SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1001 Semester / År / Eksamenstype: Høst 2015/ Skriftlig eksamen, 6 timer Oppgave: Drøft Friedrich Nietzsches forestilling om den utidsmessige pedagog og hvorfor det var avgjørende for han/henne å vende tilbake til det antikke samfunn. Relevant pensumlitteratur: Steinsholt, Kjetil: Lev Farlig! Innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk. Tapir Akademisk Forlag 2009 (side 17-238) Eksamenskrav: En rekke ting kan trekkes inn for å besvare denne oppgaven. Det viktigste er selvsagt å kunne si noe om den utidsmessige pedagog, gjerne i forhold til den tidens dannelsesinstitusjoner. Sentrale spørsmål/tematikker kan da være: - Nietzsches syn på kultur, oppdragelse, danning - Hva menes med ekte kultur - Hva vil et si å ville fremtiden - Paideia - Kritikk av de lærde - Hvem er utidsmessige? - Geniene - Kreativitet, lek, overskridelse - Eksempler: Wagner, Schopenhauer - Orientering mot idealer - Kunsten å bli seg selv, bli den man er - Ungdommelige sjeler - Revurdere alle verdier - Gud er død
Karakteren A betinger: At besvarelsen har god forankring i pensumlitteraturen, og at kanditaten på ein sjølvstendig måte kan gjere greie for problemstilliga som skisserast i oppgåveteksten. Vidare er det viktig at kandidaten ut frå fagleg innsikt kan trekkje linjer mellom dei ulike teoretiske perspektiva drøfte desse i forhold til kvarande. Minstekrav for å bestå eksamen: At det blir gjort greie for tematikken, og at noko relevant fagstoff blir presentert og drøfta Navn: Sted / dato: Faglærer / oppgavegiver:
SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1001 Semester / År / Eksamenstype: Høst 2015/ Skriftlig eksamen, 6 timer Oppgave: Sammenlign Jean-Jaques Rousseaus tanke om negativ oppdragelse med Hans-Georg Gadamers forestilling om negativ erfaring i leken. Relevant pensumlitteratur: Steinsholt, Kjetil/Løvlie, Lars (ed): Pedagogikkens mange ansikter, Gadamer Steinsholt, Kjetil: Drømmen om Emile og Sofie. Introduksjon til Jean-Jacques Rousseaus oppdragelsestraseer. Tapir Akademisk Forlag 2008 Eksamenskrav: Store deler av Emile kan trekkes inn for å besvare oppgavens første del. Negativ oppdragelse: - Pedagogene sørger for at det ikke blir gjort noe i oppdragelsen og at andre ikke blander seg inn i den - Dette kan være grunnen til at Emile skal oppdras på landet, langt fra byens forstyrrende larm - Unnlate å gjøre noe i oppdragelsen. Anti-autoritær pedagogikk (deler av reformpedagogikken). Fri utvikling - Hvordan man kan virke inn på oppdragelsen som en selvstendig prosess? Man skal oppdra uten å ville virke oppdragende. Pedagogikkens paradoks. Gadamers forestilling om negativ erfaring. Relativt lite pensumstoff på dette. Men studentene bør komme inn på dette: - Erfaringen er negativ i den forstand at man møter det fremmede - Erfaringen er noe annet enn opplevelsen - Erfaring er noe man ikke kan kontrollere - Erfaring krever åpenhet - Evnen til å møte det fremmede i seg selv - Erfaring som sjokk og overraskelse - Lek - Åpenhet, selvforglemmelse, risiko, mål i seg selv, ikke-instrumentell Karakteren A betinger: At besvarelsen har god forankring i pensumlitteraturen, og at kanditaten på ein sjølvstendig måte kan gjere greie for problemstilliga som skisserast i oppgåveteksten. Vidare er det viktig at kandidaten ut frå fagleg innsikt kan trekkje linjer mellom dei ulike teoretiske perspektiva drøfte desse i forhold til kvarande.
Minstekrav for å bestå eksamen: At det blir gjort greie for tematikken, og at noko relevant fagstoff blir presentert og drøfta Navn: Sted / dato: Faglærer / oppgavegiver:
SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1001 Semester / År / Eksamenstype: Høst 2015/ Skriftlig eksamen, 6 timer Oppgave: Drøft korleis Jürgen Habermas forsøker å vidareføre Immanuel Kants pedagogiske prosjekt om å bli frisett gjennom bruk av fornuft. Relevant pensumlitteratur: Odin Fauskevåg: Kant. Fridom gjennom fornuft (side 147-159) Asger Sørensen: Habermas. Offentlighed, diskurs og politik (side 321-334) Eksamenskrav: Kant: Klargjere korleis Kant meiner fornufta er frigjerande i ulike dimensjonar. Fridom og rasjonell, kritisk tenking: Fornufta er frigjerande ved å mogleggjere grunngjeving av seg sjølv (fridom som auotnomi) Fridom og moral: Fornufta skaper fridom frå kroppens egoisme og umoral gjennom evna til å tenkje allment Fridom og offentleg fornuftsbruk: fornufta skaper fridom ved å utgjere grunnlaget for politisk engasjement og dermed politisk fridom og demokrati Habermas: Klargjere korleis Kants tanke om fornufta som kjelde til objektivitet (og dermed fridom) blir kritisert (gjort relativ, perspektivavhenig), for eksempel av postmoderne tenkarar eller Nietzsche Klargjere korleis Habermas forsøker å reetablere Kants ide om menneskets objektive fornuft ved å analysere språket og o språkets ibuande rasjonalitet (språket som beskrivande og som praktisk, handlande og dermed rasjonelt). o den ideale talehandlignssituasjonen (den herredømmefrie dialogen) Gode oppgåver kjem også inn på skilnader mellom Kants og Habermas sitt fornuftsomgrep og pedagogiske konsekvensar av dette. Habermas sitt prosedurale, intersubjektive fornuftsomgrep mot Kants individuelle: fornuft og objektiv kunnskap er resultatet av ein intersubjektiv prosess (den herredømmefrie dialogen), ikkje noko vi har som individ Pedagogikk: å aktivere det kritiske og frigjerande potensiale til fornufta er meir komplisert enn Kants Sapere aude!, ha mot til å bruke forstanden. Det handlar også om deltaking i, og bevisstheit om, ulike former for mellommenneskelege herredømmefrie dialogar. Karakteren A betinger: At besvarelsen har god forankring i pensumlitteraturen, og at kanditaten på ein sjølvstendig måte
kan gjere greie for problemstilliga som skisserast i oppgåveteksten. Vidare er det viktig at kandidaten ut frå fagleg innsikt kan trekkje linjer mellom dei ulike teoretiske perspektiva drøfte desse i forhold til kvarande. Minstekrav for å bestå eksamen: At det blir gjort greie for tematikken, og at noko relevant fagstoff blir presentert og drøfta Navn: Sted / dato: Faglærer / oppgavegiver: