Praktisk bruk av Lamictal (lamotrigin) ved graviditet Utarbeidet av prof. dr. med. Erik Taubøll, Nevrologisk avdeling, overlege dr. med. Line Sveberg Røste, Nevrologisk avdeling og seksjonsoverlege dr. med. Karl Otto Nakken, Epilepsisenteret SSE, Oslo Universitetssykehus
Bruk av lamotrigin i svangerskapet Vi mangler forsatt gode data når det gjelder behandling av kvinner med epilepsi under graviditeten, og spesielt gjelder dette hvilken risiko som knytter seg til bruk av nyere epilepsimedisiner. Vi har her skissert vår praksis når det gjelder kvinner som bruker lamotrigin. Denne praksis er basert dels på litteratur, dels på egne erfaringer. Rådene er høyst veiledende, og individuelle vurderinger må gjøres. Ny kunnskap kommer stadig til. Hvor ofte skal serumkonsentrasjon måles, og når skal medikamentdosen justeres under graviditeten? Serumkonsentrasjonen av lamotrigin faller betydelig i graviditeten, ofte mer enn 50 %. Fall over 35 % er vist å gi økt anfallsrisiko (Pennell PB et al, 2008). A. Hvis mulig, mål serumkonsentrasjonen tett opp mot planlagt graviditet. En basisverdi er nyttig for senere vurderinger. B. Første serumkonsentrasjon måles så snart graviditet er påvist. C. Mål konsentrasjon hver måned første trimester, dernest en gang hvert trimester (ca hver 12 uke). Behovet for hyppigere konsentrasjonsmålinger må vurderes ut fra den kliniske situasjonen. Klinisk erfaring tyder på at fallet i serumkonsentrasjon er særlig uttalt i perioden fra første til andre trimester. D. Øk dosen hvis serumkonsentrasjonen synker med mer enn 30 % eller til under 10 µmol/l. Øk dosen med 50 mg av gangen. Ny blodprøve tas etter ca. 1 uke, etterfulgt av eventuell videre justering. E. Pasienter som tar lamotrigin for en psykiatrisk lidelse, kan måle serumkonsentrasjonen hver annen måned. Dosen kan justeres opp med 50 mg hver annen uke hvis serumkonsentrasjon faller til under 10 µmol/l. Folsyre Selv om lamotrigin kan redusere folsyrenivået, gis ikke høydose folsyretilskudd. Folsyretilskudd i høydose har først og fremst til hensikt å redusere risikoen for ryggmargsbrokk, noe som ikke har vært sett økt ved bruk av lamotrigin. Ikke behov for spesielle tiltak eller folsyretilskudd. Det anbefales generelt at alle kvinner i fertil alder skal bruke folsyredose på 0,4 mg/dag. (Sosialog helsedirektoratet 2004)
Fosterskader Det er per dags dato ikke påvist sikkert økt forekomst av alvorlige fosterskader ved bruk av lamotrigin. I 2006 ble det rapportert om økt forekomst av leppe-ganespalte (i tre av 564 graviditeter) i det nordamerikanske registeret for anti-epileptikabruk under graviditet. I september 2006 ble det sendt ut en FDA Alert om dette. Funnet har ikke kunnet reproduseres i andre registre, og ved gjennomgang av tilgjengelig litteratur er det ikke funnet sikre holdepunkter for en slik økt forekomst av leppe-ganespalte hos barn født av mødre som har brukt lamotrigin i svangerskapet (Dolk H, et al., 2008, Lamictal preparatomtale). Diskuter informasjonen nevnt ovenfor, også opplysningene om leppe-ganespalte. Hovedkonklusjonen er likevel at det ikke er påvist sikkert økt forekomst av alvorlige fosterskader ved bruk av lamotrigin i svangerskapet. K-vitamin Lamotrigin er ikke enzyminduserende og påvirker ikke vitamin K-metabolismen. Ekstra vitamin K de siste 4 ukene av svangerskapet gis ikke. Når bør dosen av lamotrigin justeres etter fødselen? Serumkonsentrasjon øker raskt i løpet av de første 1-2 ukene etter fødselen, og dette kan medføre bivirkninger som svimmelhet, dobbeltsyn og ataksi. Samtidig er barnets evne til å kvitte seg med lamotrigin dårligst rett etter fødselen. Vi anbefaler derfor rask nedtrapping av dosen til nivået før graviditeten. Det er viktig med rask reduksjon av dosen etter fødsel hvis dosen ble økt under graviditeten. Hvis doseøkningen under graviditet var på over 50 mg, reduserer vi gjerne døgndosen med 50 mg hver 3-5 dag etter fødselen inntil dosen er tilbake til utgangsdosen. Første dosereduksjon 2-3 dager etter fødselen. Serumkonsentrasjon måles ideelt sett etter hver dosereduksjon. Hos pasienter som er anfallstruet (hatt anfall siste året), kan man vurdere å stanse på en fast døgndose som er 50 mg høyere enn før graviditeten for å sikre seg mot nye anfall etter fødselen, fordi kvinnen i denne fasen er utsatt for andre anfallsprovoserende faktorer som for eksempel søvnmangel (Pennell PB et al, 2008). Amming Lamotrigin går over i morsmelk, og konsentrasjonen i morsmelken varierer betydelig, med et gjennomsnitt på 41 % av konsentrasjonen hos mor (se bl.a. Newport et al, 2008). Noen studier, riktignok små, har imidlertid ikke vist noen effekt på barnet, bortsett fra at det er rapportert meget lett trombocytose hos enkelte barn noe som trolig ikke har klinisk betydning (Newport DJ et al, 2008; Ohman I et al, 2000). Det nyfødte barnet bør monitoreres for bivirkninger dersom moren bestemmer seg for å amme (Lamictal prepatatomtale). Kvinner som bruker lamotrigin kan amme sine barn. Vi oppfordrer til generell overvåking av barnet og kontakt med nevrolog om barnet skulle bli slapt, få hudutslett eller endre seg på andre måter. Hvis dette vedvarer, og man ikke kan redusere lamotrigin-dosen til mor, kan man vurdere å erstatte enkelte brystmåltider for å kunne fortsette delvis amming (Jf. også Dnlf s konsensusrapport for behandling av kvinner med epilepsi, 2011, Lamictal preparatomtale.
Referanser: Den Norske Legeforenings konsensusrapport for behandling av kvinner med epilepsi, 2011, ISBN 13 978-82-8070-095-7. Dolk H, Jentink J, Loane M, Morris J, de Jong-van den Berg LT; EUROCAT Antiepileptic Drug Working Group. Does lamotrigine use in pregnancy increase orofacial cleft risk relative to other malformations? Neurology 2008; 71: 714-22. Newport DJ, Pennell PB, Calamaras MR, Ritchie JC, Newman M, Knight B, Viguera AC, Liporace J, Stowe ZN. Lamotrigine in breast milk and nursing infants: determination of exposure. Pediatrics 2008; 122: 223-31. Ohman I, Vitols S, Tomson T. Lamotrigine in pregnancy: pharmacokinetics during delivery, in the neonate, and during lactation. Epilepsia 2000; 41: 709-13. Pennell PB, Peng L, Newport DJ, Ritchie JC, Koganti A, Holley DK, Newman M, Stowe ZN. Lamotrigine in pregnancy: clearance, therapeutic drug monitoring, and seizure frequency. Neurology 2008; 70: 2130-6. Lamotrigin preparatomtale Sosial- og helsedirektoratet, Folat september 2004, IS-1198 Relevante oversiktsartikler: Sabers A. Algorithm for lamotrigine dose adjusment before, under and after pregnancy. Acta Neurol Scand 2012; 126: e1-4. www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/22150770 Tomson T. et al. Antiepileptic drug treatment in pregnancy: Changes in drug disposition and their clinical implications. Epilepsia 2013; 54: 40514. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23360413
C Lamictal GlaxoSmithKline Antiepileptikum. ATC-nr.: N03A X09 T DISPERGERBARE/TYGGETABLETTER 2 mg, 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver dispergerbar/tyggetablett inneh.: Lamotrigin 2 mg, resp. 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Solbærsmak. Indikasjoner: Epilepsi: Voksne og ungdom >13 år: Kombinasjonsbehandling eller monoterapi ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall. Anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Barn 2-12 år: Kombinasjonsbehandling ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Monoterapi ved typiske absensanfall. Bipolar lidelse hos voksne: Forebygging av depressive episoder hos pasienter med bipolar I lidelse, som hovedsakelig opplever depressive episoder. Ikke indisert til akutt behandling av maniske eller depressive episoder. Dosering: Dersom beregnet dose ikke gir et helt antall tabletter, skal administrert dose reduseres til nærmeste hele tablett. Pga. risiko for utslett må startdose og videre anbefalt doseøkning ikke overskrides (se Forsiktighetsregler). Epilepsi: Ved samtidig behandling med andre antiepileptika der farmakokinetiske interaksjoner med lamotrigin foreløpig er ukjent, følges doseanbefalingen som for Lamictal gitt samtidig med valproat (gjelder både voksne og barn). Når andre antiepileptika seponeres for overgang til Lamictal monoterapi, eller andre antiepileptika gis som tillegg til Lamictal, må det tas hensyn til ev. farmakokinetiske interaksjoner med Lamictal (se Interaksjoner). Voksne og ungdom >13 år: Uke 1 og 2 Uke 3 og 4 Vedlikehold Monoterapi eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: 25 mg/dag 100- (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 50-100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 500 mg/dag i monoterapi har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter. Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbehandling: 25 mg annenhver dag 25 mg/dag 100- (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 25-50 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt 200-. Dosen kan økes med maks. 100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 700 mg/dag har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter Barn og ungdom 2-12 år: Total dagsdose i mg/kg kroppsvekt/dag: For å sikre terapeutisk dose, må barnets vekt følges nøye og revurderes ved vektendring. Uke 1 og 2 Uke 3 og 4 Vedlikehold Monoterapi ved typiske absensanfall: fordelt fordelt 1-15 mg/kg/dag. Dosen kan økes med maks. hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk: 0,15 mg/kg/dag 2 1-5 mg/kg/dag. Dosen kan økes med maks. hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 1,2 mg/kg/dag 5-15 mg/kg/dag. Dosen kan økes med maks. 1,2 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. Kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: 1-10 mg/kg/dag. Dosen kan økes med maks. hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. Bipolar lidelse: Forebyggende behandling av depressive episoder ved bipolar I lidelse. Det er ikke sett økning i bivirkninger ved brå seponering. Langsom nedtrapping er dermed ikke nødvendig. Grunnet risiko for hudutslett bør startdose og videre doseøkning ikke overstiges. Voksne (>18 år): Anbefalt dosetitrering: Uke 1-2 Uke 3-4 Uke 5 Vedlikeholdsdose (fra uke 6) 3 Monoterapi med lamotrigin eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: 25 mg/dag fordelt Kombinasjonsbehandling med valproat uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk: 12,5 mg/dag (gitt som 25 mg annenhver dag) 25 mg/dag fordelt Vanligvis. Doseintervall 100- Vanligvis (i 1 dose eller. Maks. dose kan brukes avhengig av klinisk respons i uke 6, kan økes til i uke 7 for å oppnå optimal effekt Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes. Etter at stabiliserende daglig vedlikeholdsdose er nådd, kan seponering av andre legemidler for bipolar lidelse vurderes: Lamotrigindose før seponering Uke 1 (seponeringsstart) Seponering av valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose: Stabiliserende dose dobles, økning i dose må ikke overstige 100 mg/uke. Uke 2 Uke 3 og videre 4 Seponering av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering 1, avhengig av opprinnelig lamotrigindose: 225 mg/dag Seponering av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering: Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (,. Doseringsområde 100-. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes. Justering av daglig lamotrigindosering etter tillegg av andre legemidler for behandling av bipolar lidelse: Lamotrigindose før tillegg Uke 1 (tilleggsstart) Uke 2 Uke 3 og videre Tillegg av valproat, uavhengig av andre legemidler. Avhengig av opprinnelig lamotrigindose: Dosen vedlikeholdes () Dosen vedlikeholdes () Dosen vedlikeholdes () Tillegg av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering 1 hos pasienter som ikke bruker valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose: 225 mg/dag 1. Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. 2. Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er 1 mg, men <2 mg), kan lamotrigin 2 mg dispergerbare/ tyggetabletter tas annenhver dag de 2 første ukene. Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er <1 mg bør lamotrigin ikke brukes. 3. Stabiliserende måldose vil avhenge av klinisk respons. 4. Dosen kan økes til ved behov. Oppstart av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin: Kan bli nødvendig å øke vedlikeholdsdosen av lamotrigin opptil det dobbelte fordi clearance av lamotrigin øker. Seponering av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin: Kan bli nødvendig å redusere vedlikeholdsdosen av lamotrigin med opptil 50% avhengig av pasientens kliniske effekt. Det bør gjennomføres monitorering av plasmanivå av lamotrigin både før og i løpet av 2 uker etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir, for å se om justering av lamotrigindosen er nødvendig.gjenopptatt behandling: Når intervall siden lamotriginseponering overstiger 5 halveringstider, bør lamotrigin generelt titreres til vedlikeholdsdose i samsvar med gitt doseringsplan. Ved utvikling av Stevens- Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrose (TEN) eller «Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms» (DRESS); også kjent som hypersensitivitetssyndrom (HSS), skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdose bør vanligvis reduseres med 50% ved moderat («Child-Pugh» B) og med 75% ved alvorlig («Child-Pugh» C) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene kan tygges, dispergeres i en liten mengde vann (vannet bør minst dekke hele tabletten) eller svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Hudutslett: Forekommer oftest innen 8 uker etter behandlingsstart. Som oftest milde og begrensede, men også alvorlig med sykehusinnleggelse og seponering av legemidlet, inkl. SJS, TEN og DRESS. Risiko for alvorlig hudutslett er større hos barn enn hos voksne. Hos barn kan de første tegn på utslett forveksles med infeksjon. Høye startdoser, overstigning av anbefalt doseøkning og samtidig bruk av valproat synes å være assosiert med samlet risiko. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med allergi eller utslett ved bruk av andre antiepileptika. Hyppighet av ikke-alvorlig utslett etter lamotriginbehandling er ca. 3 ganger høyere blant dem med kjent allergi i forhold til dem med ikke kjent allergi. Alle pasienter (voksne og barn) som utvikler utslett skal utredes omgående. Lamotrigin skal seponeres omgående med mindre det er klart at utslettet ikke er relatert til behandlingen. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som tidligere har seponert lamotrigin pga. hudutslett, med mindre potensiell nytte klart oppveier risiko. Dersom pasienten utvikler SJS eller TEN eller DRESS, skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Utslett sees også som en del av et hypersensitivitetssyndrom, med symptomer som feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever og aseptisk meningitt. Syndromet viser et vidt spekter av klinisk alvorlighet. Tidlige tegn på hypersensitivitetssyndrom kan forekomme uten samtidig utslett. Dersom slike symptomer er tilstede skal pasienten utredes øyeblikkelig og lamotrigin seponeres dersom alternativ etiologi ikke kan grunngis. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som har seponert behandlingen pga. aseptisk meningitt assosiert med tidligere lamotriginbehandling. Selvmordsrisiko: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og muligheten for økt risiko kan ikke utelukkes for lamotrigin. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Endring av terapeutisk regime, inkl. mulig seponering av legemiddel, bør vurderes ved klinisk forverring (inkl. utvikling av nye symptomer) og/eller fremtreden av selvmordsforestillinger/oppførsel. Hormonelle antikonseptiva: Øker clearance av lamotrigin ca. 2 ganger og medfører redusert lamotriginnivå. Dosejustering kan være nødvendig ved oppstart og seponering av hormonelle antikonseptiva. Lamotrigin har en svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase. Brå seponering kan føre til økt anfallsfrekvens. Dosen skal derfor reduseres gradvis i løpet av 2 uker, med mindre alvorlige bivirkninger (f.eks. alvorlig utslett) krever umiddelbar seponering. Det er rapportert at spesielt kraftige epileptiske anfall, inkl. status epilepticus, kan føre til rabdomyolyse, multiorgandysfunksjon og disseminert intravaskulær koagulering (DIC), av og til med fatalt utfall. Myokloniske anfall kan forverres av lamotrigin. Forsiktighet ved betjening av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon er klarlagt. Interaksjoner: Lamotrigin metaboliseres av UDP-glukuronyltransferaser. Interaksjon mellom lamotrigin og legemidler som metaboliseres av CYP 450-enzymer er lite sannsynlig. Antiepileptika som induserer glukuronidering av lamotrigin (f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og primidon) øker metabolismen av lamotrigin, mens valproat, som hemmer glukuronideringen av lamotrigin, reduserer metabolismen av lamotrigin. CNS-effekter inkl. svimmelhet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn og kvalme er rapportert ved bruk av karbamazepin etter oppstart av lamotriginbehandling. Symptomene opphører vanligvis ved reduksjon av karbamazepindosen. Litiums farmakokinetikk påvirkes ikke ved samtidig inntak av lamotrigin hos friske frivillige. Samtidig bruk av etinyløstradiol gir dobling av lamotriginclearance. Rifampicin, lopinavir/ritonavir og atazanavir/ritonavir induserer glukuronidering av lamotrigin og gir økt clearance. In vitro-studier viser at lamotrigin er en inhibitor av organisk transporter 2 (OCT2) ved potensielt klinisk relevante konsentrasjoner. Koadministrering av lamotrigin med legemidler som utskilles renalt og som er OCT2-substrater (f.eks. metformin, gabapentin og vareniklin), kan resultere i økte plasmanivåer av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk. Graviditet, amming og fertilitet: Fertile kvinner bør rådføre seg med spesialist og behovet for antiepileptisk behandling bør vurderes ved planlagt graviditet. Brå seponering bør unngås, da dette kan føre til gjennombruddsanfall med alvorlige konsekvenser for både mor og ufødt barn. Kombinasjonsbehandling er assosiert med høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Graviditet: Lamotrigin har svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase, og kan teoretisk føre til økt risiko for embryoføtale skader. Data fra graviditetsregistre antyder at risikoen for medfødte misdannelser ikke er vesentlig økt, men grunnlaget er for begrenset til å kunne ekskludere moderat økning i risiko for leppe/ ganespalte. Dyrestudier har vist utviklingsmessig toksisitet. Hvis lamotriginbehandling er nødvendig anbefales bruk av lavest mulig terapeutiske dose. Fysiologiske endringer under graviditeten kan påvirke plasmanivået av lamotrigin og/eller terapeutisk effekt. Lavere lamotriginnivå er rapportert. Tilstrekkelig klinisk oppfølging av gravide som behandles med lamotrigin er viktig. Amming: Det er rapportert at lamotrigin passerer over i morsmelk i høyst varierende konsentrasjoner. Potensiell nytte av amming bør vurderes mot mulig risiko for bivirkninger hos det nyfødte barnet. Bivirkninger: Bivirkningene er oppdelt iht. tilgjengelige data for hhv. epilepsi og bipolar lidelse. For total oversikt bør begge avsnitt leses. Epilepsi: Svært vanlige ( 1/10): Hud: Hudutslett. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, tremor, insomni. Psykiske: Aggresjon, irritabilitet. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Ataksi. Øye: Dobbeltsyn, tåkesyn. Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, nystagmus. Øye: Konjunktivitt. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hematologiske abnormaliteter inkl. nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemi, agranulocytose. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, DRESS. Immunsystemet: Hypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt). Lever/galle: Leversvikt, leverdysfunksjon, økte leverfunksjonsparametre. Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende reaksjoner. Nevrologiske: Agitasjon, ustøhet, bevegelsesforstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ekstrapyramidale bivirkninger, choreoatetose, økt hyppighet av epilepsianfall. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner, tics. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Lymfadenopati. Bipolar lidelse: Svært vanlige ( 1/10): Hud: Hudutslett. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Agitasjon, søvnighet, svimmelhet. Øvrige: Smerter, ryggsmerter. Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000): Hud: Stevens- Johnsons syndrom. Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og benbrudd er rapportert ved langtidsbehandling. Overdosering/Forgiftning: Fatale tilfeller, samt doser i overkant av 10-20 ganger maks. terapeutisk dose er rapportert, med symptomer som nystagmus, ataksi, nedsatt bevissthet, grand mal-anfall og koma. Utvidet QRS-varighet (forsinket intraventrikulær ledning) er observert. Utvidelse til >100 millisekunder kan være assosiert med mer alvorlig toksisitet. Ved overdosering bør pasienten sykehusinnlegges og gis egnet behandling. Dersom påkrevd bør behandling for å hindre absorpsjon igangsettes (medisinsk kull). Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A X09 side d. Egenskaper: Klassifisering: Fenyltriazinderivat uten kjemisk slektskap til tidligere antiepileptika. Virkningsmekanisme: Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler og frigjøring av glutamat. Absorpsjon: Absorberes fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 2,5 time. Tid til C max forsinkes noe av mat, men absorpsjonsgrad er ikke påvirket. Proteinbinding: Ca. 55%. Halveringstid: 33 timer gjennomsnittlig, men med stor variasjon (14-103 timer) avhengig av individ og annen medikasjon. Metabolisme: Hovedsakelig i leveren. Utskillelse: I urinen. Plasmaclearance hos friske ca. 30 ml/minutt. <10% utskilles uendret i urin. 2% gjenfinnes i feces. Pakninger og priser: 2 mg: 30 stk. 1 (boks) kr 54,30. 5 mg: 56 stk. 1 (blister) kr 74,30. 25 mg: Startpakn.: 42 stk. 1 (blister) kr 75,20. 56 stk. 1 (blister) kr 89,90. 50 mg: 56 stk. 1 (blister) kr 140,20. 100 mg: 98 stk. 1 (blister) kr 389,40. 200 mg: 98 stk. 1 (blister) kr 737,50. Refusjon: 1 N03A X09_1 Lamotrigin Refusjonsberettiget bruk: Epilepsi: Hos voksne og barn over 12 år: Monoterapi eller tilleggsmedikasjon ved partielle og generaliserte anfall. I kombinasjon eller som første legemiddel til behandling av anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Hos barn 2-12 år: Kombinasjonsbehandling ved partielle og generaliserte anfall, inkludert tonisk-kloniske anfall og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Monoterapi ved typiske absensanfall. Bipolar lidelse: Forebyggende behandling av depressive episoder hos pasienter med bipolar I lidelse, som hovedsakelig opplever depressive episoder Refusjonskode: ICPC Vilkår nr ICD Vilkår nr -73 Behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse - -F3 Behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse N88 Epilepsi - G40 Epilepsi - Vilkår: Ingen spesifisert. Sist endret: 23.09.2014 Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GlaxoSmithKline på telefon: 22 70 20 00. - Tillegg av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering: Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (,. Doseringsområde 100-. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, anbefales det for Lamictal å initielt opprettholde nåværende dosering, og til-passe behandlingen med Lamictal basert på klinisk respons. NOR/LTG/0002/13(3) Oktober 2014 GSK, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00. Telefaks: 22 70 20 04, www.gsk.no