RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

Like dokumenter
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved. Universitetet i Tromsø

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

PRAKSISAVTALE. M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV)

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

Studentenes rettigheter og plikter

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Faglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 30. januar 2019 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre og

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Retningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole

Mastergradsprogram i sosiologi

Studentenes rettigheter og plikter

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Faglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 5. November 2018 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Prøveordning for organisering av programråd og studieretninger ved ILOS fra januar 2010

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Prøveordning for organisering av programråd og studieretninger ved ILOS fra januar 2010

Kvalitetssikring av universitetsstudiene

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Informasjonsmøte

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Studieplan. Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration.

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Nettpedagogikk i fleksible studier

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Seminar om kravene til studietilbud

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Bakgrunn. Mandater og instrukser

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEBAROMETERET 2015

UNIVERSITETET I BERGEN

STUDIEBAROMETERET 2015

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Transkript:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner for evaluering av undervisningen. Kvalitetsutvalget har som del av sitt mandat å utarbeide rutiner for å sikre kvaliteten på undervisningsaktiviteter og veiledning. På denne bakgrunn har Kvalitetsutvalget utarbeidet prosedyrer for undervisningsevaluering. Evalueringen gjennomføres for de enkelte årstrinn innenfor de ulike studier. Dersom de enkelte faglærere ønsker å foreta egne studentevalueringer på sine respektive kurs vil dette fortsatt være fullt mulig selv om fagspesifikke temaer også er ment å bli fanget inn i den undervisningsevalueringen. Evalueringsresultatene samlet legges til grunn for fakultetets arbeid med studiekvalitet. Universitetets kvalitetssystem Evaluering og tilbakemelding er viet et eget kapittel i universitetets kvalitetssystem, se kapittel 3: http://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356724&p_dimension_id=88203&p_men u=65815#anker1 I kvalitetssystemet stilles det følgende krav til evalueringsrutiner: 1. Det skal gjennomføres interne og eksterne evalueringer av alle utdanninger som UiT er ansvarlig for etter en syklisk fastsatt plan (Enkeltemner, årsstudier, bachelorprogram, mastergradsprogram, profesjonsutdanninger, etter- og videreutdanningstilbud og ph.d.-program). 2. Det systematiske evalueringsarbeidet og oppfølgingen av disse først og fremst skal forankres hos ledelsen på de ulike nivåene og ikke minst i fagmiljøene. 3. Evalueringene skal gjennomføres og behandles i henhold til gjeldende regelverk a. Instruks for behandling av personopplysninger: http://uit.no/content/276710/instruks%20for%20behandling%20av%20per sonopplysninger%20ved%20uit.pdf b. Retningslinjer for bruk av det web-baserte spørreverktøyet Quest Back: 4. For fakultetene anbefales følgende delegasjon av ansvaret: a. Instituttene evaluerer enkeltemner, praksisperioder, feltarbeid og tokt. Instituttene kan delegere evalueringsarbeidet for enkeltemner til programledelsen. Enkeltemner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.- program evalueres av programledelsen/doktorgradsutvalgene b. Programledelsen evaluerer programmene c. Fakultetene gjennomfører eksterne evalueringer av studieprogram 5. Generelle retningslinjer for evaluering: a. Evalueringene skal dokumenteres. b. Det skal etableres rutiner for oppfølging av evalueringsresultatene. c. Funn fra evalueringer sammenfattes, vurderes og kommenteres før de gjøres tilgjengelige. d. Studentene skal ha informasjon om resultater og planer for oppfølging av evalueringer de har deltatt i. 6. Enhetene kan velge mellom eller kombinere dialogbasert eller skriftlig evalueringsmetode. Det skal velges en metode som sikrer bred medvirkning og gir god behandling av datamaterialet

Undervisningsevaluering Undervisningsevalueringen skal være en dialog mellom student og faglærer på det enkelte årstrinn. Koordinatorer for enkelte studier kan selv finne en hensiktsmessig organisering av den prosessuelle evalueringen. Likevel skal noen elementer inngå. Undervisningsevalueringen kan gjerne foregå på følgende måte: Tillitsvalgte og faglærer(e) eller en gruppe studenter og faglærer(e) møtes minimum en gang per semester for å fortløpende ta opp forhold knyttet til undervisningen/studiet. Tillitsvalgt kan be om at det avholdes ekstraordinært evalueringsmøte. Fortrinnsvis bør instituttleder delta på møtene, eventuelt etter behov. Det skal skrives et kort møtereferat som signeres av studentrepresentant og faglærer(e). Dette videresendes deretter til deltakerne og instituttleder. Studentene skal ha tilbakemelding om eventuelle tiltak som settes i verk som et resultat av den undervisningsevalueringen. Uavhengig av valgt form for undervisningsevaluering skal de understrekede punktene oppfylles ved Finnmarksfakultetets evalueringer. Hensikten med denne evalueringen er å fortløpende få tilbakemelding vedrørende forhold på studiet, og eventuelt gjøre endringer i forhold til dette. Instituttleder har ansvaret for at den undervisningsevalueringen blir gjennomført og at denne følges opp med tiltak ved behov. Selve oppgaven kan delegeres avhengig av de enkeltes studier særtrekk. Evalueringsplan Fakultetene har det overordnede ansvaret for at det utarbeides årlige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. Emneevaluering består av student- og faglærerevaluering som gjennomføres hver for seg på utvalgte emner i henhold til en evalueringsplan fastsatt av fakultetsstyret. Alle emner evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. Studentevaluering av emne Studentevaluering av emne gjennomføres i undervisningssemesteret. Evalueringene gir studentene anledning til å komme med synspunkter om forhold som er relevant for kvaliteten emnet. Dersom emnet består av flere komponenter (som for eksempel flere tematiske hoveddeler), skal hver komponent evalueres. Eksempel på tema:

- Læringsmiljø - Vurdere egen innsats og forutsetninger for å ta emnet - Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer - Praksisperiode, feltarbeid, tokt og ekskursjoner/studiereiser - Læringsutbytte - Gjennomføring og organisering av emnet - Arbeidsmengde - Pensum Faglærerevaluering av emne Faglærer(e) gir skriftlig evaluering av emne. Faglærerevaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringen skal inneholde faglærers vurdering av forhold som har betydning for kvaliteten på emnet. Eksempel på tema: - Studentenes faglige forutsetninger for å ta emnet - Arbeidsmengde på emnet - Undervisnings- lærings- og vurderingsformenes relevans i forhold til læringsmål for utdanninga - Studentens læringsmiljø - Studentenes innsats - Egen innsats - Forslag til kvalitetsforbedrende tiltak Emneevaluering feltarbeid, tokt og studiereiser I emner hvor feltarbeid, tokt og studieprogram inngår, skal det gjennomføres kontinuerlige studentevaluering av disse aktivitetene. Tema i evalueringene skal knyttes til: - Læringsmål for studiet - Opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet - Har studentene fått tilstrekkelig informasjon om plikter og rettigheter, kontaktpersoner, sikkerhet m.m. - Administrering og praktisk tilrettelegging Ansvarlig faglærer for gjennomføring av feltarbeid, tokt eller studiereiser skal gi en vurdering av forhold som har betydning for gjennomføringen av læringsaktiviteten. Resultatene fra disse evalueringene skal rapporteres til programledelsen. Evaluering av praksis Samhandlingen mellom lærested og praksissted skal reguleres i en skriftlig avtale. Den faglige kompetansen og infrastrukturen til praksisstedet må kvalitetssikres før avtale med praksissted inngås. Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosedyrebeskrivelser for kvalitetssikring av praksis. Fakultetene bør vurdere å utarbeide ensartede ordninger for kvalitetssikring av praksis for studier med sammenlignbare praksisopphold. Det skal foreligge skriftlig informasjonen til alle parter om forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisoppholdet: Læringsmål for praksisperioden, krav for bestått praksisperiode, studentenes, praksisstedets og lærestedets ansvar og oppgaver og eventuelt andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden. Denne informasjonen skal inngå som en del av bakgrunnsmaterialet for evaluering og gjennomføring av kvalitetsforberedende tiltak.

Alle studier hvor praksis inngår, skal ha et opplegg for evaluering som skissert under. I studier med korte praksisopphold kan det legges opp til et enklere opplegg for evaluering enn det som er beskrevet her. Evalueringen må likevel sikre regelmessig innhenting av dokumentert informasjon fra alle parter med særlig fokus på studentenes læringsmål for praksisoppholdet. Evaluering av studentenes praksis omfatter: 1.Underveisevaluering av praksis Formålet med underveisevalueringen er å avdekke om gjennomføringen av praksisoppholdet foregår etter planen og det om det eventuelt er forhold som kan forbedres mens studentene fremdeles er i praksis. Det anbefales instituttet/ansvarlig faglærer og praksisansvarlig i samarbeid utarbeider en veiledning til aktuelle tema for evalueringen. Evalueringen kan foregå individuelt eller i grupper. 2.Praksisstedets selvevaluering Praksisstedet bes om å gjennomføre en evaluering hvert tredje år. Evalueringen skal omfatte erfaringer med samarbeidet med universitetet, praksisstedets rutiner for mottak av studenter, praksisstedets faglige oppfølging av studentene, vurdering av infrastruktur, og eventuelle andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden. Praksisstedet oppfordres til å komme med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak. 3.Faglærers evaluering av praksis Faglærer(e) tilknyttet praksisemne gjennomfører årlig en evaluering av praksis (enkeltvis eller samlet). Formålet med faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bak grunn av egne erfaringer samt studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Eventuelle forslag til kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa. Faglærers evaluering oversendes programledelsen i forkant av den årlige studieprogramevalueringa slik at funn fra praksisevaluering kan inngå i den samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Studieprogramevaluering Det skal gjennomføres årlige studieprogramevalueringer. Det anbefales å velge dialogbasert evaluering i form av møter mellom studentene og ansatte fra programledelsen/fagmiljøet tilknyttet programmet hvor studentene er i flertall. I tilfeller hvor det ikke lar seg gjøre å gjen nomføre evalueringsmøter mellom studenter og programledelsen fordi studentene ikke er på campus (nettbaserte eller desentraliserte studier), kan det gjennomføres skriftlige program evalueringer hvor opplysninger innhentes fra både studenter og programledelsen/fagmiljøet. Studieprogramevaluering tar for seg tema som er relevant for kvaliteten på programmet, som for eksempel: - Emnesammensetning og faglig fordypning - Studentenes læringsmiljø - Vurdere om undervisnings- lærings- og vurderingsformene er egnet for å nå utdanningas læringsmål - Funn fra student- og faglærerevaluering av emner og praksisevaluering - Total arbeidsbelastning for studentene - Studentenes egeninnsats - Gjennomstrømming - Utvekslingsopphold

- Relevans - Informasjon om og administrering av programmet Programledelsen skal gjennomgå og vurdere funn fra studieprogramevalueringene. System for eksterne evalueringer Fakultetene er ansvarlige for å utarbeide system for ekstern evaluering av sine studieprogram. Fakultetene avgjør selv evalueringsfrekvens. Systemet utarbeides på bakgrunn av utfordringer reist av fakultetsstyret. De eksterne evalueringene skal omfatte studieprogram på alle nivå. Systemene skal minimum gi en beskrivelse av følgende momenter: - Evalueringskomiteens sammensetning - Mandat - Dokumentasjon - Behandling og oppfølging Studentenes tillitsvalgte Det velges tillitsvalgte studenter for alle program (inkludert ph.d.-program). I begynnelsen av hvert studieår velges minimum én student fra hvert årskull. De tillitsvalgte opptrer på vegne av hele studentgruppa på programmet og må derfor kommunisere jevnlig med de øvrige studentene. Dersom studenter opplever kvalitetssvikt på emner som ikke inngår i evalueringsplanen på et gitt tidspunkt, skal de tillitsvalgte studentene bidra til å ta opp saken med fagmiljø, styrer og utvalg. Studentens tillitsvalgte anbefales å avgi samlet muntlig eller skriftlig rapport til programstyret senest innen utgangen av hvert studieår, slik at studentenes synspunkter blir tatt med i programstyrenes planlegging av kvalitetsforbedrende tiltak og videre rapportering. Respons Studentene skal ha anledning til å gi fortløpende tilbakemeldinger på sin opplevelse av utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studentene kan gi tilbakemeldinger i forbindelse med studentevalueringer eller ta direkte kontakt med fakultet, programledelse eller institutt. Dersom studentene ikke ønsker å kontakte noen av disse instansene direkte, kan henvendelsen rettes til Avdeling for utdanning som vil veilede studentene til riktig instans.