AKSJONSHEFTE: PROGRAM OG INFORMASJON Foto: Erlend Seilskjær BRY deg! 2009 Hver aksjon har et tema. 2009 er knyttet til vandrerprogrammet og har tema: miljø. Speidere har vært opptatt av miljøet og det å ta vare på naturen helt fra speiderens begynnelse. Det er fortsatt minst like viktig å fokusere på miljøet og spre informasjon, engasjement og å bruke kreativitet i møte med klimautfordringene. I juni skal LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) arrangere Ungdommens klimatoppmøte, og KFUK-KFUMspeiderne vil være representert med tre personer. To av disse ble valgt på pefftinget i mars. De skal være med å diskutere hva vi som speidere kan gjøre, og vise at ungdom må bli hørt når det gjelder klimautfordringen. I årets Globalaksjonshefte får du tips om ulike måter du kan arrangere en grønn innsamling. Du kan bli sponset til å utføre grønne utfordrende speiderknuter, du får ideer til å lage fine gjenstander av søppel og du får tips om integrert forkynnelse knyttet til temaet. Lykke til med en grønn aksjon! Fakta om Sudan Sudan er verdens tiende største land og Afrikas største i utstrekning. Landet har om lag 40 millioner innbyggere. Fire millioner mennesker har flyktet på grunn av to langvarige borgerkriger. Våpenhvile ble inngått i 2005. Sør-Sudan har selvstyre fram til folkeavstemning om uavhengighet i 2011. I sør er mer enn 90 % av kvinnene analfabeter. Bare halvparten av barna begynner på skole. I 2007 brukte FN for første gang mer penger på utviklingshjelp enn på nødhjelp i Sør-Sudan.
Myndighetene har gjort sitt til at sikkerheten er blitt bedre for familiene som bor i byene, forklarer hun. Både Yambio og Maridi er ganske sikre nå, men familier som ikke bor i bysentrene er utsatt. Ofte tør de ikke sende barna sine på skole hvis de har lang skolevei. På tross av utfordringene med hensyn til sikkerhet sier hun at mye godt er i ferd med å skje. Forrige generasjon kvinner ble oppdratt til hushjelper, forklarer Modi. Nå skjønner kvinnene selv at de trenger utdanning, og de vil at barna deres, både jenter og gutter skal få muligheter som de selv ikke fikk når de var små. To små jenter på vei til skolen. Foto: Erlend Seilskjær Drøm blir virkelighet Utfordringene står i kø for familiene i Sør-Sudan, forteller Modi Enosa Mbaraza over en kopp te med melk en kald morgen i Oslo. Kontrasten er stor til Yambio hvor hun bor og jobber på KFUKs hovedkontor. Generalsekretær i Sudan KFUK er på besøk blant annet for å fortelle oss om hvordan arbeidet med førskolen i Maridi går fremover. Viktig skolegang Jeg spør hvorfor hun tenker det er viktig med en førskole. Først og fremst er det viktig at jenter får begynne på utdanningen sin tidlig. Fortsatt er det veldig vanlig at jenter slutter tidlig på skolen fordi de blir gravide. Veldig mange er kanskje ikke mer enn 13 år når de får barn og mister muligheten til å gå på skole. Da er det veldig fint om de allerede har lært de viktigste tingene, som å lese, skrive og regne. Hun forteller videre at førskolen i tillegg er viktig for de unge mammaene som da enten får muligheten til å fortsette på skolen selv, eller jobbe for å forsørge familien. Barnesoldater Selv er hun mor til fem og vet alt om hvor tøft det er å skulle ta vare på barna sine i et område som på tross av fredsavtalen er farlig for barn og voksne. Familier som har råd til det sender barna til Uganda for å gå på skole, forteller hun. Bakgrunnen er at LRA, en beryktet geriljahær, fortsatt kommer på tokt over grensen til Sudan og stjeler barn som de bruker til barnesoldater. 2 Modi (i midten) på besøk på speiderkontoret.
Fakta om prosjektet KFUK i Sør-Sudan har fått landområder av myndighetene i Maridi. Her skal de nå bygge førskole og nye møtelokaler, takket være speidernes innsamlingsaksjoner. Innsamlingsoversikt Førskolen vil gi barna i Maridi muligheten til å lære å lese, skrive og regne. Foto: Erlend Seilskjær Førskolen er spesielt viktig for familier som bare har én forsørger eller hvor mor er svært ung. På prosjekt-dvden får du lære mer om hvilken betydning førskolen får. Førskolen er et fint sted for KFUK å få kontakt med mødre, og lære dem blant annet om helse, sykdom, ernæring og barns- og kvinners rettigheter. Totalt til nå... Utålmodig etter å komme i gang Modi brenner etter å sette i gang med byggingen. Målet er at førskolen skal stå klar i løpet av 2009. Barna kommer til å elske å komme dit, sier hun med glede i stemmen. De får et flott bygg, fint utstyr, gode førskolelærere og nye venner. I tillegg mener hun førskolen blir veldig viktig for KFUK i Maridi. De får noe å tilby sine medlemmer og lokalsamfunnet. Mange kommer til å oppdage KFUK på grunn av førskolen, forklarer hun og forteller at hun er oppriktig glad for innsatsen speiderne i Norge yter for at drømmen deres skal bli virkelighet. Tekst: Ellen Ribeiro Prosjektkostnader på ca. 900 000 kroner. Det skal dekke bygging, inventar, drift i ett år og administrasjon av prosjektet. I mars 2009 var generalsekretær Modi Enosa Mbaraza på partnerbesøk i Norge. Sudan KFUK er nå blitt med i utvekslings programmet gocy. I tillegg hadde Global møter med Modi angående de ulike prosjektene de støtter i Sudan bl.a. bygging av førskolen. Global følger prosjektet tett og i mai reiser en representant fra Global til Sudan for å skrive under kontrakter med et byggefirma, og en norsk arkitekt skal tegne hvordan skolen skal bli. 2008 Julebukkaksjonen 2009 Hva koster det? Førskolen skal stå ferdig i løpet av 2009. En førskolelærer - 700 kr. per måned Kokker - 525 kr. per måned Leder for førskolen (rektor) - 1050 kr. per måned Sikkerhetsvakter - 350 kr. per måned Takk! Takk til alle grupper som deltok på Julebukkaksjonen 2009. Det er til nå samlet inn nesten 300 000. Det er det beste resultat for Julebukkaksjonen siden sammenslåingen i 2003. 3
CO -fotavtrykk i 2 CO 2 -fotavtrykk er en måte å måle den påvirkningen våre handlinger har på miljøet, og særlig klimaforandringer. Vi produserer en mengde drivhusgasser hver dag gjennom drivstoff, elektrisitet, oppvarming, transport osv. Vi skal nå sammenligne CO 2 -fotavtrykk i Sudan og i Norge. Elektrisitet Hvor mye strøm bruker en gjennomsnittlig husholdning hver måned? Norge: Norske husholdninger bruker elektrisitet til å lage mat, varme opp vann, lys og for å holde varmen gjennom vinteren. I 2006 brukte en gjennomsnittlig husholdning 21 644 kwt per år, noe som plasserer nordmenn blant dem som bruker mest strøm per innbygger i verden (www.ssb.no). Sudan: I Sudan er husets primære energikilde flammer. Det blir brukt som lys, til å lage mat og for å holde varmen. 80 % av energien som brukes kommer fra biologisk materiale som døde trær, grener og annet trevirke, 12 % fra petroleum og bare 1 % fra vannkraft. Mindre bruk av elektrisitet er bra for miljøet, men innendørs fyring kan gi mye forurensning om det ikke gjøres riktig. Dette påvirker helsen, og i utviklingsland dør omtrent 1,6 millioner mennesker årlig av sykdom knyttet til bl.a. bålrøyk. Drivstoff og transport Hvor mye påvirker transport miljøet? Norge: Norges infrastruktur er bra sammenlignet med mange land, men hvordan påvirker det miljøet? 50 % av den norske befolkning eier en bil, og resten har tilgang på offentlig transport. Og vi reiser stadig oftere med fly, særlig på ferie til utlandet. De fleste av disse transportmidlene bidrar til luftforurensning og er dårlig for miljøet. Sudan: Mangelen på infrastruktur i Sudan gjør at bilforurensningen er svært lav. Den vanligste transportmåten er buss, lastebiler eller pick-up. I Vest- og Nord- Sudan bruker mange også kamel, esel eller går til fots. Noen få bruker også sykkel. Dette er transport midler som er bedre for miljøet. Avfall Hvor mye avfall kaster en gjennomsnittlig husholdning, og hvordan blir vi kvitt det? Norge: Avfall kan deles i flere kategorier fra husholdningsavfall (fra normale husholdningsaktiviteter) til farlig avfall som må spesialbehandles for ikke å skade miljø, mennesker og dyr. I 2006 kastet nordmenn 1,9 millioner tonn husholdningsavfall. Av dette gikk kun en tredjedel til gjenvinning, og 10 % av alt avfall ble brukt til fornybar energi. Det er viktig å kildesortere avfallet vårt slik at det kan komme til nytte, enten som resirkulert avfall, eller til fornybar energi. Lastebil brukes ofte, mens sykling er noe mer uvanlig i Sudan. Foto: Erlend Seilskjær I Norge er infrastrukturen godt utbygd, også for tog. Foto: Jon Ingemundsen Sudan: I Sudan er det stor mangel på søppel sortering og søppelfyllinger, noe som gjør det konstant vanskelig å bli kvitt avfallet. Hushold ningene produserer lite avfall fordi forbruket er lavt, men det er likevel et problem å bli kvitt farlig avfall som batterier o.l. Beregninger sier at hushold ningene i Sudanske byer til 4
Norge og Sudan sammen produserer omtrent 1,1 millioner tonn husholdnings avfall, med en befolkning som er over åtte ganger større enn Norges. Mye av dette blir dumpet i områder uten beskyttelse, og i nærheten av dyr og mennesker. I Sudan er det ennå ikke lagt til rette for resirkulering, kildesortering og gjenbruk. Vann Hvor mye vann bruker du i løpet av en dag? Norge: I Norge har alle tilgang til rent drikkevann, noe som er veldig bra. Ulempen er at det kan føre til misbruk. Vann er kilde til alt liv, og er helt nødvendig i hverdagen. Misbruket av vann har fått norske myndigheter til å regulere bruken gjennom restriksjoner og sparetiltak. I Norge er det vanlig med produkter som sparedusj, toaletter med minimal spyling etc. Det kan være lett å ta rent vann som en selvfølge når du bare kan skru på kranen og det fosser ut. Nangole hjelper til når familien henter vann. Foto: Erlend Seilskjær I Norge har vi fosser som både gir rent vann og fornybar energi. Foto: Ragnhild Erevik Lea Sudan: Kun 69 % av innbyggerne på landsbygda og 86 % av byboerne har rent drikkevann i Sudan. Det betyr at det er vanlig for Sudanere å reise store avstander bare for å få tak i rent drikkevann. Ofte er vannet de får tak i heller ikke helt rent, men kan være forurenset av industri, olje eller kloakk. I Sudan tar de ikke vannet for gitt fordi de vet hvor mye rent vann er verdt, og hvor vanskelig det er å få tak i. Klima Hvor påvirket er du av klimaforandringene? Du kan også beregne ditt CO2- fotavtrykk og se hvor stor effekt ditt forbruk har på miljøet på www.earthlab.com/createprofile. Kanskje er det noe du kan forandre? Norge: Over hele verden har klimaforandringer blitt et synlig problem. I 2003 var middeltemperaturen i Norge 1,3 C høyere enn i perioden 1961-1990. Klimaforandringene har hatt synlig påvirkning på naturlandskapet og store forandringer er forventet å skje i vegetasjon og dyreliv. Aktiviteter som skigåing kan forsvinne i enkelte områder som resultat av klimaforandringene (Se Miljøverndepartementes nettsider: www.environment.no/tema/klima ). Sudan: I Sudan er effektene fra klimaforandringene mer tydelig enn i Norge. De har hatt ekstremt varme temperaturer og tørke i lange perioder. Villmarken og dyrelivet blir også påvirket. De kan også oppleve perioder med flom og syreholdig regn som resultat av forandringene. Tekst: Neliswa Hlombe 5
Grønn innsamling Speiderne kan samle inn penger til aksjonen på den måten de selv ønsker. De mest vanlige metodene er å gå med bøsser fra dør til dør, stå med bøsser på et kjøpesenter eller utenfor en butikk, eller gjøre et arbeid for aksjonen. Til 2008 ble ideen om sponsing lansert. Det innebærer at speiderne kan gå på Globaltråkk eller gjøre Speiderknuter (se s. 9). I år er tema for aksjonen miljø, og derfor lanseres nye og grønne aksjonsformer. Foto: Ragnhild Erevik Lea Miljøskadelig avfall Speiderne kan gå fra dør til dør og samle inn tomflasker. Alle tomflaskene panter dere på butikken og pengene går til aksjonen. Det kan være lurt å legge en lapp i postkassene eller sette inn en liten annonse i lokalavisa et par dager før, så vet folk at dere kommer. Dere kan også samle inn miljøskadelig avfall. Mange folk vet ikke hvor de skal kaste gamle batterier, datautstyr eller kjemikaler, og er villige til å betale noen kroner for at speiderne blir kvitt det for dem. Det må være frivillig om og hvor mye folk vil betale, men det går an å foreslå en sum for å bli kvitt ulikt avfall. På denne måten gjør speiderne to gode ting på en gang. De passer på at miljøskadelig avfall ikke kommer på avveie og samler samtidig inn penger til et viktig prosjekt. Grønne pannekaker Speiderne er kjent med å lage grønne pannekaker. For 10 pannekaker trenger dere 1 egg, 1/2 ts salt, 2 kopper hvetemel, 3 kopper melk og en 1/2 flaske grønn konditorfarge. Speiderne kan selge grønne pannekaker på en lørdag i byen, på et kjøpesenter eller på et arrangement i nærmiljøet. Det er også mulig å lagge grønne vafler eller steke grønne lapper på takke. Når speiderne står og selger grønn mat, kan de i tillegg lage plakater som viser at de er miljøengasjerte. Gjenbruk Det er mange spennende ting som kan lages av det de fleste kaller søppel. På side 10 i heftet finner du flere forslag. Speiderne kan lage flere slike gjenstander og selge på et bruktmarked, markedsdag eller annet type arrangement i nærmiljøet eller i kirka. Det er miljøvennlig å produsere mat selv. Da trenger ikke varene reise langt for å komme til kjøperne. Kortreiste varer sparer miljøet for utslipp av CO2. Speiderne kan lage hjemme laget syltetøy, pesto, kaker, saft, baker varer eller egenproduserte grønnsaker. Dette og lignende varer kan selges av speiderne og overskuddet går til Global aksjonen. Vea speidergruppe lagde og solgte drops og ringblomst krem under forrige Globalaksjon. Tekst: Solveig Øiestad 6 Foto: Jon Ingemundsen
Klar for grønn innsamling? Dette heftet inneholder program- og aksjonstips, og viktig informasjon om 2009. Sett av minst to møter i semesterplanen allerede nå. Aksjonen arrangeres 14.-27. september, men gruppa kan bestemme om dere vil ha aksjonen på et annet tidspunkt. Aksjonspakka sendes ut til alle enhetsledere for vandrere. Den kommer i posten i midten av august. Pakka innholder IDmerker, bøsseklistremerker, plomberinger til bøssene, plakat, sponsorkort og annen informasjon. Hvis gruppa trenger flere bøsser eller annet materiell, sendes bestillinger til solveig@ kfuk-kfum-speiderne.no. Prosjekt-DVD Til i 2008 fikk gruppene en DVD om prosjektet i Sudan, bruk gjerne DVD-en igjen i år for å minne speiderne på hva pengene går til. Hvis du ikke har DVD-en kan du bestille en ny eller laste den ned på forbundets nettsider. Globalspillet I fjor ble det også laget et eget brettspill til. Globalspillet kan lastes ned på www.speiderprogram.no under. Spillet har et spillbrett, et hefte med spilleregler og egne Baden- Powell penger. Gratis aksjonsmerke Alle som deltar GLOBALAKSJONEN 09 på aksjonen får et eget gratis aksjonsmerke. Merkene passer fint sammen med BRY deg! merket og begge merkene kan du bestille på www.speiderbutikken.no. Pengene dere har samlet inn settes inn på kontonummer 3000.16.88487. Husk å merke innbetalingen med gruppenavn og. Hilsen fra Vea speidergruppe Lørdag 11. oktober hadde vi i Vea vår Globalaksjon. Vi deltok på Vea Kvinne-og Familieforbund sin høstmesse for å selge ringblomst krem og drops som vi hadde laga i speideren. Stifinner gruppa begynte tidlig på produksjon av Ringblomstkrem og på speidermøtet fikk vi høre vi fortellingen om da Jesus var hos Simon den spedalske i Betania og ble oljet av kvinnen med alabastkrukken. Hun brukte olje fra Nardusurten og vi fant ut at denne urten hadde noen av de samme medisinske egenskapene som ringblomsten. På siste møtet før markedsdagen kokte vi drops og vi stilte på messa med 50 bokser ringblomst krem og 27 poser drops. Dette gikk unna som varmt hvetebrød og vi fikk inn kr. 2.730,- som ble sendt inn til. På denne dagen oppnådde vi 1000 nautiske mil på og 1000 NM for å delta på en torgdag i nærmiljøet. Ikke verst, og i tillegg hadde vi masse gøy! Foto: Vea KFUK-KFUM-speidere 7
Grønn sponsing Globaltråkk Speidere har vært opptatt av miljøvern og tatt vare på naturen i over 100 år. Den beste måten å oppdra nye speidere til å bli miljøforkjempere, er å la dem bli kjent med naturen og gi dem mulighet til å bli glad i den. På haik får speiderne få de anledning til akkurat det. Tråkk skjer hvert år midt i september, samtidig med. Hadde det ikke vært genialt og få gå på haik med patruljen samtidig som du samler inn penger til et godt formål? Det kan du ved å få sponsorer til Tråkk. Venner, familie og naboer sponser en viss sum per kilometer dere går på haik. Kanskje bestemor betaler 10 kroner per kilometer og onkel utfordrer deg med 50 kroner per kilometer? Da får du samlet inn 600 kroner til hvis dere går til sammen 10 km på haik. Ikke slit dere helt ut, men det er moro med en utfordring. Det er bare to ting du skal etterlate deg på leirplassen: Det første er ingenting, og det andre er en takk til eieren. Baden-Powell Andrea og Elise gikk med speiderdrakt på skolen. Hvordan fungerer speiderknutene? Speiderne viser oversikten med speiderknuter til foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, eldre søsken, venner, naboer for å prøve å få sponsorer. Sponsorer kan selv velge fra lista hvilke aktiviteter de har lyst til å utfordre speideren til å gjøre. Kanskje har storebror som har lyst å se deg utkledd som et tre på skolen? Eller mamma vil se om du klarer deg en hel uke uten og bli kjørt noe sted i bil? Flere sponsorer kan sponse samme aktivitet. Kanskje er det flere som ønsker å se deg kravle på alle fire gjennom byen? Speideren samler inn sponsormidlene selv, etter å ha utført oppdraget. Pengene gis til lederen, eller puttes på innsamlingsbøssene på neste speidermøte. 8
Speiderknuter er tre gode ting på en gang! Du samler inn penger til, du har det moro med å utfordre deg selv, og mange flere får høre om og se speidere delta på. Kanskje vil avisa skrive om ti speidere som plukker store søppelsekker fulle for barn i Sudan? Når du har fullført ulike speiderknuter kan du henge de ulike symbolene på en snor, som kan henge ned fra høyre skulder på speiderdrakten. Aktivitetene kan også gjøres uten sponsoravtalen, som ulike aktiviteter for et speidermøte. Kanskje vil du bade ute etter 15. september? Foto: Ole Kristian Næs Aktivitet Ikke sitte på i en bil på en uke Gå med speiderdrakt på skolen* Ikke bruke elektrisitet på en dag Sove i telt på en skoledag Gå i gågata/ eller på kjøpesenter med en stor plakat der det står: Spar miljøet! Ha et patruljemøte fra kl. 20.00 om kvelden til 08.00 om morgenen*. Dette må være i en helg. Kle deg ut som et tre for en dag (bruk blader, kvister, grønne klær og lignende) Kravle på alle fire gjennom gågata i byen en lørdag formiddag* Lag en skulptur av søppel og overrekk skulpturen til rektor/ordfører. * Bade ute etter 15. september Kle deg i retroklær for en dag (det er miljøvennlig å ikke kjøpe nye klær) Plukke søppel i et avgrenset område, eller plukk søppel nok til å fylle en svart søppelsekk Tell alle fairtrade-varer i to butikker, og sammenlikn dem. Fortell de ansatte i butikken om resultatet. Gjør et speiderrop under en gudstjeneste (si i fra til presten å på forhånd)* Bruk to timer for å se hvor mange underskrifter du kan klare å få fra folk som mener det er viktig å være miljøvennlig (konkurrer med en annen speider)* Symbol på draktsnora Skolisse Sløyfe Fyrstikk Sov-i-ro En bit av plakaten Båtmannsknop Blad Plaster Sjokoladepapir (kjøp deg en sjokolade som pris for skulpturen) Ispinne En knapp Noe søppel du finner Papir med Fairtrade-logo En papirbit med speiderropet Lapp med signatur *Alle speiderknutene som har en * må utføres i speiderdrakt 9
Gjenbruk av søppel Lyspære Når du bytter ut alle de gamle lyspærene til miljøvennlige lyspærer, kan de brukte pærene brukes til mye rart. Vase Bruk en liten sag til å forsiktig skjære av bunnen på lyspæra og ta ut innmaten. Bruk en hånddrill og lag et hull på hver side. Sett en liten trebit på baksiden av der du lager hullet så du ikke skader deg. Tre en tynn tråd gjennom hulene, som lyspæra kan henge i. Lag flere små lyspærevaser og sett små blomster i dem. Heng de i vinduet, på rekkverket ute, eller andre steder du vil pynte opp litt. Salt- og pepperbøsse Bruk en liten sag til å forsiktig skjære av bunnen av lyspæra og ta ut innmaten. n. Gjør dette med to lyspærer. Lag hull i to brukskorker og sett fast brukskorken på toppen av lyspæra. Fyll en lyspære med salt og den andre med pepper. Vips, så har du fått annerledes salt og pepperbøsse. Parafinlampe Bruk en liten sag til å forsiktig skjære av bunnen av lyspæra og ta ut innmaten. Bruk en bruskork i metall til å lage en topp til lyspæra, og lag et hull i toppen så stort at du kan tre en skolisse gjennom. La en liten bit av skolissa stå opp fra toppen og la resten henge ned i lyspæra. Legg en liten magnet i bunnen av lyspæra. Ha en annen magnet under lyspæra og fyll den med parafin. Fest toppen godt igjen. Lyspæra kan stå av seg selv, eller du kan lage et eget stativ tiv å sette den i. Lyspæra kan også pyntes med maling og glitter. For detaljert beskrivelse av hvordan du går frem sjekk ut: www.instructables.com og søk etter Light bulb lamp. T-lysholder fra brusboks Kutt en brusboks av på midten. Bruk den nedre delen av brusboksen og klipp med saks rader rundt hele boksen. Radene kan være ca 1 cm brede. Rull ned radene til en passelig høyde for en t-lys holder. Du kan selv vurdere hvor høy du ønsker holderen skal være. Sett i et t-lys og tenn på. Flere tips til gjenbruk av søppel finner du bl.a. på: www.kk.org/streetuse www.diynetwork.com/crafts www.craftbits.com www.instructables.com Tekst: Solveig Øiestad Foto: Sam 10
Miljø i Bibelen Her kommer to ulike forslag til hvordan forkynnelse kan integreres i et speidermøte om miljø. Skapelsen Speiderne blir inndelt i grupper og får tildelt utstyr som papir, papp, farger, tøy, fjær, maling, bomull, piperensere, blader, bark osv. Gruppene får ca. 20 min til å lage et kunstverk som skal stilles ut i kirka eller på speiderhuset. I en pause ødelegger lederne kunstverkene (ikke ødelegg de fullstendig) når speiderne ikke ser det. Speiderne vil reagere sterkt når de ser hva som er skjedd med kunstverket deres. Lederne sier ikke at det er dem som har gjort det før senere. Lederne presenterer skapelsesberetningen, 1. Mos med fokus på 1. Mos 1, 28-31. Teksten kan leses i fellesskap eller bli presentert gjennom bilder og tekst. På samme måte som lederne har ødelagt speidernes kunstverk, holder menneskene på å ødelegge Guds skaperverk. Hvordan tror du Gud reagerer når vi ødelegger jorden? Hvilket ansvar har vi fått som forvaltere av Guds skaperverk? Bli enige om tre ting speiderne kan gjøre for å ta vare på jordkloden. Sanger: Hvem har skapt alle blomstene nr 85, og Måne og sol nr 105 i Speidersang. Vann Vann er en mangelvare i verden i dag. Snakk sammen om betydningen av vann. Hva bruker vi vann til? Lag ulike poster til en vandring med tema vann. En vanndring gjerne i kirkerommet. Det kan være lurt å ha ledere på noen av postene. Her er noen forslag til poster: Døpefonten - dypp fingrene i vann og tegn deg med korsets tegn i panna til minne om dåpen. Globen/lystenning- tenn et lys og be en bønn for de menneskene som ikke har tilgang på rent vann. En stasjon med kaldt vann. La speiderne drikke et glass hver og få føle på hvor godt det er å drikke friskt vann. En stasjon med en plakat hvor det står Jesus sier; jeg er det levende vann. n. Hva betyr dette? La speiderne komme med ulike tanker. Vannbæring speiderne får i oppgave og bære to fulle bøtter med vann en bestemt avstand. La speiderne skrive ned hvilket vannforbruk de ville kuttet i løpet av dagen hvis de måtte hente og bære vannet flere kilometer. Vann i bibelen fortell eller dramatiser ulike fortellinger fra bibelen: Jesus går på vannet Mark. 14, 22-33, Jesus og kvinnen med brønnen, Jesus blir døpt Joh 1, 19-34, Misjonsbefalingen Matt 28, 16-20 eller Jesus som vasket disiplene sine føtter Joh 13 1-17. Sang: Har du gått og vasset nr 140, i Speidersang. Tekst: Solveig Øiestad Ideer er hentet fra heftet Global konfirmant laget av Norges KFUK-KFUM KFUK-KFUM Global eies av Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUMspeidere og er vår egen bistandsorganisasjon. KFUK-KFUM Global arbeider med: Skole og utdanning Sårbarhet og trygghet Organisasjonsutvikling KFUK-KFUM Global arbeider gjennom vårt internasjonale nettverk av KFUK og KFUM og har 18 partnere i land rundt om i hele verden. Les mer på www.kfuk-kfum-global.no. Foto: NASA 11
Grønt program Speiding og miljøvern går hånd i hånd, og det finnes mye programmateriell om temaet. Speiderprogrammet inneholder mange aktiviteter med fokus på miljø. Det er også mulig å bruke andre ressurser som finnes på internett både til inspirasjon og for konkrete speidertips. Kanskje kan gruppa ha et spesielt fokus på miljø i speideråret 2009-2010? Faksimile: youtube.com/miljoagentene.no Forvalter og Skaperen Vandrerprogrammet har merkene Forvalter og Skaperen. Hensikten med dette merket er å bli en bevisst og kritisk forbruker, og lære konkrete ting å gjøre for å ta vare på naturen. Merket inneholder aktiviteter som: Butikksjekk Liljene på marken Byttemarked Miljøtur (denne kan gjøres når dere skal på Tråkk) Urettferdighet Patruljeutstyret Hensikten med dette merket er å bli glad i naturen, og lære om hvordan vi kan ta vare på den. Merket inneholder aktiviteter som: Skaperverkets dag Kul tur (denne kan utføres under Tråkk) Båltenning Papirblomster Spesialistmerket Samfunnsaktivist har som hensikt å lære at vi kan påvirke og endre lokalsamfunnet ved å engasjere oss på ulike måter gjennom aktiviteter som fairtrade, rettferdig kirke, grønn menighet og naturoppsynsmann. Stifinnerprogrammet har under Ville vesten aktiviteter som: Miljødetektiv Søppelkongen Skulpturidol (aktiviteten er en del av Speiderknuter) Utenlandske leker På www.speiderprogram.no er det under merket Brobygger leker fra andre land. I tillegg til lekene som står i programboka er det også en lek fra Sudan og en fra Bangladesh. Miljømerke WOSM har laget et eget miljøprogram og miljømerke. På deres nettsider www.scout.org finner du i venstremenyen The Youth Programme. Se under Environment med en egen link til Environmet Programme. Programmet inneholder bl.a. en fin aktivitet som heter Sense Nature hvor speiderne skal bruke sine ulike sanser for å oppleve naturen: Synet bruker vi for oppdage og lete etter ting i naturen. Ved å gå barbeint i naturen eller gå med bind for øynene kan vi føle oss frem i naturen. Hørsel bruker vi for å lytte til alle lyder som finnes i naturen. Klimakirken Den norske kirke har laget et eget studieo pplegg om bærekraftig utvikling og global rettferdighet. Det finnes på: www.klimakirken.no. YouTube På YouTube.com finnes mange gode småfilmer, musikkvideoer og reklamer som fokuserer på vern av miljøet. Disse kan være fine og bruke som utgangspunkt for et møte eller en diskusjon og som en del av den integrerte forkynnelsen. Tips: Polar bears discussing global warming en liten tegnefilm om to isbjørner som diskuterer global oppvarmning. Reklamer for Miljøagentene og Fremtiden i våre hender. Michael Jackson Earth song, Linkin Park - What I ve done og den kjente sangen What a wonderfull world av Louis Armstrong. Tekst: Solveig Øiestad 12