Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av ansatte i demensteamet, sammen med daglig leder på Skjermet avdeling Anne Britt Omdal. Den er laget som et innspill til Kommunedelplan for helse og omsorg, høsten 2014. 1. God demensomsorg er god omsorg for alle! Demensplan 2015 «Den gode Dagen» er en delplan under St. meld. 25. Målet for Demensplan 2015 er at personer med demens skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen til tross for den alvorlige sykdommen som de er rammet av. Regjeringen fremhever i St. meld. Nr. 25 at god demensomsorg som regel betyr gode omsorgstjenester for alle brukere i kommunene. 2. Forekomst av demens. Der er ca 71 000 personer demens i Norge i dag og det anslås at tallet vil stige til ca 140 000 i 2040. Sosial og Helsedirektoratets rapport: «Glemsk, men ikke glemt», 2007 påpeker at om lag 30 000 av disse bor i eget hjem. Forekomsten av demens er stigende med økt alder. Forekomsten av demens i alderen 65 69 år er 0,9 %, stigende til 17,6 % i gruppen 80 84 år og fra 90 år og oppover har 40,7 % demens (Helse og Omsorgsdepartementet, 2007). Tallene baserer seg på de personene som har en diagnose, en kan regne med at det er store «mørketall». I Lindesnes Kommune var det i 2014 i alt 39 personer med diagnose demens. Etter en gjennomgang med kommunens fagfolk på området konkluderer med et anslag på 5-10 personer i tillegg, som man antar vil kvalifisere for en demensdiagnose, dvs at her er det en del mørketall. Det trengs å sette inn litt ekstra resurser for å kartlegge og diagnostisere hvor mange som egentlig har denne diagnosen. Innen 2026 antar vi at dette stiger til nesten det dobbelte. 3. Fakta om demens
Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder, og dette medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevner, sviktende språkfunksjoner og endret adferd. Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, over halvparten av de som rammes av demens har Alzheimers sykdom. Andre demenssykdommer er; vaskulær demens, frontallappdemens og demens med lewy legemer. Per i dag finnes det ingen medisiner som kan kurere sykdommen, men det finnes medisiner som kan dempe symptomene for enkelte. I de fleste tilfeller utvikler demenssykdommen seg over en ti års periode, noen opplever raskere progresjon, noen en langsommere. 4. Sykdomsforløpet ved demens Demens sykdommen kommer snikende og utvikler seg gradvis, symptomene er ofte knapt merkbare og personen har fortsatt ressurser til å «dekke over» i startfasen. Etter hvert blir symptomene flere og tydeligere. Demenstrappen kan gi en skjematisk fremstilling av behov stilt opp mot utviklingen av sykdommen. Vi trenger tilbud som fanger opp demente i en tidlig fase slik at tiltak kan iverksettes. En pasientorientert organisering av demensomsorgen vil kunne se slik ut: 1. Hjemmeboende personer med demens Dagtilbud Plass i tilrettelagt dagsenter Dagplass (eller nattplass) i institusjon eller tilrettelagt boenhet Dagtilbud i eget hjem, avlastning for familien i eget hjem for faste eller avtalte tider 2. Tilrettelagte boformer for personer med demens Omsorgsboliger Sykehjemsplasser Skjermet enhet (SE)
Tilrettelagt botilbud i bofellesskap Forsterket skjermet enhet (FSE) 5. Mål for demensomsorgen Helse og Omsorgstjenesten i Lindesnes kommune vil gi aktiv omsorg i samråd med bruker og pårørende. Vi ønsker å styrke den enkeltes ressurser best mulig, bidra med nødvendig tilpasninger og å være åpne for nyvinninger (dvs velferdsteknologi og gode tips fra brukere og medarbeidere). For personer med demens er det særlig viktig å ha blikk for ressurser som finnes rundt brukeren, i familien og nærmiljøet, og samhandle med disse. Personer med mistanke om demens blir utredet, både med tanke på diagnose og hjelpetiltak. Personer med demens får tidlig et helhetlig tilbud tilpasset individuelle behov. Pårørende til personer med demens har kunnskap om demenssykdom og opplever at de får støtte. Demensomsorgen i Lindesnes kommune er satt inn i en oversiktlig plan for å sikre sammenheng og utvikling. 6. Demensteam Utredning og diagnostisering: Et mål for norsk demensomsorg er at; «når demensplanen er gjennomført i 2015 skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens» ( Helseog omsorgsdepartementet, 2007. s.19). En diagnose gir personer med demens, pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet for planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak. Ansvaret for utredning og diagnostisering ligger på kommunehelsetjenesten, og det henvises til spesialisthelsetjenesten hvis saken er komplisert. Det er utarbeidet et diagnoseverktøy tilpasset bruk i kommunehelsetjenesten og et eget for fastlegen. Begge verktøyene kan fritt lastes ned fra www.aldringoghelse.no. Demensteam: Bakgrunnen for at det anbefales å gjennomføre demensutredning er at personer med demens har sammensatte behov og at tjenesten bør tilpasses individuelt. Det anbefales derfor å gjennomføre utredninger av personer med demens på et så tidlig tidspunkt som mulig for blant annet å kunne tilby rett behandling og oppfølging. Lindesnes kommune har et godt etablert demensteam som er tverrfaglig sammensatt. Det er representanter fra skjermet enhet, hjemmetjenesten, omsorgsboligene for langtidspleie, dagsenteret for demente. Det er to sykepleier, en fra skjermet enhet og en fra hjemmetjenesten som har fått opplæring i å bruke demenstestene. Det er legene sitt ansvar å stille diagnose. Fra høsten 2012 fikk de to sykepleierne en dag i turnusen sin på 6 uker for å bruke MMS testene, dvs ca 3,5 % stilling. Begge er med når testen tas, den ene konsentrerer seg om den demente og den andre snakker med pårørende. Her innhenter demensteamet viktig informasjon om belastningen de pårørende og familien har eller ikke har enda. Her kan en forebygge og tilrettelegge for den demente og dens pårørende og familie og samtidig gi
god informasjon om tilbudene som finnes i kommunen for den demente og deres pårørende. Demensteamet opplever en økning av behovet for MMS tester, og sykepleierne må flere ganger ta testene inn i mellom den vanlige jobben de gjør i omsorgstjenesten. De opplever at behovet er sterkt økende. Saksbehandlere og hjemmetjenesten har i den siste tiden opplevd flere ganger å bli kontaktet av pårørende til demente som ikke orker mer, og disse demente trenger mange ganger en institusjonsplass med en gang. Framtidige behov: Øke antall dager for MMS testinger, i turnusen til sykepleierne. Dette vil virke forebyggende slik at den demente kan bo lengre hjemme, når omsorgsyterne kommer tidlig inn i sykdomsforløpet med hjemmetjeneste, dagtilbud, pårørendeskole for demente og frivillig samarbeid. Dette er i tråd med Demensplanen 2015. 7. Dagsenter Lindesnes Kommune har i mange år hatt dagsenter for demente. De siste to årene har behovet for dagsenter plasser til demente hatt en økning. Pr i dag har dagsenter for demente åpent tre dager pr uke, mandag, onsdag og fredag. Dagsenteret har økt sitt tilbud de siste årene og de har måttet endre tilholdssted flere ganger. Nå har de hovedvirksomheten sin i samme lokaler som øvrig dagsentervirksomhet for eldre. Det er i praksis ikke mulig å øke tilbudet vesentlig her. Det må ses på nye lokaler eller bygging av nytt dagsenter for demente. Forslag til nytt dagsenter er å bruke tomta om kommunen har ervervet mellom Omsorgssenteret og rundkjøringa,rive det gamle huset og bygge nytt dagtilbud / døgntilbud. Vi ser stort behov og da trenger vi et bedre egnet bygg. Akutt døgnplass kan også bli aktuelt med tiden. Vi ser for oss at vi kan få til mer avlastning i forhold til pårørende, tilby lenger dagopphold, og akutt døgntilbud. Samarbeidet med hjemmetjenesten blir da sentralt. Det bør vurderes å flytte basen for hjemmetjenesten over til det nye bygget i andre etasje, da frigis det ledige kontorer på Omsorgssenteret. 8. Skjermet avdeling Lindesnes Kommune har 14 institusjonsplasser til demente, kalt Skjermet avdeling. For å få plass på Skjermet avdeling må du ha diagnose dement. Skjermet avdeling er delt inn i to grupper, gr.1 og gr.2. Det er 7 plasser på hver gruppe og avdelingen har lukkede, dvs at du må trykke på en bryter for å få opp døra. Gruppe 1 har et lite ekstra rom, kortidsrommet, som vi bruker til avlastning for pårørende eller til utredning. Disse 14 plassene er som regel alltid belagt av demente brukere, men ikke alle trenger lukkede dører. På Skjermet avdeling har vi en leilighet som kan brukes til personer med et større skjermet behov, det vil si at en kan skjerme vedkommende fra de andre dersom dette er aktuelt. Utfordringen er at det sjelden står tomt. Utfordringer framover: Vi ser spesielt to utfordringer; Unge demente brukere som plutselig dukker opp, og utagerende demente. Det kan være aktuelt med interkommunalt samarbeid for å håndtere
dette. Det kan være et alternativ å gi avlastning i hjemmet til brukeren, dette medfører ekstra ressurser. 9. Langtidspleie Lindesnes Kommune har 24 omsorgsboliger med et døgnkontinuerlig pleietilbud og et personale i fast turnus. Mange av de demente brukerne fra Skjermet avdeling som ikke trenger behov for skjerming, kan bli flyttet over i omsorgsboligene. Dette blir det opplyst om i vedtaket fra kommunen ved tildeling av fast plass. 10. Pårørende skole for demente Lindesnes kommune har inngått et interkommunalt samarbeid med Mandal kommune om pårørendeskole. Tilbudet begynte i 2010, da var det ikke så stor deltakelse fra Lindesnes, men dette har snudd etter hvert. Deltakelsen er veldig bra, og i fjor var det folk på venteliste for å få plass. De to sykepleierne som tar MMS testene i demensteamet er med i pårørende skolen. Pårørende skolen har oppstart på nyåret, det er 6 møter a 3 timer. Der blir tatt opp temaer av forskjellige slag, og det er undervisning fra lege og psykologer. På slutten av samlingene er det delt inn i grupper der de ansvarlige tar opp et tema som de snakker om i gruppene. Dette har fungert veldig bra og er blitt veldig populært. Det er gitt ut informasjon til legesentrene og hjemmetjenesten, og dagsenteret er dyktige til å få pårørende med på tilbudet. 11. Frivillige I Lindesnes kommune er det en frivillig demensforening. Her har det vært et ønske om å få til et samarbeid med pårørende til demente og den lokale foreningen, for å bidra til å skape en levedyktig forening. Dagsenteret har vært en pådriver for dette arbeidet og de har hatt et oppstartsmøte. Planen videre er at foreningen skal bli mest mulig selvgående. 12. Kompetanseheving. Helse og omsorgtjenesten skårer høyt statistisk på kompetanse blant de ansatte. Nesten alle ansatte på Skjermet avdeling har gjennomgått Demensomsorgens ABC (et tverrfaglig opplæringsprogram). Pr i dag er det en del ansatte fra hjemmetjenesten som holder på med ABC. Vi er en kommune som ligge godt an innen kompetanse på demens, men det vil være behov for ytterligere kompetanseheving i framtida.