personkjøretøy. Merverdiavgift på uttak av tjenester til privat bruk. Skattedirektoratet har hatt i oppdrag å redegjøre for praktiseringen av reglene om uttaksmerverdiavgift, vurdere om det er grunnlag for oppmykning av eksisterende regler og kontrollomfanget i de ulike regionene. Departementet foretar nå en gjennomgang av problemstillingene knyttet til uttaksbestemmelsene og eventuelle lovforslag vil først bli fremmet etter at saken har vært på alminnelig høring. Toll og særavgifter Endringer i tolloven Regjeringen foreslår enkelte presiseringer i tolloven, for å klargjøre at meldeplikten også kan gjelde før ankomst til sted i tollområdet. At meldeplikten kan inntre før ankomst foreslås også klargjort for fartøy (skip) med ufortollede varer som drar fra sted i tollområdet til nytt sted i tollområdet. Bakgrunnen for forslaget er implementering av direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter for skip. Hovedregelen etter direktivet er at fører av skip plikter å melde fra om ankomst senest 24 timer før ankomst til havn i tollområdet. Oppheving av avgiftsfritaket for verneverdige fartøy mv. Etter Stortingets avgiftsvedtak er verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren fritatt for avgift. Regjeringen foreslår at avgiftsfritaket oppheves, og at det økte provenyet på om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2014 benyttes til en tilskuddsordning administrert av kulturminnemyndighetene. Avgift på motorvogner mv. Regjeringen foreslår å redusere satsene i omregistreringsavgiften for 2014 med i gjennomsnitt 12,5 pst. Omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy foreslås fjernet og miljødelen i vektårsavgiften økes. Regjeringen foreslår også å fortsette omleggingen av engangsavgiften i miljøvennlig retning i 2014. Videre foreslås det å legge ytterligere vekt på CO2- og NOx-utslipp og enda mindre vekt på motoreffekt. Finansdepartementet varsler også en vurdering av en ordning med refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy. Avgift på elektrisk kraft Ordinær sats i 2013 er 11,61 øre per kwh. Regjeringen foreslår å øke den ordinære satsen i 2014 med 1,12 øre per kwh utover prisjustering. Den foreslåtte økningen innebærer likt avgiftsnivå for elektrisk kraft og lett fyringsolje målt per energienhet. CO2-avgift Regjeringen vil styrke miljøprofilen i avgiftsopplegget gjennom å øke og utvide avgiftene på klimagasser fra 2014. Det foreslås blant annet å øke den generelle satsen i CO2- avgiften på mineralolje og gass til om lag 330 kroner per tonn CO2. Autodiesel som ilegges veibruksavgift, holdes utenfor avgiftsøkningen, mens satsene for innenriks luftfart økes med om lag 50 kroner per tonn CO2. Fiske og fangst i nære farvann får en økning i effektiv avgift til 98 kroner per tonn CO2. Samtidig økes fiskerfradraget. Det foreslås videre at avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økes i tråd med økningen av CO2-avgiften, slik at de fortsatt samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2- avgiften på mineralolje. Avgift på drikkevareemballasje Regjeringen har varslet at det vil vurdere et eventuelt fritak for grunnavgift ved småskalaproduksjon av drikkevarer tappet på engangsemballasje. Personbeskatning Nye botidsregler for skattefritt salg av egen bolig I gjeldende regelverk er gevinst ved salg av fast eiendom skattefri dersom selger har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de siste to årene. Regjering foreslår nye regler om botid, for å redusere skattemessig favorisering av boliginvesteringer. De nye bestemmelsene for gevinstberegning av bolig tar hensyn til hvor mye eieren har brukt boligen som egen bolig i løpet av eiertiden. Dersom eieren f.eks. har bodd i boligen i sju år av en eiertid på 10 år, vil 70 % av gevinsten være skattefri. Tilsvarende vil forholdsmessig tap være fradragsberettiget. Gevinst ved salg av egen bolig blir skattefritt i den grad eier faktisk har bodd i boligen i hele eiertiden. Eiertid ut over 20 år teller ikke med. Gevinst er i slike tilfeller skattefri i sin helhet. Kravet til minst ett års eiertid for å oppnå skattefritak foreslås videreført. Gjeldende regler om brukshindring p.g.a. opphold i sykehjem, arbeid, studier, militærtjeneste etc., videreføres. Dersom boligen tidligere har vært benyttet som fritidsbolig teller slik botid med. Selve gevinstberegningsmåten endres ikke. Netto gevinst utgjør differansen mellom utgangsverdi (normalt salgssummen) og inngangsverdi (normalt historisk kjøpesum). Det er foreslått særlige overgangsregler ved at alle som oppfyller vilkårene for skattefritak etter gjeldende (2013) regler innen 13. oktober 2014 vil bli skattlagt etter gamle (2013) regler forutsatt at realisasjon av boligen skjer innen 31. desember 2014. MentorAjour nr. 10/2013 5
Det foreslås ingen endringer i regelverket om botid for fritidseiendommer. Økt ligningsverdi for sekundær, nærings- og fritidsbolig Ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom foreslås økt fra 50 til 60 % av beregnet markedsverdi fra 2014. Ligningsverdien for fritidsboliger økes med 10 %. Formuesbeskatning av primærbolig endres ikke. Fradrag for gjeld og gjeldsrenter når eiendom ligger i EØS-stat der skatteavtalen bygger på unntaksmetoden Regjeringen foreslår å endre rentebegrensningsregelen ved fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet, slik at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier eiendom i annen EØS-stat får rentefradrag på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. I de tilfeller hvor eiendommen ligger i en stat der skatteavtalen med Norge bygger på kreditmetoden, innrømmes allerede et slikt fradrag. Det er i de tilfeller hvor eiendommen ligger i en EØS-stat som bygger på unntaksmetoden at rentebegrensingsregelen foreslås endret. Dette gjelder Belgia, Bulgaria, Italia, Kroatia, Malta og Tyskland. Dette som en følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Bestemmelsen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2013. Gevinstfritak ved reinvestering av vederlag ved ekspropriasjon av landbrukseiendom Ved ekspropriasjon av landbrukseiendom foreslår regjeringen at vederlag ved ufrivillig realisasjon (ekspropriasjon, brann eller ulykke) kan reinvestreres ikke bare i ny landbrukseiendom, men også til erverv av eller påkostning av areal, bygg eller anlegg som benyttes i skattyterens inntektsgivende aktivitet. Regnskapsloven Land-for-land-rapportering Regjeringen har tidligere uttalt at man vil vurdere innføring av såkalt land-for-land-rapportering (LLR). Hensikten med LLR er at slik rapportering vil kunne bidra til økt åpenhet og gi muligheter for økt kontroll med pengestrømmer fra foretak til myndigheter i de aktuelle land og uttak av naturressurser. LLR kan bidra til at allmennhetens kunnskap om uttakene av naturressursene og pengestrømmene øker, samt vanskeliggjøre korrupsjon. Regjeringen foreslår nå endringer i regnskapsloven slik at store foretak, samt utstedere av noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogdrift i ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet, herunder betalinger til myndigheter. Rapporten skal utarbeides på både land- og prosjektnivå. Kravet til innhold i rapporten vil trolig bli fastsatt i forskrift, og vil kunne omfatte investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester samt antall ansatte i det enkelte land. Det er foreslått at rapporten ikke skal bekreftes av ekstern revisor, men at styret og daglig leder skal bekrefte at rapporten er utarbeidet i samsvar med kravene i lov og tilhørende forskrift. Rapporten inngår ikke som en del av foretakenes årsregnskap, offentliggjøring skjer ved innsendelse til Regnskapsregisteret, informasjonssystemet til Oslo Børs og foretakets hjemmeside. Bokføring Redusert oppbevaringstid for primærdokumentasjon Regjeringen foreslår å redusere det generelle minstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven fra 10 år til 5 år. Det vil kunne være behov for krav til lengre oppbevaringstid enn 5 år for enkelte typer primærdokumentasjon for skatte- og avgiftsformål, samt i forbindelse med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og annen tilsynsvirksomhet. Det er derfor foreslått at departementet gis hjemmel til å fastsette lengre oppbevaringstid for bestemte typer dokumentasjon dersom dette finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Det vil bli vurdert om det er behov for tilpasninger i andre regelverk som bygger på at oppbevaringstiden for primærdokumentasjon er lengre enn 5 år, samt eventuelt behov for overgangsregler. Adgang for toll- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen Regjeringen foreslår å gi toll- og avgiftsmyndighetene adgang til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelser av reglene gitt i, eller i medhold av, bokføringsloven. Forslaget innebærer at toll- og avgiftsmyndighetene kan gi bokføringspliktige pålegg om å innrette bokføringen i samsvar med bokføringsregelverket innen en bestemt frist. Det vil bare være aktuelt å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt når toll- og avgiftsmyndighetene gjennomfører kontroll av dokumenter med videre. Retter vedkommende seg etter pålegget ilegges ingen reaksjon. I motsatt fall kan det ilegges tvangsmulkt som vil løpe fram til bokføringen er rettet i samsvar med påleggene. Departementet foreslår, som for tilsvarende ordning på skatteområdet, at tvangsmulkten i utgangspunktet settes til ett rettsgebyr (1 R) per dag. Rettsgebyret er for tiden 860 kroner. Departementet foreslår videre at mulkten i særskilte tilfeller skal kunne settes lavere eller høyere enn 1 R per dag, men aldri overstige 10 R. MentorAjour nr. 10/2013 6
FATCA Innføring av hjemmel for rapporteringsplikt for norske finansinstitusjoner I forbindelse med gjennomføringen av FATCA-avtalen mellom Norge og USA, der Norge mellom annet har påtatt seg å innføre (1) rapporteringsplikt til norske myndigheter om finansielle aktiva på finansielle konti tilhørende amerikanske personer, (2) plikt til rapportering av amerikansk id-nummer samt (3) oppretting av prosedyrer for å identifisere rapporteringspliktige finanskontoer for norske finansinstitusjoner, er det foreslått endringer i ligningsloven. Endringene er gjort generelle slik at de gir hjemmel til å gi forskrift om gjennomføring av forpliktelser om utveksling av opplysninger som følge av en overenskomst med en fremmed stat. Regjeringen foreslår at kjent norsk, og ikke amerikansk, terminologi benyttes for å klargjøre hvem som er omfattet av pliktene. Det er foreslått at det i en overgangsperiode gis anledning til å rapportere i en egen rapporteringsløsning. De nye reglene vil tidligst bli satt i verk fra inntektsåret 2015 med rapportering i 2016. Endringer i satser og innslagspunkter Fribeløpet for arveavgiften foreslås hevet fra 470 000 kroner til 1 000 000 kroner per giver. Av overskytende beløp skal det betales 10 % av arv/gaver til barn og foreldre og 15 % til andre. Innslagspunktet for formuesskatt økes fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Satsene forblir uendret. For ektefeller som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte. Regjeringen foreslår å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentpoeng ved skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold. Innslagspunktene for toppskatten oppjusteres med 3,5 % til henholdsvis 527 400 kroner (trinn 1) og 857 300 kroner (trinn 2). Satsene er uendret på henholdsvis 9 % og 12 %. Personfradraget settes opp med 3,5 % til 48 800 kroner for klasse 1. Skatteklasse 2 for ektefeller foreslås fjernet. Dette vil skattemessig medføre en likebehandling av ektepar og samboere på dette punkt. De øvre grensene for minstefradrag oppjusteres med 3,5 % til henholdsvis 84 150 kroner for lønnsinntekt og 70 400 kroner for pensjonsinntekt. Satsen for minstefradrag settes opp med 2 prosentpoeng til 42 prosent for lønnsinntekter. I tillegg lønnsjusteres innslagspunktet i særfradraget for enslige forsørgere. Videre foreslår regjeringen å skattlegge overgangsstønad for nye enslige forsørgere som lønn fra og med 1. april 2014. Satsene for kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil for reiser utover 10 000 kilometer endres med 1,5 % fra 3,40 kroner per kilometer til 3,45 kroner per kilometer. For reiser inntil 10 000 km forblir satsene uendret. Regjeringen foreslår at reisefradrag for arbeidsreiser og besøksreiser begrenses til en maksimal samlet reiseavstand på 75 000 km for reiser innenfor EØS. For pendlere som har bolig utenfor EØS-området, foreslås det at det kun gis fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter og at det kun er ved dokumentert bruk av egen bil at reisefradraget kan fastsettes etter dagens sjablonregler, begrenset til taket på 75 000 km. Trygdeavgiften for lønnsinntekt og pensjonsinntekt mv. forblir uendret. Næringsdrivende innenfor fangst og fiske, samt barnepass i eget hjem, får redusert trygdeavgiften med 0,72 prosentpoeng til 7,08 %. Trygdeavgiften for annen næringsinntekt reduseres med 0,72 prosentpoeng til 10,28 %. Endringene medfører dermed også en reduksjon i marginalskattesatsen. Det særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv endres. Øvre grense for inntektsuavhengig fradrag settes til 65 700 kroner. Satsen utover inntektsuavhengig fradrag forblir uendret. Maksimalt samlet fradrag økes med 3,5 % til 172 200 kroner. Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner. Det er ingen forslag til endringer i arbeidsgiveravgiften. Gjeldende regler foreslås å gjelde frem til 1. juli 2014 Ettersom det skulle vært fremmet forslag om nye regler om differensiert arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar 2014 vil den foreslåtte forlengelsen kreve godkjenning av ESA Regelverket rundt beskatning av arbeidsfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester) foreslås forenklet. Arbeidstakere som får dekket èn eller flere EKOM-tjenester helt eller delvis av sin arbeidsgiver skal ha et fast inntektstillegg på 4 400 kroner i året (sjablongbeløpet).dersom arbeidstakeren får dekket sine utgifter til eget abonnement begrenses den skattepliktige til det beløp som faktisk er dekket av arbeidsgiver dersom dekningen er lavere enn 4 400 kroner. Videre foreslås innført et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres sammen med eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Det er et krav at arbeidstakeren har tjenestlig behov for hver tjeneste som dekkes, og har adgang til privat bruk av tjenesten utenfor arbeidssituasjon. Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig (typisk barnevakt) og i frivillige organisasjoner foreslås øket fra 4 000 til 6 000 kroner pr. år. Særfradraget for pensjonister settes opp med 3 % til 31 200 kroner. Særfradraget trappes ned med en sats på3 % for inntekter mellom 175 900 kroner og 266 900 kroner og med 2,7 % for pensjonsinntekt over 266 900 kroner. MentorAjour nr. 10/2013 7
Mentor Ajour Vidar Kleppe vidar.kleppe@no.pwc.com 952 60 645 Bodil Myklebust bodil.myklebust@no.pwc.com 952 61 323 Gunn Marit Lillebostad gunn.marit.lillebostad@no.pwc.com 952 61 433 Kjenner du andre som bør motta MentorAjour? Registrer deg på PwC dialog Redaktører: Signe Moen signe.moen@no.pwc.com 952 60 062 Marit Gellein marit.gellein@no.pwc.com 952 60 273 Innholdet i denne informasjonen er kun for generell veiledning. Enhver situasjon er unik, og PricewaterhouseCoopers kan derfor ikke ta ansvar for eventuelle beslutninger som baseres på innholdet. Vennligst ta kontakt med våre revisorer, advokater og/ eller rådgivere dersom du har spørsmål om innholdet. 2013 PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. MentorAjour nr. 10/2013 8