Museumsbygninger til nytte og besvær? Diskusjonsmøte 6.6.2013 om dokumentasjon Siv Leden seniorrådgiver «De største utfordringene synes å knytte seg til samlingsforvaltningen, herunder bevaringen av de om lag 5 000 kulturhistoriske bygningene som museene forvalter.» Statsbudsjettet for 2013
Stikkord: Museenes eiendomsmasse og museenes oppdrag Bygningsvern og de fire F ene Nøkkelindikatorer Dokumentasjonsstandard
Museumssektoren stor eiendomsportefølje:
Museenes rolle UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (ratifisert 2007) Den internasjonale museumsorganisasjonen, ICOM: definisjon av museenes kildemateriale = «materiell og immateriell (kultur)arv om mennesker og deres omgivelser». Stortingsmelding nr 49 (2008-2009) Framtidas museum: «Dette innebærer at det blir lagt større vekt på en helhetlig tilnærming til det å utvikle kunnskap om kulturarv ved å se materielle og immaterielle kulturuttrykk i sammenheng».
Museenes eiendomsmasse Bruk: utstilling, kontor, arkiv, lager Museumsobjekt i seg selv Ivaretakelse av immateriell kulturarv
Forutsetninger for godt bygningsvern: Nok penger, tydelig prioritering Folk med riktig kompetanse Tilgang riktige materialer og verktøy Kunnskap om bygningene Gode planer/rutiner FDV-system Eiendomsrett eierskap Sikring
Hvorfor dokumentasjon av museumsbygninger/anlegg? Kunnskap som utgangspunkt for riktig forvaltning av bygningene formidling forskning fornyelse av museet Omfatter både materiell og immateriell kulturarv
Trusler mot bevaring av museumsbygninger og -anlegg Skade Forfall Bruk Restaurering
Dokumentasjon som grunnlag for riktig forvaltning skal definere risiko, sikre mot skade avklare behov for forebyggende tiltak og vedlikehold for å hindre forfall definere tålegrenser, regulere bruk avklare behov og premisser for restaurering
Eksempler på dokumentasjonssystemer
Risiko for overbyråkratisering? Rapportering viktigere enn å behandle pasienten?
Grunndokumentasjon: Hva må man vite? Nøkkelindikatorer (Key Performance Indicators) Kulturhistorisk verdi og tålegrenser Teknisk tilstand og risikobilde i tillegg til «legejournalen»
Kulturhistorisk verdi og autentisitet Eksempel: Våningshus fra Snekkenes, flyttet til Borgarsyssel museum i 1921
Autentisitet og teknisk tilstand Motsetning? Lite autentisk og i god stand Autentisitet Tilstand Autentisk og i dårlig stand
Autentisitet og teknisk tilstand Tilstand Krav til tilstand jf referanseverdi Mål! Krav til autentisitet (jf tålegrenser) Autentisitet
Kulturhistorisk verdi og tålegrenser Eksempler: Stavkirkene materialer og metoder Universitet i Oslo arkitektur Fiskerbondegård, Nordland nøysomhet Kiruna, Sverige avant garde, høye ambisjoner
Rikstrygdeverket, Oslo Foto: Eirik Bøe Riksantikvaren Prosessuell autentisitet Motto: «Gjør det riktig!» Skifter ut materialene, samme metode.
Foto: Siv Leden Riksantikvaren Materiell autentisitet Motto: «Gjør minst mulig!» Beholder materialene, nye tillegg, ny metode. Nasjonalbiblioteket, Oslo
Visuell autentisitet Motto: «Likt utseende!» Eksempel: Urbygningens festsal, Universitetet i Oslo arkitekt Christian H. Grosch, 1852
Kulturhistorisk verdi og teknisk tilstand Lav verdi God stand Høy verdi God stand Lav verdi Dårlig stand Høy verdi Dårlig stand
Standard for dokumentasjon av museumsbygninger/-anlegg? Innhold må ha: Formalia: navn, adresse, gnr/bnr, eierforhold og ansvarsfordeling, ev. lovpålagt vern Redegjørelse for kulturhistorisk verdi og bygningens tålegrenser Bygningsteknisk tilstandsanalyse (NS-EN 16096), risikovurdering, beredskapsplaner og forebyggende sikringstiltak Bygningshistorikk, endringer («legejournal»)
Standard for dokumentasjon av museumsbygninger/-anlegg? Innhold bør ha: Beskrivelse: type, alder, størrelse (grunnflate og etasjetall), konstruksjon/hovedmaterialer, byggeteknikk, beliggenhet/sammenheng med omgivelser, stilhistorie/arkitektur, utforming, tekniske anlegg, fast inventar Tegninger, foto, kildemateriale «Levd liv»: beretninger om menneskene som har levd i og brukt bygningen/anlegget, kulturhistorisk sammenheng, samfunnsforhold, informasjon om bruk/funksjoner (ev produksjonslinjer) Immateriell kulturarv: handlingsbåren kunnskap tilknyttet bygningen Driftsrutiner, vedlikeholdsprogram, retningslinjer for renhold, vedlikehold mv Vurdering av brukspotensiale, egnethet til ulik typer bruk, muligheter og begrensninger, adkomstforhold, mv.. Økonomiske forhold, kostnader f eks forsikring, alarm, off.avgifter, Med mye mer
Standard for dokumentasjon av museumsbygninger/-anlegg? Nivå avhengig av behov: Nok til å kunne sikre mot skade Nok til å sikre mot forfall Nok til å regulere bruk Godt nok, det beste må ikke bli det godes fiende! Utvide/undersøke mer ved konkret behov, f eks ved tiltak/ restaurering, eller som grunnlag for aktuell formidling/forskning
Standard for dokumentasjon av museumsbygninger/-anlegg? Metode: Digitalt, mulig å kombinere ulike opplysninger (Primus?) Oversiktlig. Fleksibelt, struktur som kan utvides Ulike typer arkivmateriale, også film, materialprøver, verktøytyper? Dokumentasjon av arbeidsprosesser/utbedring bør kunne gjøres direkte på byggeplass (enkle systemer f eks foto, avkryssing, ) For forskning og formidling: avgjørende at info er tilgjengelig
Dokumentasjon av museumsbygninger og -anlegg Omfang: Hva bør inngå i dokumentasjonen? Nivå: Hvor mye? Hva er «godt nok»? Hva er et absolutt minimum? Hva er «kritisk faktor»? Kan noe være «unødig støy»? Metode: Hvordan bør dokumentasjonen gjøres? Dokumentasjon av materiell kontra immateriell kulturarv en spesiell utfordring for museene?