NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Forsidefoto: Marius Rua Design/layout: STfk kommunikasjon 1
Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning:... 14 Befolkningsframskrivinger... 16 Kjønnsfordeling:... 23 Bosetning:... 24 Boliger:... 25 Kapitel 2: Skole og utdanning... 26 Utdanningsnivå i befolkningen... 27 Videregående:... 31 Utdanningsnivå og sysselsetting... 37 Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv... 38 Sysselsetting:... 39 Arbeidsmarked:... 48 Foretak:... 52 Eksport:... 55 Oppdrett:... 56 Sysselsatte og produksjon i landbruket... 58 Handel og besøksnæringer:... 59 Forskning og utvikling:... 61 Olje Og Gass:... 63 2
Kapitel 4: Klima og energi... 65 Utslipp:... 66 Energiproduksjon:... 69 Energiforbruk... 72 Kapitel 5: Samferdsel... 74 Kollektivtransport med buss:... 76 Personbiler:... 77 Tog:... 81 Flyplasser.... 82 Kapitel 6: Kultur, levekår og helse... 83 Kultur:... 87 Kommunale utgifter til kultur... 93 Norsk kulturindeks... 94 Barn og unge... 95 Levevaner:... 97 Helsetilstand:... 99 Folkehelsebarometer:... 103 3
Forord: Denne samlingen av fakta om Trøndelag er laget som et forarbeid til ny regional planstrategi. Regional planstrategi er et obligatorisk redskap som Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen å utarbeide for hver fylkestingsperiode. Den skal beskrive regionens utfordringer og muligheter, og ut fra dette prioritere tema for nødvendige plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Trøndelagsfylkene samarbeider tett om regional planlegging, både fordi fylkene har mange like utfordringer og fordi Trøndelag på mange måter er en sammenhengede, funksjonell region. De grove trekkene er at Trondheimsregionen vokser sterkt, mens distriktsregionene har langt svakere utvikling. Her er det imidlertid store variasjoner, ikke minst er det sterke vekstregioner langs kysten. Som i resten av landet har innvandring ført til at det er befolkningsvekst i de fleste kommunene. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Tallene som blir brukt i dette heftet er offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller i dokumentet har oppgitt kilde slik at leseren skal kunne finne bakgrunnstallene om man ønsker å gjøre egne sammensetninger. Når SSB er brukt som kilde er det også oppgitt tabellnummer slik at lesere lett kan finne tabellene som er brukt ved å skrive tabellnummeret i søkefunksjonen til statistikkbanken hos SSB. Det er gjort mange valg på hva som er tatt med og ikke minst hva som ikke er blitt med. Mange av temaene har hver for seg fortjent mye mer oppmerksomhet. I produksjonen av heftet er det derfor arbeidet med flere temaer som ikke har fått plass i det endelige dokumentet. Lesere som savner enkelte tema, eller har andre spørsmål, kan ta kontakt med Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim/ Steinkjer 23.januar 2015 4
5
Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo- og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BA-regioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BA-region i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk 2014. KMD) Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over 150 000 innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige 4 68 institusjoner Mellomstore byregioner Senter mellom 19 000 og 150 000 innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester 16 87 og offentlige institusjoner Småbyregioner Senter mellom 3 500 og 25 000 innbyggere, middels tilbud av tjenester og 31 103 offentlige institusjoner Småsenterregioner Senter mellom 700 og 6 000 innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og 43 95 offentlige institusjoner Spredtbygde områder Senter under 3 900 innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 66 75 Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. 6
Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr. 01.01.2014 lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte 7 innenfor ei rute
Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i heftet Regionale utviklingstrekk 2014. Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet 1.1.2009 1.1.2014 viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014 8
Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over 50 000 innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over 33 000 innbyggere siden år 2000. Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden 2000-2014 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Vekst 2000 til 2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent Trondheim 148859 151408 154351 158613 165191 170936 176348 182035 33176 22,3 % Hemne 4324 4278 4294 4293 4234 4207 4221 4224-100 -2,3 % Snillfjord 1093 1056 1033 1046 1022 998 981 980-113 -10,3 % Hitra 4038 4051 4090 4021 4132 4256 4399 4522 484 12,0 % Frøya 4115 4107 4107 4059 4144 4314 4369 4547 432 10,5 % Ørland 5037 5085 5169 5113 5025 5121 5119 5164 127 2,5 % Agdenes 1783 1807 1795 1779 1758 1719 1715 1744-39 -2,2 % Rissa 6503 6449 6384 6417 6366 6442 6543 6646 143 2,2 % Bjugn 4696 4677 4717 4634 4604 4548 4584 4711 15 0,3 % Åfjord 3403 3362 3322 3315 3232 3220 3257 3242-161 -4,7 % Roan 1121 1111 1073 1066 1007 999 987 986-135 -12,0 % Osen 1194 1152 1055 1059 1041 1033 1020 997-197 -16,5 % Oppdal 6288 6379 6456 6499 6564 6603 6755 6814 526 8,4 % Rennebu 2700 2675 2654 2653 2594 2622 2569 2556-144 -5,3 % Meldal 3991 3995 3947 3903 3871 3920 3924 3962-29 -0,7 % Orkdal 10250 10381 10448 10632 11018 11276 11429 11628 1378 13,4 % Røros 5545 5597 5632 5639 5620 5576 5604 5583 38 0,7 % Holtålen 2239 2193 2172 2087 2069 2064 2013 2024-215 -9,6 % Midtre Gauldal 5779 5819 5806 5873 5910 6012 6153 6361 582 10,1 % Melhus 13169 13425 13782 14176 14457 14841 15392 15844 2675 20,3 % Skaun 5843 5922 5989 6146 6326 6626 6941 7392 1549 26,5 % Klæbu 4875 5047 5261 5353 5558 5801 5930 5970 1095 22,5 % Malvik 11132 11472 11884 12213 12388 12550 12785 13371 2239 20,1 % Selbu 3926 3961 3944 3940 4006 4004 4042 4030 104 2,6 % Tydal 949 914 901 874 856 859 870 864-85 -9,0 % Sør-Trøndelag 262852 266323 270266 275403 282993 290547 297950 306197 43345 16,5 % Kilde SSB Tabell 07459 9
Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal med en vekst på 4 445 innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord- Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-22,1 %), Fosnes (- 19,1 %) og Røyrvik (-16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til 2014. Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden 2000-2014 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Vekst 2000 til 2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent Steinkjer 20459 20483 20451 20477 20672 21080 21303 21555 1096 5,4 % Namsos 12325 12352 12426 12574 12607 12795 12953 13083 758 6,2 % Meråker 2637 2559 2539 2531 2506 2471 2513 2553-84 -3,2 % Stjørdal 18238 18724 19199 19892 20616 21375 22058 22683 4445 24,4 % Frosta 2430 2445 2454 2467 2466 2495 2618 2653 223 9,2 % Leksvik 3512 3532 3511 3496 3484 3528 3527 3555 43 1,2 % Levanger 17501 17572 17875 18080 18355 18580 18922 19212 1711 9,8 % Verdal 13644 13665 13827 13900 14094 14222 14387 14788 1144 8,4 % Verran 2733 2663 2684 2644 2948 2914 2705 2562-171 -6,3 % Namdalseid 1831 1814 1779 1749 1717 1697 1694 1676-155 -8,5 % Snåase Snåsa 2397 2335 2296 2251 2176 2164 2164 2156-241 -10,1 % Lierne 1565 1558 1535 1503 1480 1435 1410 1385-180 -11,5 % Raarvihke Røyrvik 595 563 539 544 499 495 494 498-97 -16,3 % Namsskogan 989 969 958 919 916 928 916 922-67 -6,8 % Grong 2565 2588 2530 2416 2377 2361 2409 2449-116 -4,5 % Høylandet 1335 1308 1258 1279 1273 1270 1264 1257-78 -5,8 % Overhalla 3659 3600 3540 3493 3507 3577 3679 3732 73 2,0 % Fosnes 794 766 748 714 687 670 668 642-152 -19,1 % Flatanger 1238 1254 1221 1174 1138 1104 1141 1120-118 -9,5 % Vikna 3867 3950 4021 4011 4034 4122 4241 4321 454 11,7 % Nærøy 5353 5297 5240 5154 5015 4990 5069 5064-289 -5,4 % Leka 714 684 636 595 589 593 573 556-158 -22,1 % Inderøy 6727 6776 6706 6831 6700 6689 6682 6720-7 -0,1 % Nord-Trøndelag 127108 127457 127973 128694 129856 131555 133390 135142 8034 6,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Kilde SSB Tabell 07459 10
Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år 2000. Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. 11
Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter 2002. I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over 3 400 personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 5792 6196 6000 6497 7357 7518 7040 7121 7533 7701 8016 8183 Utflytting, innenlands -5672-5425 -5511-5755 -6417-6851 -6765-6793 -7339-7645 -7362-7787 Innvandring 2145 1761 1975 2339 2562 3480 3745 3466 3794 4192 4482 3902 Utvandring -1109-1373 -1175-1284 -1212-1204 -1721-1394 -1927-1624 -1658-2294 Levendefødte 3342 3333 3411 3462 3586 3592 3811 3798 3870 3685 3655 3687 Døde -2615-2417 -2355-2379 -2439-2364 -2370-2371 -2395-2401 -2325-2267 Total folketilvekst 1865 2078 2301 2836 3433 4157 3736 3818 3519 3884 4805 3442 Kilde: SSB tabell 06913 Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. 12
Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i 2013. Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til 2013. Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til 2013. Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 2516 2524 2571 2398 2719 2712 2706 2622 2853 3083 2838 2878 Utflytting, innenlands -2862-2748 -2599-2782 -3034-3039 -2772-2777 -3077-3074 -3081-3344 Innvandring 655 686 595 643 674 1242 937 995 1131 1360 1443 1349 Utvandring -254-278 -292-231 -204-277 -276-318 -527-305 -333-453 Levendefødte 1457 1466 1419 1463 1467 1431 1460 1496 1495 1436 1424 1497 Døde -1369-1299 -1230-1241 -1259-1294 -1212-1178 -1309-1247 -1232-1246 Total folketilvekst 153 363 471 250 375 787 852 847 585 1250 1053 699 Kilde: SSB tabell 06913 13
Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under 12 000 personer til litt over 36 000 i 2014. I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det 8 411 innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i 2014. Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere Kilde: SSB Tabell 07110 14
28 000 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag framfor Nord-Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør- Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa. 15 900 personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med 7 805 personer fra Asia bosatt i Sør-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell 07110 15
Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til 2040. Dette er tall basert på SSBs befolkningsframskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolkningsveksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring. 16
Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fram til 2040. I følge SSBs MMMM-alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør- Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca. 38 000 personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over 375 000 personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten 69 000 personer eller 23 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i 2014 2020 2030 perioden 2014 til 2040 2040 perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim 182 035 193 098 208 723 220 195 38 160 21 % Hemne 4 224 4 323 4 537 4 719 495 12 % Snillfjord 980 989 1 018 1 048 68 7 % Hitra 4 522 4 799 5 225 5 491 969 21 % Frøya 4 547 4 770 5 201 5 512 965 21 % Ørland 5 164 5 470 6 052 6 535 1 371 27 % Agdenes 1 744 1 766 1 864 1 937 193 11 % Rissa 6 646 6 983 7 527 7 846 1 200 18 % Bjugn 4 711 4 965 5 384 5 739 1 028 22 % Åfjord 3 242 3 274 3 387 3 498 256 8 % Roan 986 983 1 003 1 008 22 2 % Osen 997 959 966 962-35 -4 % Oppdal 6 814 7 122 7 596 7 976 1 162 17 % Rennebu 2 556 2 547 2 574 2 562 6 0 % Meldal 3 962 4 164 4 566 4 895 933 24 % Orkdal 11 628 12 230 13 201 13 958 2 330 20 % Røros 5 583 5 771 6 143 6 440 857 15 % Holtålen 2 024 2 043 2 096 2 137 113 6 % Midtre Gauldal 6 361 7 101 8 202 9 019 2 658 42 % Melhus 15 844 17 320 19 481 21 093 5 249 33 % Skaun 7 392 8 553 10 310 11 762 4 370 59 % Klæbu 5 970 6 508 7 255 7 820 1 850 31 % Malvik 13 371 14 687 16 590 17 972 4 601 34 % Selbu 4 030 4 094 4 178 4 192 162 4 % Tydal 864 857 848 838-26 -3 % Sør-Trøndelag 306 197 325 376 353 927 375 154 68 957 23 % Kilde: SSB tabell 10213 17
Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-Trøndelag i perioden 2014 til 2040. I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot 2040. I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-Trøndelag vil være nesten 160 000. En økning på nesten 25 000 eller 18 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i 2014 2020 2030 perioden 2014 til 2040 2040 perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer 21 555 22 433 24 441 25 889 4 334 20 % Namsos 13 083 13 486 14 227 14 698 1 615 12 % Meråker 2 553 2 716 2 947 3 101 548 21 % Stjørdal 22 683 24 825 28 062 30 643 7 960 35 % Frosta 2 653 2 847 3 135 3 368 715 27 % Leksvik 3 555 3 596 3 747 3 830 275 8 % Levanger 19 212 20 324 21 901 23 112 3 900 20 % Verdal 14 788 15 703 17 004 17 879 3 091 21 % Verran 2 562 2 360 2 247 2 182-380 -15 % Namdalseid 1 676 1 648 1 644 1 622-54 -3 % Snåsa 2 156 2 145 2 214 2 267 111 5 % Lierne 1 385 1 324 1 271 1 209-176 -13 % Røyrvik 498 482 459 441-57 -11 % Namsskogan 922 901 861 852-70 -8 % Grong 2 449 2 529 2 684 2 854 405 17 % Høylandet 1 257 1 248 1 222 1 230-27 -2 % Overhalla 3 732 3 956 4 327 4 659 927 25 % Fosnes 642 608 566 510-132 -21 % Flatanger 1 120 1 123 1 136 1 126 6 1 % Vikna 4 321 4 516 4 899 5 221 900 21 % Nærøy 5 064 5 162 5 440 5 609 545 11 % Leka 556 519 471 423-133 -24 % Inderøy 6 720 6 782 7 061 7 255 535 8 % Nord-Trøndelag 135 142 141 233 151 966 159 980 24 838 18 % Kilde: SSB tabell 10213 18
Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester. (http://www.regjeringen.no/templates/underside.aspx?id=200953&epslanguage=no-se) Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen 16-66 år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen 25-65 år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på 25-65 år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 19
Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Koeffisienten for aldersbæreevne Nord-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Steinkjer 4,08 4,14 4,17 4,20 4,11 4,04 3,83 3,71 3,34 3,05 2,91 2,76 2,70 Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 20
Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen 60-69 år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-Trøndelag har i tillegg aldersgruppen 20-29 år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-Trøndelag er det flere barn og unge (0-19 år), enn unge voksne (20-39 år). Gruppen 30-39 år i Nord-Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Alderssammensetning og utvikling, Sør-Trøndelag 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vekst 2000-2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent 0-9 år 36 463 36 426 36 097 35 868 35 548 35 259 35 273 35 214 35 341 35 513 35 896 36 126 36 248 36 634 36 933 470 1,29 % 10-19 år 31 759 32 521 33 375 33 994 34 692 35 467 36 034 36 789 37 240 37 386 37 411 37 497 37 198 37 126 36 920 5 161 16,25 % 20-29 år 36 631 36 226 35 490 35 454 35 348 35 261 35 638 36 740 38 259 39 790 41 114 42 493 44 474 46 166 47 169 10 538 28,77 % 30-39 år 40 123 40 503 40 970 41 303 41 640 41 824 41 767 41 445 41 477 41 068 40 879 40 752 40 623 41 091 41 116 993 2,47 % 40-49 år 36 362 36 615 36 759 36 989 37 239 37 674 38 174 38 785 39 364 40 214 40 939 41 570 42 349 43 008 43 469 7 107 19,55 % 50-59 år 31 658 32 590 33 470 34 067 34 428 34 713 34 981 35 010 35 228 35 396 35 743 35 959 36 273 36 694 37 121 5 463 17,26 % 60-69 år 19 979 20 177 20 462 20 920 21 942 23 004 24 367 25 859 27 176 28 432 29 411 30 321 31 135 31 781 32 252 12 273 61,43 % 70-79 år 19 073 18 597 18 209 17 967 17 542 17 200 16 870 16 590 16 391 16 348 16 492 16 782 17 101 17 655 18 574-499 -2,62 % 80-89 år 9 500 9 831 10 023 10 118 10 310 10 498 10 596 10 627 10 677 10 716 10 715 10 555 10 460 10 452 10 370 870 9,16 % 90-99 år 1 287 1 366 1 453 1 492 1 560 1 642 1 677 1 749 1 810 1 840 1 917 1 985 2 053 2 108 2 229 942 73,19 % 100 år eller eldre 17 13 15 16 17 25 26 28 30 26 30 26 36 40 44 27 158,82 % Alderssammensetning og utvikling, Nord-Trøndelag Vekst 2000-2014 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-2014 i prosent 0-9 år 17 717 17 594 17 420 17 254 17 058 16 857 16 618 16 357 16 189 16 173 16 085 16 001 16 054 16 076 16 126-1 591-8,98 % 10-19 år 16 917 17 170 17 377 17 565 17 920 18 203 18 404 18 618 18 743 18 754 18 794 18 803 18 709 18 518 18 418 1 501 8,87 % 20-29 år 15 801 15 368 14 858 14 435 14 135 14 068 13 984 14 063 14 149 14 369 14 677 15 110 15 559 15 911 16 281 480 3,04 % 30-39 år 17 273 17 292 17 421 17 449 17 349 17 118 16 653 16 167 15 951 15 645 15 315 15 028 14 885 14 853 14 698-2 575-14,91 % 40-49 år 17 395 17 326 17 332 17 296 17 402 17 393 17 511 17 680 17 966 18 273 18 458 18 477 18 839 18 986 18 831 1 436 8,26 % 50-59 år 15 721 16 265 16 652 17 035 17 223 17 443 17 515 17 438 17 491 17 414 17 452 17 402 17 391 17 478 17 607 1 886 12,00 % 60-69 år 10 359 10 404 10 603 10 921 11 369 11 886 12 547 13 358 13 979 14 624 15 116 15 587 16 027 16 393 16 562 6 203 59,88 % 70-79 år 9 876 9 679 9 614 9 390 9 174 8 983 8 858 8 748 8 700 8 703 8 871 8 966 9 179 9 498 9 948 72 0,73 % 80-89 år 5 253 5 361 5 319 5 415 5 486 5 623 5 694 5 722 5 699 5 678 5 692 5 618 5 632 5 551 5 458 205 3,90 % 90-99 år 780 788 840 838 845 862 897 902 974 1 054 1 076 1 132 1 093 1 157 1 191 411 52,69 % 100 år eller eldre 16 14 21 12 12 8 13 16 15 21 19 16 22 22 22 6 37,50 % Kilde: SSB Tabell 07459 21
I befolkningsprognosen til SSB (Middelvekst MMMM) for perioden 2014 til 2040 ser man at etterkrigsgenerasjonenen fortsetter å prege utviklingen i alderssammensetningen. Det blir en dobling i antall personer i de tre aldersgruppene over 80 år. Også aldersgruppen 70 til 79 har en stor vekst, 86,5 % i Sør-Trøndelag og 67 % i Nord- Trøndelag i følge prognosen. Antall personer over 70 år vil i følge prognosen vokse fra 47 800 personer i 2014 til over 90 000 i 2040. Dette mens den totale befolkningen i fylkene i følge prognosen vil vokse med 22,5 % for Sør-Trøndelag og 18,4 % for Nord-Trøndelag. I begge fylker er det betydelig lavere vekst i de yngre aldersgruppene enn veksten i totalbefolkingen, men gruppen 30-39 år i Nord-Trøndelag skiller seg ut med en forholdsvis stor vekst. Prognose for alderssammensetning Sør-Trøndelag 2014-2040 2014 2015 2020 2025 2030 2035 Endring 2014-2040 2040 Endring 2014-2040 i prosent 0-9 år 36 933 37 141 38 511 40 703 42 045 42 082 41 944 5 011 13,6 % 10-19 år 36 920 37 024 37 604 38 658 39 780 41 774 43 051 6 131 16,6 % 20-29 år 47 169 47 889 49 894 48 846 48 774 49 564 50 426 3 257 6,9 % 30-39 år 41 116 41 160 44 581 48 452 49 789 48 509 48 181 7 065 17,2 % 40-49 år 43 469 43 717 41 986 41 233 44 111 47 583 48 791 5 322 12,2 % 50-59 år 37 121 37 671 40 830 43 128 41 247 40 382 43 048 5 927 16,0 % 60-69 år 32 252 32 584 33 771 35 521 38 508 40 684 38 935 6 683 20,7 % 70-79 år 18 574 19 584 25 402 28 418 29 778 31 634 34 636 16 062 86,5 % 80-89 år 10 370 10 220 10 284 12 906 17 154 19 380 20 965 10 595 102,2 % 90-99 år 2 229 2 325 2 473 2 436 2 678 3 724 5 088 2 859 128,3 % 100 år eller eldre 44 39 40 54 63 67 89 45 102,3 % Total 306 197 309 354 325 376 340 355 353 927 365 383 375 154 68 957 22,5 % Prognose for alderssammensetning Nord-Trøndelag 2014-2040 2014 2015 2020 2025 2030 2035 Endring 2014-2040 2040 Endring 2014-2040 i prosent 0-9 år 16 126 16 231 16 822 17 994 18 585 18 520 18 415 2 289 14,2 % 10-19 år 18 418 18 164 17 795 17 980 18 523 19 646 20 199 1 781 9,7 % 20-29 år 16 281 16 727 17 675 17 080 16 876 17 023 17 461 1 180 7,2 % 30-39 år 14 698 14 668 16 188 17 962 18 593 18 067 17 819 3 121 21,2 % 40-49 år 18 831 18 741 17 227 16 646 18 081 19 751 20 324 1 493 7,9 % 50-59 år 17 607 17 667 18 636 19 054 17 675 17 110 18 475 868 4,9 % 60-69 år 16 562 16 747 16 780 17 092 18 176 18 674 17 407 845 5,1 % 70-79 år 9 948 10 395 13 208 14 779 15 013 15 458 16 616 6 668 67,0 % 80-89 år 5 458 5 442 5 594 6 852 8 953 10 104 10 556 5 098 93,4 % 90-99 år 1 191 1 226 1 290 1 297 1 460 1 962 2 659 1 468 123,3 % 100 år eller eldre 22 21 18 29 31 34 49 27 122,7 % Total 135 142 136 029 141 233 146 765 151 966 156 349 159 980 24 838 18,4 % Kilde: SSB Tabell 10213 22
Kjønnsfordeling: Kvinneunderskudd i mange små kommuner For Trøndelag som helhet, og i de største kommunene, er det tilnærmet kjønnsbalanse. Man ser samtidig at noen av de mindre kommunene har et ganske stort kvinneunderskudd. Snillfjord er kommunen med størst ubalanse, med over 20 % flere menn enn kvinner. Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim 91993 90042 50,5 % 49,5 % Steinkjer 10822 10733 50,2 % 49,8 % Hemne 2111 2113 50,0 % 50,0 % Namsos 6487 6596 49,6 % 50,4 % Snillfjord 540 440 55,1 % 44,9 % Meråker 1280 1273 50,1 % 49,9 % Hitra 2368 2154 52,4 % 47,6 % Stjørdal 11344 11339 50,0 % 50,0 % Frøya 2344 2203 51,6 % 48,4 % Frosta 1329 1324 50,1 % 49,9 % Ørland 2596 2568 50,3 % 49,7 % Leksvik 1768 1787 49,7 % 50,3 % Agdenes 887 857 50,9 % 49,1 % Levanger 9566 9646 49,8 % 50,2 % Rissa 3447 3199 51,9 % 48,1 % Verdal 7544 7244 51,0 % 49,0 % Bjugn 2362 2349 50,1 % 49,9 % Verran 1333 1229 52,0 % 48,0 % Åfjord 1652 1590 51,0 % 49,0 % Namdalseid 860 816 51,3 % 48,7 % Roan 501 485 50,8 % 49,2 % Snåsa 1101 1055 51,1 % 48,9 % Osen 526 471 52,8 % 47,2 % Lierne 711 674 51,3 % 48,7 % Oppdal 3389 3425 49,7 % 50,3 % Røyrvik 253 245 50,8 % 49,2 % Rennebu 1311 1245 51,3 % 48,7 % Namsskogan 463 459 50,2 % 49,8 % Meldal 1988 1974 50,2 % 49,8 % Grong 1263 1186 51,6 % 48,4 % Orkdal 5842 5786 50,2 % 49,8 % Høylandet 631 626 50,2 % 49,8 % Røros 2749 2834 49,2 % 50,8 % Overhalla 1905 1827 51,0 % 49,0 % Holtålen 1000 1024 49,4 % 50,6 % Fosnes 324 318 50,5 % 49,5 % Midtre Gauldal 3192 3169 50,2 % 49,8 % Flatanger 582 538 52,0 % 48,0 % Melhus 8063 7781 50,9 % 49,1 % Vikna 2177 2144 50,4 % 49,6 % Skaun 3826 3566 51,8 % 48,2 % Nærøy 2617 2447 51,7 % 48,3 % Klæbu 3042 2928 51,0 % 49,0 % Leka 270 286 48,6 % 51,4 % Malvik 6815 6556 51,0 % 49,0 % Inderøy 3352 3368 49,9 % 50,1 % Selbu 2083 1947 51,7 % 48,3 % Nord-Trøndelag 67982 67160 50,3 % 49,7 % Tydal 421 443 48,7 % 51,3 % Sør-Trøndelag 155048 151149 50,6 % 49,4 % Kilde. SSB Tabell 7459 Kvinner og menn i Trøndelag for 2014, Antall og prosent 23
Bosetning: 9 kommuner i Trøndelag er uten tettbygd bebyggelse En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. I Trøndelag er det etter en slik definisjon tilsammen 9 kommuner med kun spredtbygd bebyggelse. I mange andre kommuner er det bare et mindretall som bor i tettbygde områder. Bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk, 2013 Tettbygd Spredtbygd Tettbygd Spredtbygd Trondheim 173 551 5 396 Steinkjer 13 508 7 826 Hemne 2 502 1 724 Namsos 10 522 2 451 Snillfjord - 985 Meråker 1 018 1 487 Hitra 1 009 3 405 Stjørdal 14 959 7 373 Frøya 810 3 643 Frosta - 2 616 Ørland 3 087 2 056 Leksvik 1 833 1 692 Agdenes 384 1 324 Levanger 12 554 6 488 Rissa 1 512 5 108 Verdal 9 431 5 089 Bjugn 1 449 3 210 Verran 1 970 860 Åfjord 1 162 2 072 Namdalseid - 1 698 Roan - 995 Snåsa 652 1 497 Osen - 1 009 Lierne 228 1 173 Oppdal 4 088 2 695 Røyrvik 231 268 Rennebu 930 1 597 Namsskogan - 902 Meldal 2 244 1 721 Grong 1 118 1 344 Orkdal 7 812 3 676 Høylandet 320 943 Røros 3 718 1 844 Overhalla 1 442 2 236 Holtålen 608 1 422 Fosnes - 665 Midtre Gauldal 2 601 3 630 Flatanger 406 750 Melhus 9 672 5 931 Vikna 2 949 1 330 Skaun 4 374 2 759 Nærøy 1 848 3 241 Klæbu 4 434 1 489 Leka - 574 Malvik 11 256 1 771 Inderøy 2 995 3 696 Selbu 876 3 150 Tydal - 854 Kilde: SSB tabell 05212 24
Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2013 ble det bygd 3 608 boliger i Trøndelag. 3 032 av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav 2 328 i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til et høyt nivå. Kilde: SSB tabell 06265 og Panda Kilde: SSB tabell 06266 25
Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn. 26 Foto: Therese Lee Jansen
Utdanningsnivå i befolkningen Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning. Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord- Trøndelag. Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. Høyere utdanning er summen av «universitet og høyskole kort» og «universitet og høyskole lang» 27
Tre kommuner i Sør-Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør- Trøndelag. I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet. For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) Universitet og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang + Kort) Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1 Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9 Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5 Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7 Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9 Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2 Agdenes 36,4 48 13,6 2 15,6 Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5 Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2 Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6 Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3 Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5 Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7 Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5 Meldal 31,9 52 14 2,1 16,1 Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9 Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9 Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8 Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6 Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2 Skaun 26,5 48 20,8 4,7 25,5 Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8 Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1 Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9 Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7 Sør-Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6 Kilde: SSB Tabell 09429 28
Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-Trøndelag 24,1 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år 2000. I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %. Levanger er den kommunen i Nord- Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Universitet Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang+ Kort) Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1 Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9 Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7 Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4 Frosta 32,2 50 14,9 2,9 17,8 Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6 Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1 Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6 Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1 Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5 Snåsa 27,9 48 19,6 4,5 24,1 Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2 Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2 Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2 Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4 Høylandet 26 49 21,4 3,6 25 Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6 Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8 Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6 Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1 Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2 Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5 Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7 Nord-Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1 Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4 Kilde: SSB Tabell 09429 Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i 1980. I Sør- Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover). 29
30
Videregående: Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord- Trøndelag. Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i 2013. Kilde. SSB Tabell 9378 Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning Endring 2010-2012 Endring 2010-2012 (prosent) 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 6717 6477 6600 6690-27 -0,40 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 5023 4967 4982 4985-38 -0,76 % Lærlinger og lærekandidater 2341 2495 2668 2738 397 16,96 % Nord-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 3024 3003 3096 3090 66 2,18 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 2901 2813 3083 2943 42 1,45 % Lærlinger og lærekandidater 1284 1393 1467 1458 174 13,55 % 31
Over 90 % av de som gikk opp til fageller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått. Det har vært en nedgang i andelen som besto fag- og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør- og Nord- Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i 2013. I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket. I Sør-Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en økning fra 56,2 % i 2004. I Nord-Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en nedgang fra 67,1 % i 2004. Lærlinger og larlingeplasser 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11,3 12 11,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18,1 22 19,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92,4 93 91,6 Kilde: SSB/KOSTRA Tabell 06428 32
Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-kullet til 22,6 % for 2010/12- kullet i Sør-Trøndelag. For Nord- Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til 2012 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21,7 23 23,9 27,3 24,9 Hemne 23,8 22 23,2 22,6 25,6 27,1 Namsos 26 29 29,5 28,3 25,5 24,6 Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3 Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7 Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25,5 27 32,2 Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5 Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21,4 22 21,3 Rissa 18,4 19 22,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21,3 22 27,5 27,7 29,1 26,3 Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1 Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7 Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18,6 18 15,1 Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1 Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1 Rennebu 7,7 12 16 21 22,2 20,1 Namsskogan : : : : : : Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8 Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5 Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9 Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4 Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2 Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7 Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3 Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : : Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17,6 19 19,3 Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21,3 22 24 25 25,9 24,8 Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6 Kilde: FHI 33
34
Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/i so/lars.borge/frafall.pdf). 94-99 97-02 98-03 99-04 00-05 01-06 02-07 03-08 04-09 05-10 06-11 07-12 08-13 Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 1509 1304 1362 1327 1328 1098 1244 1279 1454 1515 1551 1617 1519 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 139 207 201 179 201 167 199 223 247 293 289 308 280 Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 952 879 886 911 899 969 1047 1037 1112 1085 1038 1027 1025 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 522 621 665 593 555 638 643 660 726 717 801 813 798 Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 809 715 739 649 680 617 630 576 700 683 724 749 706 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 134 94 79 94 92 78 104 91 131 135 129 99 112 Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 530 582 506 496 506 557 564 618 535 609 550 569 626 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 340 327 363 363 354 407 414 421 446 443 482 461 429 Kilde. SSB Tabell 05139 Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 35