Oppgave 1 (Teller 34 %) BOKMÅL Side 1 av 5. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk

Like dokumenter
EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK onsdag 5. august 2009 kl

BOKMÅL Side 1 av 6. En partikkel med masse m beveger seg i det endimensjonale brønnpotensialet V 1 = h 2 /(2ma 2 0) for x < 0,

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Lørdag 13. august 2011 kl

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 29. mai 2010 kl

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Torsdag 12. august 2004 kl

EKSAMEN I FY2045 KVANTEFYSIKK Onsdag 30. mai 2007 kl

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Mandag 23. mai 2005 kl

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Onsdag 11. august 2010 kl

Oppgave 1. NORSK TEKST Side 1 av 4. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk

Eksamen FY1006/TFY mai løsningsforslag 1

NORSK TEKST Side 1 av 5

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fredag 19. august 2005 kl

En partikkel med masse m befinner seg i et éndimensjonalt, asymmetrisk brønnpotensial

Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tlf , eller

EKSAMEN I FY2045 KVANTEFYSIKK Mandag 2. juni 2008 kl

Oppgave 1 (Deloppgavene a, b, c og d teller henholdsvis 6%, 6%, 9% og 9%) NORSK TEKST Side 1 av 7

EKSAMEN I SIF4048 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Tirsdag 13. august 2002 kl

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK 26. mai 2006 kl

NORSK TEKST Side 1 av 4. Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tlf , eller

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Lørdag 8. august 2009 kl

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK FY2045 KVANTEFYSIKK Tirsdag 1. desember 2009 kl

Løsningsforslag Eksamen 5. august 2009 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I FY2045 KVANTEMEKANIKK I/ TFY4250 KVANTEMEKANIKK I Tirsdag 10. august 2010 kl

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 16. august 2008 kl

Løsningsforslag Konte-eksamen 2. august 2003 SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Torsdag 31. mai 2012 kl

EKSAMEN I FY2045 KVANTEMEKANIKK I/ TFY4250 KVANTEMEKANIKK I Torsdag 20. desember 2012 kl

TFY Øving 7 1 ØVING 7. 3-dimensjonal isotrop harmonisk oscillator

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I SIF4048 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 2. august 2003 kl

FY1006/TFY Øving 7 1 ØVING 7

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK mandag 26. mai 2008 kl

En samling av mer eller mindre relevante formler (uten nærmere forklaring) er gitt til slutt i oppgavesettet.

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Løsning øving 1 1 LØSNING ØVING 1

NORSK TEKST Side 1 av 4. Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tlf , eller

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Mandag 6. august 2007 kl

Løsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

Løsningsforslag Eksamen 27. mai 2011 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Onsdag 8. august 2007 kl

TFY Øving 8 1 ØVING 8

FY1006/TFY Løsning øving 8 1 LØSNING ØVING 8. a. (a1): Ved kontroll av egenverdiene kan vi se bort fra normeringsfaktorene.

UNIVERSITETET I OSLO

Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tlf , eller

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK 6. juni 2007 kl

Løsningsforslag Eksamen 12. august 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 16. august 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

TFY Løsning øving 7 1 LØSNING ØVING 7. 3-dimensjonal isotrop harmonisk oscillator

A) λ < 434 nm B) λ < 534 nm C) λ < 634 nm D) λ < 734 nm E) λ < 834 nm

TFY4215_S2018_Forside

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:

Løsningsforslag Eksamen 13. august 2011 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk - Øving 1 1 ØVING 1. En liten briefing om forventningsverdier, usikkerheter osv

Løsningsforslag Eksamen 27. mai 2005 FY2045 Kvantefysikk

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk Formelsamling Lommekalkulator med tomt minne

Løsningsforslag Eksamen 28. mai 2003 SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Fys-2000 Kvantemekanikk Dato: 5. juni 2013 Tid: Kl Sted: Åsgårdveien 9. og fysikk, lommekalkulator

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk, - Ekstraøving 2 1. Ekstraøving 2. = 1 2 (3n2 l 2 l), = 1 n 2, 1 n 3 (l ), 1 n 3 l(l + 1.

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk 26. mai 2016 Side 1 av 3

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 14 1 LØSNING ØVING 14. ψ 210 z ψ 100 d 3 r a.

TFY Løsning øving 5 1 LØSNING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensialer

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Øving 1 1 ØVING 1. En liten briefing om forventningsverdier, usikkerheter osv

Løsningsforslag Konte-eksamen 13. august 2002 SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Eksamen 2. juni 2016 Side 1 av 8

ψ(x) 2 dx = 1. (3) For det siste integralet har vi brukt fra Rottmann at

Løsningsforslag Eksamen 29. mai 2010 FY1006 Innføring i kvantefysikk/tfy4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9

Løsningsforslag Eksamen 14.desember 2011 FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I

Løsningsforslag Eksamen 4. august 2008 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Institutt for fysikk. Eksamensoppgave i TFY4215 Innføring i kvantefysikk

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

EKSAMEN I SIF4018 MATEMATISK FYSIKK mandag 28. mai 2001 kl

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 4 1 LØSNING ØVING 4

TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Øving 2 1 ØVING 2. Krumningsegenskaper for endimensjonale energiegenfunksjoner

Kontinuasjonseksamen TFY4215/FY1006 Innføring i kvantemekanikk august 2013

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 16. august 2008 kl

EKSAMEN I FY2045/TFY4250 KVANTEMEKANIKK I Mandag 8. august 2011 kl

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

LØSNING ØVING 2. Løsning oppgave 5. TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Løsning øving 2 1

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4215 Innføring i kvantefysikk

Figur 1: Skisse av Franck-Hertz eksperimentet. Hentet fra Wikimedia Commons.

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 6 1 ØVING 6. Fermi-impulser og -energier

A.3.e: Ortogonale egenfunksjonssett

TFY Løsning øving 6 1 LØSNING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenlignende atom

Løsningsforslag Eksamen 6. juni 2007 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 31. mai 2012 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

LØSNING EKSTRAØVING 2

FY1006/TFY Løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

FY1006/TFY Øving 3 1 ØVING 3. Gjør unna så mye du kan av dette før veiledningstimene, slik at disse kan brukes på utfordringene i denne øvingen.

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015

B.1 Generelle egenskaper til energiegenfunksjoner

Løsningsforslag Eksamen 20. desember 2012 FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I

Løysingsframlegg øving 1

Transkript:

BOKMÅL Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tel. 73 59 18 67, eller 97 01 23 55 Jon Andreas Støvneng, tel. 73 59 36 63, eller 45 45 55 33 EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK onsdag 27. mai 2009 kl. 9.00-13.00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator; Rottmann: Matematisk formelsamling; Øgrim & Lian: Størrelser og enheter i fysikk og teknikk, eller Lian og Angell: Fysiske størrelser og enheter; Aylward & Findlay: SI Chemical Data. En side med uttrykk og formler (vedlegg 1) er heftet ved. Sensuren faller i uke 25. Oppgave 1 (Teller 34 %) En partikkel med masse m beveger seg i et kulesymmetrisk brønnpotensial { 0 for 0 r < a, V (r) = V 0 for r > a. Dette systemet har energiegenfunksjoner på formen ψ(r, θ, φ) = u l(r) r Y lm (θ, φ), der u l (r) oppfyller en radialligning på endimensjonal form: [ h2 d 2 ] 2m dr + V ( eff(r) l u 2 l (r) = E u l (r) ul (r) r l+1 for små r ).

Side 2 av 5 Her er det såkalte effektive potensialet V l eff(r) = V (r) + h2 l(l + 1) 2mr 2. a. Forklar hvorfor eventuelle bundne tilstander må ha energi E < V 0. [Hint: For store r har vi tilnærmet at u l (2m/ h 2 )(V 0 E)u l.] En løsning u l (r) som svarer til en bunden tilstand kan ikke ha nullpunkter (noder) for r a (i motsetning til ubundne tilstander). Forklar hvorfor, med utgangspunkt i krumningsegenskapene for r > a. b. Med et passende valg av brønndybden V 0 kan en oppnå at én bestemt radialfunksjon som svarer til en bunden tilstand for l = 0 ser slik ut: (med to nullpunkter for 0 < r < a). Bruk radialligningen til å finne formen til denne funksjonen for r > a, og vis at energien til denne tilstanden må være tilnærmet lik V 0 (ørlite grann mindre, strengt tatt; jf pkt. a), når det opplyses at denne funksjonen går mot null for store r, men ekstremt langsomt. Bestem formen til funksjonen u b (r) også for 0 r < a, og finn dybden V 0 av brønnen, uttrykt ved m og a. c. Hvor mange flere egenfunksjonsløsninger med E < V 0 har radialligningen ovenfor for l = 0? (Begrunn svaret.) Lag raske prinsippskisser av slike (eventuelle) tilleggsløsninger u(r). Finn en ligning som gjør det mulig å bestemme bølgetall og energi(er). (Du skal ikke gjennomføre numeriske beregninger). d. Lag en røff skisse av det effektive potensialet V l eff(r) i radialligningen for l = 1. Argumentér for at antall løsninger u(r) som svarer til bundne tilstander for l = 1 er mindre enn for l = 0. Forklar også at når l blir tilstrekkelig stor, så har vi ingen bundne løsninger u l (r) i det hele tatt for det aktuelle systemet. Oppgave 2 (Teller 24 %) Dersom et to-atomig molekyl betraktes som to punktmasser m 1 og m 2 med konstant avstand r = r 1 r 2 = R 0, kan Hamilton-operatoren skrives på formen Ĥ = L 2 2I.

Side 3 av 5 a. Angi hva I er, uttrykt ved m 1, m 2 og R 0. Angi et sett av egenfunksjoner til Ĥ, finn energinivåene uttrykt bl.a ved I og angi degenerasjonsgraden. Hva er den fysiske tolkningen av egenfunksjonene? b. Angi energiene til grunntilstanden og 1. og 2. eksiterte nivå (uttrykt bl.a ved I). En gass av slike molekyler vil ved de-eksitasjon emittere et strålingsspektrum med et sett av spektrallinjer. Angi energiene til disse spektrallinjene (uttrykt bl.a ved I). Finn energidifferansen mellom 1. eksiterte nivå og grunntilstanden i elektronvolt, når m 1 = m 2 = 20 m p og R 0 = 5.5 a 0. (Denne avstanden svarer til et nokså løst bundet system.) Oppgitt: m p 1836 m e, h 2 /(2m e a 2 0) = 13.6 ev. Ved romtemperatur (T = 300 K) vil to-atomige molekyler i likevekt ha en gjennomsnittlig rotasjonsenergi lik k B T, der k B 8.617 10 5 ev/k er Boltzmanns konstant. Hvilket energinivå for de aktuelle molekylene svarer denne gjennomsnittsenergien til? c. Anta at et ensemble av disse molekylene prepareres i en rotasjonstilstand beskrevet ved vinkelfunksjonen 5 Y (θ) = 4π cos2 θ. Vis at denne er normert. Anta at energien måles for dette ensemblet. Finn sannsynlighetene for å måle energiene til grunntilstanden, 1. eksiterte nivå, 2. eksiterte nivå osv. Oppgave 3 (Teller 17 %) a. En partikkel med masse m beveger seg i det endimensjonale oscillatorpotensialet V (x) = 1 2 mω2 x 2. Denne oscillatoren prepareres ved t = 0 i den normerte tilstanden Ψ(x, 0) = C 0 exp[ mω(x x 0 ) 2 /2 h]. Angi forventningsverdien x 0 ved tiden t = 0. Vis at p x 0 = 0. Det kan vises at p 2 x Ψ = p x Ψ 2 dτ og at (x x 0 ) 2 Ψ(x, 0) 2 dx = h 2mω. Bruk disse relasjonene til å finne usikkerhetene ( x) 0 og ( p x ) 0 ved t = 0 samt produktet av disse. b. Anta nå i stedet at partikkelen beveger seg i det tredimensjonale potensialet V (x, y, z) = { 1 2 mω2 (x 2 + y 2 + z 2 ) for z > 0, for z 0. Finn grunntilstanden (uttrykt ved endimensjonale oscillator-egenfunksjoner, se formelarket) og energien til denne. Finn også energien, degenerasjonsgraden og egenfunksjoner for 1. eksiterte nivå.

Side 4 av 5 Oppgave 4 (Teller 20%) I denne oppgaven skal vi se på molekylet Ne 2, dvs dimeren av edelgassen neon. Anta at molekylet ligger langs z-aksen, med massesenteret i origo. En Hartree-Fock-beregning med et stort basissett (1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 3d, 4s, 4p, dvs i alt 19 basisfunksjoner pr neonatom) gir en Ne Ne bindingslengde på 3.25 Å i likevekt. Massen til Ne atomet er ca 20 m p. I LCAOtilnærmelsen konstrueres den romlige delen av enpartikkeltilstandene (dvs molekylorbitalene MO) ψ i som lineærkombinasjoner av basisfunksjonene φ µ : ψ i = 38 µ=1 c µi φ µ Figuren nedenfor viser tre av de beregnede MO. Lys grå angir en flate med konstant negativ verdi av orbitalen, svart angir en flate med tilsvarende konstant positiv verdi. (Orientering: z-aksen horisontalt, x-aksen vertikalt.) ψ 1 ψ 2 ψ 3 Angi pariteten til ψ 1, ψ 2 og ψ 3 (dvs: like eller odde). Gi en kort begrunnelse. Kun basisfunksjoner av typen p x og p z bidrar til disse tre MO. Koeffisientene (dvs: c-ene) er alle av samme størrelsesorden i absoluttverdi, så la oss sette dem lik +1 eller 1. Med atom nr 1 til venstre og atom nr 2 til høyre er de tre MO i figuren ovenfor da (i tilfeldig rekkefølge) ψ A = p 1 x + p 2 x ψ B = p 1 z + p 2 z ψ C = p 1 x p 2 x Hvilke av disse er ψ 1, ψ 2 og ψ 3 i figuren ovenfor? Ranger energiene til orbitalene ψ 2 og ψ 3. Gi en kort begrunnelse. Figuren øverst på neste side viser den beregnede Hartree Fock energien til Ne 2 som funksjon av Ne Ne bindingslengden, mellom 2.8 og 4.5 Å.

Side 5 av 5 En slik form på vekselvirkningspotensialet V (x) mellom atomene i et toatomig molekyl beskrives ganske bra med Morse potensialet V (x) = V 0 ( 1 e κ(x d) ) 2 V0. Her angir x avstanden mellom de to atomene, mens V 0, κ og d er tre (positive) parametre som kan tilpasses eksperimentelle målinger eller nøyaktige kvantemekaniske beregninger (som i figuren ovenfor). Vis at parameteren d tilsvarer bindingslengden i likevekt. Hva blir potensialdybden, dvs V ( ) V (d)? I nærheten av likevekt kan Morse potensialet tilnærmet beskrives som en harmonisk oscillator, V (x) 1 2 Mω2 (x d) 2 (+ konst) der M er oscillatorens masse (for Ne 2 lik halvparten av massen til neonatomet). Finn et uttrykk for ω, og dermed det toatomige molekylets vibrasjonsfrekvens f = ω/2π i den harmoniske tilnærmelsen. (Tips: Rekkeutvikle Morse potensialet omkring x = d.) God overensstemmelse mellom Morse potensialet og Hartree Fock beregningene oppnås med κ = 2.25 Å 1. Bruk denne verdien og regn ut tallverdi, i enheten ev, for laveste vibrasjonsenergi ( nullpunktsenergien ) E 0 = hω/2 i Ne 2. (Tips: Bindingen mellom neonatomene er svak, så E 0 blir ikke veldig stor. Men den er, som ventet, betydelig større enn rotasjonsenergien som du regnet ut i oppgave 2b.) Oppgave 5 (Teller 5%) Mangeelektrontilstander Ψ skal være antisymmetriske med hensyn på ombytte av koordinatene til to elektroner. Dessuten skal Ψ oppfylle Pauliprinsippet, dvs maksimalt ett elektron i hver enpartikkeltilstand ψ. Vis at (Slater )determinanten Ψ(1, 2) = 1 2 ψ 1 (1) ψ 1 (2) ψ 2 (1) ψ 2 (2) oppfyller disse to betingelsene for et system som inneholder to elektroner. Her er ψ i (j) enpartikkeltilstand nr i, og j angir både posisjon- og spinnkoordinater for elektron nr j.

Vedlegg 1: Formler og uttrykk Relativbevegelse for to-partikkel-system Vinkelfunksjoner [ h2 2µ ( 2 r 2 + 2 r ) + r (Noe av dette kan du få bruk for.) L 2 2µr 2 + V (r) ] ψ(r) = Eψ(r); µ = m 1m 2 m 1 + m 2 (redusert masse); r = r 1 r 2. { ˆL2 ˆL z } { h 2 l(l + 1) Y lm = hm } Y lm, l = 0, 1, 2,...; 2π 0 1 dφ d(cos θ)y l 1 m Y lm = δ l lδ m m; 1 3 3 Y 00 = 4π, Y 10 = 4π cos θ = z 3 4π r Y p z, Y 1±1 = 8π sin θ e±iφ ; 5 15 15 Y 20 = 16π (3 cos2 θ 1), Y 2,±1 = 8π sin θ cos θ e±iφ, Y 2,±2 = 32π sin2 θ e ±2iφ. PY lm = ( 1) l Y lm. Utvalgsregler for strålingsoverganger Harmonisk oscillator l = ±1; m = 0, ±1. Energiegenfunksjonene for potensialet V = 1 2 mω2 x 2 ( < x < ) oppfyller egenverdiligningen [ h2 2 ] 2m x + 1 2 2 mω2 x 2 (n + 1) hω ψ 2 n (x) = 0, n = 0, 1, 2,..., med løsninger på formen ψ n (x) = ( ) mω 1/4 1 /2 h π h 2n n! e mωx2 H n (ξ), ξ = x h/mω ; H 0 (ξ) = 1, H 1 (ξ) = 2ξ, H 2 (ξ) = 4ξ 2 2, ; H n ( ξ) = ( 1) n H n (ξ). Noen konstanter a 0 = 4πɛ 0 h 2 m e e 2 0.529 10 10 m; α = e2 4πɛ 0 hc 1 137.0360 ; 1 2 α2 m e c 2 = h2 2m e a 2 0 13.6 ev; h = 1.05 10 34 Js; e = 1.6 10 19 C; m p = 1.67 10 27 kg; 1 Å = 10 10 m.