Norges Seilforbund Strategi- og handlingsplaner Strategiplan 2013-2020 Handlingsplan 2013-2016 Seiling Norges mest attraktive sommeraktivitet
Resymé Visjon: Seiling skal være Norges mest attraktive sommeraktivitet. Formål: Norges Seilforbunds formål er å fremme norsk seilsport, herunder å bidra til samarbeid mellom foreningene, og å representere seilsporten internasjonalt. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Mål: 1. Alle seilere skal være medlem av en lokal forening 2. Styrke toppidretten 3. Øke rekruttering og bredde 4. Styrke finansiering og økonomi 5. Styrke frivillighetsarbeidet 6. Bedre seilsportens omdømme Verdier: Sikkerhet Medmenneskelighet Ansvarlighet - Glede Overordnet strategi for forbundet: NSF skal utvikle seilere i verdensklasse som ambassadører for sporten gjennom toppidrettssatsning. Norges Seilforbund skal gjøre seilforeningene i stand til å levere et attraktivt aktivitetstilbud tilpasset sine medlemmers behov og ønsker. NSF skal utvikle gode rammevilkår for både tur- og konkurranseseiling i Norge. Bedre omdømme gjennom god kommunikasjon. Toppidrett: Ledende i treningsmetodikk. Best i verden på fysisk trening. Trenere på høyeste nivå. Hvert år delta i internasjonale mesterskap. Sikre godt rekrutteringsgrunnlag til toppidretten. Ha seilingen som sin primæraktivitet. Minst én medalje i alle OL og PL. Minst én årlig medalje i VM eller EM. Breddeidrett: Alle mennesker skal finne seg til rette i sporten. Alle seilere medlem av en lokal forening. Støtte arbeidet i lokalforeningene og i klasseklubbene. All organisert seiling skjer i sikre former. Trenere på et høyt nivå. Medlemsvekst på 3-5% pr. år. Øke kvinneandelen med 10% hvert år. Øke innsatsen med integrert seiling. Organisasjon: Løfte styret bort fra operativt arbeid. Styrke generalsekretærens rolle. Attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg de beste. Folk med spisskompetanse i komiteer og utvalg. Styrke det internasjonale arbeidet. Servicesenter. Rent Forbund. Redusere ulykker. Nyansatte i bredde, kommunikasjons- og markedsarbeidet og serviceorganet. Langsiktig finansiering: Sunne økonomiske prinsipper. Plan for langsiktig finansiering. Økt medlemsmasse, samt nye og større langsiktige samarbeidsavtaler skal styrke finansieringen. Bygge opp reserver. Økt salg. Verdiskapning fra frivillig innsats. Økte tilskudd fra offentlige instanser. Hvert år minst én ny samarbeidsavtale. Fordelingspolitikk: Bibeholde en god fordeling mellom satsning på toppidrett og breddeidrett, samtidig som vi øker andeler av midlene som går til toppidrett. 2
Innhold 1 Innledning... 4 2 Kort historikk...5 3 Tilstandsanalyse...6 4 Visjon... 12 5 Formål... 13 6 Mål... 14 7 Verdier...16 8 Overordnedet strategi for forbundet...16 9 Mål, strategi og handlingsplaner for innsatsområdene... 17 10 Økonomisk analyse og fordelingsprinsipper... 26 3
1 Innledning De siste årene har Seiltingene vedtatt nye Strategi- og Handlingsplaner hvert annet år, ofte med betydelige endringer. Dette har gitt mindre kontinuitet i arbeidet enn ønskelig, liten grad av forutsigbarhet for de som skal etterleve dem, og for korte styringshorisonter i forhold til de lange prosesser Seilforbundet gjennomfører. Spesielt kommer dette til uttrykk ved at deltagelse i OL hvert fjerde år er et uttalt mål. Styret er av den oppfatning at så lenge OL-deltagelse er et mål, må planleggings- og budsjetteringshorisontene i strategi- og handlingsplanene samkjøres med tidspunktene for OL. Handlingsplanen bør gjelde frem til og med kommende OL, og strategiene må gjelde til og med det neste OL, eller det påfølgende OL deretter. Styret har på denne bakgrunn besluttet å lage en mer omfattende strategi- og handlingsplan som ikke skal totalt endres på hvert ting. Planen har derfor fått en del innledende kapitler som er ment å være robuste og bærekraftige over flere tingperioder og uavhengig av hvem som sitter i styret. Det gir bedre forutsigbarhet og kontinuitet for alle. Seiltingene vil selvfølgelig kunne påvirke planene hver gang. Forhåpentligvis vil de grunnleggende, overordnede målsetninger ikke endres på hvert ting, og derved gi grunnlag for langsiktige styringskriterier. Slik vi har utformet planen, er intensjonen at hvert ting kun foretar mindre kursjusteringer. Vi har tatt inn i hoveddelen av planen de delene som vi ønsker å offentliggjøre og som tingene skal vurdere. Hovedplanen er bevisst ikke skrevet i stor grad av detalj, da det overlates til de respektive operative enheter å utforme detaljplaner for de enkelte prosjekter. 4
2 Kort historikk Seiling er en idrett med lange tradisjoner i kyst- og sjøfartsnasjonen Norge. Gjennom uminnelige tider har seilingen blitt bedrevet i forbindelse med frakt av mennesker og varer langs kysten og over de store hav. For mange mennesker langs kysten var bruk av båt eneste tilgang til bruket der de bodde. Norges Seilforbund er et ungt særidrettsforbund. Seilaktivitet ble således utført i lang tid før forbundets stiftelse, og vi har nedtegnelser som viser at de første regattaer i Norge fant sted helt tilbake til 1850-årene. De første seilforeningene i Norge ble stiftet på 1880-tallet. Kongelig Norsk Seilforening, som ble stiftet i 1883, fungerte som landsforbund inntil Norges Seilforbund ble stiftet. Norges Seilforbund ble stiftet 1. februar 1970 under et konstituerende seilting i Oslo Militære Samfunn. Daværende HKH Kronprins Harald var forbundets første formann. I perioden frem til i dag har forbundet hatt 13 formenn, eller presidenter, som de etter hvert er blitt kalt. I samme periode har det vært åtte generalsekretærer, hvorav en var konstituert generalsekretær. Den generalsekretæren som antageligvis har vært mest toneangivende, og som man kan si bygde forbundet til det moderne forbundet vi ser i dag, var Arve Sundheim som satt i stillingen fra 1974 til 1995. Det var i hans periode en signifikant resultatforbedring i Olympisk sammenheng. Norges Seilforbund er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité, Nordisk Seilforbund (tidligere Skandinavisk Seilforbund), European Sailing Federation (Eurosaf), International Foundation for Disabled Sailing (IFDS) og International Sailing Federation (ISAF). Seiltinget, som samles hvert annet år, er forbundets øverste myndighet. Der velges styre og lovpålagte komiteer for en toårsperiode. I 1970 var 37 seilforeninger tilsluttet forbundet. Det er nå 119 seilforeninger og 14 særkretser tilsluttet forbundet. I tillegg finnes ca. 42 klasseklubber, men disse er ikke medlemmer i NSF. Tilsammen har Seilforbundet ca. 27 000 medlemmer. I OL-sammenheng opplevet norsk seilsport en lang resultatmessig tørkeperiode fra Peder Lundes sølvmedalje i 1968 i Mexico og frem til Ole Petter Pollens sølvmedalje i Flying Dutchman i 1988 i Busan. I årene mellom fikk norske seilere kun poengplasseringer i OL. Fra 1988 til 2004 har seiling tatt olympisk medalje hvert OL. I 2008 ble 9. plass beste resultat, og i 2012 fikk man en 4. plass i OL, og vi fikk Norges første paralympiske medalje i seiling gjennom bronsen i Sonar. Administrasjonen har sine kontorer i Idrettens Hus på Ullevaal Stadion og har fem faste ansatte personer i tillegg til fire engasjementsstillinger innen toppidretten. 5
3 Tilstandsanalyse av norsk seilsport Årstall Tabell 1 Sum Medlemmer 2007 28034 2008 28034 Vi vil under dette kapitlet prøve å trekke frem tall som kan være med på å gi en forståelse av status 2009 28467 før man velger videre kurs. Vi har valgt å dele analysen opp i tre seksjoner før vi prøver å trekke 2010 27764 en samlet konklusjon. Det påpekes at denne 2011 konklusjonen 26516 kun er valid for nåsituasjonen og at den 2012 forhåpentligvis er dynamisk i tråd med den strategi 25904 man velger for å nå de langsiktige mål. 3.1 Medlemsutviklingen fra 2005 til 2013 Alle tall i denne delen er hentet fra den årlige idrettsregistreringen. Denne inneholder selvfølgelig feilkilder, så tallene kan ikke leses som absolutte, men man vil kunne lese utviklinger og tendenser ut av tallene. Det er viktig å ha i bakhodet at all idrettsregistrering skjer av frivillige i det enkelte idrettslag, Sum Medlemmer og det vil derfor være mulighet for at man ikke har samstemt forståelse av 29000 hva tallene skal inneholde. Medlemsutviklingen hadde en liten, men stabil vekst frem til toppåret 2009. Fra 2009 og frem til 2013 har det vært et fall i medlemsmassen. 28000 27000 Sum medlemmer 26000 25000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 To konkrete årsaker til fall i medlemsmassen er: Oppryddingen av familiemedlemskap som ble foretatt høsten 2009. Reduksjonen i KNS sin medlemsmasse i 2011 på grunn av en ekstrakontingent for å finansiere et utbyggingsprosjekt. Dette alene representerer 516 medlemmer. Som vi ser av figurene under er det ingen signifikant endring i sammensetningen av aktiviteten over en syvårs periode. Aktivitet pr gren 2005-2012 6
2008 12827 6892 53,7304124113199 2009 13278 7102 53,4869709293568 2010 12410 6673 53,771152296535 Strategi- og handlingsplaner 2011 12699 6799 53,5396487912434 2012 12313 6583 53,4638187281735 Kjønnsfordeling: Gutter Jenter Kjønnsfordelingen mellom jenter og gutter har ligget helt stabilt fra 2005 til 2012. Av den aktive massen er ca. 2/3 menn og 1/3 kvinner. Når vi ser på medlemsutviklingen pr. krets er den største reduksjonen i medlemsmassen å finne i Oslo, Aust-Agder, Akershus, Rogaland og Vestfold. Dette er kretsene som som også innehar den største medlemsmassen. Dersom vi ser på forholdet alder, kjønn og gren blant aktive medlemmer så ser vi først og fremst en reduksjon av aktive turog havseilere siden 2007. Det er overraskende stabile forholdstall mellom kjønn og gren forøvrig. Det som kanskje kan være spennende Aktive er å se medlemmer er at andelen fordelt medlemmer på alder over 2005 26 år har økt på de 7 årene Aktive det er medlemmer mellom 2005 fordelt og 2012. på alder Det kan 2012 synes MEDLEMMER som om det er mange av de samme PROSENT medlemmene som bare MEDLEMMER har blitt 7 år eldre. PROSENT 0-5 år 2 0-5 år 1 6-12 år 14 13-19 år 14 Aktive medlemmer fordelt på alder 2005 20-25 år 6 26 - år 64 6-12 år 12 13-19 år 13 Aktive medlemmer fordelt på alder 2012 20-25 år 6 26 - år 68 0-5 år 6-12 år 13-19 år 20-25 år 26 - år 0-5 år 6-12 år 13-19 år 20-25 år 26 - år 7
3.2 Økonomisk utvikling fra 1991 2014 Dagens situasjon kan ofte sees i sammenheng med hendelser i forbundets historie. Under er det satt opp en liste med hendelser det kan være naturlig å knytte til utviklingen, og dermed også tilstanden. Det vi kan si med sikkerhet er at disse kan fortelle oss noe om historien som vi kan benytte for å legge planer for fremtiden. Tabell 1 Ny Generalsekretær i 1995. Sponsorservice fikk kontrakt med NSF i 1995 Kon$ngent Sponsor Tilskudd Div Automat- Lisens- inntekter inntekter 1991 429805 2757650 3904001 1655230 0 0 og bidro sterkt til å øke sponsorinntekter. 1992 414220 1424836 4655427 1949524 0 0 1995 385880 Ny Generalsekretær 1481243 3644560 i 979758 2000. 0 0 1996 398013 1813309 3738325 637040 0 0 1999 409768 2947611 3285700 1459378 0 0 2000 430000 3367183 4135124 1012839 0 0 2003 520600 1332389 4880616 1033278 2933638 0 2004 500280 1126196 5378850 856846 4452274 0 2007 840000 844152 5466105 2096661 2718188 0 2008 1261530 1709940 8531150 3843209 0 0 2009 1310000 1241805 8231926 1109100 0 0 2010 1693517 1193082 9714828 1580384 0 637406 Avtalen med Sponsorservice bortfalt i 2001 Automatinntekter starter å bli signifikante i 2002 2011 1593900 1137069 10642829 2866865 0 639631 2012 2249780 1232286 10064985 2471376 0 639781 2013 2122045 1377100 11100596 3167686 0 645595 Inntektene fordelt på type inntekt: 2014 2925684 2172131 10403984 2643312 0 629221 Kontingent Sponsor Tilskudd Div Automat- inntekter Lisens-inntekter Automatinntekter avviklet juli 2007 Ny Generalsekretær i 2007 Ny Generalsekretær i 2008 NSF fikk Fram Vl i gave fra H.M.K. i 2008 Lisens ble innført på Seiltinget i 2009 med virke fra 2010 Det har vært en meget moderat kontingentutvikling frem til 2007. Etter bortfall av automatinntektene søkte man å kompensere noe av dette med medlemsinntekter. Sponsorinntektene til forbundet falt drastisk etter at avtalen med Sponsorservice bortfalt. Det har vært en jevn økning i tilskudd, som først og fremst kommer via NIF, fra 1998 og frem til det ble en kraftig vekst i 2007. Dette skyldtes i stor grad kompensasjon for bortfall av automatinntekter. Tallet i 2011 er misvisende da dette inneholder spillemidler til utstyr for både 2010 og 2011 (Prinsippendring i 2011). 8
Tabell 1 Topp Bredde Adm Div 1991 4919889 432084 1348905 2073594 1992 4620000 357899 1517805 1838837 1995 2785292 237877 2949322 1071125 1996 2815279 348104 2718045 509116 1999 5317774 282452 2595231 361906 2000 5760413 605824 1994886 354077 2003 5305570 594796 2746033 1386119 2004 5955081 1590860 2812003 941824 2007 6551982 2786686 4291166 1342107 2008 7785353 1676560 3892033 2279902 2011 6045162 4272667 3563040 3029755 2012 6281791 4427798 3746262 2235377 Kostnader fordelt på innsatsområder: Topp Bredde Adm Div Tabell 1 Totale Inntekter Totale Kostnader 1991 8746686,00 8334541,00 Av figuren kan vi se at toppidrettens andel 1992 8444007,00 8334541,00 av ressursbruken er blitt kraftig redusert 1995 6491441,00 7043616,00 etter 1996 2000. 6586687,00 Vi kan også 6390544,00 se at 1999 8102457,00 8557363,00 adminisrasjonskostnadenes andel har 2000 8945146,00 8715200,00 vært synkede etter 1996. 2003 10700521,00 10032518,00 2004 12314446,00 11299768,00 2007 11969258,00 14971941,00 2008 15345829,00 15633848,00 2011 16880294,00 16910624,00 2012 16658208,00 16691228,00 Totale kostnader og inntekter: Totale Inntekter Totale Kostnader Grafen viser sammenheng mellom inntekter og kostnader. Med unntak av 1999, 2007 og 2008, har god økonomistyring gitt positivt resultat. 9
3.3 Resultatutviklingen i OL-sammenheng Tabellen nedenfor viser resultatutviklingen i perioden NSF har vært ansvarlig organisasjon for norsk seilsport. Vi vil se på sammenhengen mellom resultater og bruk av midler under kapittel 3.4. Det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom prioritering av midler og resultater. Årstall Antatte medaljekandidater OL/PL - resultat 1972 Kiel 1976 Toronto 1980 Moskva 1984 Los Angeles 1988 Busan 1992 Barcelona 1996 Atlanta 2000 Sydney 2004 Athen 2008 Shanghai 2012 London På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Soling Tempest På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man ingen klasser som medaljekandidater. Norge boikottet lekene. På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Soling Brett Herrer På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: Flying Dutchman Brett Herrer Tornado På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: E-jolle 470 Herrer Flying Dutchman På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: Laser Soling Brett damer På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Laser Soling På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: E-jolle 49er På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man en klasse som medaljekandidat: Yngling På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Star Sonar Ingen medaljer Ingen medaljer Ingen deltakelse Ingen medaljer. 5. plass Soling som beste resultat Sølv Flying Dutchman Gull E-jolle Bronse Laser Bronse Soling Gull E-jolle 9. plass - Yngling som beste OL-resultat. 4. plass - Star som beste OL-resultat. Bronse - Sonar 10
3.4 Oppsummering med konklusjoner NSF har i perioden frem til 2009 hatt en jevn økning av medlemsmassen. Noen sammenfallende uheldige omstendigheter gjorde sitt til at man fikk et fall på drøyt 10% over en 3-års periode. Arbeidet med å øke antall medlemmer igjen har begynt å gi resultater uten at dette har pågått lenge nok til at det kan tallfestes ennå. Andelen brukt på toppidrett er redusert fra 56% i -91 og -92 til 36% og 38% i henholdsvis 2011 og 2012. Sammenlikner vi dette med breddeidretten så har den gått i motsatt retning. Den har gått fra 5% i -91 og -92 til 25% og 27% i henholdsvis 2011 og 2012. Den andre sektoren som har tatt midlene fra toppidretten er administrasjonen som har gått fra 15% i -91 og -92 til 21% og 22% i 2011 og 2012. Det må understrekes at mye av aktivitetene og medlemsservice skjer av de ansatte i administrasjonen. Helt frem til og med OL i 2008 har toppidretten tatt mer enn 50% av pengebruken i OL året med toppåret i 2000, hvor toppidretten tok 67% av totale kostnader. Vi ser at det er sammenheng mellom bruk av ressurser og medaljefangst i OL. Skal NSF nå sine mål må man snu tendensen, slik at man får økte midler til Toppidretten uten at dette rammer Bredde og Rekruttering. 11 11
4 Visjon Norges Seilforbund har en visjon som ligger til grunn for valg og handlinger i hele organisasjonen. Den er bygget på vedtatte verdier og målsetninger, og alle skal kunne la seg inspirere av visjonen: Seiling Norges mest attraktive sommeraktivitet 12
5 Formål Seileren i sentrum NSF for alle Kappseileren Internasjonalt nivå Nasjonalt nivå Klubbregatta Tur og familieseileren Dagstur/helg Ferieseiler Seileren Eventyrseileren Ekspedisjon Langtur Seilinteressert Event Sjøleir Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Vi skal etterleve formålet fordi seilsporten engasjerer og appellerer til mennesker i alle aldre: Som livslang, sunn og miljømessig livsstil Som en av landets mest anerkjente sommeridretter. Alle seilere skal være medlemmer i NSF gjennom en lokal seilforening. 13
6 Mål Målene påvirker hverandre og henger naturlig sammen: Mål for Norges Seilforbund er: 1. Alle seilere skal være medlem av en lokal forening 2. Styrke Toppidretten 3. Øke rekruttering og bredde 4. Styrke finansiering og økonomi 5. Styrke frivillighetsarbeidet Styrke frivillighetsarbeidet Utvikle nye tilpassede aktiviteter Styrke toppidretten Øke rekrutteringen Styrke økonomien 14
7 Verdier Våre verdier skal være grunnsteinen i kommunikasjonsarbeidet som gjøres i Seilforbundet som har som hensikt: At barn og unge seiler bedriver idretten lengst mulig fordi det er gøy og sosialt At seilingen bidrar til å utvikle sunne og kunnskapsrike samfunnsborgere med gode verdier Å få en aktiv medlemsmasse med god spredning i miljø, kompetanse og alder Å gjøre seiling til en livslang aktivitet Å utvikle toppseilere i verdensklasse Våre verdier kan oppsummeres i fire ord: Sikkerhet Medmenneskelighet Ansvarlighet Glede. Disse verdiene skal være førende for det daglige arbeidet i all seiling i Norge, og skal være utgangspunkt for å arbeide mot visjonen at seiling skal være Norges mest attraktive sommeraktivitet. Sikkerhet Seiling er å utfordre naturkreftene. I flere 1000 år har seilere brukt naturkreftene til å ferdes langs Norskekysten. I et land som Norge har vi lært at respekt for forholdene skaper sikkerhet. Norges Seilforbund skal være den viktigste bidragsyteren til at seilere får kompetanse om hva som er trygg seiling og godt sjøvett. Medmenneskelighet Vi kan seile hele livet. Uavhengig av bakgrunn skal seilingen ha rom for alle. Seilingen skal være en aktivitet for de gode opplevelsene uavhengig av ambisjonsnivå. De gode opplevelsene blir til gjennom respekt og toleranse. Norges Seilforbund skal arbeide for at seiling er en aktivitet hvor alle føler tilhørighet og kan delta. Ansvarlighet Seiling er å være i pakt med naturen. Det handler om å benytte seg av vind, vann og strøm. Vi er avhengig av naturens muligheter for å seile. Det forplikter å være avhengig av mulighetene i naturen, derfor må vi være ansvarlige. Seilere bruker naturens muligheter, seilere forbruker ikke naturens resurser. Glede Følelsen av å mestre skaper glede. For å mestre må en trene og trives. Seilingen er avhengig av den frivillige innsatsen som hver dag legges ned for at andre skal få muligheten til å oppleve gleden ved seiling. Norges seilforbund skal legge til rette for frivillighet som er avgjørende for at seilingen skal bli en arena for glede. 15
8 Overordnet strategi for forbundet NSFs overordnede strategi kan beskrives gjennom følgende punkter: NSF skal utvikle seilere i verdensklasse som ambassadører for sporten gjennom toppidrettssatsning Norges Seilforbund skal gjøre seilforeningene i stand til å levere et attraktivt aktivitetstilbud tilpasset sine medlemmers behov og ønsker NSF skal utvikle gode rammevilkår for både tur- og konkurranseseiling i Norge Bedre omdømme gjennom god kommunikasjon Det er viktig at forbundet innretter seg etter de viktigste megatrendene i samfunnet i sitt arbeid og organisering av idretten: Befolkningen blir eldre Urbanisering befolkningsveksten er sterkest rundt de store byene Det er en økende grad av Individualisering inneninteresse - Praktiske forhold - Tidsmangel - Kroppslig barriere Samfunnet er i økende grad kommersialisert Det er i større grad en se og bli sett holdning For å få til dette er det nødvendig å aktivt søke informasjon, slik at vi kan påvirke beslutninger i forhold til: Myndigheter Samarbeidende organisasjoner, så vel nasjonalt som internasjonalt Kommersielle samarbeidspartnere Kommunikasjon Sosiale media blir en stadig viktigere kommunikasjonsform. NSF ønsker å skape økt engasjament og aktivitet for å synligjøre viktige saker, samt bidra til flere innspill fra organisasjonsledd og individer. Facebook Twitter Instagram Linkedin I og med at kommunikasjon er gjennomgående i alt arbeid i forbundet foretar seg, har vi valgt å legge dette i vedlegg 1 16
9 Mål, strategi og handlingsplaner for innsatsområdene 9.1. Toppidretten Toppidrett inkluderer all seiling som innebærer deltagelse i internasjonale mesterskap, uansett båttype, eller om det seiles brett eller kite. 9.1.1 Kvalitative mål: Hvert ledd i Norges Seilforbunds toppidrettssatsning skal bidra til å gjøre Norge til en av verdens beste seilnasjoner på seniornivå i joller, brett/kite, kjølbåter og storbåtseiling inklusive offshore-seiling. Olympisk-seiling inngår som en naturlig del for de OL-klasser det seiles i Norge og vil være prioritert i NSFs toppidrettsmodell. Norges Seilforbund skal være ledende på utvikling innenfor treningsmetodikk og prestasjonsfremmende tiltak Norske seilere skal være blant de beste i verden på fysisk trening NSF skal ha, og utvikle, trenere på et internasjonalt høyt nivå Norge skal hvert år ha deltagere i internasjonale mesterskap i alle OL-klasser som det satses på NSF skal gjennom juniorlandslag sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til toppidretten Norske landslagsseilere skal ha seilingen som sin primæraktivitet 9.1.2 Kvantitative mål: For Norge, med sine lange og stolte tradisjoner, er det naturlig å ha store ambisjoner: Minst én medalje i alle OL og PL Minst én medalje i VM eller EM i de klasser som faller inn under NSFs toppidrettsmodell. Minst én medalje i ISAF jr. VM eller EUROSAF jr. EM. 17
9.1.3 Strategi: Den olympiske seilsporten har blitt mer profesjonell de siste 15 årene. Dette har medført at det tar stadig lenger tid å komme opp på et topp internasjonalt nivå. Regnet fra det tidspunkt man er på topp nasjonalt nivå, tar det mellom åtte og tolv år før utøvere kan forvente å være medaljekandidater i OL. Dette fører til at vi må bruke langt større ressurser for hver forventede medalje. NSF har en ambisjon om å gi landslagutøverne stipender som første steg på veien til å bli profesjonelle utøvere. NSF vil gå i dialog med de foreningene som har landslagsutøvere og potensielle landslagsutøvere, for at forening og forbund i fellesskap skal tilrettelegge for utøvernes fremtid. Norge er en liten seilnasjon og må derfor spisse sine ressurser. Det innebærer at vi må satse på klasser med nasjonal forankring, slik at det er mulig å bygge et landslag. Det har gjennom mange år vært satset på enmanns- og tomannsjoller, samt brett. Dette ser man som naturlig å videreføre, men som tomannsjolle har vi valgt å satse på Skiff. Dermed vil det være naturlig å ha en toppidrettsmodell innen OL/PL klassene som skisser under: Enmannsjolle Brett Skiff HC Landslag Landslag Landslag Landslag Juniorlandslag Juniorlandslag Juniorlandslag 9.1.4 Handlingsplan: For å nå våre mål må seilforbundet ha en organisasjonsform som sikrer rammevilkårene og målprosesser. Målprosessene er bemyndiget til sportssjefen, mens rammevilkårene faller under flere komiteer og ansatte. For å nå målene har sportssjefen engasjert trenere i de respektive søylene. I tillegg vil man i perioder måtte kjøpe ekstern spisskompetanse der man ser det er behov for dette. Satsingen i OL-klassene og PL-klassene ønskes samlokalisert i Moss hvor forbundet har sin hjemmebase for trening på vannet. Dette for å skape et miljø, og et felles sted for utvikling, som vil muliggjøre en utvikling av en felles trenings- og prestasjonskultur. Dessuten kan man muliggjøre kunnskapsoverføringer på tvers av klassene. En slik samlokalisering er et kompetansesenter, som er med på å utvikle toppidrettsutøvere i den utvidede forståelsen av begrepet. Senteret gir også et godt trenermiljø, slik at man legger til rette for utvikling av landslagstrenerne, og man sikrer muligheten for en bedre ressursutnyttelse av trenerne. Dette i tråd med målet om å sikre ettervekst av mange trenere hvor de beste holder internasjonalt nivå. Samordningstanken ble tatt i bruk i 2013 for noen klasser, og man tar sikte på at all landslagsaktivitet har felles hovedbase for hjemmetrening i Moss i løpet av 2014. Seilerne må trene på vannet og konkurrere ca. 100 dager i utlandet og trene på vannet ca. 100 dager i Norge. I underkant av 100 dager vil gå med til fysisk trening og markedsarbeid. Det betyr at man regner med at det går med ca. 300 dager i året som toppidrettsutøver. 18
9.2 Bredde & rekruttering Breddeidrett inkluderer all seiling som ikke innebærer deltagelse i internasjonale mesterskap. Seiling er en aktivitet som kan følge deg gjennom hele livet. Dette gjør at NSF må tilrettelegge for at alle aldersgrupper, med ulikt utstyr, på forskjellige ambisjonsnivå, etnisk, sosial og fysisk forutsetning, føler en naturlig tilhørighet. Integrert seiling er også en del av breddeidrett. 9.2.1 Kvalitative mål: NSF skal: Arbeide for at alle seilere er medlem av en lokal forening og ser NSF som sin interesseorganisasjon Sikre at all organisert seiling skjer i sikre former og at det tilbys kvalitetssikrede sikkerhetskurs for all type aktivitet Bidra til at alle lokalforeninger og klasseklubber har, og utvikler, trenere og kursinstruktører på et høyt nivå Øke innsatsen knyttet til integrert seiling 9.2.2 Kvantitative mål: NSF skal: Oppnå jevn og betydelig medlemsvekst hvert år, anslagsvis 3-5%. Øke antall kvinner i seilsporten med rundt 10% hvert år. 9.2.3 Strategi NSF ønsker å stimulere til et levende foreningsliv hvor det er plass til all form for seilaktivitet. Vi skal tilrettelegge og forenkle hverdagen til norske seilforeninger, slik at de bedre står rustet til å ta imot og gjøre det interessant for alle typer mennesker å bli seilere og å være medlemmer av organisasjonen. Seiling er avhengig av frivillige og NSF skal tilrettelegge for frivilligheten. Norges Seilforbund skal bidra innen feltene kompetanseheving og aktivitetsutvikling. Vi ønsker å bidra til å fornye idretten, ta i bruk nye medier og gjøre aktiviteten mer tilgjengelig. Norges Seilforbund skal sammen med klubbene sikre jevn vekst i medlemsmassen. Dette må skje gjennom: Rekruttere nye medlemmer til seilforeningene Beholde eksisterende medlemmer Tilby nye og spennende konsepter for medlemmene Norges Seilforbund ønsker at breddeidretten skal bidra til å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag til toppidretten. Dette skal blant annet skje gjennom gode diskusjoner om båtklasser for bredde og rekruttering med fokus på båtklasser som er egnet for ulike aldre, kjønn og størrelser. 19
9.2.4 Handlingsplan 9.2.4.1 Medlemskap i lokale foreninger Det er et mål for arbeidet at alle seilere oppfatter det tilbudet som gis gjennom de lokale seilforeningene som så attraktivt at det ikke oppleves som noe godt alternativ å stå utenfor. Felles for seilforeningene er at de ofte har en attraktiv beliggenhet, og en rekke engasjerte, oppegående medlemmer. Det er et mål å legge til rette for at stadig flere får ta del i dette fellesskapet. Her skal barn, unge og voksne ønske å tilbringe en stor del av sin fritid. NSF skal, sammen med foreningene og klasseklubbene, utvikle konsepter slik at dette blir en realitet bl.a. ved å fokusere på: seilforeningen som en sosial arena seilforeningen som arena for friluftsliv på vann innholdet i aktivitetstilbudet - både for den resultat- og den mestringsorienterte seileren alternative/nye arrangementsformer/format for seilere i forskjellig aldersgrupper Tradisjonelt har forbundet ivaretatt den gruppen som vi kan definere som kappseileren. Vi skal nå videreutvikle arbeidet til i enda større grad å omfatte følgende grupper: Tur- og familieseileren Den seilinteresserte Eventyrseileren/langturseileren Jolleseilere Windsurfere Kjølbåtseilere Kitere på vann og snø Bølgesurfere Stand-up (SUP) padlere NSF vil også jobbe videre med å utvikle ulike medlemsfordeler som: Opplegg for turregattaer Voksenkurs i praktisk båtbruk Sikkerhetskurs Utvikling av Frihavnsordningen Kurs og kompetanseoverføring til foreningenes personell Administrativ støtte til foreningene Forsikringsordninger Ivareta politiske interesser som vern om vannspeilet etc. Andre tiltak som vi mener vil bidra til økt rekruttering er: Kjølbåtprosjekt á la tomannsjolleprosjektet, med finansiering og aktivitetsplan Alle kjølbåtmannskaper blir medlem i den forening båten tilhører 20
Tilbud fra lokal seilforening til nybåtkjøpere gjennom båtforhandlere. Dette kan også gjennomføres når man kjøper brukt seilbåt på finn.no ved at man får introduksjon til seilkurs og medlemskap i lokal seilforening Konsept for eldre tenåringer / tidlig 20-åringer den typiske frafallsalderen Sommerskoler Kvalitetsstempel på opplæring som «Barne- og ungdomsvennlig seilforening» er et godt eksempel på aktivitetskonsept og foreldrekurs når barna seiler 9.2.4.2 Integrert seiling Integrert seiling har de senere år hatt sterk fokus på topp-seilere. NSF ønsker å rette fokus på økt rekruttering. For å få dette til er det viktig å sikre gode rammevilkår. Det må defineres ansvarlige, både administrativt og i form av komitéer, i NSF på dette området. Integrert seiling vil kreve at forholdene i seilforeningene er tilrettelagt for funksjonshemmede og at det finnes ressurspersoner til hjelp for integreringsarbeidet i foreningene. 9.2.4.3 Foreningsliga Styret ble i likhet med flerere andre inspirert av innlegget til Peter Gustavsson på fellesseminaret i Sandefjord 2014, og har derfor igangsatt arbeid med å etablere en foreningsliga etter samme modell som man ser i Tyskland og Danmark. Det er viktig at denne foreningsligaen virker rekrutterende, samtidig som den skal stimulere de beste til å hevde seg i Europaligaen 9.3 Organisasjon 9.3.1 Kvalitative mål Videreutvikle samspillet mellom styret og administrasjonen, slik at styret i økende grad løftes bort fra operativt arbeid. Styrke Generalsekretærens rolle, slik at kommunikasjon fra ansatte og komiteer/utvalg til styret går via Generalsekretæren og Generalsekretæren følgelig blir sentral i implementering av alle styrevedtak. Gjøre forbundet til en attraktiv arbeidsplass som til enhver tid tiltrekker seg de mest kompetente medarbeiderne på markedet. Fortsette å utvikle organisasjonen, slik at det blir attraktivt for folk med spisskompetanse å delta i forbundets komiteer og utvalg. Styrke arbeidet i internasjonale organer Utvikle NSF som servicesenter for våre medlemmer NSF skal være et Rent Forbund NSF skal arbeide for å redusere ulykker tilknyttet seilsporten gjennom aktivt HMS-arbeid 9.3.2 Kvantitative mål Ansette en person som kan bidra innen bredde og rekruttering Ansette en person som kan styrke kommunikasjons- og markedsarbeidet Ansette en person som skal bygge NSF som serviceorgan for medlemsforeningene 21
9.3.3 Strategi For å nå disse målene vil NSF ta i bruk moderne, oppdatert organisasjonsutviklingsverktøy. Det er viktig å starte på toppen av organisasjonen. Styret må settes sammen av folk med bred kompetansebakgrunn fra ledende stillinger i næringsliv og organisasjonsarbeid, har god kunnskap om seilsporten og har anledning til å prioritere nødvendig tid til arbeidet. Det er viktig å strømlinjeforme organisasjonen, slik at det blir et godt samspill mellom administrasjonen og komiteer/utvalg. Det allikevel et ønske om å holde antall komiteer og utvalg lavest mulig. Utover de lovpålagte komiteer og utvalg bør det kun etableres komiteer og utvalg der det er behov for spisskompetanse man ikke man påregne å finne i administrasjonen eller man ser behov for å støtte administrasjonen. I samarbeid med Antidoping Norge skal NSF klassifiserers som et Rent Forbund, og opprettholde denne klassifiseringen. Dette er en ordning hvor antidoping Norge stiller særidrettslige krav til handlinger særforbund må gjennomføre. NSF har en beredskapsplan som hjelper oss å sikre at det ikke skjer ulykker i forbindelse med utøvelse av sporten i NSF regi. NSF vil gjennom aktivt HMS arbeid søke å påvirke alle våre medlemsforeninger, slik at de får et aktivt og bevisst forhold til HMS-arbeidet. NSF vil arbeide for bevaring og beskyttelse av miljøet gjennom nasjonale og internasjonale planer for reduksjon av giftavfall, samt jobbe for resirkulering av gamle plastbåter og annet avfall. En slik ordning kan frigjøre ressurser lokalt, og øke sikkerheten på trening og arrangementer. Prioritere de som blir med på en felles ordning for spillemidler til utstyr. 9.3.4 Handlingsplan 9.3.4.1 Internasjonal innflytelse Forbundet deltar i følgende internasjonale fora: ISAF, EUROSAF, Nordisk Seilforbund, EBA og NORDbåt. Gjennom NSFs internasjonale engasjement skal forbundet fremme seilsporten på verdensbasis og påvirke retningen idretten skal gå i NSF skal være en ledende kraft i det nordiske og internasjonale samarbeidet for å fremme norske interesser, og holde hele organisasjon faglig oppdatert. NSF skal sikre at Norge blir arena for internasjonale arrangementer. NSF skal sikre at Norge hvert år arrangerer minst tre internasjonale mesterskap. På sikt vil det være NSFs mål at administrasjonen kan besitte den kunnskap som kreves for å besvare medlemsmassens spørsmål knyttet til internasjonale aktiviteter. 9.3.4.2 NSF som servicesenter for foreninger og kretser Forbundet må, akkurat som lokalforeningene, arbeide for å fremme medlemsfordeler dersom medlemmene skal støtte opp om forbundet og delta i det store dugnadsarbeidet som er nødvendig få å løfte sporten. NSF bør kunne tilby servicetjenester til medlemmene for at disse skal spare penger, eller få frigjort mer frivillig tid til seilrelaterte aktiviteter, samt at NSF skal kunne øke sine inntekter. Dette må være frivillige ordninger, og foreningene må kunne kjøpe enkeltelementer, eller en totalpakke. Her er noen eksempler: 22
Medlemsadministrasjon Vedlikehold av medlemsregister, utsendelse av fakturaer Felles system for alle i samarbeid med NIF. Må ikke være starten på ett stort IT prosjekt, men gjenbruke eksisterende systemer i NIF. Det må være en avtale hvor seilforeningene eier sine egne medlemmer Regnskaps- og økonomitjenester Utvikle og drive regnskapskontor med spesialkompetanse på foreningsregnskap og da særlig seilforeningenes utfordringer. Målet er å tilby seilforeningene faglig gode løsninger på foreningenes utfordringer på dette området til en rimelig penge. På sikt utvikle fagkompetansen til også å omfatte konsulenttjenester ifm spillemiddelsøknader etc. Innkjøp av utstyr Forhandle frem innkjøpsavtaler slik at man oppnår stordriftsfordeler og bedre rabatter. Dette kan gjelde f. eks. motorer til følgebåter og annet utstyr og materiell. Båt og samfunn NSF skal være aktiv i samfunnsdebatten og utarbeide høringsuttalelser til politiske prosesser som påvirker båtliv og seiling spesielt, fortrinnsvis på nasjonalt plan, men også støtte og bidra til regionale og lokale prosesser. NSF skal aktivt delta i prosesser på initiativ fra seilforeninger som har regulatoriske eller andre utfordringer med sine anlegg eller vannspeil. Utarbeide og vedlikeholde en ressursbank og referansesaker for bruk av seilforeninger overfor offentlige myndigheter. 9.4 Langsiktig finansiering 9.4.1 Kvalitative mål Norges Seilforbund skal drives etter sunne økonomiske prinsipper Ha en plan for langsiktig finansiering av forbundets aktivitet Ha tilstrekkelige økonomiske reserver slik at forbundet kan planlegge sin aktivitet over lange planhorisonter Arbeide for økt verdiskapning gjennom det frivillige virke. Arbeide for stadig økte tilskudd fra offentlige instanser til hele organisasjonen Styrke finansieringen gjennom økt medlemsmasse, økt produktsalg og langsiktige samarbeidsavtaler 9.4.2 Kvantitative mål Inngå minst en samarbeidsavtale hvert år av minst tre års varighet Øke inntektene fra eksisterende samarbeidsavtaler Drive NSF innenfor hver olympiade slik at det bygges opp tilstrekkelige reserver til å møte aktivitets- og andre krav fra NIF 23
9.4.3 Strategi For å nå disse målene må man først belyse alle inntektskilder med hensyn til inntektens stabilitet og utviklingspotensialet. Inntekter kan deles i fire hovedgrupper: Medlemskontingent Inntekt fra aktivitet Tilskudd fra det offentlige Sponsor og salgsinntekter Av disse fire inntektskildene er det medlemskontingenten forbundet lettest kan påvirke, og som vil gi raskest bedring i økonomien. Seilforbundet og seilforeningene oppfattes av mange seilere som forbund og foreninger for regattaseilere. Vår utfordring for videre medlemsvekst er derfor å tilrettelegge for at også tur- og ferieseileren ser hensikten med å være medlem i en seilforening. Vi bør derfor tilrettelegge for at alle seilere uansett ambisjonsnivå ønsker medlemskap. Tilskudd fra det offentlige er den største inntektskilden. Denne fordeles i hovedsak ut fra aktivitet til toppidretten. Øvrige tilskudd fordeles iht. medlemsmasse. For å sikre god og stabil vekst i økonomien innenfor rammen dagens fordelingsordning er det derfor av største betydning å sikre en god og stabil vekst i medlemsmassen. Idretten er en del av samfunnet og et samfunn i stadig endring krever også endring innen idretten. Vi står ovenfor utfordringer som at befolkningen blir stadig eldre, stor grad av urbanisering, individualisering og kommersialisering. Dette vil kreve andre løsninger. NSF vil bruke sine kanaler inn mot NIF for derigjennom å påvirke til nødvendig modernisering rundt medlemsbasert og/eller aktivitets-basert støtte. 9.4.4 Handlingsplaner 1. Sikre å opprettholde eller øke medlemskontingenten gjennom nødvendig justering i fht. prisstigning og eventuell økning utover denne. 2. Til enhver tid holde fokus på viktigheten av økt medlemsmasse. Utarbeide og sikre gode medlemsfordeler for alle seilere også tur og ferieseilere, slik at disse ser hensikten med å forbli medlemmer eller å melde seg inn i seilforening. Som eks. videreutvikle Frihavnordningen, båtforsikringsordningen etc. samt utarbeide nye medlemsfordeler Synligjøre foreningens økonomisk gevinst ved økt medlemsvekst, samt søke å påvirke fordeling av medlemsbaserte offentlige midler på foreningsnivå Kommunisere viktigheten av at alle brukere er medlemmer av foreningene Utarbeide gode aktivitetstilbud som sikrer eksisterende medlemsmasse og rekruttering til barn- og ungdomsmiljøet Videreutvikle og tilby gode kurs og opplæringskonsepter til nye voksne seilbåteiere Se på og eventuelt i samarbeid med kretser eller regioner utvikle turkonsepter Utvikle samarbeidet med store frilufts foreninger, som Oslo Friluftsråd Utvikle nye og benytte eksisterende kommunikasjonskanaler for å gjøre tilbudet kjent for alle seilere i Norge. 24
3. Videreutvikle aktivitetsbaserte inntekter. Videreutvikle lisensordningen slik at denne ordningen tjener både seilere og forbundet Utvikle seilrelaterte produkter og apper Vurdere andre aktivitetsbaserte inntektsordninger i forhold til å møte nye løsninger på båteie/lån, seil- og evnetshopping etc. 4. Offentlige tilskudd Aktivt påvirke NIF i forhold til støtteordninger som pr. idag ikke tilgodeser seilsporten på samme nivå som eks. ballsport. Søke samarbeide med forbund med like utfordringer Aktivt arbeide for videreutvikling av dagens støtteordninger slik at disse kan møte morgendagens utfordringer 5. Sponsor og salgsinntekter. Fortsette dagens arbeid, og samtidig videreutvikle salgbare produkter, profiler og salgskanaler ovenfor mulige samarbeidspartnere. Utvikle gode seilrelaterte produkter. 25
10 Økonomisk analyse og fordelingsprinsipper 10.1 Innretningsbudsjetter Som nevnt i Innledningen er tidligere planleggings- og budsjetteringshorisonter knyttet til tingperiodene. I denne planen er det lagt opp til at vi følger olympiadene, da arbeidet mot OL-deltagelse i stor grad preger forbundets arbeid og gir naturlige sykluser. Bredde- og rekrutteringsarbeidet vil skje hvert år med mer eller mindre samme styrke uavhengig av OL-syklusene. Det er viktig at man også i behandlingen av tallmaterialet ser langt nok frem. Det blir derfor lagt frem langtidsbudsjett frem til og med 2020, som er det første OL-år etter det førstkommende, og et budsjett for perioden frem til og med 2017. Begge budsjetter er innretningsbudsjetter. Det betyr at tinget ikke blir bedt om å ta stilling til detaljer det ikke har forutsetning for å kunne uttale seg om, men skal drøfte fordelingen av inntektsmuligheter og kostnader på et overordnet nivå. På inntektssiden blir det viktigste spørsmålet hvor mye av forbundets inntekter som skal komme fra kontingenter, m.a.o. et vedtak om kontingentsatsene. På utgiftssiden blir det viktigste spørsmålet hvordan bruk av forbundets midler fordeles på bredde- og toppidrett. Administrasjonskostnadene er i hovedsak fordelt på disse to områdene. I tillegg er noe fordelt på sentrale og nødvendige forvaltningsoppgaver og markedsarbeidet. I den grad vi lykkes med markedsarbeidet, vil de ressursersom er fordelt på markedsarbeidet bidra til både bredde- og toppidrettsaktivitet. Budsjettene presenteres i separate dokumenter. Nedenfor viser vi imidlertid en summarisk oppstilling av resultatene en ny regnemodell vi har utviklet gir for fordelingene frem til og med 2020. Resultatene viser hvilke inntekter vi må ha i årene frem til 2020 dersom vi skal nå de aktivitetsmål vi har satt oss gjennom foreslåtte nyansettelser. 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Inntekter: Sponsor og salgsinnt. -2 855 000-2 880 000-2 880 000-2 900 000-3 200 000-3 500 000 Tilskudd -15 405 000-11 010 000-11 076 000-11 250 000-11 800 000-11 800 000 Årskontingenter -2 820 000-3 250 000-3 263 000-4 050 000-4 170 000-4 275 000 Andre inntekter -2 120 000-1 900 500-2 200 000-2 200 000-2 300 000-2 300 000 Sum inntekter -23 200 000-19 040 500-19 419 000-20 400 000-21 470 000-21 875 000 Kostnader: Personalkostnader 6 500 000 6 854 400 6 762 000 7 200 000 7 930 000 8 060 000 Andre driftskostnader 16 685 500 12 132 000 12 332 000 13 000 000 13 900 000 13 800 000 Sum kostnader 23 185 500 18 986 400 19 094 000 20 200 000 21 830 000 21 860 000 Resultat -14 500-54 100-325 000-200 000 360 000-15 000 26
Forklaring på økonomisk utvikling i langtidsbudsjett D Det er lagt opp til 2% prisindeksjustering Bemanningsutvikling i henhold til det som står i strategi- og handlingsplaner Kostnader justert i forhold til OL-aktivitet Inntekssiden legger opp til en moderat kontingentøkning, samt en forsiktig vekst i medlemsmassen 10.2 In kind innsats Utover bruk av ressurser i form av rene penger, bruker forbundet, akkurat som alle andre frivillighetsorganisasjoner, store ressurser i form av In Kind innsats. Dette er den form for innsats som ytes av medlemmene gjennom ubetalt arbeid i styret, komiteer og utvalg, samt medlemmenes bidrag på annen måte i form av lån av møterom og andre former for ubetalt støtte. Denne form for innsats fremkommer ikke i våre regnskap eller i våre budsjetter. Seilforbundet fører ikke regnskap for In Kind innsats, men det er mulig å gjøre et tankeeksperiment som forhåpentligvis kan belyse våre poenger om hvordan ressursbruken i forbundet egentlig fordeles. Dette må man ta med seg når man skal diskutere budsjettene. Tabell 1 Prosent Styret har tradisjonelt brukt relativt lite styremøtetid på toppidrett. For å bøte på dette har vi satt toppidrett på agendaen på hvert møte Breddeidrett 85 slik at styret får en gjennomgang av enten sportssjefen eller generalsekretæren. Dette gir styret en innføring i status og planer, men Toppidrett 15 styret selv debatterer i liten grad det som legges frem for styret, noe som skyldes kompetansesammensetningen av styret. Noen av styrets medlemmer, for tiden presidenten og et styremedlem, deltar i møter i styringskomiteen for toppidretten, som ledes av OLT. Breddeidrett Toppidrett Forbundets komiteer og utvalg bruker så godt som all sin tid på breddeidrett. Utenfor In Kind-begrepet er administrasjonens ressursbruk naturlig nok delt på alle de fire innsatsområdene; topp, bredde, organisasjon og marked iht. til de respektive stillingsbeskrivelser. Vi har laget en grov modell i et forsøk på å tallfeste In Kind innsats, og funnet at det er sannsynlig at forbundets ressursbruk fordeler seg med 85% på breddeidrett og kun 15% på toppidrett. 27
10.3 Fordelingstanker De budsjetter som legges frem for behandling på Seiltinget i 2015 bærer preg av den erkjennelsen vi kom frem til i punktet over. Erfaringene fra en del Seilting er at Seil-Norge tilsynelatende er delt mellom de som primært tenker breddeidrett (her i alt fra barneseiling til jordomseiling), og de som primært tenker toppidrett. Dette ender ofte opp med en fordeling i de tallmessige budsjettene på rundt 50/50 mellom bredde- og toppidrett. Dette blir feil og kan ikke gi de resultatene i internasjonale regattaer som vi ønsker oss. Tilskudd fra det offentlige utbetales til forbund, krets og foreninger, etter en fordelingsnøkkel basert på antagelse om hvor de forskjellige aktivitetene utføres. Tilskudd øremerket toppidrett utbetales forbundet, tilskudd øremerket breddeidrett utbetales seilforeningene direkte gjennom NSF ved spillemidler til utstyr, fylket ved spillemidler til anlegg, kommunen ved driftstilskudd, idrettsrådet ved hodetilskudd og LAM-midler. etc. Kun en liten del av totale tilskudd til breddeidrett utbetales forbundet. Styret har, gjennom denne nye Strategi- og Handlingsplanen, ønsket å tenke helhetlig og inkluderende. For styret er all seiling like viktig, men det kan ikke være forbundets oppgave å bearbeide alle former for seiling i samme grad av detalj. Mye hører best hjemme i lokalforeningene, og da særlig bredde- og rekrutteringsarbeidet. Forbundets oppgave er å støtte opp om slik aktivitet. 28
Norges Seilforbund Vedlegg Kommunikasjon Seiling Norges mest attraktive sommeraktivitet 29
Vedlegg 1 Kommunikasjon Bedre omdømme med god kommunikasjon Sosiale medier er en stadig viktigere kanal for å nå våre medlemmer. NSF ønsker å fokusere på økt aktivitet på sosiale medier. Ved en aktiv profil vil vi kunne få vist oss frem og få frontet saker som er viktig for oss. Vårt mål er å gjøre seilingen mer synlig gjennom de samme kanaler som våre medlemmer bruker Kvalitative mål: De fire kommunikasjonsmålene NSF har er: Gjøre idretten tilgjengelig for det brede lag av folket. Seiling skal engasjere et bredt spekter av landets befolkning. Nyhetene skal være proaktive. Kommunikasjonen skal være dialogorientert. Kvantitative mål: Ved å styrke kompetansen i administrasjonen, samt målrettet å arbeide mot samarbeidspartnere skal omdømmet og markedsverdien for seiling forbedres for derigjennom å skaffe flere samarbeidspartnere. Øke trafikk til seiling.no, gjennom interessant innhold som sportslige resultater og seilrelaterte nyheter Minst 1 nyhet ukentlig knyttet til landslaget Minst 1 nyhet ukentlig knyttet til båtliv, seilforeninger, aktiviteter, opplæring, sikkerhet Minst 1 nyhet ukentlig knyttet til personer, profiler, blogging linket fra seiling.no Gjøre seiling til en preferert sport for media, når sjørelatert stoff skal utarbeides. Minst en månedlig riksdekkende sak, samt minst en ukentlig sak lokalt 5 000 likes på Facebook eller lignende side innen utgangen av 2015 30
NSF må kunne kommunisere direkte med ressurspersoner i seilforeninger Søke og skape gjennom god og aktiv kommunikasjon en felles forståelse for at alle medlemmer er en del av NSF Aktiv bruk av sporten.no for å fremme seiling som sport i media Overordnede strategi for kommunikasjon og omdømmebygging NSFs kommunikasjon skal bidra til å bygge og ivareta et sterkt omdømme for seilforbundet og en tydeligere profil for seilsporten i Norge. Et sterkt omdømme vil bidra til å øke markedsverdien for sporten og gjøre det enklere å styrke forbundets markedsarbeid og skaffe flere samarbeidspartnere. Kommunikasjon skal også bidra til at demokratiet og medbestemmelsesretten i seilnorge fungerer etter hensikten og økt felles forståelse for at alle medlemmer i seilforeninger også er en del av NSF. NSF skal benytte kommunikasjon aktivt som et virkemiddel for å nå NSFs visjon, de langsiktige målene i strategiplanen 2013-2020 og målsettingene i handlingsplanen for 2013-2016. NSFs kommunikasjon skal bidra til å formidle og forankre seilsportens verdier om sikkerhet, medmenneskelighet, ansvarlighet og glede. Verdiene skal være grunnsteinen i kommunikasjonsarbeidet som gjøres i seilforbundet. Prinsipper for kommunikasjon NSF kommunikasjon skal bygge på følgende prinsipper: Målgruppeorientert og -tilpasset vi skal alltid ha mottaker i tankene når vi utformer budskap og velger kanal. Kommunikasjonen skal være tilpasset den målgruppen den er rettet mot og ta hensyn til hvilke kunnskap målgruppen har Proaktiv vi skal ta initiativ når vi mener vi har relevant informasjon og innspill som kan bidra i en debatt eller bidra positivt til vårt omdømme, vi skal bidra til å sette fokus på saker som er viktige for seilsporten Etterrettelig vi spekulerer ikke, men uttaler oss basert på fakta Dialogorientert vår kommunikasjon skal legge til rette for dialog, vi skal være åpne for innspill og vi skal invitere til utveksling av ideer Engasjerende gjennom bruk av moderne kommunikasjonskanaler som f eks sosiale medier skal vi øke engasjementet rundt små og store, lokale, nasjonale og internasjonale seilhendelser NSF må kunne kommunisere direkte med ressurspersoner i seilforeninger Søke og skape gjennom god og aktiv kommunikasjon en felles forståelse for at alle medlemmer er en del av NSF Aktiv bruk av sporten.no for å fremme seiling som sport i media 31