Haavind Nyhetsbrev 8/10/2014 Endringer i skatte- og avgiftsreglene i Statsbudsjettet 2015 Regjeringen foreslår viktige endringer i formuesbeskatning, merverdiavgiftsreglene og bilavgiftene. Skatt og trygdeavgift på personlig inntekt reduseres. Skattefordelen ved investering gjennom KS oppheves. 1. Budsjettets hovedpunkter Formuesskattesatsen reduseres fra 1 % til 0,75 % og bunnfradraget økes fra kr 1 million til kr 1,2 millioner Formuesverdsettelsen av næringseiendom og «sekundær sekundærbolig» økes fra 60 % til 80 % av beregnet markedsverdi Andel underskudd på investering i KS skal ikke lenger kunne trekkes fra mot inntekt fra andre kilder Ny klagenemndsordning skal gi økt rettssikkerhet for skattyterne Beløpsgrensen for registreringsplikt for MVA økes til kr 150 000 Beløpsgrensen for avgiftsfri innførsel av varer for private økes til kr 500 Forenkling av rutinene tilbakegående avgiftsoppgjør Deler av statlig sektor gis anledning til å fradragsføre moms på visse tjenester («nettoføring») Alle endringene skal gjelde fra og med 2015, hvis ikke annet er sagt nedenfor. 2. Formuesskatt Satsreduksjonen fra 1 % til 0,75 % samt økt bunnfradrag opp til kr 1,2 millioner vil ha størst praktisk betydning. Formuesfastsettelsen av primærbolig, fritidseiendom og én sekundærbolig endres ikke. For sekundærbolig nummer to og utover samt for næringseiendom, økes formuesverdsettelsen fra 60 % til 80 % av beregnet markedsverdi. Sammen med satsreduksjonen innebærer dette at formuesskattetrykket på slik eiendom beholdes uendret på effektivt 0,6 %. Eiendom blir dermed relativt sett mindre attraktivt som investeringsobjekt enn tidligere. 3. Virksomhetsbeskatning Skjerpet beskatning av inntekt fra KS og indre selskap (stille deltaker) Kommandittister og stille deltakere skal etter forslaget ikke lenger kunne trekke fra sin andel av eventuelt underskudd i selskapet mot annen positiv inntekt. Underskuddsandelen skal i stedet kunne fremføres og trekkes fra i fremtidig overskuddsandel fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andelen. Endringen gjør KS mindre aktuell som selskapsform ved investeringer. Omdanning til ANS eller DA og eierskap gjennom single purpose-as eventuelt kombinert med garantiordninger, bør etter omstendighetene vurderes. Side 1 av 5
Visse forenklinger i beskatning av ANS, DA, KS og indre selskap Det foreslås at ektefeller skal anses som separate deltakere og ikke identifiseres som samme deltaker. Dette er særlig praktisk om to deltakere gifter seg med hverandre. Verdien av en deltakers innskudd foreslås målt kun ved utgangen av året, i stedet for kvartalsvis. Reglene om stedbunden skattlegging oppheves, hvilket vil forenkle selvangivelse og ligning. Tilleggsskattesatsen ved opplysningssvikt fra deltaker reduseres til 10 %, dersom inntektene fremgår korrekt av innsendt selskapsoppgave (RF-1233). Det innføres egne regler om skattemessig oppløsning av selskaper uten aktivitet. Merk at forslaget vil tillate at et selskap uten aktivitet, men med skatteposisjoner som for eksempel en gevinstkonto, vil kunne videreføres så lenge det er registrert i Foretaksregisteret og leverer årlig selskapsoppgave. Fornybar energi Nedre grense i grunnrenteskatten Per i dag er alle kraftverk med generatorer under 5,5 MVA fritatt for plikten til å betale grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår nå å heve grensen til 10 MVA. Forslaget innebærer også at terskelen for naturressursskatt heves tilsvarende. Forslaget trer ikke i kraft umiddelbart. Regjeringen mener at forslaget reiser EØS-rettslige problemstillinger, og skal derfor notifisere EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om tiltaket. Ikrafttredelse utsettes til det foreligger et positivt vedtak fra ESA. Nye avskrivningsregler for vindkraftanlegg Regjeringen ønsker å fremme forslag om gunstigere avskrivningsregler for vindkraftanlegg. Noe av hensikten er å utjevne ulikheter i rammevilkårene som kan påvirke om utbygging av vindkraftanlegg skjer i Norge eller Sverige. Et konkret forslag om endringer vil bli sendt på høring, og regjeringen tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015. Utvidelse av SkatteFUNN-ordningen Gjennom SkatteFUNN stimuleres bedrifter til å satse på forskning og utvikling (FoU); både internt i bedriften (egenutviklet) og ved innkjøp av tjenester eller samarbeid med forskningsinstitusjoner. Regelen innebærer at det gis skattefradrag med 18 % (20 % for SMB) av FoUkostnader innenfor en gitt kostnadsramme. Regjeringen foreslår å heve kostnadsrammen for fradraget til egenutført FoU fra kr 8 til 15 mill., og beløpsgrensen for innkjøpte FoU-kostnader fra kr 22 mill. til kr 33 mill. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige kr 33 mill. Uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde Skattereglene om uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde skiller i dag mellom omsetningseiendeler og immaterielle eiendeler på den ene siden, og fysiske driftsmidler og finansielle eiendeler/forpliktelser på den andre siden. Ved uttak må skatt på latent gevinst betales umiddelbart for den første gruppen, mens man derimot kan kreve utsatt betaling for den andre gruppen. Departementet foreslår nå å likestille disse to gruppene samt innføre en ordning med betaling av uttaksskatten over en periode på syv år. Dette gir en skjerpelse for den ene gruppen eiendeler og en lettelse for den andre. Det foreslås også at regelverket om sikkerhetsstillelse for oppgjør av negativ saldo og positiv gevinstkonto innskrenkes til å gjelde der det foreligger reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Reglene om fradragsrett for renter Det foreslås ingen endringer i reglene om begrensning av fradragsrett for renter. 4. Personbeskatning Sentrale satser, grenser og fradrag i personbeskatningen Trygdeavgiften for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet. De nye satsene vil være hhv 8,1 % og 11,3 %. Høyeste Side 2 av 5
marginalskattesats på lønn reduseres dermed til 47,1 % og på næringsinntekt til 50,3 %. Innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten foreslås økt fra kr 527 400 til kr 552 300. Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten økes fra kr 857 300 til kr 885 600. Den såkalte frikortgrensen økes fra kr 39 950 til kr 50 000 i 2015. Satsen for minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt opprettholdes på 43 %. «Taket» for maksimalt minstefradrag økes fra kr 84 150 til kr 87 950. Skattlegging av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold Arbeidstakers fordel av rimelig lån i arbeidsforhold skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom faktisk rente og normrente. Normrenten baseres på renten på statskasseveksler med 0-3 måneders varighet, med tillegg av et påslag på 1,25. Regjeringen foreslår å øke påslaget i normrenten fra 1,25 til 1,5 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Andre endringer Utfasing av skatteklasse 2 ble påbegynt i 2014. Det foreslås å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til kr 4,10 per km for reiser inntil 10 000 km. Satsen holdes nominelt uendret på kr 3,45 per km for reiser utover 10 000 km. 5. Merverdiavgift Økning av beløpsgrensen for registreringsplikt Det foreslås en tredobling av dagens generelle beløpsgrense for registrering i MVA-registeret til kr 150 000. Tilsvarende grense vil gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner. Det er foreslått to ulike overgangsordninger for virksomheter som etter innføring av de nye reglene faller under grensen. Et forhold som ikke problematiseres i budsjettet er effekten ved overføring av kapitalvarer ved salg, fisjon osv. Vilkåret om at den som skal overta en justeringsforpliktelse må være et «registrert avgiftssubjekt» tilsier i enda større grad enn før at forholdet til moms hensyntas ved planlegging og gjennomføring av slike transaksjoner. Økning av bindingstid for momsfradrag på leasing-/leiebiler Utleiere av personkjøretøy vil etter gjeldende rett kunne selge et kjøretøy uten tilbakeføring av fradragsført moms når det er gått 36 måneder fra registreringen. Selges bilen tidligere skal det skje en forholdsmessig (lineær) tilbakeføring av fradragsført moms. Ovennevnte bindingstiden foreslås utvidet til 48 måneder. Samtidig foreslås en ikke-lineær nedtrapping av tilbakeføringsbeløpet ved salg i perioden i favør av ordinær bilutleie og i disfavør av leasing. Fjerning av momsunntaket for boligbyggelags forvaltning av borettslag Boligbyggelag kan etter gjeldende regelverk levere forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag uten avgiftsberegning. Unntaket gjelder for tjenester levert både frem til og etter ferdigstillelsen av borettslagets bygg. Bakgrunnen for forslaget om å fjerne unntaksregelen er særlig hensynet til avgiftsnøytralitet mellom boligbyggelags og andre leverandørers, f.eks. regnskapsføreres tjenester. Økning av beløpsgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel av varer for private Beløpsgrensen for avgiftsfri innførsel av varer til private foreslås økt fra kr 200 eks. frakt og forsikring til kr 500 inkludert frakt og forsikring. Økningen vil tilsi et konkurransefortrinn for utenlandske postordreselskap ettersom forsendelser under grensen heller ikke vil avgiftsberegnes i avsenderlandet. Forenkling av rutinene for krav på tilbakegående avgiftsoppgjør Finansdepartementet foreslår en lovendring som klarere fastslår fristene for fremsettelse av krav på tilbakegående avgiftsoppgjør. Regelen innebærer Side 3 av 5
etter det vi kan se ingen realitetsendring i forhold til tidligere praksis, herunder vil det ved oppføring av utleiebygg fortsatt kunne oppnås tilbakegående avgiftsoppgjør for kostnader pådratt mer enn tre år før utleier kom i posisjon til å kreve slikt oppgjør (les: inngikk leiekontrakt). Av større praktisk interesse er forslaget om å fjerne vilkåret om at kravet må fremsettes ved formell søknad. Etter forslaget vil det fra 1. januar 2015 være tilstrekkelig å fremme kravet ved innsending av omsetningsoppgave. Nærmere bestemmelser, herunder om rapportering skal skje i tilleggsoppgave, vil ventelig bli gitt i forskrift. Den avgiftspliktige vil trolig måtte utarbeide den samme dokumentasjon som tidligere til bruk ved fremtidig kontroll, men endringen vil uansett være likviditetsmessig og administrativ for de næringsdrivende. Nettoføring av moms i deler av statlig sektor Regjeringen følger opp tidligere Bondevikregjeringers arbeid med å innføre nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Forslaget innebærer at visse statlige organer kan føre betalt moms på en særskilt post i statsregnskapet med den følge at momsen ikke lenger blir en kostnad for det aktuelle organ. Målsetning er å fjerne incitamenter til egenproduksjon av tjenester i staten. Nettoføringsordningen som foreslås inneholder vesentlige begrensninger, dels ved at visse anskaffelser, spesielt til oppføring og vedlikehold av fast eiendom er unntatt fra nettoføring, dels ved at en rekke statlige innretninger og foretak, herunder helseforetakene ikke er omfattet. I forhold til utleie av næringseiendom har det vært spekulert i om ordningen ville kunne medføre utvidelser i adgangen til frivillig registrering. Dette blir likevel ikke aktuelt som følge av ordningens avgrensning mot anskaffelser til bygg og anlegg. Utleiere til statlige leietakere bør imidlertid være oppmerksom på at det vil kunne være avgiftsmessig gunstig for statlige leietakere å få levert driftstjenester direkte fra annen leverandør enn utleier, eksempelvis et eget driftsselskap eid av utleier. Bakgrunnen for dette er at merverdiavgift på anskaffelser til drift (i motsetning til oppføring og vedlikehold) av fast eiendom vil omfattes av nettoføringsordningen. Øvrige mva-saker det jobbes med i departementene Nøytral momsføring for helseforetak Avgiftsbehandling av papiraviser og elektroniske aviser Fast eiendom: Det jobbes videre med vurdering av regelverket for utleie av næringseiendom, herunder mulighetene for innføring av moms ved omsetning av «nye bygninger» Vurdering av endringer i momsrepresentantordningen 6. Redusert oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale Det foreslås å halvere den pliktige oppbevaringsperioden for såkalt «primærdokumentasjon» etter bokføringsloven fra 10 til 5 år. Bokføringsloven ga frem til 2013 en generell regel om oppbevaringstid for såkalt «primærdokumentasjon» på 10 år. Det generelle krav til oppbevaringstid ble med virkning fra og med 2014 redusert til fem år, likevel slik at overgangsregler skulle legge til rette for å vurdere mulige utvidelser av oppbevaringstiden hvor dette anses nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Departementet foreslår følgende unntak fra den generelle femårsregelen for oppbevaring: Dokumentasjon knyttet til kontrollerte transaksjoner og mellomværender (transfer pricing) pliktes oppbevart i 10 år etter regnskapsårets slutt Tiårsfristen i sktl 16-25 for å kreve kreditfradrag i skatt opprettholdes (fremsettelse av slikt krav innebærer i praksis at skattyter må oppbevare i 10 år) Skatte- og avgiftsmyndighetene gis hjemmel til å treffe enkeltvedtak med pålegg om utvidet Side 4 av 5
oppbevaringstid i forbindelse med skatte- og avgiftskontroll av bokføringspliktige. Nærmere bestemmelser om adgangen til å si slike pålegg foreslås fastsatt ved forskrift. 7. Ny klagenemndsordning Regjeringen følger opp Finansdepartementets forslag om opprettelse av en samlet klagenemnd for skatt og merverdiavgift (Skatteklagenemnda). Dagens syv skatteklagenemnder samt Klagenemnda for merverdiavgift, vil altså bli slått sammen. Skatteklagenemnda skal være en uavhengig instans og ikke kunne instrueres. Det skal stilles strenge krav til nemndsmedlemmenes faglige kompetanse og erfaring. Regjeringen mener derfor at endringen vil styrke skatteyternes rettssikkerhet ved bedret faglig kompetanse og en mer ensartet behandling av klager. I utgangspunktet legges det opp til at alle saker går til alminnelig avdeling som vil bestå av 3 medlemmer, og hvor det legges opp til skriftlig behandling. Ved uenighet vil saken gå videre til stor avdeling som skal ha 5 medlemmer og hvor det skal finne sted muntlig behandling. Nemnda skal i den enkelte sak selv kunne bestemme om skatteyter skal få møte i nemndsbehandlingen. En helt nødvendig forutsetning for bedret rettssikkerhet er at nemndsmedlemmene får markedsmessig betalt for sine tjenester, også når uenighet med sekretariatet medfører merarbeid. Altså at det ikke skal foreligge incentiver til å være enig med saksforberedende organ (sekretariatet) slik vi dessverre har sett i en del tilfeller under eksisterende ordning. ***** For mer detaljert informasjon om de ovennevnte endringene, samt øvrige foreslåtte endringer, se: http://www.statsbudsjettet.no/dokumenter/skatt.pd f eller ta kontakt med oss: Espen Nordbø (skatt) på e.nordbo@haavind.no eller tlf +47 489 90 055 Nils Bull (mva og avgifter) på n.bull@haavind.no eller tlf +47 952 67 683 Ole Morten Hueseby (skatt) på o.huseby@haavind.no eller tlf +47 971 55 817 Det foreslås videre at det skal opprettes et eget sekretariat som skal være underlagt Skattedirektoratet og som skal forberede sakene for nemda. Dette vil sikre at ikke samme saksbehandler på skattekontoret som var involvert under ligningsbehandlingen også er «involvert» i klagebehandlingen. Verken departementet eller Skatteetaten skal kunne instruere sekretariatet i faglige spørsmål. Hvorvidt regelverket vil sikre reell uavhengighet gjenstår å se. Etter vår vurdering ville det vært en bedre løsning om også sekretariatet hadde vært helt fristilt fra Skattedirektoratet. Ideelt burde det også vært lokalisert et annet, slik at man sikret større distanse til direktoratets ansatte. Side 5 av 5