Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 13.11.2014 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorienteringer i Kantina kl. 18.00 19.00 Idrett og inkludering v/karin Andersen og Geir S. Arnesen Kvello-rapporten v/renate Arntsen Orienteringer: Orientering/forslag til organisering, struktur og tidsplan for arbeidet med oppvekstplan Budsjett 2015 Spørsmål/meningsutveksling/orientering Eventuelt Møtet avsluttes senest kl. 22.00-1-
Saksnr PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 PS 25/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 16.10.14 Ordensreglement ved grunnskolene i Risør kommune Kvello-modellen i barnehager i Risør og plan for tidlig innsats Løpende opptak i barnehager og tilskudd til private barnehager -2-
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/1703-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 17.10.2014 Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 16.10.14 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 13.11.2014 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 16.10.14 godkjennes. -3-
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/138-3 Arkiv: B32 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: 19.08.2014 Ordensreglement ved grunnskolene i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 11.09.2014 23/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 13.11.2014 Rådmannens innstilling: Vedlagte forslag til ordens- og oppførselsreglement for grunnskolene og skolefritidsordningen (SFO) i Risør kommune vedtas. Reglementet trer i kraft fra 11.september 2014. Nødvendige tilføyelser utfra lokale forhold, delegeres til den enkelte rektor. Det fremmes delegasjonssak til bystyret om myndighet til Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring å kunne vedta reglementet. Saksprotokoll i Komité for barnehage, skole og voksenopplæring - 11.09.2014 Randi Gunsteinsen, Ap, fremmet følgende forslag: Saken utsettes til den har vært til uttalelse hos elevråd, FAU, samarbeidsutvalgene og de ansattes organisasjoner. Randi Gunsteinsens utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. -4-
Vedlegg: 1 Ordensreglement ved grunnskolene i Risør kommune Kort resymé Administrasjonen har i samarbeid med skolene blitt enige om å utarbeide et felles ordens- og oppførselsreglement for alle grunnskolene i Risør kommune. Saksopplysninger Kommunene er pliktig iht. opplæringsloven 2-9 å gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Sitat oppll 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gi: regler om rettigheter og plikter til elevene så langt det ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. regler om orden og oppførsel regler om hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner,refsing) regler om framgangsmåte i slike saker (saksbehandlingsregler) Opplæringslovens 2-9 er ikke detaljert på hvilken adferd som skal reguleres,men det skal klargjøres hva som er ønsket/uønsket adferd. Forskrift til opplæringsloven 3-5 omhandler vurdering i orden og oppførsel, og dette skal framgå av ordensreglementet. I forskr. til oppll 3-5 er det angitt hvilken adferd som er grunnlag for vurdering i oppførsel. Hvilken adferd som er uønsket bør relateres til oppll 9a-3 som omhandler krenkende ord og hendlinger. 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka -5-
etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedta Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordens- og oppførselsreglementet til skolen. Det er derfor viktig at skolen har et klart ordens- og oppførselsreglement som er kjent for elevene. Det er grunn til å merke seg at skolen ikke kan benytte andre refsingstiltak enn de som framgår av ordens- og oppførselsreglementet. Det framgår ikke av opplæringsloven hvilke refsingstiltak som kan nyttes, bortsett fra bortvisning jfr. oppll 2-10: 2-10. Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen. Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvising frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar. En avgrensing av hva som ikke behøver å stå i et ordens- og oppførselsreglement, vil være tiltak som er begrunnet i undervisnings- og ordensforhold. F.eks.: Bytte plass i klasserommet, legge leketøy i sekken, slå av mobilen etc. Før det blir tatt avgjørelse om refsing, skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig for den som tar avgjørelsen (jfr. oppll 2-9 siste ledd). De som er berørt av et ordens- og oppførselsreglementet, skal gis anledning til å uttale seg før reglementet vedtas, endres eller oppheves. (jfr. Fvl. 37). Dette kan i praksis gjøres ved å sende forslaget til uttalelse til skolens organer og de ansattes organisasjoner. Ordens- og oppførselsreglementet gjelder i skoletiden, på skolens område rett før og etter skoletid, på skoleveien og skolebussen, på turer og arrangementer i skolens regi og aktiviteter på nettbaserte læringsplattformer som skolen benytter. I utgangspunktet gjelder ikke ordens- og oppførselsreglementet for Skolefritidsordningen (SFO), men kommunen kan bestemme at reglementet også skal gjelde for SFO. I vedlagte forslag er SFO inkludert. Iht. oppll 9a har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Reglementet bør inneholde regler som tar sikte på fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det er kommunen (dvs. Bystyret) som skal gi forskrift om ordens- og oppførselsreglement for skolene. I henhold til kommuneloven om delegasjon kan kommunestyret/bystyret delegere avgjørelsen til et politisk utvalg/komitee eller til rådmannen. Et politisk utvalg/komitee som har fått myndighet fra kommunestyret, kan delegere til rådmannen som igjen kan delegere til f.eks. rektor. Det er ikke anledning å delegere til f.eks. samarbeidsutvalget. -6-
Administrasjonen har utarbeidet et forslag til nytt ordens- og oppførselsreglement for grunnskolene i Risør som vedlegges her. Rådmannens konklusjon Vedlagte forslag til ordens- og oppførselsreglement bør vedtas som reglement for grunnskolene i Risør kommune. Reglementet bør også omfatte de kommunale SFO-ordningene. Reglementet trer i kraft fra 11.september 2014. Nødvendige tilføyelser utfra lokale forhold, delegeres til den enkelte rektor. Det fremmes delegasjonsak for bystyret om myndighet til å kunne vedta ordens- og oppførselsreglementet i komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring. -7-
Ordens- og oppførselsreglement for grunnskolene og skolefritidsordningen(sfo) i Risør kommune 1. Hjemmel: Reglement for orden-og oppførsels er gitt med hjemmel i lov av17. juli 1998 nr. 61 om Grunnskolen og Den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. Fastsetting av forskrift er delegert fra Risør bystyre til Komiteen for grunnskole, barnehage og voksenopplæring i sak /. Forskriftene trer i kraft fra. 2. Innhold og virkeområde. Ordens- og oppførselseglementet gir: 3. Formålet. Regler om rettigheter og plikter til elevene så langt de ikke er fastsatt i lov eller på annen måte Regler om orden og oppførsel Regler om sanksjoner ved brudd på reglementet Regler om framgangsmåten ved saksbehandling Ordens- og oppførselsreglementet skal sikre at alle har det trygt og godt på skolen, fremmer samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. 4. Hvem Ordens- og oppførselsreglementet gjelder for. Ordens- og oppførselsreglementet gjelder for elever ved grunnskolene og på skolefritidsordningen (SFO) i regi av Risør kommune. 5. Hvor Ordens- og oppførselsreglementet gjelder. Ordens- og oppførselsreglementet gjelder på skolens område i skoletiden, rett før og rett etter skoletid, på skoleveien og skoleskyssen, på turer, arrangementer og aktiviteter i skolens regi og på nettbaserte læringsplattformer som skolen bruker. For elever i SFO gjelder reglementet også i SFO-tiden. 6. Elevenes rettigheter. Alle elevene har rett til et godt lærings- og skolemiljø, bli behandlet på en ordentlig måte, bli vist respekt, få ha sine eiendeler i fred og slippe fysisk, psykisk og verbal plaging, krenkelser og mobbing. 7. Regler for god orden. Du møter presist til timer og avtaler, er forberedt til opplæringen og har med nødvendig bøker og utstyr. Du holder orden i skolesakene dine. Du forlater skolens område bare når du får tillatelse. Du følger skolens regler om melding og fravær. -8-
8. Regler for god oppførsel. Du er høflig og bruke et akseptabelt og positivt språk. Du bidrar til arbeidsro og går rolig i gangene uten å bråke. Du skal ikke plage, sjikanere, mobbe andre, men vise andre respekt og behandle deres og skolens eiendeler pent. Du tar ikke med og/eller bruke noen former for rusmidler som alkohol, tobakk, snus eller andre rusmidler på skolens område eller på turer/arrangementer i skolens regi. Du behandler medelever, ansatte og andre som du møter i skolehverdagen med respekt og høflighet, uansett kjønn, nasjonalitet, religion, livssyn, seksuell legning mm. Du viser respekt for undervisningen og gjøre ditt til at det er arbeidsro og et godt læringsmiljø. Du retter deg etter beskjeder fra skolens ansatte. 9. Trivselsregler Bruk av privat elektronisk utstyr er ikke tillatt i skoletiden, men skal ligge avslått på anvist sted i skoletiden. Elektronisk utstyr som tas med på skolen er på eget ansvar. Godterier, brus osv. kan bare nytes på skolen hvis du har fått tillatelse. Skateboard, rulleskøyter og sparkesykler må parkeres og brukes kun på anvist sted. Det er påbudt med hjelm ved bruk. Ballspill og snøballkasting skal kun foregå på anvist sted. På sykkelturer i skolens regi skal det brukes sykkelhjelm. 10. Konsekvenser ved brudd på Ordens- og oppførselsreglementet. Brudd på Ordens- og oppførselsreglementet kan føre til følgende tiltak alt etter alvorlighetsgrad. Anmerking. Muntlig irettesettelse Muntlig melding til foresatte Skriftlig irettesettelse Skriftlig melding til foresatte Inndraging av gjenstander som blir brukt på en farlig eller provoserende måte. Inndratte gjenstander kan leveres tilbake til foresatte. Ved hærverk på skolens bygninger eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter ordens- og oppførselsreglementet,også gjøres erstatningspliktig iht Sakdeerstatningsloven 1-1og 1-2. Tilstedeværelse på skolen før eller etter ordinær skoletid for samtale. Foresatte varsles. Overføring til annen klasse eller gruppe. Foresatte varsles. Overføring til annen skole (oppll. 8-1). Enkeltvedtak (fvl. 2b) Bortvisning. Foresatte varsles (oppll. 2-10) og (enkeltvedtak iht Fvl. 2b) o Rektor/lærer kan bortvise for enkelttimer 1.-10.tr. o Rektor kan bortvise for resten av skoledagen o Rektor kan bortvise inntil 3 dager på 8.-10.tr. Grove og gjentatte brudd på reglementet ved bruk av skolens IT-utstyr kan medføre utestenging fra bruk av IT-utstyr i perioder (fastsatt av skolen). Brudd på norsk lov vil bli politianmeldt. -9-
11. Saksbehandling. Skolen plikter å se til at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelsen treffes og at avgjørelsen treffes på et grunnlag som er forsvarlig etter sakens art og karakter. (Fvl. 37). Eleven skal så vidt mulig varsles og forelegges relevante opplysninger i saken med mulighet til å uttale seg direkte til den som skal treffe avgjørelsen før avgjørelse treffes. I alvorlige saker skal mindreåriges foresatte så vidt mulig kontaktes. Varselet kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen normalt gis skriftlig. -10-
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Arkivsak: 2011/1076-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 04.10.2014 Kvello-modellen i barnehager i Risør og plan for tidlig innsats Utv.saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 13.11.2014 Bystyret Rådmannens innstilling: Plan for Tidlig innsats i lærende felleskaper 0 6 år 2015 2019 vedtas. -11-
Vedlegg: 1 Kvello-modellen Rapport 2012-2014 2 Plan for tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) Kort resymé I Risør kommunes handlingsprogram og økonomiplan for perioden 2012-2015 forpliktet rådmannen seg til å utprøve Kvello-modellen i kommunale og private barnehager og LP-modellen i kommunens skoler. Kvello modellen sikrer tverrfaglig samhandling og tidlig innsats for barn i barnehage. Samtidig kan modellen sees som en kompetansemodell. Risør kommune har gjennomført en prosjektfase fra 2012 2014. De private barnehagene har deltatt på lik linje med de kommunale barnehagene. Saksopplysninger Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet og styrke læring i barnehager. Det er også et nasjonalt mål å sikre tidlig inngripen i barns utvikling ved behov, uansett årsak. Folkehelseloven setter føringer for folkehelsearbeidet i kommunen og krever sektorovergripende tiltak. Et av satsningsområdene i kommuneplanen er kunnskap. Kommunen ønsker å skape et lokalsamfunn som styrker innbyggernes mulighet for å utvikle sine ferdigheter. Dette sees i sammenheng med et godt barnehagetilbud til alle barnehagebarn, og har derfor vært et satsingsområde for Risør kommune. Barnehagen skal gi barna grunnlag for livslang læring og aktiv samfunnsdeltakelse, samt bidra til utvikling av sosial og språklig kompetanse, med mål om at alle skal inkluderes og oppleve mestring. 87,9 % barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i Risør i 2013. Dette er urovekkende lavt i forhold til landsgjennomsnittet på 90.8 % og også i forhold til sammenlignbare kommuner. Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk institutt, NTNU, er modellutvikleren. Han arbeider som forsker ved nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP, Region Øst og Sør. Han kurser personell og bistår kommuner som ønsker å bruke modellen. Metoden ble utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager. Modellen handler om å drøfte barn som kan ha behov for noe ekstra i barnehagen, og å vurdere om barnet er i en risikogruppe for eller i en tidlig fase av en vanskeutvikling og derved nytte av bistand. Bistand må innebære stimulering og endringsorienterte tiltak. Kvello-modellen er også en kompetanseutviklingsmodell. Det vil si at aktørene representert ved Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPt), helsestasjonen, fysioterapeut, spesialpedagoger, barnevern, habiliteringstjenesten, førskoletiltak og barnehagefaglig personell, drøfter observasjoner sett i lys av deres fag og erfaringer. Modellen forutsetter et kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kunnskapsgrunnlaget omhandler blant annet teorier om beskyttelse- og risikofaktorer, atferdsvansker, symptomer og tilknytningsteori. Modellen er bygd opp med en styrende struktur, som setter føringer for observasjoner, drøftinger, tiltak og oppfølging av iverksatte tiltak. Ved gjennomføring av prosjektet i Risør kommune ønsket vi å oppnå følgende: God individuell tilrettelegging for barn i barnehagen Tidlig identifisering av fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale vansker hos barn i aldersgruppen 0-6 år Tilrettelegge for og tilby adekvat oppfølging av barna og familien Bedre tverrfaglig samarbeid samt sikre at barnehagens fagkompetanse blir brukt optimalt Evalueringen viser at Kvello-modellen har vært et viktig forebyggende tiltak som har: Gitt de ansatte i tjenesteapparatet og i barnehagen økt kompetanse og større tro på egen vurderingsevne -12-
Styrket den tverrfaglige samhandlingen i kommunen Sikret et godt tverrfaglig samarbeid, som har ført til et mer helhetlig tjenestetilbud Bedret samarbeidet og relasjoner på tvers av tjenester Bidratt til å gi barn i barnehage et bedre tjenestetilbud. Identifisert 45 barn og utformet egne oppfølgingsplaner Vurderinger Aktørene har store forhåpninger om at modellen blir videreført. For å oppnå et helhetlig tjenestetilbud må organiseringen av tjenester innrettes slik at aktørene i større grad samhandler og trekker i samme retning. Å arbeide etter Kvello-modellen er en metode som bidrar til dette. Ansatte på helsestasjonen, PPT, barnevern, fysioterapi, førskoletiltak og habiliteringstjenesten er bidragsytere i Kvello-modellen og prioriterer tidlig innsats. Evalueringen viser at Kvello-deltakere har stor tro på denne typen samhandlingsmodell og håper modellen går over i drift fra 2015. Det er utarbeidet en plan for videre arbeid Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0 6 år, (TILF), 2015 2019. Modellen vil videre kalles TILF. Hovedmålet med metoden er å få en flerfaglig drøfting for å kunne gi et godt barnehagetilbud og vurdere om barn kan ha nytte av eller rett til tjenester ut over det barnehagen kan gi. Dette kan sikres ved at: Tilbud til barn ut i fra behov og rettigheter. Tilbudet er uavhengig av foreldres bakgrunn, muligheter eller ferdigheter til å oppsøke hjelpeapparatet Økt tverrfaglig samarbeid og kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmetoder Økt kompetanse hos alle tjenesteytere, som gir en bedre vurdering av barns utvikling og ferdigheter Økonomi TILF modellen vil kreve en koordinering av tjenestene. Koordinator vil ha ansvaret for: Informasjon til foreldre, barnehage og ansatte Koordinere og organisere tjenestene Organisere observasjonene og stormøter Koordinere møter med fagledere og andre aktører for å sikre driften av modellen Årlig evaluering Sikre kompetanseutvikling Gjennomføring av kurs for assistenter vil koste ca. kr 50 000 annet hvert år. Regelmessige kurs og etterutdanning for de involverte tjenester krever egen innsats og utgifter som belastes den enkelte tjeneste. Koordinator finansieres ved omlegging av tjenester i førskoletiltak. Kommuneplan Kunnskap er et av satsningsområdene i den nye kommuneplanen, med delmål om skoleresultater over landsgjennomsnittet og utvikling av talenter innen kunst, kultur og idrett. Det beskrives at dette skal gjøres i et godt læringsmiljø, ved tidlig innsats, man skal se hele familien og iverksette effektive tiltak for å styrke foreldrerollen og familien. Under kapittel 7.1 står det at barnehagen skal gi barn en god og trygg hverdag og legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Målet er at alle skal inkluderes, oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og fullføre videregående opplæring. Kvello modellen samler alle instanser som er knyttet opp mot førskolebarn. Kvellos teorier sier at -13-
kunnskap spres lettere når tjenestene arbeider sammen. Gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater enn om man bare deler erfaringer og kunnskap. Om man sitter alene med en bekymring avventer man. Men hvis flere deler bekymringen, handler man ofte mer målrettet. Rådmannens konklusjon Rådmannen ønsker at alle bidragsytende tjenester med sin flerfaglige kompetanse bruker tid i barnehagene slik planen beskriver. TILF modellen implementeres i ordinær drift i alle barnehager i Risør. Planen gjelder fra og med 01.01. 2015. Arbeidet ledes av en koordinator. -14-
RISØR KOMMUNE RAPPORT KVELLO MODELLEN 2012-2014 2012-2014 Kvello-modellen ble utviklet for a jobbe systematisk pa individ- og systemniva i barnehager for a sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud og tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker Vedtatt av Risør bystyre xx.xx.20xx, politisk sak xx/xx, Arkivsak xxxx/xxx Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet -15-
-16-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 INNHOLD 1) Sammendrag...1 2) Innledning...2 2.1 Hva ønsker vi å oppnå?...2 3) Bakgrunn for utprøving av Kvello modellen...3 4) Prosjektmål...4 4.1 Føringer og Formål...4 5) Rammer for prosjektet...5 5.1 Ansatte...5 5.2 Tidsramme...5 6) Hva er Kvello-modellen...6 7) Organisering av Kvello i Risør kommune...7 7.1 Styringsgruppen...7 7.2 Prosjektgruppen...7 7.3 Observasjonskorps...7 7.4 Tiltaksgruppen...8 8) Fremdriften i prosjektet...9 8.1.1 Fremdrift i prosjektfasen...9 9) Metode for evaluering...11 10) Evaluering - resultater...12 10.1 EVALUERING - foreldre gruppen...12 10.2 EVALUERING - Kvello teamet og styrerne...13 10.2.1 Forventninger...13 10.2.2 Kvello kurset...13 10.2.3 Kurs for assistenter i barnehager (faglærte og ufaglærte)...14 10.2.4 Informasjon...14 10.2.5 Observasjonene...14 10.2.6 Stormøte/tverrfaglighet...15 10.2.7 Tiltaksgruppen...16 10.2.8 Tidsbruk...16 11) Endringer/forbedringer...17 11.1 Endringer og forslag til Endringer...17 11.1.1 Informasjon...17 11.1.2 Observasjoner...17 11.1.3 Stormøte...17 11.2 Utfordringer ved systematisk bruk av Kvello modellen...18 12) Konklusjon...19 12.1.1 Kommuneplanen...19 13) Litteraturliste...21 Vedlegg 1: Tabell over gjennomførte observasjoner...22-17-
-18-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 Barnets ønsker Klem meg ofte så jeg blir glad og trygg, la meg føle meg elsket selv om jeg har vært stygg Vær konsekvent, du som er den voksne, tross mine prøvelser og test, for selv om jeg klager så er du absolutt best Vis meg med handling hva respekt er for noen ting, lær meg å se det vakre i verden rundt omkring Fortell meg at jeg duger akkurat som jeg er, og la meg høre ofte at jeg er veldig kjær La ditt hjem være et sted der toleranser og kjærlighet bor Og husk at man kan leke selv om man har blitt stor! (Ukjent) -19-
-20-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 1 1) Sammendrag I Risør kommunes handlingsprogram og økonomiplan for perioden 2012-2015 forpliktet rådmannen seg til å innføre Kvello modellen i kommunens barnehager og LP modellen i kommunens skoler. Kvello er en modell for tverrfaglig- og tidlig innsats for barn i barnehage. Ved bruk av anerkjente metoder som bygger på relevant forskning vil vi kunne sikre at barn i Risør får et helhetlig tilbud fra barnehagealder og til ungdomsskolealder. Ved prosjektstart gikk 317 barn (per 01.10.12) i barnehage fordelt på tre kommunale barnehager, Trollstua- og Fargeskrinet barnehage, Hope oppvekstsenter, samt 4 private barnehager, Amandus-, Lekeslottet-, Tjenna- og Frydenborg barnehage. Prosjektplanen ble godkjent 15. oktober 2012. Det ble skissert fire faser i prosjektet: Fase 1: Trollstua, (Randvik) barnehage ble pilotbarnehage. Delmål: Skolering av barnehagelærere, helsestasjon, PPT og barnevernet i Kvello sine teorier og metoder. Fase 2: 4 barnehager gjennomfører modellen Delmål: Overgang barnehage/skole (Kvello-LP) er etablert. Fase 3: Alle barnehager utprøver Kvello modellen systematisk. Delmål: Alle barn identifisert i prosjektet får tilfredsstillende hjelp. Fase 4: Avslutning av prosjektet og endelig rapport om økonomi og måloppnåelse til prosjekteier. Prosjektet startet høsten 2012 og avsluttet våren 2014. -21-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 2 2) Innledning Folkehelseloven setter føringer for folkehelsearbeidet i kommunen og krever sektorovergripende tiltak. Et av satsningsområdene i kommuneplanen er kunnskap. Kommunen ønsker å skape et lokalsamfunn som styrker innbyggernes mulighet for å utvikle sine ferdigheter. Dette sees i sammenheng med et godt barnehagetilbud til alle barnehagebarn, og har derfor vært et satsingsområde for Risør kommune. Barnehagen skal gi barna grunnlag for livslang læring og aktiv samfunnsdeltakelse, samt bidra til utvikling av sosial og språklig kompetanse, med mål om at alle skal inkluderes og oppleve mestring. Hvert enkelt barn skal motta tilpasset opplæring for å styrke muligheten for gode resultater i grunnskolen og i videre utdanning (8). Ca 89 % av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i Risør og 97 % har gått i barnehagen før de begynner på skolen (6). Satsing på forebyggende arbeid i barnehagen sikrer alle barn i førskolealder et godt tilrettelagt tilbud.. Kvello modellen som prosjekt, knyttet til tidlig innsats startet høsten 2012. 2.1 HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ? 1. God individuell tilrettelegging for barn i barnehagen 2. Tidlig identifisering av fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale vansker hos barn i aldersgruppen 0-6 år 3. Tilrettelegge for og tilby tidlig og adekvat oppfølging av barn og familier 4. Bedre tverrfaglig samarbeid samt sikre at barnehagens fagkompetanse ble brukt optimalt 5. Være en lærende organisasjon Ved siden av foreldre er barnehagen en viktig arena for barns utvikling og læring i førskolealder. Begge parter har en stor rolle i barns tidlige utvikling. Barn har en iboende kraft til å søke tilknytning for å føle seg trygge. At et barn har trygg tilknytning til sine omsorgsgivere har stor betydning for selvfølelsen, hvordan barnet forholder seg og knytter seg til andre mennesker senere i livet, og for læring og for livsutfoldelsen. Nære voksne skal følge barnets behov, men må ta styringen når barnet trenger veiledning og retning (Sandvik, 2011-2013). Ved å ha fokus på tidlig innsats kan skjevutvikling forebygges. Tidlig innsats med adekvate tiltak kan minske belastningen for barnet, og dermed øke evnen til læring og mestring. Med stortingsmelding 16 (2006-2007) og ingen stod igjen alene, skal utdanningssystemet gi alle samme muligheter til å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for å få et godt liv og bli aktive samfunnsdeltakere. Utdanningssystemet skal tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial - uavhengig av den bakgrunnen man har (1). Rapporten er en faglig beskrivelse av hvordan arbeidet med Kvello modellen ble gjennomført i Risør kommune fra planlegging til ferdigstillelse. Gjennom evaluering fra bidragsyterne etter endt prosjektperiode var ønske å få belyst: Hvordan har Kvello modellen blitt mottatt Hva viser resultatene etter gjennomført prosjektperiode Hvordan har måloppnåelsen vært Har prosjektet svart til forventningene Hvilke erfaringer sitter vi igjen med som vil påvirke videre arbeid -22-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 3 3) Bakgrunn for utprøving av Kvello modellen Fylkesmannen i Aust Agder la føringer for bruk av Kvello modellen i kommunene. Statistikken for levekårene i fylket, med blant annet mange unge uføre, unge sosialhjelpsmottakere, fattigdomsproblematikk og dårlig score på både grunnskolepoeng og nasjonale prøver, var medvirkende. Tiltak i førskolealder ser ut til å være særlig effektive. Nær alle barn går i dag i barnehagen. Hjelpeapparatet kan samarbeide med barnehagene om helsefremmende tiltak og oppdage barn på et tidlig tidspunkt. Kvello modellen ivaretar førskolebarns rett til tilpasset tilbud i barnehagen. Åmli og Arendal kommune har vært pilotkommuner i vårt distrikt. Våren 2012 begynte planleggingen av gjennomføringen av Kvello modellen i Risør (1). Kommunen har i følge lovverket plikt til å følge nøye med på de forhold barn lever under og iverksette tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. (LOV 1992-07-17 nr100 3-1). Det kommunale systemet skal fange opp og legge til rette for tidlig innsats mot barn og unge, være helhetlig og godt koordinert. Ved å utvikle et tverrfaglig samarbeid, øke de ansattes kompetanse, sikre et helhetlig og koordinert tilbud til barn og unge, vil man med de rette tiltak, kunne gi barn større mulighet for å oppleve mestring, utvikling og motivasjon for optimal læring fra hvert enkelt individs potensial. Barns levekår de første årene av livet er avgjørende for læringsutbyttet i skole, og derfor avgjørende for senere utdanningsvalg, jobbtilknytning, helse og sosial posisjon. Både norske og internasjonale studier viser at tiltak satt inn i førskolealder gir gode resultater i forhold til skoleresultater og sosial adferd. Barn i risikosonen peker seg tidlig ut, og vi må ha et system som fanger opp disse barna. Oppdages barna som to-til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser (Kvello, 2006/2007). Aktører fra helsestasjon, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), barnevern, førskoletiltak, fysioterapeut og habiliteringstjenesten har vært involvert i prosjektet. -23-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 4 4) Prosjektmål Hovedmålet med tidlig innsats er å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud og å tilby tverrfaglig bistand i en tidlig fase av utvikling av vansker. Barn med behov for utviklingsstøtte skal få hjelp så tidlig som mulig Kommunene skal fremstå som en instans i møte med familier som har barn i førskolealder Barnehagene skal i samarbeid med PPT, helsestasjon, barnevern, spesialpedagoger, habiliteringstjenesten og fysioterapeut gi barn og deres familier adekvat hjelp så tidlig som mulig Hjelpe barnehagen med å arbeide systematisk Få et tett samarbeid mellom foreldre, barnehage/skole og hjelpeapparatet før utvikling av vansker/lidelser hos barnet utvikles Styrke de ansattes kompetanse Styrke det tverrfaglige samarbeidet 4.1 FØRINGER OG FORMÅL Kvello modellen har som formål å kvalitetssikre barnehagetilbudet, ved å iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt, med så enkle virkemidler som mulig. Barnekonvensjonen, som er inkorporert i norsk lov i 2003, beskriver at barn bør vokse opp i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse, for å sikre full og harmonisk utvikling. Barnehagen står derfor i en særstilling til gi utviklingsstøtte til barn tidlig i livet. Barn skal utvikles i tråd med sine behov og potensiale, uavhengig av bosted, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, rase etc. (barnekonvensjonen). Barnehagene er innlemmet i Kunnskaps-departementets ansvarsområde har blitt en frivillig del av utdanningssystemet. Dette er med på å synliggjøre barnehagen som en pedagogisk institusjon. (2). St. meld 41 slår fast at barnehagen skal bidra til å gi et godt grunnlag for livslang læring, har et spesielt ansvar for å oppdage barn med særskilte behov og å forebygge vansker. Barnehagen er en av de viktigste forebyggende og sosialt utjevnende arenaer for barn i førskolealder (3). -24-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 5 5) Rammer for prosjektet 5.1 ANSATTE Ansatte på helsestasjon, PPT, barnevern, fysioterapi, spesialpedagoger og habiliteringstjenesten prioriterte tid til arbeidet. I 2012 og 2013 hadde prosjektet ingen ekstra bevilgninger. I 2013 ble det arrangert kurs i Øyvind Kvellos teorier og metoder til ansatte i tjenestene og pedagogene i barnehagene. Kurs for assistenter i barnehagene ble arrangert i regi av kommunen, med en kostnad på ca. 40 000,- kroner. Modellen har hatt en prosjektleder i 20 30 % stilling i perioden. 5.2 TIDSRAMME Prosjektet har hatt en ramme på to år, med prosjektstart høsten 2012 og avslutning med innlevering av evalueringsrapport i 2014. -25-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 6 6) Hva er Kvello-modellen Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk institutt, NTNU, er modellutvikleren. Han arbeider som forsker ved nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP, Region Øst og Sør. Han kurser personell og bistår kommuner som ønsker å bruke modellen.(7). Metoden ble utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager. Modellen handler om å drøfte barn som kan ha behov for noe ekstra i barnehagen, og å vurdere om barnet er i en risikogruppe for eller i en tidlig fase av en vanskeutvikling og derved nytte av bistand. Bistand må innebære stimulering og endringsorienterte tiltak (9). Kvello modellen er en kompetanseutviklingsmodell. Det vil si at aktørene representert ved tjenestene PPt, helsestasjon, fysioterapeut, spesialpedagoger, barnevern og barnehagefaglig personell drøfter observasjoner sett i lys av deres fag og erfaringer. Modellen forutsetter et kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kunnskapsgrunnlaget omhandler blant annet teorier om beskyttelse- og risikofaktorer, atferdsvansker, symptomer og tilknytningsteori. Modellen er bygd opp med en styrende struktur, som setter føringer for observasjoner, drøftinger, tiltak og oppfølging av iverksatte tiltak. Kvello setter tradisjonell innsats opp mot tidlig innsats ved at tradisjonell innsats er henvisningsbasert med symptomfokus. Utredningen videre baserer seg på symptomer som kommer til utrykk. Med en topp på antall henvisninger når barnet er mellom 8-12 år. Tidlig innsats baserer seg i stedet på å oppsøke barna, oppdage og dermed kunne gi et lavterskel tilbud. Observasjoner blir sett i sammenheng med risiko- og beskyttelsesfaktorer omkring barnet for å prediktere risikogrupper. Den etterfølgende intervensjonen er spissende, ikke allmenn. Ved å møte hver enkelt individs behov, ved å tilrettelegge opplæringen står barnet bedre rustet til å oppleve mestring og læring i fremtiden. Nesten hvert femte barn i Norge har psykiske vansker. Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser. Mange barn i gråsonen oppdages ikke tidlig nok. Øyvind Kvello mener at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna. (uttalelse av Øyvind Kvello kurs med FMAA). -26-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 7 7) Organisering av Kvello i Risør kommune Prosjektet er forankret i den kommunale organisasjonen. Rådmannen eier prosjektet Inger Bømark Lunde og Åse Hobbesland representerer rådmannen i styringsgruppen. Enhetsleder barnehage har vært prosjektansvarlig og leder av styringsgruppen. Gruppene er satt sammen slik at alle relevante aktører er representert. 7.1 STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen har gjennomført regelmessige møter og tatt de økonomiske og administrative beslutningene i prosjektperioden. 1. Leder av styringsgruppen: Søs Nysted - Enhetsleder barnehager 2. Bjørn Haugersveen Enhetsleder habiliteringstjenesten. 3. Inger Bømark Lunde Kommunalsjef 4. Gro Ekeberg Leder Pedagogisk Psykologisk tjeneste 5. Åse Hobbesland Kommunalsjef 6. Renate Arntsen Prosjektleder/sekretær. 7.2 PROSJEKTGRUPPEN Prosjektgruppen har hatt ansvaret for å drøfte utfordringer/problemstillinger underveis i gjennomføringen med tanke på organisering og saker som bør evalueres i styringsgruppen. Prosjektleder har vært ansvarlig for planlegging av praktisk gjennomføring. Grunnet omorganiseringer mm har det vært 3 prosjektledere. 1. Prosjektledere: Siri Linn Hommefoss (okt- des 2012) Vigdis Lyngaas (Jan- nov 2013) og Renate Arntsen (01.04.14-d.d) 2. Sølvi Røksland (leder barnevern) 3. Line Refsland (leder helsestasjon). 4. Tone Landro Fauglid (PPT) Sluttet. Gro Ekeberg har erstattet henne og sitter i styringsgruppen. 7.3 OBSERVASJONSKORPS Observasjonskorpsets oppgave har vært: - Gjennomføre observasjonene - Legge frem og drøfte funnene anonymt i stormøte. Observasjonskorpset bestod av: PPT: Bette Aasheim, Aneta Soroka, Ingeborg Halvorsen og Siri Linn Hommefoss Helsestasjon: Anita R. Sandberg, Hilde Nordal og Line Refsland Fysioterapeut: Silje Værland Barnevern: Marianne Sætherlien, Victoria Jacobsen Lind, Wenche Tønnesland, Tine Schmith Thorvaldsen og Beate Blesvik -27-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 8 Styrer har hatt ansvar for å legge til rette for observasjoner, forberede personalet, kontakt med foreldre og oppfølging av vedtatte tiltak, i samarbeid med tiltaksgruppen. 7.4 TILTAKSGRUPPEN Styrer la frem opplysningene fra stormøtet for tiltaksgruppen. Tiltaksgruppen har med bakgrunn i disse opplysningene foreslått, iverksatt og fulgt opp tiltak etter funn i observasjonene. Tiltaksgruppen bestod av: 1. Arnhild Lundberg, spesialpedagog leder av tiltaksgruppen 2. Åse Eikeland, spesialpedagog 3. Sharon Wilson, fagansvarlig habiliteringstjenesten 4. Vigdis Lyngaas/Renate Arntsen -28-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 9 8) Fremdriften i prosjektet I september 2012 var ansatte i kommunen, styrerne og pedagoger i barnehagene på 4 dagers kurs om innholdet og teoriene bak Kvello modellen. Øyvind Kvello var foreleser. Innhold i kurset kort oppsummert: - Barns utvikling, tilknytningsteorier, risiko- og beskyttelsesfaktorer, emosjonsregulering, behovet for felles fokus, mentalisering og atferdsvansker. - Skjematisk gjennomgang og orientering om den styrende strukturen i modellen for: forarbeid, observasjoner, drøftinger og oppfølging Kurset er nærmere beskrevet i kapitel 10.2.2 Kompetanseheving av assistenter: I regi av Risør kommune ble det avholdt 6 timers kurs om Kvello modellen for assistenter i barnehagene. Kurset var en innføring av normal- og skjevutvikling i forhold til tilknytning hos barn. Kurs for assistenter var et samarbeidsprosjekt mellom helsestasjonen, førskoletiltak, barnevern og pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste. Prosjektfasen: I samarbeid med fagledere (prosjektgruppen) ble det satt opp dato for observasjoner i de ulike barnehagene, tidspunkter/varighet for observasjonene og hvilke observatører som skulle gjennomføre i de ulike barnehagene. Trollstua barnehage ble pilotbarnehage med gjennomføring av observasjoner og tiltak høsten 2012. I løpet av 2013 og 2014 gjennomførte alle barnehagene i kommunen. 8.1.1 Fremdrift i prosjektfasen Informasjon: Det ble sendt et informasjonsbrev fra rådmannen til alle foreldre med barn i barnehage. I etterkant ble det sendt ut innbydelse til foreldremøte i den enkelte barnehage, hvor foreldre fikk informasjon om prosjektet. I Trollstua barnehage, pilotbarnehagen, informerte representanter fra fylkesmannen om prosjektet til foreldregruppen. I de andre barnehagene informerte enhetsleder for barnehager og prosjektleder. Alle foreldre som ønsket ytterligere informasjon fikk anledning til samtale med pedagog/styrer i barnehagen i etterkant av foreldremøtet. Det ble i tillegg lagt ut informasjon på barnehagens hjemmesider. Samtykke/reservasjon: Alle foreldre måtte samtykke til observasjoner og evt drøfting i etterkant gjennom et samtykkeskjema. Det var mulig å reservere seg fra observasjonene. Dersom barnehagen ikke fikk tilbakemelding fra foreldre ble det registrert som reservasjon. Foreldregruppen ble informert om hvilken uke observasjonene ville finne sted i barnehagen, men det ble ikke oppgitt hvilken dag. -29-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 10 Praktisk tilrettelegging i barnehagen: Før observasjonene hadde styrer i barnehagene ansvar for å lage observasjonsskjema med bildet av barna, for identifisering og med mulighet for å notere under observasjonen. Barn allerede ivaretatt på tiltak skulle ikke observeres. Styrer var ansvarlig for å tilrettelegge for observasjonene i barnehagen og informere ansatte. Anonymitet i observasjoner ble ivaretatt. Gjennomføring av observasjoner: Det var to observatører på hver avdeling på to ulike tidspunkt. Det vil si at hver avdeling hadde fire observatører tilstede med ulik fagbakgrunn. Den totale observasjonstiden per avdeling var 12 timer(4 observatører x 3 timer = 12 timer). Gjennomføring av stormøte: Det ble arrangert et stormøte per avdeling, kort tid etter observasjonene. Alle observatørene fra den aktuelle avdeling deltok sammen med pedagogisk leder. Styrer var tilstede som ordstyrer og leder av møte. Funnene ble lagt frem for pedagogiske leder og styrer. Planlegging av tiltak: Påfølgende uke møtte styrer tiltaksgruppen og la frem opplysningene fra stormøte. Tiltaksgruppens ansvar var utarbeidelse av tiltak og videre oppfølging av disse. Tiltak iverksettes i samarbeid med foreldrene. -30-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 11 9) Metode for evaluering For å klarlegge barnehagepersonell, observasjonskorpset og foreldrenes erfaringer med modellen er det brukt en kvalitativ metode. Kvalitativ metode initierer generering av kunnskap, hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås av andre. Kvalitativ forskningsmetode brukes for å undersøke og beskrive menneskers opplevelser og erfaringer. Etter endt prosjektfase ble det utformet flere evalueringsskjema til Kvello-teamet og foreldrene. I tillegg ble det foretatt samtaler med et utvalg av Kvello-teamet som beskrevet nedenfor. Innsamling av relevant data fra de involverte tjenestene etter gjennomført prosjektfase: 1. Kommunalt nivå: Ledere, helsestasjon, PPT, barnevern Observatører Tiltaksgruppa Ledere for helsestasjon, PPT og barnevernet, observatørene/tiltaksgruppa gav alle en skriftlig evaluering, der de beskriver erfaringer (positive og negative) og forbedringer/utfordringer videre. I tillegg er det gjennomført individuelle samtaler med leder for helsestasjon, PPT og barnevernet. 2. Barnehagenivå: Styrere Pedagogiske ledere Assistenter Styrere og ansatte i barnehagene gav en skriftlig evaluering. I tillegg ble det gjennomført individuelle samtaler med styrerne i de 7 barnehagene. Følgende ble tatt opp i den muntlige evalueringen: Informasjon, gjennomføring, organisering, kompetanse og forslag til forbedringer/endringer 3. Brukernivå: Foreldre - alle, uavhengig av reservasjon Foreldre med barn på andre tiltak Det ble utformet et spørreskjema til foreldrene, med oppfordring om å besvare og levere tilbake i lukket anonym konvolutt. Det ble informert om at innsamlet materiale ville være med i statistikken om Kvello modellen i kommunen. Det ble spesifisert at data ikke skulle kunne spores tilbake til den enkelte foreldre eller barnehage. Det var som nevnt 317 barn fordelt på 7 barnehager ved prosjektstart. Ved prosjektets slutt hadde barna født i 2007 begynt på skolen i første klasse. Skolebarna fikk utdelt skjema via klasseforstander. -31-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 12 10)Evaluering - resultater Det er utarbeidet en tabell over resultatene av observasjonene (vedlegg 1). 10.1 EVALUERING - FORELDRE GRUPPEN Utdrag av tabell på vedlegg 1: Ant barn i barnehage Ant barn reserverte Ant barn Syke/borte/fri Ant barn på tiltak Ant barn observerte 317 8 37 13 259 Foreldregruppen fikk muligheten, via evalueringsskjema, å gi tilbakemelding på deres opplevelser, erfaringer og å gi innspill til forbedringer. Hele foreldregruppen til alle 317 barna ble bedt om å gi tilbakemelding. Ønsket var å få fram: - Kvaliteten på informasjon - Årsaken til reservasjonen - Forbedringspotensialet - Personlige meninger/erfaringer Svarprosenten fra foreldrene var svært lav, 19.9 %. 54 av 63 tilbakemeldinger er gitt fra foreldrepar som ikke har reservert seg og hvor ingen tiltak er blitt igangsatt. Av de 8 foreldreparene som reserverte seg har 2 gitt tilbakemelding. Av 45 barn som fikk tiltak etter observasjonene er det kun 3 som har gitt tilbakemeldinger. Av 13 barn på andre tiltak har 3 gitt tilbakemeldinger, mens 1 av 37 som var fraværende har gitt tilbakemelding. Evalueringen fra foreldrene viser at 56 av 63 er fornøyd med informasjonen de fikk i form av skriftlige brev, på foreldremøter, på hjemmesiden til barnehagen og ved forespørsel til personalet. Foreldrene savnet oppfølging med informasjon videre under og etter observasjonene. Ble mitt barn observert? Hva ble observert? Hva skjer videre? Har mitt barn fått tiltak? Evalueringen viser at det bør settes opp foreldresamtaler/ foreldremøter i etterkant av observasjonene. Dette vil gjøre det oversiktlig, forståelig og gi dem større innflytelse/påvirkning på modellen. Ansatte i barnehagen må skape en tillitsfull relasjon med foreldrene som gjør en god dialog mulig. Det er en forutsetning for å kunne støtte, bekrefte og veilede /undervise dem slik at de oppnår bedre forståelse og dermed bedre muligheten for delaktighet(tveiten, 2007). En av tilbakemeldingene beskrev modellen som et overvåkingssystem og forhåndsdømming, leter etter feil. Modellen tar sikte på å gi alle barn like muligheter for å kunne utfylle sitt potensiale for læring og trivsel og på denne måten få et aktivt og sosialt liv. Derfor er det viktig å oppfordre foreldre til å være delaktig i prosessen, slik at de med økt kompetanse og forståelse ser mulighetene det ligger i bredt tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats. 59 av 63 av tilbakemeldingene var positive til Kvello modellen og er det fortsatt i etterkant av observasjonene. Foreldre med barn på andre typer tiltak ønsket å delta i modellen. De begrunnet det i at barn kan ha flere utfordringer enn de tiltak de allerede får hjelp til. -32-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 13 3 foreldre som har gitt tilbakemelding på iverksatte tiltak etter observasjonene er fornøyde, og mener at det har vært vellykket for deres barn. Styrerne mener at tiltak satt i gang i regi av barnehagen har ført frem i forhold til oppsatte mål. Tiltaksgruppen har fulgt opp alle med tidsfrister, og hjulpet ved revurderinger og justeringer. Tiltakene blir gjennomført i regi av barnehagen og tiltaksgruppen har overoppsynet med at alle tiltak blir gjennomført i forhold til oppsatte kriterier og mål. På denne måten blir arbeidet kvalitetssikret. 10.2 EVALUERING - KVELLO TEAMET OG STYRERNE 10.2.1 Forventninger Ved innføringen av Kvello modellen var det en forventing til: - Bedret tverrfaglig samarbeid - Bedret kontakt mellom barnehagen og hjelpeapparatet - Bedret kontakt mellom de ulike profesjonene. Alle involverte har ansvaret for førskolebarns utvikling. Alle med hver sin unike kompetanse og etter ulike lovverk. Kvello modellen legger til rette for at tjenestene kan samles med fokus på barns adferd, utvikling og tilknytning. Tjenestene kan forbedre det helhetlige tilbudet til barnet og familiene ved forsterket samhandling og tidlig innsats. Alle tiltak sett i et forebyggende- og ikke et behandlende perspektiv. Observatørene var spendt på tidsbruken. Alle så utfordring i å organisere arbeidshverdagen annerledes. I noen barnehager lå spenningen i økonomi, de mente det var urealistisk å ta modellen i bruk uten tilførsel av ekstra ressurser. 10.2.2 Kvello kurset Kurset med Øyvind Kvello var en suksess. Det ble beskrevet som en pangstart, kunnskapsbyggende og en inspirasjonskilde til videre arbeid med modellen. Kurset ble omtalt som lærerikt, nyttig, engasjerende og kompetansehevende. Det ga en innføring i tilknytningsteorier, risiko- og beskyttelsesfaktorer, emosjonsregulering, behov for felles fokus, mentalisering og atferdsvansker. Evalueringen viser at alle fikk tilegnet seg ny kunnskap. Som en oppfølging av kurset skulle alle lese 4 kapitler i boken Barn i risiko skrevet av Øyvind Kvello, samt gjennomføre studiesirkler basert på de ulike kapitlene. Boken beskrives som et nyttig verktøy og blir av mange brukt som oppslagsverk. Boken gir også eksempler på maler for undersøkelser, samt at den er en god støtte i forhold til vurderings- og tiltaksarbeid. Studiesirkler har gitt ansatte mulighet til å sette seg grundig inn i teoriene. Alle har måttet reflektere over egne holdninger og praksis, og gjennom diskusjoner og drøftinger fått satt kunnskapen i et bredere perspektiv. I enkelte barnehager ble det laget egne mini Kvello kurs for ansatte. Styrer presenterte Kvello sine teorier og modellen om tidlig innsats. Styrer og pedagoger kjenner sine ansatte og kan fremlegge teorien slik at den var i samsvar med barnehagepersonalets eksisterende kompetansenivå. Dette gjorde at hele barnehagepersonalet fikk et viktig kunnskapsløft. Kompetanseheving er viktig for: Å heve kvaliteten på barnehagens tilbud til barna Å bedre arbeidsmiljøet og opplevelsen av mestring for de ansatte Å rekruttere og beholde førskolelærere og annet kvalifisert personale i barnehagen -33-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 14 I st. melding 41(2008-2009) står det om personalet i barnehagen: Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. De har ansvar for å møte barna med omsorg og respekt og bidra til at læringsmiljøet byr på utfordringer tilpasset det enkelte barnets alder og funksjonsnivå. Kunnskap om barns utvikling og læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Kunnskap om barn er også en forutsetning for å kunne oppdage om barn trenger ekstra støtte, og for å kunne gi god og tidlig hjelp til barn(3). 10.2.3 Kurs for assistenter i barnehager (faglærte og ufaglærte) Alle assistenter ble invitert til 6 timers kurs om Kvello modellen. Innholdet i kurset var normal- og skjevutvikling i forhold til tilknytning hos barn. Det ble drøftet ulike case, og praktisk overføring til daglig arbeid i barnehagen. Kurset blir beskrevet som godt tilpasset og kompetansehevende. Forelesere var kommunalt ansatte fra helsestasjonen, barnevernet, PPT og prosjektleder.. Det er utskiftninger i personalet og derfor viktig å gjenta kurset. Dette vil sikre kontinuerlig kompetanseheving av ansatte. 10.2.4 Informasjon Det ble gitt skriftlig informasjon i form av mail, informasjonsskriv og møter. Informasjonen blir av alle beskrevet som ryddig og god. Det påpekes at det er svært viktig at tidsplanen blir lagt i god tid i forveien slik at tjenestene skal kan planlegge og prioritere sine arbeidsoppgaver. All informasjon på observasjonsskjema, notater skrevet under observasjonen og informasjon lagt frem på stormøte blir lagt frem anonymt. Det har totalt sett vært tre prosjektledere under perioden og til tider vært uklart for de involverte hvem som driver prosjektet videre. Korpset og styrere mener det hadde vært en fordel og mer oversiktlig med en prosjektleder. 10.2.5 Observasjonene Liten inngripen i barnehagehverdagen Dyktige observatører forstyrrer ikke barnehagens rutiner og innhold. Personalet ble imponert over hvor raskt observatørene analyserte barnas adferd. Observatørene fikk frihet til å observere normalvariasjoner i spesifikke aldersgrupper. Det var nyttig å trene på observasjoner og gi konstruktive tilbakemeldinger. Observatørene så svært ulike barnegrupper og ulike måter å organisere barna på. Trenger øvelse på å observere Observatørene har gode erfaringer med å observere barn. De mente likevel at ved å observere normalvariasjoner i barnegrupper og systematisere observasjoner, forbedres kunnskapen og ferdighetene deres ytterligere. Det er viktig med kontinuitet og erfaringer for å øke fagligheten. Den gode observatør skiller seg fra dårlige ved at den er god i mentalisering, sier Kvello. Mentalisering er aktivt å søke informasjon om eget og andres indre liv, se seg selv utenifra og de andre innenfra. Kjerneelementet er å undre seg på hva som ligger bak det som sies eller den adferden man observerer. Det handler ikke om det -34-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 15 konkrete man observerer, men om det som ligger til grunn for det som vises. Mentalisering handler derved om kommunikasjon og fortolkninger der man forsøker å se de andre fra deres ståsted (Kvello 2010). Tidlig innsats = Forebygge for å behandle mindre Nasjonal og internasjonal forskning viser at effekten av tiltak er mye større når de blir satt inn på et tidlig tidspunkt. Kvello modellen gir denne muligheten, ved at flere faggrupper observerer med ulik fagkompetanse. 34 av 45 tiltak etter observasjonene er veiledning gitt til barnehagen for hvordan de skal håndtere saken videre. Barn som ble tatt opp på stormøtet hadde personalet en magefølelse på, men hadde ikke snakket med foreldrene om bekymringen eller satt inn tiltak. Ved at observatørene, med sin faglighet, oppfattet barnet på samme måte, ble de ansatte styrket i troen på egen kompetanse og vurderingsevne. Barnehagepersonalet mente det var lettere å ta opp saker med foreldrene i etter observasjon. Ved at flere observatører, med ulik fagbakgrunn, hadde samme oppfatning angående situasjonen, ble det mer troverdig Observatørene savnet struktur i observasjonsmetoden En gruppe opplevde at barna var lenge ute i regnvær med regnklær og det ble vanskelig å skille barna fra hverandre. Barn kan ha utfordringer som kommer til utrykk i spesielle situasjoner og det blir viktig å legge opp aktiviteter der de kommer til utrykk og bedre fokus på fysisk aktivitet. Kvello modellen viser til å strukturere observasjonene med fri lek, halv strukturerte aktiviteter, og strukturerte aktiviteter og overganger mellom disse. Tidspunktene for observasjonene Det er viktig å ta hensyn til rutiner i barnehagen. Observasjonene foregikk ikke i hente- og bringe situasjoner. Det ble liten mulighet for observasjon av samspill med foreldre, kun med barnehagepersonell og andre barn. Tidspunktene sammenfalt også med barns soveperioder midt på dagen. Inkludere barn allerede på tiltak Foreldre ønsket er at alle barn skulle være med i observasjonene. Barnehagen ønsket å ha mulighet til å bestille observasjoner av enkelt barn. 10.2.6 Stormøte/tverrfaglighet Tverrfaglig samarbeid kan forståes som at faggrupper samarbeider til beste for eksempel et menneske/familie, at de har et felles mål, at de diskuterer veien mot målet, slik at de ulike faggruppenes bidrag sees i forhold til hverandre (Tveide, 2007). Målet er ikke bare å hjelpe barnet eller familien, men også å utvikle ny viten, i felles forståelse med andre fagpersoner. Dette gir en kvalitativ bedre koordinert og tidligere hjelp til barn, ungdom og familier. I tillegg avhjelper det tjenesteutøverne ved å gi inspirasjon og forhindre avmaktsfølelse (Kvello, 2009). Økt kompetanse bidrar til: - Økt forståelsen for det som skjer rundt barna - Tilnærmer seg utfordringene på en annen og gjerne bedre måte - Å identifisere problemer - Å sette inn bedre spesifikke tiltak på et så lavt nivå som mulig Kvello sier at faglig bredde er en forutsetning for å kunne hjelpe barn. Har man ikke denne breddekunnskapen i barnehagen, bør man skaffe hjelp fra andre instanser (Kvello, 2009). -35-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 16 Observatørene setter spørsmålstegn med nytten av tiltaksgruppen. (Det ligger ikke føringer for denne gruppen i Kvello modellen.) Når observasjonene kun legges frem i Stormøte, og pedagogisk ledere tar informasjonen med til tiltaksgruppen for drøfting og tiltaksutforming, faller muligheten for økt kompetanse gjennom tverrfaglige diskusjoner, og bedret samarbeid bort. Samtidig forringes informasjonen ved å gå gjennom enda et ledd. Fordelen er ytterligere anonymisering. Taushetsplikten er ikke til hinder for samarbeidet så lenge foreldrene har gitt sitt samtykke (Kvello, 2009). Det er viktig å avklare leder og ordstyrer for stormøtet. 10.2.7 Tiltaksgruppen Tiltaksgruppen virker for de fleste overflødig, men alle ser betydningen av ytterligere anonymisering. Alle observasjoner, fremlagt informasjon og eventuelle drøftinger ble gjort med samtykke fra foreldrene og var anonymisert også på stormøte. Tiltaksgruppen visste kun alder og kjønn til barna. Tiltaksgruppen forslo ulike tiltak i regi av barnehagene, med tidsfrister for tilbakemelding på måloppnåelse. Det reises spørsmål om tiltaksgruppen kunne være: - Del av observasjonskorpset - Med på stormøtene - Ansvarlig for oppfølging av iverksatte tiltak 10.2.8 Tidsbruk Det har tatt tid for barnehagene å: - Innhente samtykke fra foreldrene - Utformeobservasjonsskjema - Etterarbeid etter stormøtene - Følge opp tiltak Observasjonene ble gjennomført i ordinær arbeidstid og har kun vært en omprioritering av tid. Styrere mente at den største utfordringen ville bli om det kom mange tiltak i regi av barnehagen. Å møte nye tiltak på en tilfredsstillende måte, dersom det ikke følger ressurser med, vil være utfordrene. Observasjonskorpset mente det er utfordrende å få nye oppgaver uten flere ressurser. Tiden til observasjoner og møter har gått på bekostning av andre oppgaver. Alle mener det er viktig å prioritere Kvello modellen. Oppgaver må omprioriteres, eventuelt ressurser tilføres. -36-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 17 11) Endringer/forbedringer Forslag til endringer er skissert av deltakerne i prosjektperioden og er basert på deres erfaringer og oppfatninger. Foreslåtte endringer vil gjøre videreføring av Kvello modellen: - Bedre tilpasset det kommunale apparatet - Styrke det tverrfaglige arbeidet - Barn i barnehage vil få et bedre barnehagetilbud, som er godt tilpasset hvert enkelt barn. En videreføring av Kvello modellen avhenger av å ha en koordinator som har ansvaret for informasjon, fremdrift og organisering. I prosjektperioden har 15 observatører, 3 ansatte i tiltaksgruppen, 7 styrere, mange pedagoger og 4 i styringsgruppen vært deltakende. Koordinatoren har vært ansvarlig for planlegging, informasjonsflyt, koordinering, gjennomføring og oppfølging av 317 barn i barnehage og deres foreldre. 11.1 ENDRINGER OG FORSLAG TIL ENDRINGER 11.1.1 Informasjon Opprettholde tidlig planlegging for de involverte tjenester sikre god informasjonsflyt Sikre informasjon til foreldre om: - Kvello modellen - Målet med modellen - Gangen i gjennomføringen Gi tilbakemelding til alle foreldre etter observasjon og stormøte 11.1.2 Observasjoner Utvikle observasjonsskjema Gjennomgang av observasjonsskjema for å koble barna til bildene Planlegge observasjoner i samarbeid med barnehagene Strukturere observasjoner Barnehagen kan bestille observasjoner av enkelt barn Observere barn på andre tiltak. Øke fokus på barnehagen som organisasjon Organisere observasjoner og stormøte med minst mulig tidsintervall 11.1.3 Stormøte Forslag til mulige tiltak på stormøtene - Utnytte samlet kompetanse - Unngå tap/endring av informasjon Styrer bør være møteleder/ordstyrer Tiltaksgruppen deltar på stormøte Tiltaksgruppen ansvarlig for oppfølging av tiltak med tidsfrister og måloppnåelse -37-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 18 Resultater etter observasjoner bør deles i 5 grupper: 1. Ingen grunn til bekymring 2. Veiledning i regi av barnehagen. 3. Ytterligere observasjoner i barnehagen. 4. Behov for lavterskeltiltak fra andre tjenester 5. Behov for henvisning. Eksempler på tiltak etter observasjoner kan være: PMTO (behandlende foreldreveiledning for familier med barn som har utviklet atferdsvansker). Helsestasjonene har sertifiserte veiledere. Veiledning ifht. hygiene og stell, kosthold, fysisk fostring, grensesetting, rutiner m.m. Foreldrerådgivning (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer) Videre kartlegging av språk og atferd Konsultasjon (forebyggende veiledning til ansatte i barnehager som jobber direkte med barn) Foreldregrupper (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer) Samtale med foreldre om viktigheten av å være i barnehagen ifht. både det å få venner, språk og skoleprestasjoner Sosial ferdighetstrening (direkte intervensjon til barn som har begynnende eller utviklede atferdsvansker) 11.2 UTFORDRINGER VED SYSTEMATISK BRUK AV KVELLO MODELLEN De involverte tjenestene i Risør kommune har ulikt mandat og forholder seg til ulike lovverk, forankring, koordinering og samordning. Åpen dialog og klare avtaler er effektive virkemidler for å unngå at utfordringene blir for store. Viktige elementer vil være: Felles vedlikehold av og heving av kunnskapsgrunnlaget Strukturen vedrørende det tverrfaglige observasjonsteamet Struktur og organisering av stormøte deltakere, innhold og rammer. Frigjøring av tid til teamet for observasjoner og stormøte omstrukturering av tjenestene. Avdekking av behov for tiltak medfører oppfølging av tiltak og foreldreveiledning tidsbruk -38-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 19 12) Konklusjon Hovedmålet er å få et flerfaglig blikk på tilbudet hvert barn får i barnehagen. Hvert barn skal sikres et tilpasset tilbud for å kunne utnytte sitt potensial. Ved at tjenestene legger om strukturen og arbeider mer direkte inn i barnehagene vil vi kunne oppnå følgende: Systemrettede tiltak i barnehagen alle bidragsytende tjenester arbeider direkte inn i barnehagene Drøfting av innsatsen/oppfølgingen i barnehager for barn i gråsonen og for barn med tydelige vansker Tidlig innsats - ikke avventing Barn får den bistand de har krav på. Bistanden avhenger ikke kun av hvordan de ansatte i barnehagen vurderer situasjonen Tilbud til barn ut i fra behov og rettigheter. Tilbudet avhenger ikke av foreldres bakgrunn, muligheter eller ferdigheter til å oppsøke hjelpeapparatet Økt tverrfaglig samarbeid og kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmetoder Økt kompetanse i barnehagene bedre vurdering av barns utvikling og ferdigheter, oppdage skjevutvikling Andre faggrupper bidrar med veiledning av barnepersonell om tilrettelegging Modellen sikrer pålagte arbeidsoppgaver for hjelpeapparatet, og bidrar til kompetanseøkning hos alle som arbeider med barn i førskolealder 12.1.1 Kommuneplanen Jamfør kommuneplanens punkt 6.5: - Ha et godt og kostnadseffektivt barnehage- og skoletilbud på alle ferdighetsnivåer - Utvikle samarbeidet mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og arbeidsliv - Styrke folkehelsearbeidet på alle arenaer for barn og unge - Tidlig identifisere barn med spesielle behov, styrke mestringsevne og motvirke problemutvikling Jamfør kommuneplanens punk 7.1: Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager og styrke læring i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barna har det godt i hverdagen og gi dem et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Evalueringen viser at utprøving av Kvello modellen har gitt: De ansatte økt kompetanse Styrket tverrfaglig samhandling Bedret samarbeidet og relasjoner på tvers av tjenester De ansatte i barnehagen øket kunnskap om vansker hos barn. -39-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 20 Alle tjenester og ansatte i barnehagene er positive til Kvello modellen, dog i noe varierende grad. Flere er bekymret for tidsbruken. Flere påpeker stor arbeidsmengde og at modellen kan konkurrere med andre prosjekter. Tiden som brukes til gjennomføring av observasjoner og møter, går på bekostning av andre oppgaver. Likevel ytres det store forhåpninger om at modellen blir videreført. Risør kommune har utarbeidet en praksishåndbok for tverrfaglig samhandling for barn og unge. I denne statueres det at tverrfaglig samhandling ikke er en enkel arbeidsform, men må utvikles systematisk og kontinuerlig. Kunnskap er et av satsningsområdene i den nye kommuneplanen, med delmål om skoleresultater over landsgjennomsnittet og utvikling av talenter innen kunst, kultur og idrett. Det beskrives at dette skal blant annet gjøres gjennom godt læringsmiljø, tidlig innsats, se hele familien og iverksette effektive tiltak for å styrke foreldrerollen og familien. Tidlig innsats krever faglig trygghet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse. Kvello modellen samsvarer med oppsatte kriterier og virkemidler. Under kapittel 7.1 i kommuneplanen står det at barnehagen skal gi barn en god og trygg hverdag og legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Målet er at alle skal inkluderes, oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og fullføre videregående opplæring. Gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater enn om man bare deler erfaringer og kunnskap. Dersom flere deler bekymringen, handler man ofte mer målrettet. Det er likevel viktig å merke seg at tidlige tiltak ikke har ubegrenset holdbarhet. Tidlig identifisering skal ikke oppfattes som en engangsinnsats, men en kontinuerlig prosess der barna følges nøye i perioder og situasjoner der de kan være sårbare, for eksempel ved overgangen fra barnehage til skole. I prosjektplanen for Tidlig innsats i Risør kommune påpeker nødvendigheten i bruk av systematisk tverrfaglig samhandling. Både LP modellen i grunnskole og Kvello modellen i barnehager tilfredsstiller kravet PP-tjenesten har for å bistå i systemrettet arbeid for å legge opplæringa til rette for elever med særskilte behov. (merknad fra Ot.pro. r 46, opplæringsloven 5-6) Både Lp modellen og Kvello modellen inneholder prinsipper som kan forenes i en felles tenkning, om tverrfaglig samarbeid og metodikk i analyser av problemstillinger. Begge modeller ivaretar barnets anonymitet. I fremtidig planverk for tidlig felles innsats bør Lp modellens prinsipper og Kvellos teorier og metoder samordnes. Stortingsmelding 16 (2006-2007): Desto tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. -40-
Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 21 13) Litteraturliste Kvale, S og Brinkmann S(2012) Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norske Forlag AS, 2. utg Kvello, Ø(2009)Oppvekst, Om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Gyldendal Norske Forlag AS. Kvello, Ø. (2011) Barn i risiko Gyldendal Norske Forlag AS Kvello Ø. Må gripe inn før det er for sent intervju fra helsedirektoratet 2006/2007 Sandvik, B. M, COS- Trygghetssirkelen,HIT Helseøster Porsgrunn 2011-1 Tveide, S. (2007) Den vet best hvor skoen trykker Om veiledning i empowerment prosessen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS Internettadresser: 1. http://www.fylkesmannen.no/aust-agder/barnehage-og-opplaring/tidliginnsats1/tidlig-innsats--for-god-start-/ 2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?regj_oss=1&id=441395 3. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?regj_oss=1&id=563868 4. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?regj_oss=1&id=567201 5. http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+1992-07- 17#KAPITTEL_1 LOV 1992-07-17 nr100 3-1 http://www.regjeringen.no/pages/16246827/pdfs/stm201020110018000 DDDPDFS.pdf 7. http://www.gyldendal.no/forfattere/kvello-oeyvind 8. http://www.risor.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=118&filid=1755 http://www.bufetat.no/documents/bufetat.no/kurs%20og%20konferanser/ Usynlige%20barn/2B-.Kvello-Parallellsesjon1.pdf -41-
Vedlegg Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 22 Vedlegg 1: Tabell over gjennomførte observasjoner Totalt antall barn i barnehage Antall observerte barn Antall reserverte Antall barn borte/syke /fri Antall barn på tiltak Ingen grunn til bekymring Veiledning i regi av barnehagen Ytterligere observasjoner i barnehagen Behov for henvisning Henvist hvor 30 20 2 4 4 17 0 1 2 Hørsel/ logoped 21 20 0 1 0 17 2 0 2 Fysio 32 28 0 2 2 23 2 2 1 Fysio 48 40 2 5 1 28 1 8 3 Fysio/hørsel logoped 74 57 3 12 2 47 6 3 1 42 38 0 2 2 32 6 3 0 70 56 1 11 2 54 0 0 2 Abup og Barnevern Totalt: 317 259 8 37 13 218 17 17 11 Tabell over barnehagene i Risør som viser resultater etter Kvello observasjonene. I to av barnehagene er det barn med flere tiltak slik at ikke summen går opp. Eks: Et barn med både henvisning og veiledning i barnehagen -42-
RISØR KOMMUNE TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER 0-6 ÅR (TILF) 2015-2019 En god barndom varer hele livet VEDTATT AV RISØR BYSTYRE XX.XX.20XX, POLITISK SAK XX/XX, ARKIVSAK XXXX/XXX Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet - 43 -
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 2 INNHOLD 1) Vedtak... 3 2) Sammendrag og anbefaling... 4 3) Innledning... 5 3.1 Formål og hensikt med planen... 6 3.2 Planprosessen... 6 4) Nasjonale og regionale føringer... 7 4.1 Nasjonale føringer... 7 4.2 Regionale føringer... 7 4.3 kommuneplanen... 8 5) Målsettinger, tidlig innsats i barnehager... 9 5.1 Hovedmål... 9 5.2 Delmål... 9 6) Tiltaksplan... 10 7) Økonomi... 12 8) Gjennomføring - årshjul... 13 9) 0rganisering i barnehager... 14-44-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 3 1) Vedtak -45-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 4 2) Sammendrag og anbefaling I Risør kommunes handlingsprogram og økonomiplan for perioden 2012-2015 forpliktet rådmannen seg til å innføre Kvello modellen i kommunens barnehager og LP modellen i kommunens skoler. Kvello er en modell for tverrfaglig- og tidlig innsats for barn i barnehage. Ved bruk av anerkjente metoder som bygger på relevant forskning vil vi kunne sikre at barn i Risør får et helhetlig tilbud i barnehagealder. Kvello modellen er en kompetanseutviklingsmodell. Det vil si at aktørene representert ved tjenestene Pedagogisk Psykologisk rådgivningstjeneste (PPt), helsestasjon, fysioterapeut, spesialpedagoger, barnevern, habiliteringstjenesten og barnehagefaglig personell drøfter observasjoner sett i lys av deres fag og erfaringer. Modellen forutsetter et kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kunnskapsgrunnlaget omhandler blant annet teorier om beskyttelse- og risikofaktorer, atferdsvansker, symptomer og tilknytningsteori. Modellen er bygd opp med en styrende struktur, som setter føringer for observasjoner, drøftinger, tiltak og oppfølging av iverksatte tiltak. Kvello setter tradisjonell innsats opp mot tidlig innsats ved at tradisjonell innsats er henvisningsbasert med symptomfokus. Utredningen videre baserer seg på de symptomer som kommer til utrykk. Med en topp på antall henvisninger når barnet er mellom 8-12 år. Tidlig innsats baserer seg i stedet på å oppsøke barna, oppdage og dermed kunne gi lavterskel tilbud. Kvello sier at gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater, når flere deler bekymringen, handler man mer målrettet. Etter utprøving av Kvello modellen i barnehagene i Risør fra 2012 2014 konkluderer alle involverte kommunale tjenester og private barnehager, sammen med foreldregruppen, at man ønsker å bruke denne typen systematisk arbeid inn i barnehagen. De involverte mener Kvello modellen har vært et viktig forebyggende tiltak, som har gitt ansatte økt kompetanse og styrket den tverrfaglige samhandlingen. Modellen skaper samarbeid og relasjoner på tvers av tjenestene. Det er avgjørende for å få et godt resultat i implementering at vi gjør individuelle tilpassinger i henhold til resultatet av evalueringen gjort etter prosjektperioden. I den forbindelse vil betegnelsen Tidlig innsats i lærende fellesskaper, forkortet TILF, være en beskrivende betegnelse. TILF vil bli brukt videre i teksten. -46-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 5 3) Innledning Barnehagen skal ivareta barn og foreldres behov for et pedagogisk tilbud som gir barna mulighet for utvikling, lek, læring og danning. Tidlig innsats handler om å optimalisere barnets oppvekstsvilkår, med sikte på å utvikle robust psykisk helse og å forebygge skjevutvikling. Barn med behov for utviklingsstøtte skal få hjelp så tidlig som mulig. Kommunen skal fremstå som en instans i møte med familier som har barn i førskolealder. Barnehagene skal i samarbeid med PPt, helsestasjon, barnevern, spesialpedagoger, habiliteringstjenesten og fysioterapeut gi barn og deres familier adekvat hjelp så tidlig som mulig. Kvello modellen skal samtidig hjelpe barnehagen med å arbeide systematisk. Dette vil gi barnehagene økt kompetanse for å kunne igangsette utviklingsstøttene tiltak for barn. Læringsmulighetene bygger på de ferdigheter og erfaringer vi har tilegnet oss tidligere i livet. Kompetansebygging er hovednøkkelen i arbeidet med å hjelpe og støtte barn som viser utfordrende atferd. Økt kompetanse vil kunne gi bedre forståelse og en ny tilnærming til det som skjer rundt barna. I tett samarbeid med hjemmet vil vi kunne oppnå en ytterligere kompetanseøkning hos foresatte som vil komme barna og deres livsutfoldelse til gode. Observasjoner blir sett i sammenheng med risiko- og beskyttelsesfaktorer omkring barnet for og prediktere risikogrupper. Den etterfølgende intervensjonen er spissende, ikke allmenn, med ønske om effektive tiltak i førskolealder og normalisere innsaten i skolealder. Nesten hvert femte barn i Norge har psykiske vansker. Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser. Mange barn i gråsonen oppdages ikke tidlig nok. Øyvind Kvello mener at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna. (uttalelse av Øyvind Kvello kurs med FMAA). Målet er å få et tett samarbeid mellom foreldre, barnehage/skole og hjelpeapparatet før utvikling av vansker/lidelser hos barnet utvikles, samt å styrke de ansattes kompetanse og tverrfaglige samarbeid. Vi må utvikle en kultur for kontinuerlig utvikling og være en tydelig lærende organisasjon. -47-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 6 3.1 FORMÅL OG HENSIKT MED PLANEN TILF har som formål å kvalitetssikre barnehagetilbudet for å kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Metoden tar sikte på hvert enkelt barns rett til et tilpasset tilbud. TILF vil i tillegg sikre at barnehagen som en lærende organisasjon. St. meld 41 slår fast at barnehagen skal bidra til å gi et godt grunnlag for livslang læring, har et spesielt ansvar for å oppdage barn med særskilte behov og å forebygge vansker. Barnehagen er en av de viktigste forebyggende og sosialt utjevnende arenaer for barn i førskolealder Metoden krever samarbeid på tvers i kommunen. Vi må forplikte aktuelle tjenester til kompetanseutvikling om tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Hensikten med planen er å sikre gjennomføring av Tidlig innsats i lærende fellesskaper (TILF) i kommunale og private barnehager i Risør kommune. Tidlig innsats i lærende felleskaper hovedprinsipper vil være: God individuell tilrettelegging for barn i barnehagen Tidlig identifisere av fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale vansker hos barn i aldersgruppen 0-6 år Tilrettelegge for og tilby tidlig og adekvat oppfølging av barn og deres familie Kvalitetssikre barnehagens arbeid med barna Bedre tverrfaglig samarbeid samt sikre at barnehagens fagkompetanse ble brukt optimalt Være en lærende organisasjon 3.2 PLANPROSESSEN 1. Kvello modellen ble planlagt som prosjekt høsten 2012 (prosjektplan godkjent av rådmannen 15.10. 2012) 2. Trollstua barnehage gjennomførte modellen som pilotbarnehage i desember 2012 3. Resterende barnehager gjennomførte modellen 2013 og 2014 4. Evaluering av modellen ble gjennomført våren 2014, Evalueringen inkluderte alle tjenester og brukergruppen (foreldrene) 5. Konklusjon og rapport ble levert styringsgruppen oktober 2014 6. Plan for bruk av Kvello modellen i barnehager sendt til høring i de kommunale tjenestene og barnehagene i oktober 2014 med frist for uttalelser 1. november 2014 7. Orientering for komiteene barnehage, grunnskoler og voksenopplæring og helse og omsorgskomiteen november 2014 8. Plan for Tidlig Innsats i Lærende Fellesskaper (TILF) vedtatt i bystyret november 2014-48-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 7 4) Nasjonale og regionale føringer 4.1 NASJONALE FØRINGER I barnehagelovens 2, tredje ledd står det: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.. I merknadene til 2, tredje ledd står det videre: Barnehagen har plikt til å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. Slik individuell tilpasning er nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi og hvor alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som gis. I barnehageloven 2, sjette ledd står det: Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I merknadene til 2, sjette ledd står det videre: Barnehagen skal være et sted som bidrar til at barn kan erverve kunnskaper om positive holdninger til helsemessige gode vaner. Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager og styrke læring i barnehagen. I dag går om lag 280.000 barn i barnehagen, tilsvarende 89 prosent av alle 1 5 åringer. 97 prosent av alle barn har gått i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagen skal bidra på en rekke områder i barns utvikling: Barn skal ha det godt i hverdagen og gi dem grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet Sikre gode samhandlingsprosesser hvor begreper som omsorg, lek, læring og danning er sentrale Bidra til utvikling av sosial og språklig kompetanse og læring innen sju definerte fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst; Kropp, bevegelse og helse; Kunst, kultur og kreativitet; Natur, miljø og teknikk; Etikk, religion og filosofi; Nærmiljø og samfunn; Antall, rom og form I en del av den norske mor/barn studiet undersøkes treåringers språkutvikling. Barn som går i barnehage sammenlignes med barn som ikke går i barnehage. Resultatene viser at uansett utdanningsnivå, inntekt og morsmål er andelen barn med forsinket språk mindre, og andelen som snakker i lange, sammensatte setninger større, dersom barna går i barnehage. 4.2 REGIONALE FØRINGER Levekårsstatistikken i fylket, med blant annet mange unge uføre, unge sosialhjelpsmottakere, fattigdomsproblematikk og dårlig score på både grunnskolepoeng og nasjonale prøver, var medvirkende årsaker til at Fylkesmannen i Aust Agder la tydelige føringer for bruk av Kvello modellen i kommunene. -49-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 8 4.3 KOMMUNEPLANEN Jamfør kommuneplanens punkt 6.5: - Ha et godt og kostnadseffektivt barnehage- og skoletilbud på alle ferdighetsnivåer - Utvikle samarbeidet mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og arbeidsliv - Styrke folkehelsearbeidet på alle arenaer for barn og unge - Tidlig identifisere barn med spesielle behov, styrke mestringsevne og motvirke problemutvikling - Engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesielt fokus på barn og unges levekår Jamfør kommuneplanens punk 7.1: Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager og styrke læring i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barna har det godt i hverdagen og gi dem et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Barnehagen skal bidra til utvikling av sosial og språklig kompetanse og læring innen sju definerte fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst; Kropp, bevegelse og helse; Kunst, kultur og kreativitet; Natur, miljø og teknikk; Etikk, religion og filosofi; Nærmiljø og samfunn; Antall, rom og form. -50-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 9 5) Målsettinger, tidlig innsats i barnehager 5.1 HOVEDMÅL Hovedmålet med tidlig innsats er å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager, for å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud. Vi skal tilby bistand basert på tverrfaglig vurdering, i en tidlig fase av utvikling av vansker. Ved bruk av egne og andres forskningsbaserte kunnskap oppnås ny innsikt og kompetanse vedrørende det praktiske arbeidet med læringsmiljøet. Det er viktig å sikre individuell og kollektiv læring. Det må være kollektive prosesser som gir felles forståelse. Barnehage og grunnskole må ha en felles kunnskapsbase og man må kunne utforske hverandres praksis. Alle barnehager bruker TILF systematisk Alle barn som blir identifisert får tilfredsstillende tidlig hjelp Alle kommunale tjenester involvert i modellen prioriterer tid til oppgaven Alle kommunale tjenester forholder seg til forskningsbaserte teorier og utprøvde modeller i sitt arbeid med TILF 5.2 DELMÅL Kompetanse utvikling: Ansatte i barnehagene kjenner metodikken for tidlig innsats, har kunnskaper om det systematiske arbeidet og kjennskap til Kvello sine teorier Ansatte i barnevernet, PPT, helsestasjonen, habiliteringstjenesten og spesialpedagogene er skolert i metodikken for tidlig innsats og Kvellos teorier Assistenter (fagarbeidere og ufaglærte) tilbys kurs som kompetansehevings tiltak annet hvert år Nyansatte i kommunale tjenester, styrere og pedagoger skal skoleres i metodikk for tidlig innsats og de bakenforliggende teorier Økt tverrfaglig samarbeid og kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmetoder Økt kompetanse i barnehagene bedre vurdering av barns utvikling og ferdigheter, oppdage skjevutvikling Andre faggrupper bidrar med veiledning av barnehagepersonell om tilrettelegging Modellen sikrer pålagte arbeidsoppgaver for hjelpeapparatet, og bidrar til kompetanseøkning hos alle som arbeider med barn i førskolealder Tidlig innsats: God individuell tilrettelegging for barn i barnehagen Barn og foreldre får tidlig og adekvat oppfølging uavhengig av foreldres evne til å oppsøke hjelpeapparatet En rutine for overgang barnehage/skole i forhold til Tidlig felles innsats i barnehage (Kvello modellen) og LP modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) i skole etableres -51-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 10 6) Tiltaksplan Tiltaksplanen er utformet etter evaluering gitt av alle involverte tjenesteytere i Kvello-prosjektet 2012 2014. Risør kommune vil gjennomføre TILF i hver barnehage annet hvert år. Risør har 4 barnehager med 2 avdelinger og tre barnehager med 3 eller 4 avdelinger. År 1: Barnehager med 2 avdelinger År 2: Barnehager med 3 eller 4 avdelinger. Før observasjoner i barnehager: (Koordinator) Forslag til plan for gjennomføringen Utarbeider konkret besøksplan i samarbeid med tjenestelederne Varsle barnehagene om gjennomføringsplan Varsle berørte tjenester om observasjon i barnehager Informerer foreldregruppen med brev og informasjonsmøte Observasjoner - stormøte: Tilrettelegge observasjoner for maksimalt utbytte o Alle barn observeres, barn på eksisterende tiltak tilbys observasjon o Barnehagen kan bestille observasjoner Inkludere tiltaksgruppen i stormøtet Stormøtet fatter vedtak om tiltak Etter observasjoner: Barn med forslag om tiltak: o Hver barnehage informerer foreldre om forslag til tiltak o Barnehage og tiltaksgruppe iverksetter og sikrer oppfølging av tiltak Barn uten tiltak o Barnehage gir informasjon til foreldre om gjennomført observasjon Koordinator fører statistikk på tiltak / antall observasjoner Koordinator fører statistikk på type tiltak, beskrevet som: 1. Ingen grunn til bekymring 2. Veiledning i regi av barnehagen 3. Ytterligere observasjoner i barnehagen 4. Behov for lavterskel tiltak fra annen tjeneste 5. Behov for henvisning Kompetanseutvikling: Kurs for assistenter arrangeres annet hvert år o Kursholdere er fortrinnsvis interne tjenesteytere fra ulike enheter Alle nyansatte barnehagelærere, styrere og ansatte i observasjonstjenestene får mulighet til kompetanseheving i teori og metodikk Det arrangeres årlig et utviklingsseminar for alle involverte tjenester Det legges opp til føringer for faglig oppdateringer på personalmøter for barnefaglig personalet i teori og metodikk -52-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 11 Utvikling av en lærende organisasjon: Observere barnehagen som organisasjon TILF forankres i rådmannens ledergruppe Årlig evaluering av TILF o Gjennomgang av statistikk o Gjennomgang av erfaringer med modellen Det utarbeides en rapport hvert år, som presenteres i komiteene, helse og omsorg og barnehage, skole og voksenopplæring Etter evaluering utarbeides årlige mål for videre arbeid -53-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 12 7) Økonomi Det er den enkelte bidragsytende tjeneste som må omprioritere sine arbeidsoppgaver. Hver tjeneste har ett til to treffpunkt per avdeling i barnehager. Dersom man velger å gjennomføre metodikken i alle barnehager annet hvert år, vil dette utgjøre en innsats fra hver tjeneste på ca 50 timer per år, fordelt på alle i den enkelte tjeneste (F.eks. fem ansatte i PPt vil gi 10 timer per ansatt per år). Iverksatte tiltak vil koste ressurser i form av: 1. Barnehagen med egen innsats 2. Bidrag fra andre tjenester som helsestasjon eller fysioterapeut 3. Henvisning (PPt, barnevern) 4. Ekstra ressurser til barnehagene Hensikten med TILF metodikken er innsats før alvorlig utvikling finner sted. Tiltakene skal være på et lavest mulig nivå i tjenestekjeden og dermed ha lavest mulig kostnader. Barnehagene har tidligere mottatt allmenpedagogisk midler etter søknad til kommunen, nettopp for å tilrettelegge best mulig for barn i gråsonen og som ser ut til ikke å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet full ut. I en periode vil det kunne være behov for denne typen midler. Kompetanseheving skal til enhver tid planlegges og iverksettes. Det er nødvendig med kontinuerlig vedlikehold av og heving av kunnskapsgrunnlaget for alle involverte parter. Kurs for assistenter vil ha en kostnad på ca kr 50 000 annet hvert år. For å koordinere arbeidet praktisk, iverksette kompetanseheving, sikre kjennskap til modellen og sikre god informasjonsflyt opprettes en 20 % stilling som koordinator. Stillingen er en omlegging av en eksisterende hjemmel under førskoletiltak. -54-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 13 8) Gjennomføring - årshjul Aktivitet Tidspunkt Ansvar Gjennomførings plan for årets barnehager godkjennes av tjenesteledere og styrere Orienteringsmøter med barnehagen Brev til foresatte Detaljert gjennomføringsplan sendes barnehager Foreldremøte i regi av barnehagen Desember/ januar Januar Januar /februar Februar og oktober Koordinator Koordinator/enhetsleder /styrer Koordinator Koordinator/enhetsleder/styrer Praktisk forberedelse før observasjoner i barnehagen Observasjoner Stormøte Tiltak og sikring av plan for oppfølging Evaluering- rapport - statistikk Februar og oktober Mars/april oktober / november Mars/april oktober/ november April/mai november/ desember Oktober og desember Styrer Tverrfaglige tjenesteytere Koordinator/tverrfaglige tjenesteytere og Tiltaksgruppen (spesialpedagoger og habiliteringstjenesten) Styrer/tiltaksgruppen /koordinator Koordinator Forberede neste års gjennomføring. Desember Koordinator -55-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 14 9) 0rganisering i barnehager Det settes opp en representant fra hver tjeneste som har ansvaret for observasjonen. Organisering av TILF i 2 avdelings barnehage Dag Tidspunkt Avdeling Tjeneste Dag 1 07.15-10.30 Avd 1 Avd 2 Dag 1 13.30-16.30 Avd 1 Avd 2 Barnevernet og PPt Helsesøster og Fysioterapeut Helsesøster og Fysioterapeut Barnevernet og PPt Dag 2 08.30-10.00 10.30-12.00 Avd 1 Avd 2 Stormøte Avd 1 - Styrer ordstyrer. Stormøte Avd 2 Styrer ordstyrer. Organisering av TILF i 3 avdelings barnehage Dag Tidspunkt Avdeling Tjeneste Dag 1 07.15-10.30 Avd 1 Avd 2 Avd 3 Dag 1 13.30-16.30 Avd 1 Avd 2 Barnevernet og PPt Helsesøster og Barnevern Helsesøster og Fysioterapeut Helsesøster og Barnevernet Helsesøster og Fysioterapeut Dag 2 08.30-10.00 10.30-12.00 12.30-14.00 Avd 3 Avd 1 Avd 2 Avd 3 Barnevernet og PPt Stormøte Avd 1 Stormøte Avd 2 Stormøte Avd 3-56-
Tidlig innsats i lærende fellesskaper 0-6 år (TILF) 2015-2019 side 15 Organisering av TILF i 4 avdelings barnehage: Alternativ 1 Dag Tidspunkt Avdeling Tjeneste Dag 1 07.15-10.30 Avd 1 Avd 2 Dag 1 13.30-16.30 Avd 1 Barnevernet og PPt Helsesøster og Fysioterapeut Helsesøster og Fysioterapeut Dag 2 07.15-10.30 08.30-10.30 Avd 2 Avd 3 Avd 4 Barnevernet og PPt Helsesøster og PPt Fysioterapeut og Barnevern 11.00-13.00 Avd 1-2 Dag 2 13.30-16.30 Avd 3 Stormøte Fysioterapeut og Barnevernet Avd 4 Helsesøster og PPt Dag 3 08.30-10.30 Avd 3-4 Stormøte Organisering av TILF i 4 avd barnehage: Alternativ 2 Dag Tidspunkt Avdeling Tjeneste Dag 1 07.15-10.30 Avd 1 Avd 2 Dag 1 13.30-16.30 Avd 1 Avd 2 Dag 2 07.15-10.30 Avd 3 Avd 4 Dag 2 13.30-16.30 Avd 3 Barnevernet og PPt Helsesøster og Fysio Helsesøster og Fysio Barnevernet og PPt Helsesøster og PPt Fysio og Barnevern Fysio og Barnevern Dag 3 08.00-09.30 10.00-11.30 Avd 4 Avd 1-2 Avd 3-4 Helsesøster og PPT Stormøte Stormøte -57-
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Arkivsak: 2014/1815-0 Arkiv: 223 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 31.10.2014 Løpende opptak i barnehager og tilskudd til private barnehager Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 13.11.2014 Bystyret Rådmannens innstilling: Hovedopptak i barnehager i Risør kommune vil foretas to ganger per år, 1. august og 1. januar Alle barnehager, kommunale og private kan ta inn barn utenom hovedopptakene dersom det er pedagogisk forsvarlig og i henhold til Forskrift om pedagogisk bemanning Telletidspunkter som grunnlag for endret tilskudd følger opptaket med 1. august og 1. januar Tildeling av tilskudd til private barnehager følger tellingen av barn med utbetaling av tilskudd i samme måned Rådmannen gis ansvar for å utarbeide nye lokale retningslinjer etter vedtak om hovedopptak i barnehager, telletidspunkter og utregning av tilskudd til private barnehager etter Rundskriv Udir-7-2014 gjeldene fra og med 01.01. 2015-58-
Vedlegg: 1 Brev fra private barnehager datert 07.10. 2014 2 Rundskriv Udir 7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager: http://www.udir.no/barnehage/regelverk/rundskriv/2014/rundskriv-udir-7-2014/ Kort resymé Risør bystyre har vedtatt at Risør kommune skal praktisere løpende opptak. I denne saken behandles løpende opptak sammen med antall tellinger av barn i private barnehager. Løpende opptak har økonomiske konsekvenser uansett om barnehager er private eller kommunale. Løpende opptak kan også være ne pedagogisk utfordring. Saksopplysninger I 2011 innførte regjeringen en ny finansieringsmodell for private barnehager. Kommunen står ansvarlig for finansiering av alle godkjente private barnehager i kommunen. Finansieringen er regulert i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager. Tilskuddet tildeles etter antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen. Forskriftens krav til antall tellinger per år er kun 15.12 som skal gi grunnlag for tilskudd etterfølgende år. Risør kommune har utarbeidet lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke- kommunale barnehager med hjemmel i barnehageloven 14, og forskrift om likeverdig behandling. Retningslinjene er utarbeidet for å sikre likeverdig behandling og saksbehandlingen knyttet til vedtak om tilskudd til ikke- kommunale barnehager. For å ha rett til plass i barnehage, i henhold til barnehageloven 12a, må barnet være født innen 01.09. året før opptak og søke innen hovedfristen som i Risør er 1. mars. I tillegg har Risør kommune en serviceerklæring som sikrer plass til alle barn såfremt man søker innen denne hovedfristen. Risør kommune har stort sett tatt inn alle barn som søker utenom ordinært opptak løpende, og man kan si vi har praktisert løpende opptak så lenge vi har tilgjengelige plasser. Antall barn som søker plasser utenom ordinært opptak varierer gjennom året og kan være mellom 20 40 barn. Det er varierende årsaker til at det kommer ønske om barnehageplass utenom ordinært opptak; Nye barnefamilier som kommer flyttende til Risør Akuttsituasjoner, henvisning fra andre instanser Flyktninger som kommer til Risør gjennom året Familier som ønsker barna inn på et annet tidspunkt jfr. fødselspermisjoner mm Risør bystyre vedtok i 2013 (ps 2013/1067) at man skal innføre løpende opptak, med seks telletidspunkter og tilsvarende tildeling av tilskudd. Det vil i praksis si at vi har opptak annen hver måned og tildeling av tilskudd tilsvarende. Private og kommunale barnehager har evaluert ordningen og ønsker en endring av praksis og lokale retningslinjer. Økonomi Løpende opptak er en økonomisk utfordring uansett om barn tas opp i kommunal eller privat barnehage. Det er det totale antall barn ved telletidspunkter som utgjør tilskuddet/kostnaden. Ved færre tellinger kan de private barnehagene miste sitt intensiv til å tilby plasser i barnehagene mellom telletidspunktene. Tilskudd til private barnehager i budsjett 2015 er beregnet til kr 25 500 000. -59-
Kommuneplan Kap 7.3: Vi vil legge til rette for infrastruktur til et variert arbeidsmarked ved å: - ha barnehager med løpende opptak og fleksible åpingstider Vurderinger Etter dialog med alle barnehagene i Risør vedrørende løpende opptak er alle enige om at dette er krevende. Barnehagene er en pedagogisk virksomhet. Det er små barn som skal lære samspill mm, stadige endringer i barnegruppene har innvirket på kvaliteten i barnehagene. Likevel er private barnehager positive til løpende opptak, men ønsker en avklaring på hvordan de skal håndtere dette. I brev til kommunen opplyses det at tilskudd, tellinger og opptak i barnehage må henge sammen. Færre tellinger og opptak vil gi stabilitet i barnegruppene. Private barnehager ønsker å redusere fra 6 til 4 opptak og tellinger per år. Kommunale barnehager har erfart tilsvarende private barnehager, med uro i barnegrupper og frustrasjon hos personalet som ikke får den ro man trenger for å kunne gi et kvalitetsmessig godt tilbud. Kommunale barnehager har ingen økonomisk gevinst av hyppige opptak. Rundskriv Udir 7 2014 ( Forskrift om likeverdig behandling..) kan i realiteten gjøre de kommunale barnehagenes økonomi dårligere ved at kommunen får økede utgifter til private barnehager. To opptak i året vil redusere denne risiko for økning av kommunens utgifter. Kommunens praktisering av løpende opptak og antall tellinger av barn, alder og oppholdstid med dertil etterfølgende justering av tilskudd til de private barnehagene har vært praktisert i fire år, med en endring i 2014 fra tre tellinger til seks tellinger. Det har tatt tid å erfare hvordan dette faller ut i forhold til å kunne ha en god barnehagedekning, et godt pedagogisk tilbud, samtidig som de private barnehagene skal føle at de har en forutsigbar økonomi. Utfordringen rundt løpende opptak synliggjør seg når kommunen har en presset økonomi. Kommunale barnehager har et krav om budsjettkontroll, netto lønnsutgifter utgjør 93 % av utgiftene. Det vil ikke være rom for ytterligere ansettelser i kommunale barnehager i løpet av driftsåret. Flere kommuner i Aust Agder har redusert antall opptak og telletidspunkter, nettopp pga uforutsigbar økonomi for kommunen Løpende opptak vil også være avhengig at man til enhver tid har ledige plasser og bemanning til å ta barna i mot må være sikret. For de kommunale barnehagene innebærer det mindre økonomisk effektiv drift som igjen drar opp tilskuddssatsene til de private barnehagene som kommunen må yte til de private. Det blir med andre ord dyrere for kommunen. Dersom kommunale barnehager klarer å håndtere inntak av flere barn uten å øke bemanningen kan dette resultere i at utgiftene i kommunale barnehager blir fordelt på flere barn, alder og oppholdstid og dermed resultere i lavere tilskuddssats til de private barnehagene. Dersom vi ikke har bufferplasser i kommunale barnehager vil vi være avhengig av at de private har ledige plasser og er villige til å ta i mot barn på kort varsel. De private barnehagene i Risør har alltid vært velvillige og strukket seg langt for å tilfredsstille behovet. Det vil imidlertid ikke være økonomisk å drive en barnehage med mange ledige plasser. En finansieringsordning hvor de får tilskudd fra første dag eller måned etter oppstart, vil dette innebære høyere kostnader til tilskudd til de private barnehager, og en større uforutsigbarhet i kommunens budsjett. Ved å redusere antall opptak vil vi øke forutsigbarheten for kommunen og for barnehagene. Tilbudet til befolkningen vil reduseres. Etter private og kommunale barnehagers ønske kan følgene alternativer være aktuelle: Alternativ 1: 4 Tellinger / tilskudd og opptak per år: Opptak i barnehage: 1. august, 1. oktober, 1. januar, 1.april Telling av barn: 1. august, 1. oktober, 1. januar, 1. april Utbetaling av tilskudd: i august (for 2 mndr), i oktober (for 3 mndr), i januar (for 3 mndr) og i april (for 4 mndr -60-
Alternativ 2: 2 tellinger, tilskudd og opptak per år: Opptak i barnehage: 1 august og 1. januar Telling av barn: 1.august og 1. januar Tilskudds utbetaling: I august (for 5 mndr) og i januar (for 7 mndr) Rådmannens konklusjon Hovedopptak i barnehager i Risør kommune vil foretas to ganger per år, 1. august og 1. januar. Alle barnehager, kommunale og private kan ta inn barn utenom hovedopptakene dersom det er pedagogisk forsvarlig og i henhold til Forskrift om pedagogisk bemanning. Telletidspunkter som grunnlag for endret tilskudd følger opptaket med 1. august og 1. januar Tildeling av tilskudd til private barnehager følger tellingen av barn med utbetaling av tilskudd i henhold til nye lokale retningslinjer Endringen i retningslinjene vil være telletidspunkter, tildeling av tilskudd og sats i henhold til Rundskriv Udir 7 14: Forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Rådmannen gis ansvar for å utarbeide nye lokale retningslinjer etter vedtak om hovedopptak i barnehager, telletidspunkter og utregning av tilskudd til private barnehager etter Rundskriv Udir-7-2014 gjeldene fra og med 01.01. 2015. -61-
-62-
-63-