Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S
Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige ikke tekniske utfordringer både lokalt, regional, nasjonalt og internasjonalt! Presenterer her: Funn fra en studie utført høsten 2011 av Helene Egeland (SINTEF Energi), Oddgeir Andersen (NINA), Audun Ruud (SINTEF Energi) og Øystein Aas (NINA) som del av en større CEDREN studie om balansetjenester Hva er helt avgjørende for hvorvidt Norge blir et grønt batteri? Utgangspunktet: Ulike interessenter har ulike oppfatninger! Studien fokuserer på kunnskap, interesse og engasjement
Forskningsspørsmål: Er idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" legitim? Hvordan blir dette oppfattet generelt? Vår studie er ikke knyttet til konkrete prosjekt (dette følges opp i HydroBalance der vi konkret skal se nærmere på regulatoriske utfordringer) Hva er drivere som støtter idéen? Hva er barrierer som hindrer realisering av idéen? Hvilke endringer er nødvendige rent politisk og regulatorisk for å møte utfordringer knyttet til økt bruk av balansetjenester (og pumpekraftverk)
Metode Intervju av 22 informanter som representerte energi selskap, systemansvarlig (Statnett), miljø- og friluftsorienterte NGOer, vertskommuner nasjonal energiforvaltning (NVE) Brukte en intervjuguide som fokuserte på hvordan idéen om Norge som et "grønt batteri" ble vurdert i tilknytning til drivere/barrierer, økonomisk kompensasjon og involvering
Resultat (1/3) Alle interessenter støtter idéen om at Norge kan spille en klimapolitisk rolle ved å tilby balansetjenester fra vannkraft Men det er bred skepsis til om dette er realistisk gitt: Manglende politisk støtte og avklaringer Nødvendige endringer i rammeverk Hvordan dele kostnader og inntekter? Blant noen av energiselskapene råder det usikkerhet om det kommersielle potensialet Det er knyttet både til tekniske og økonomiske forhold Nettpolitikk spesielt knyttet til utenlandsforbindelser: Utilstrekkelig rundt fordeling av inntekter og kostnader Uklart mandat til Statnett spesielt knyttet til nasjonal forsyningssikkerhet Tidsaspektet rundt planlegging, konsesjon og bygging
Resultat (2/3) Det norske bidraget blir betraktet som begrenset grunnet miljøhensyn Dette er spesielt knyttet til mulige konsekvenser for elvestrekninger eller nedstrøms magasin Balansering av ulike miljøhensyn blir oppfattet som en risiko Det reiser et spørsmål om hvordan internasjonale forpliktelser (knyttet til Fornybar energi, Vannforvaltning og Naturmangfold) blir balansert mot energispørsmål generelt batteritanken spesielt!
Resultat (3/3) Det råder en generell enighet om at vertskommuner må få sin rettmessige del av inntektene fra produksjon av balansetjenester Naturressurs- og eiendomsskatt er basert på produksjon. Siden pumping i realiteten reduserer total produksjon, vil inntektsmulighetene bli redusert for vertskommunene. Dette betyr at dagens regulering må endres! Bedre involvering av ulike interessenter inkludert lokalsamfunn - blir vurdert som helt sentralt i videre planlegging av balansetjenester Men det råder dog ulike syn på: hvordan dette skal skje og hvem som bør være ansvarlig for styrket involvering
Hovedutfordringer slik de ble identifisert i våre intervjuer Nett: politikk, kapasitet, utviklingstakt, fordeling av kostnader og inntekter Økonomi: Markedet, fordeling av kostnader og inntekter (både knyttet til nett-tilknytning og balansetjenester) Natur: Miljøhensyn, den doble miljøutfordring Involvering: Hvordan, når og hvem men også utfordringer knyttet mer generelt til dagens energipolitikk
Blir Norge et grønt batteri? Mye kan gjøres bedre på hjemmebane, men avgjørende hva som er fokus for engasjementet: Mye å være imot, men hva er man for? Hva slags verdiskaping snakker vi om? Helt avgjørende hva som skjer i Europa! Hvem skal finansiere kabler? Hvordan utvikles kapasitetsmekanismer? Hva skjer i Storbritannia? Viktig å være aktiv overfor Europa. Hva er deres reelle behov? Viktig å skape europeisk aksept for det norske grønne batteri forhåpentligvis i nær dialog med lokale/regionale interesser i Norge! Her ligger løsningen på om batteriidéen faktisk blir realisert!
Centre for environmental design of renewable energy - CEDREN Audun Ruud, PhD i statsvitenskap og siviløkonom Kontakt: audun.ruud@sintef.no