Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi 1
Formålet med produktkalkyler: prissetting produktvalg budsjettgrunnlag investeringsanalyser varelegervurdering. 2
Kalkyler i handelsbedrifter Eneste direkte kostnad i en handelsbedrift er varens inntakskost (varekostnaden). Eks: Balder Hi-Fi importerer 100 Blu-Ray videospillere fra Kina: Innkjøpspris i følge faktura 100 000 + Frakt og forsikring 5 000 + Spedisjon i Norge 1 500 = Inntakskost (varekostnaden) 106 500 Inntakskost per enhet 1 065 (106 500 / 100 enh) 3
Salgsprisen må i tillegg dekke de indirekte kostnadene og en fortjeneste. Regnskapet til Balder Hi-Fi viser at de indirekte kostnadene utgjør i 60 % av inntakskostnaden: Inntakskost (varekostnaden) 1 065 + Inndirekte kostnader (60 %) 639 (1 065 * 60 %) = Selvkost (sum kostneder) 1 704 4
For denne type varer legger bedriften til 20 % fortjeneste beregnet ut i fra selvkost: Selvkost (sum kostneder) 1 704,00 + Fortjeneste (20 %) 340,80 (1 704 * 20%) = Salgspris eksklusiv mva. 2 044,80 Hva må du som kunde betale Balder Hi-Fi for en Blu-Ray spiller? 5
Bruttofortjeneste og avanse Bruttofortjeneste / avanse viser hva vi tjener før fradrag for indirekte kostnader Per spiller Hele partiet Salgsinntekt 2 044,80 204 480 - Varekostnad 1 065,00 106 500 = Bruttofortjeneste / avanse 979,80 97 980 NB: Bruttofortjeneste i kroner = avanse i kroner, men bruttofortjeneste i % avanse i %. 6
Bruttofortjenesten i % Viser hvor mange prosent av salgsinntekten / prisen som dekker indirekte kostnader + forteneste. 100 % * 97 980 204 480 = 47,92 % For hver krone vi omsetter sitter vi igjen med 47,92 øre i bruttofortjeneste. 7
Avanse i % av inntakskost Viser hvor mye vi må avansere inntakskosten for å finne salgsprisen: 100 % * 97 980 106 500 = 92 % Vi legger til 92 % avanse på inntakskost for å finne salgsprisen. Salgspris Blu-Ray spiller med gitt avanse: 1 065 * 1,92 = 2 044,8 8
Kalkulasjon i håndverksbedrifter En håndverker bearbeider råvarer frem til et ferdig produkt (handelsbedriften bare videreselger ferdige varer). En håndverker må fakturere kunden for kostnader til materialer, arbeidstid og indirekte kostnader i tillegg til en fortjeneste. Se eksempel Lakselv Rørservice AS side 157. 9
Kalkulasjon i industribedrifter Industribedriften bearbeider råvarer og halvfabrikata frem til ferdig produkt men den er mer kompleks enn håndverkerbedriften. Industribedrifter kan ha svært forskjellig produkajon: Enkel masseproduksjon av standardiserte produkter (fiskekroker) Komplekse ingeniørkrevende ordreproduksjon av høyteknologiske produkter (våpensystemer) 10
Industribedriften har ofte flere avdelinger hvor kostnadene oppstår (kostnadssteder) ved produksjon av et produkt (kalkyleobjektet). Inndeling i kostnadssteder kan ha til hensikt å: øke kostnadsbevisstheten motivere til kostnadsreduksjon gi viktig informasjon til prisfastsettelse. Materialavdeling Tilvirkningsavdeling Salgsavdeling 11
Tradisjonelt benyttes tilleggskalkulasjon i industribedrifter Direkte kostnader + ett eller flere tillegg for indirekte kostnader: Direkte kostnader + Tillegg indirekte kostnader = Selvkost 12
Tilleggskalkulasjon, aktuelle begreper: Direkte kostnad kostnad som kan knyttes direkte til produktet (direkte material DM og direkte lønn DL ). Indirekte kostnader kostnader som ikke kan knyttes direkte til produktet. Variable kostnader. Faste kostnader. Semivariable (sammensatte kostnader). Betalbare kostnader. Kalkulatoriske kostnader. 13
Tilleggskalkyle (selvkostmetoden avdelingsvise tillegg) Selvkostkalkyle medfører tillegg for både variableog faste indirekte kostnader: DM + DL + Tillegg for indirekte kostnader i tilvirkningen = Tilvirkningskost + Tillegg for indirekte kostnader i salgs og adm. avdelingen = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris 14
Tilleggskalkyle (bidragsmetoden avdelingsvise tillegg) Bidragskalkyle medfører tillegg kun for variable indirekte kostnader: DM + DL + Tillegg for indirekte variable kostnader i tilvirkningen = Sum variable tilvirkningskostnader + Tillegg for indirekte variable kostnader i salgs og adm. avdelingen = Sum variable kostnader (merkost) + Dekningsbidrag = Salgspris 15
Gjennomgangseksempel. AS Familiespill har følgende driftsregnskap (selvkost) i en normalperiode: Direkte kostnader: Dir. material 1 000 000 Dir. lønn avd 1 500 000 Dir. lønn avd 2 700 000 2 200 000 Indirekte kostnader: indir. materialavd. 100 000 indir. tilvirkningsavd 1 100 000 indir. tilvirkningsavd 2 210 000 410 000 Tilvirkningskost 2 610 000 indir. salgs/adm. avd. 522 000 522 000 Selvkost (sum kostnader) 3 132 000 16
Bruk av driftsregnskapet i kalkulasjonssammenheng Vi forutsetter at det er en sammenheng mellom de direkte kostnadene og de indirekte kostnadene og regner derfor ut tilleggssatser for de enkelte indirekte kostnadene. Tilleggssatsen regnes med bakgrunn i aktiviteten (direkte kostnader, maskintimer el.) i den enkelte avdelingen for eksempel:» mat. avd. i % av DM» tilvirkningsavd. 1 i % av DL avd. 1» tilvirkningsavd. 2 i % av DL avd. 2» salgs/adm. avd. i % av tilvirkningskost (sum kostnader minus indirekte kostnader i s/a avdelingen). 17
Tilleggssatsene (selvkost) basert på bedriftens aktivitet (direkte kostnader) og de indirekte kostnadene i normalperioden jf. forrige side blir: Tilleggssatser: indir. materialavd. 10 % indir. tilvirkningsavd 1 20 % indir. tilvirkningsavd 2 30 % salgs/adm. avdeling 20 % 18
Forkalkyle eksempel (selvkost): Bedriften har mottatt en forespørsel om levering av 1 000 enheter av spillet Max. Kunden er villig til å betale 200 000,- for hele partiet. Vi forkalkulerer basert på tilleggssatser for å vurdere lønnsomheten: Kalkulerte direkte kostnader på ordren: DM 50 000 DL avd 1 30 000 DL avd 2 40 000 19
Tilleggskalkyle (selvkost) basert på tilleggssatser: Dir. material 50 000 + Dir. lønn avd 1 30 000 + Dir. lønn avd 2 40 000 = Sum direkte kostnader 120 000 Indirekte kostnader indir. materialavd. (50000*10%) 5 000 + indir. tilvirkningsavd. 1 (30' * 20%) 6 000 + indir. tilvirkningsavd. 2 (40' * 30%) 12 000 23 000 = Tilvirkningskost 143 000 + indir salgs/adm. avdeling (143' * 20%) 28 600 = Selvkost (sum kostnader) 171 600 Salgsinntekt 200 000 - Selvkost 171 600 = Fortjeneste 28 400 20
Selvkostkalkylen viser at det vil være mulig å tjene penger på denne ordren. Bidrags (minimums) kalkyle Vi innkalkulerer bare de variable kostnadene (merkostnadene som oppstår ved å produsere ordren). Må derfor splitte opp de indirekte kostnadene i en variabel og en fast del (alle de direkte kostnadene er variable). Tar utgangspunkt i driftsregnskapet til AS familiespill i normalperioden hvor vi får oppgitt følgende fordeling av de indirekte kostnadene: 21
Avdeling Sum Variabel Fast materialavdeling 100 000 60 000 40 000 tilvirkningsavd. avd. 1 100 000 70 000 30 000 tilvirkningsavd. avd. 2 210 000 140 000 70 000 Salgs/adm. avd. 522 000-522 000 Med bakgrunn i denne fordelingen og driftsregnskapet for normalperioden kan vi splitte opp tilleggssatsene i en variabel og en fast del: 22
Tilleggssats Avdeling Aktivitetsmål Variabel Fast Sum materialavdeling DM 6,00 % 4,00 % 10,00 % tilvirkningsavd. avd. 1 DL avd 1 14,00 % 6,00 % 20,00 % tilvirkningsavd. avd. 2 DL avd 2 20,00 % 10,00 % 30,00 % Nå er vi i stand til å lage en kalkyle etter bidragsmetoden for den samme ordren. Vi husker at kalkulerte direkte kostnader (aktivitet) var: DM = 50 000, DL 1 = 30 000 og DL 2 = 40 000. Partiet forventes solgt for 200 000,- 23
Minimums (bidrags) kalkyle Dir. material 50 000 + Dir. lønn avd 1 30 000 + Dir. lønn avd 2 40 000 120 000 Indirekte variable kostnader tillegg var. indir. materialavd. 3 000 + tillegg var.indir. tilvirkningsavd 1 4 200 + tillegg var. indir. tilvirkningsavd 2 8 000 15 200 = Variabel tilvirkningskost 135 200 + tillegg var. indir salgs/adm. avdeling - = Minimums (mer) kost 135 200 Salgsinntekt 200 000 - Minimums (mer) kost 135 200 = Dekningsbidrag 64 800 Ordren gir et dekningsbidrag som skal dekke FTK + overskudd 24
Selvkost- eller bidragsmetoden? I det lange løp må prisen dekke alle kostnadene (selvkost) + fortjeneste. Selvkostmetoden kan gi feil beslutningsgrunnlag dersom kalkylen: er for en tilleggsordre skal finne lavest pris på kort sikt. Bidragsmetoden er enklere å forholde seg til siden man slipper å fordele FTK på produktene (noe som også er vanskelig å få til i praksis). 25
Etterkalkyler: Kapittel 6 Kalkulasjon Utarbeides etter at produksjonen er satt i gang. Hensikten er å observere avvik i kostnadene. Forutsett at ordren ble akseptert og satt i produksjon. Material- og timelister viser avvik i aktiviteten. Det er registrert følgende direkte kostnader på ordren (innkalkulerte i forkalkylen i parentes): Direkte kostnader på ordren: Registrerte Innkalkulerte DM 60 000 (50 000) DL avd 1 35 000 (30 000) DL avd 2 50 000 (40 000) 26
Oppgave: Kapittel 6 Kalkulasjon Sett opp en etterkalkyle etter selvkostmetoden for denne ordren. Benytt de samme tilleggssatsene. Foreta en avviksanalyse mellom forkalkyle og etterkalkyle.» Ser ordren fremdeles ut til å være lønnsom for bedriften?» Ser du noen svakheter med å etterkalkulere etter selvkostmetoden fremfor bidragsmetoden? 27
Etterkalkyle (selvkost) basert på tilleggssatser: Dir. material 60 000 + Dir. lønn avd 1 35 000 + Dir. lønn avd 2 50 000 = Sum direkte kostnader 145 000 Indirekte kostnader indir. materialavd. 6 000 + indir. tilvirkningsavd. 1 7 000 + indir. tilvirkningsavd. 2 15 000 28 000 = Tilvirkningskost 173 000 + indir salgs/adm. avdeling 34 600 = Selvkost (sum kostnader) 207 600 Salgsinntekt 200 000 - Selvkost 207 600 = Fortjeneste -7 600 28
Differanse forkalkyle - etterkalkyle: Forkalkyle Etterkalkyle Differanse Dir. material 50 000 60 000-10 000 Dir. lønn avd 1 30 000 35 000-5 000 Dir. lønn avd 2 40 000 50 000-10 000 indir. materialavd. 5 000 6 000-1 000 indir. tilvirkningsavd. 1 6 000 7 000-1 000 indir. tilvirkningsavd. 2 12 000 15 000-3 000 Tilvirkningskost 143 000 173 000 indir salgs/adm. avdeling 28 600 34 600-6 000 Selvkost (sum kostnader) 171 600 207 600-36 000 Salgsinntekt 200 000 200 000 0 Selvkost 171 600 207 600-36 000 Fortjeneste 28 400-7 600-36 000 29
Vi ser at høyere aktivitet registrert i etterkalkylen medfører høyere indirekte kostnader. Økt aktivitet => økte variable indirekte kostnader, OK. Økt aktivitet => økte faste indirekte kostnader, er det OK?» Etterkalkyler etter bidragsmetoden ville eliminert dette problemet. 30
Nye kalkylemetoder Tradisjonell tilleggskalkulasjon forutsetter sammenheng mellom aktivitet målt i for eksempel DM/DL og de indirekte kostnadene. Aktivitets basert kalkulasjon (ABC) tar høyde for at det er de enkelte aktivitetene som utføres som driver kostnadene: antall omstillinger av maskiner antall råvarekjøp antall forsendelser. Forskjellene i totalkostnader er størst mellom tradisjonelle metoder og ABC der det er store volumforskjeller mellom produktene og der produktkompleksiteten varierer mye. 31