Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 19.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 5 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Velg ett av de tre kasusene som følger under og drøft følgende: Hvilke områder oppfatter du som dysfunksjonelle og/eller hvilke diagnoser kan være aktuelle både individuelt og samspillsmessig. Skisser mulig videre kartlegging Hvilken behandling og eventuelle tiltak vil være aktuelle individuelt, med familie eller med systemet rundt barnet (for eksempel skolen) Kasus 1 Kassandra Nøttestad er 14 år og går på Hasle Ungdomsskole. Hun har kommet i kontakt med helsesøster gjennom klassestyrer grunnet høyt skolefravær, noe som har forverret seg de siste åtte månedene. Nå er hun nesten ikke på skolen lenger. Kassandra forteller helsesøster at hun ikke lenger orker å dra på skole, håndballtrening eller å møte venner på kveldstid, noe hun har satt stor pris på tidligere. Kassandra har noen venner, men sist uke gikk hun ikke engang i bursdag til hun som har vært bestevenninnen siden barnehagen. Kassandra forteller også at hun mistet faren da hun var 7 år, og at moren etter dette har slitt med tilbakevendende depressive episoder. Hun forteller at moren i perioder har vært svært fraværende og distansert, og at det noen ganger har føltes som at ikke moren bryr seg om henne. I det siste har Kassandra slitt med gjentagende konflikter med mor, konflikter som hovedsakelig er om hverdagslige ting. Kassandra uttrykker en håpløshet rundt både nåværende situasjon og fremtiden, og har de siste månedene hatt store problemer med å komme seg ut av senga på morgenen. Hun har hatt tanker om å gjøre slutt på det hele, men har aldri forsøkt å ta sitt eget liv. Nylig gjorde Kassandra det slutt med kjæresten sin fordi hun syntes han maste for mye om hvordan hun hadde det. Hun har ikke fortalt mor om problemene, og skjuler skolefraværet for henne. Helsesøster forteller også at Kassandra kom tidlig i puberteten. Sammen blir skolen enig om å henvise jenta til Psykologisk poliklinikk ved NTNU for behandling. Side 2 av 6
Kasus 2 Nina 13 år ble henvist etter et panikkanfall på skolen i desember. Anfallet skjedde i friminuttet før en engelsktime der hun skulle ha en kort fremføring. Hun ble veldig svimmel og skjelven. Videre begynte hun å hyperventilere, hvorpå hun ble sendt til helsesøster. I samtale med helsesøster kom det frem at Nina ikke har hatt slikt anfall før. Hun forteller derimot at hun gruer seg mye til å dra på skolen, da hun kan få lignende reaksjoner med svetting og skjelvenhet. Nina forteller videre at hun ikke har lyst til å fortsette på skolen etter jul. Helsesøster kontaktet mor som kom så raskt hun kunne. Samtalen fortsatte da med mor til stede. Mor forteller at Nina har fått økt skolefravær denne høsten. Nina har byttet skole i forbindelse med overgangen fra barne- til ungdomsskole. På den gamle skolen var det kun 25 elever totalt, og her hadde Nina særlig to nære venninner. Nina har alltid vært flink på skolen og viste ikke skolevegring her. Nina sier at hun synes det har vært en vanskelig med overgangen fra barneskolen til ungdomskolen, da klassen hennes nå har like mange elever som hele den gamle skolen hennes hadde til sammen. De to bestevenninnene hennes ble også med til den nye skolen, men Nina forteller at disse er veldig opptatt med å bli kjent med de nye elevene. Nina sier hun synes det er skummelt og snakke med de nye klassekameratene sine, da hun kan føle seg teit, sier de feil tingene og er generelt redd for å dumme seg ut. Hun sier også at hun fort kan bli anspent og stiv. Hun forteller at hun da fort kan bli stille og velger å trekke seg litt unna de andre. Samtidig savner hun den gamle skolen, og særlig å ha hennes to bestevenner for seg selv. Selv om de fortsatt er mye sammen, hender det at de snakker med de nye vennene sine på skolen. I tillegg til det sosiale, forteller Nina at hun misliker framføringene foran klassen, og nekter ellers å delta muntlig i klassen. Nina har mye magesmerter og hodepine og er en del hjemme på grunn av dette. Dette har startet i høst. Mor har tatt Nina med til legen, men de kunne ikke finne fysiske årsaker for smertene. Nina forteller at hun også sover dårlig om nettene. Hun sier at hun kan bli liggende å tenke på skoledagen som kommer neste morgen. Hun gruer seg mye til å ta bussen til skolen fordi den er full av elever. Særlig ekkelt er det hvis hun ikke får sete ved siden av en av vennene sine. Hun føler at alle ser rart på henne. Mor sier at noen av guttene på bussen virker veldig uoppdragne, da hun kjenner foreldrene til disse og har observert dem rundt omkring på bygda. Mor ønsker ikke at datteren skal utsettes for noe Side 3 av 6
unødig mobbing eller ubehagelige opplevelser her. Moren har derfor begynt å kjøre Nina til skolen mye. Mor jobber som sykepleier på kommunens sykehjem. Far har vært ute av bildet siden Nina var liten. Hun har ingen søsken. Forholdet mellom mor og datter er nært, og de tilbringer mye tid sammen. Denne høsten har de vært særlig mye sammen, da Nina har valgt å være hjemme fremfor å bli med venner på kino, dra på McDonalds eller lignende i sentrum. Nina forteller at de to bestevennene har hatt en økt tendens til å dra mer til sentrum å henge med de nye vennene sine der. Nina forteller at hun har hatt avtaler om å bli med dem flere ganger men hun har derimot ombestemt seg rett før. Mor viser en støttende holdning til denne avgjørelsen, da mor mener at Nina er litt for ung til å dra ned alene til sentrum, og at man aldri kan vite hva som kan skje. Nina er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Hun har tidligere forsøkt håndball og fotball, men dette fant de fort ut at ble litt for røft for henne. Isteden har hun vært en del med de to bestevennene sine, som også er naboene hennes. Mor sier at dette har vært en trygghetsskapende faktor at vennene til Nina har bodd nå nærme og at hun slik alltid kan ha en viss oversikt over hva de holder på med. Hun har derimot aldri overnattet hos noen av vennene sine. Hun har prøvd, men mor sier hun har måttet hente henne igjen. Mor forteller at Nina alltid har vært litt engstelig, og hun har aldri likt nye situasjoner og mennesker. Mor sier at hun selv er slik, og har derfor tilrettelagt mest mulig for at Nina ikke skal bli urolig eller engstelig. Nina har også alltid vært veldig knyttet til mor og hun mislikte sterkt som barn å være borte fra mor. Mor har skjermet henne mye fra ting hun har funnet utfordrende. Mor var for eksempel hjemme med Nina frem til hun begynte på skolen, da mor ikke ville utsette Nina fra å være borte fra mor som barn ved å sende henne i barnehage. Da Nina begynte på skolen var det mye gråt og hjemlengsel i starten, men det gikk seg til og skolen tilrettela mye for at Nina skulle føle seg trygg i den nye settingen uten mor. Kasus 3 Mitt navn er Kyrre Kalleklev og jeg er hovedlærer for femte klasse på Gloppen Barneskole. Jeg sender dette brevet til PP-kontoret fordi jeg er bekymret for en av elevene i min klasse. Kent-Rune har vært en av mine elever i 3 år. Han er en god gutt, men har store problemer med å tilpasse seg klasserommets rammer. Han er ofte sint og kan reagere med aggressiv Side 4 av 6
og voldelig adferd (biting og slåing). Nylig havnet han i en sloss kamp som endte med at en medelev måtte på sykehuset med brukket arm og ribben. Dette er som sagt ikke en enkelthendelse, men dette er helt klart den mest alvorlige hendelsen Kent-Rune har vært med på å skape. Jeg håper nå at denne henvisningen kan starte en prosess som fører til at Kent- Rune får mer hjelp til å mestre sin hverdag. Voldshendelsen som er beskrevet ovenfor startet, i følge Kent-Rune, med at medeleven kommenterte klærne hans og kalte han en uteligger. Dette hadde fort utviklet seg til å bli mer fysisk, og endte som sagt med alvorlige skader. Kent-Rune kommer fra en familie med nøktern økonomi og kommer ofte på skolen med klær han har arvet fra storebrødrene sine. Brødrene er hhv 14 og 16 år, så klærne er godt brukt. I klasserommet så sliter Kent-Rune med å konsentrere seg om de oppgavene jeg gir han, og ofte blir jeg nødt til å gi han mindre krevende oppgaver for at han skal klare å gjennomføre dem. Dette fører ofte til at andre elever blir misunnelig og det blir fort uro i klassen. Uro er også noe som virker å følge Kent-Rune. Jeg kan nesten ikke huske et eksempel på en urolig situasjon i klassen hvor han ikke var designer eller på annen måte involvert. Det er heller ikke sjelden at han svarer veldig frekt når jeg hever stemmen overfor han, og jeg har hørt han bruke ord ingen 9-åring bør kunne. Jeg har ofte kontakt med moren til Kent-Rune. Hun er en omtenksom mor, men det virker som hun ser på situasjonen med en viss håpløshet. Mellom de tre brødrene, som alle er veldig krevende (mye krangling), de økonomiske vanskene og mor sine sterke ryggproblemer, har hun veldig lite energi til overs. Hun sier at hun bare får ro rundt seg når Kent-Rune spiller dataspill og brødrene er ute av huset. Mor jobber 60 % på det lokale sykehuset grunnet smertene. Far er trygdet, men det virker som at han drikker alkohol daglig. Når jeg spør mor om far er alkoholiker svarer hun ikke. Håper dere kan hjelpe til med å forbedre Kent-Rune sin hverdag! mvh Kyrre Pettersen Side 5 av 6
Sensorveiledning i PSYPRO4074 høsten 2013 For at det er en god oppgave kreves det at studentene ut fra kasusbeskrivelsen greier å beskrive hva som er dysfunksjonelt enten til barnet, i samspillet med familien eller systemet rundt. Det er viktig at studentene ikke blir for spesifikt opptatt av deler av problematikken fordi det her foreligger klare behandlingsalternativer. På den andre siden er det også viktig at de ikke blir for generelle. Balansen her blir viktig. Det må være samsvar mellom kasuset og de kartleggingsmetodene studentene foreslår. Forslag om slavisk å benytte flest mulige metoder og verktøy er ikke en god måte å løse dette på. Forslagene må relatere seg til den problematikken som foreligger. Samsvaret mellom kartleggingsresultater og terapiforslag bør også være godt. Når kasusen tilsier det er det en styrke og kunne kombinere behandlingsmetoder fra ulike tradisjoner. Side 6 av 6