FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: 11.02.2016 kl. 13:00 Sted: Royal Garden Hotel, Trondheim Til stede: 44 delegater Fra administrasjonen: Ole Gunnar Kjøsnes 1
SAKLISTE Fylkesmøte i Sør-Trøndelag 11.02.2016 kl. 13:00 Side Saksfremlegg 16/1 16/00111-4 KSST Årsmelding for KS Sør-Trøndelag 2015 3 16/2 15/01273-9 KSST Plan 2016 KS Sør-Trøndelag 3 16/3 15/01696-19 Rød sak 3 16/4 15/01841-15 KSST Høring på forslag til nytt inntektssystem - uttalelse fra fylkesmøtet i KSST 3 Redaksjonskomite: Jarle Martin Gundersen, Elisabeth Paulsen, Ove Vollan, Kirsti Welander 2
Saksfremlegg 16/1 KSST Årsmelding for KS Sør-Trøndelag 2015 Saksfremlegg datert 04.02.2016. Forslag til vedtak Fylkesmøtet godkjenner Årsmeldingen for 2015. Vedtak Fylkesmøtet godkjenner Årsmeldingen for 2015. 16/2 KSST Plan 2016 KS Sør-Trøndelag Saksfremlegg datert 08.02.2016. Fylkesstyret anbefaler Vedlagte forslag til plan for KS Sør-Trøndelag 2016 vedtas Vedtak Fylkesstyrets forslag til plan for KS Sør-Trøndelag 2016 vedtas 16/4 KSST Høring på forslag til nytt inntektssystem - uttalelse fra fylkesmøtet i KSST Saksfremlegg datert 08.02.2016. Fylkesstyrets forslag til vedtak Notat utarbeidet at ressursgruppen oversendes som innspill fra KS Sør-Trøndelag. Fylkesmøtet vil spesielt peke på følgende områder: 1. Kostnadsnøkler De nye kostnadsnøkler er godt faglig fundert, og forslaget støttes i all hovedsak. KSST har merknader til følgende delkostnadsnøkler Barnehage: Det er ønskelig at antall heltidsansatte legges til grunn framfor utdanningskriterier Sosialhjelp: KSST er uenige i at urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende 30 66 år. Det nye forslaget, må også omfatte det boligsosiale området. Pleie- og omsorg: Når kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år får lavere vekt, forventes det at innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende brukere reduseres. KSST forutsetter at dette ikke går på bekostning av veksten i kommunenes frie inntekter 3
Delkostnadsnøklenes samlede vekst må oppdateres årlig. Kommunene må fortsatt få kompensasjon for kostnadsulemper som følge av spredt bosettingsmønster 2. Basiskriterier, smådriftsulemper og nytt strukturkriterium KSST er enig i prinsippet om at det skilles mellom frivillig og ufrivillig smådriftsulemper, og at bruk av geografiske befolkningsdata for å gradere smådriftsulempene på en objektiv måte, er et godt utgangspunkt. Ved operasjonalisering av det foreslåtte strukturkriteriet ser en imidlertid at dette også kan gi noe utilsiktet virkning. Dette gjelder f.eks. der en kommune kommer dårlig ut basert på objektive kriterier for smådriftsulemper, mens nabokommuner som det er naturlig å vurdere sammenslåing med, får verdier som utløser fullt basistilskudd. For Sør-Trøndelag gjelder dette bl.a. Oppdal og Røros som kommer dårlig ut i forhold til nabokommuner. Operasjonalisering av strukturkriteriet bør derfor gjennomgås med tanke på bedre treffsikkerhet Det må også avklares om det kan oppfattes som ufrivillig smådriftsulempe dersom en kommune fortsatt må bestå som egen kommune etter en forutgående prosess der kommunen har fattet positivt vedtak om sammenslåing, men der et tilsvarende vedtak har blitt nedstemt i en eller flere kommuner det har vært aktuelt å slå seg sammen med. 3. Regionalpolitisk tilskudd RU er enig i regjeringens intensjon om å gjøre tilskuddene mer treffsikre med hensyn til distriktspolitiske målsettinger og områder med reelle distriktspolitiske utfordringer. Det synes imidlertid ikke å være samsvar mellom målsetningen og virkemidlene som foreslås. Dersom det er de reelle distriktsutfordringene det skal kompenseres for, mangler høringsnotatet en begrunnelse for hvorfor det ikke er tilstrekkelig å fordele midlene på basis av distrikts indeksen, og fordele tilskuddet med et likt beløp per innbygger. 4. Skatteelementene Selskapsskatten bør ikke gjeninnføres som kommunal skatt. Dette er ingen god inntektskilde for kommunene. Det er en ustabil og lite forutsigbar inntekt som er mer konjunkturfølsom enn det øvrige skattegrunnlaget og som kan gi større inntektsforskjeller mellom kommunene. Den foreslåtte modellen belønner arbeidsintensiv virksomhet. Ordningen vil kunne forsterke effektene av en nedgangskonjunktur i en kommune, og årsaken til nedgangskonjunkturer er ofte utenfor det en kommune kan påvirke. KSST er også usikker på om man kan dokumentere at innføring av selskapsskatt vil forsterke kommunens incentiver til å påvirke næringsutviklingen 5. Det er over 12 år siden det ble nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor (NOU 2005:18). Fra tidligere regjering og storting er det gitt uttrykk for at det er ønskelig med en bred gjennomgang om lag hvert tiende år. Inntektssystemet er svært viktig for kommunene, og det er viktig at det utformes slik at det gir høy legitimitet. KS Sør-Trøndelag mener at det bør settes ned et offentlig utvalg ved neste gjennomgang av inntektssystemet. 4
6. KSST ser det som svært uheldig at rammene for inntektssystemet ikke er avklart i god tid før kommunene skal fatte vedtak om ny kommunestruktur. Det er viktig at så mye som mulig blir avklart i forkant av kommunenes behandling. I møtet ble det fremmet følgende forslag a) Sissel Trønsdal: Til pkt. 1 Kostnadsnøkkel for barnehagen: KSST mener at antall barn i barnehage med rett på plass bør innføres som kriterium b) Are Hilstad: Til pkt 2: Første setning endres til: KSST ser at det nye strukturkriteriet blir sett i lys av kommunereformen. KSST ser at kriteriet kan undergrave frivillighetslinjen i denne reformen. Ordet imidlertid i 2. setning strykes c) Ove Vollan på vegne av redaksjonskomiteen: Tilføyelse til pkt 3: Alle leddene i distriktsindeksen bør imidlertid oppgraderes jevnlig, også sentralitet som ikke har blitt oppdatert siden 2002. Dette til tross for at NIBR reviderte sentralitetsindeksen i 2013. d) Ove Vollan : Pkt 4 tas ut e) Henrik Kierulf foreslo Pkt 6 tas ut Ved votering ble forslag a, b og c vedtatt.. Forslag d og e ble nedstemt. Deretter ble følgende uttalelse enstemmig vedtatt Vedtak Notat utarbeidet at ressursgruppen oversendes som innspill fra KS Sør-Trøndelag. Fylkesmøtet vil spesielt peke på følgende områder: 1. Kostnadsnøkler De nye kostnadsnøkler er godt faglig fundert, og forslaget støttes i all hovedsak. KSST har merknader til følgende delkostnadsnøkler Barnehage: KSST mener at antall barn i barnehage med rett på plass bør innføres som kriterium Sosialhjelp: KSST er uenige i at urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende 30 66 år. Det nye forslaget, må også omfatte det boligsosiale området. Pleie- og omsorg: Når kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år får lavere vekt, forventes det at innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende brukere reduseres. 5
KSST forutsetter at dette ikke går på bekostning av veksten i kommunenes frie inntekter Delkostnadsnøklenes samlede vekst må oppdateres årlig. Kommunene må fortsatt få kompensasjon for kostnadsulemper som følge av spredt bosettingsmønster 2. Basiskriterier, smådriftsulemper og nytt strukturkriterium KSST ser at det nye strukturkriteriet blir sett i lys av kommunereformen. KSST mener at kriteriet kan undergrave frivillighetslinjen i denne reformen. Ved operasjonalisering av det foreslåtte strukturkriteriet ser en at dette også kan gi noe utilsiktet virkning. Dette gjelder f.eks. der en kommune kommer dårlig ut basert på objektive kriterier for smådriftsulemper, mens nabokommuner som det er naturlig å vurdere sammenslåing med, får verdier som utløser fullt basistilskudd. For Sør-Trøndelag gjelder dette bl.a. Oppdal og Røros som kommer dårlig ut i forhold til nabokommuner. Operasjonalisering av strukturkriteriet bør derfor gjennomgås med tanke på bedre treffsikkerhet Det må også avklares om det kan oppfattes som ufrivillig smådriftsulempe dersom en kommune fortsatt må bestå som egen kommune etter en forutgående prosess der kommunen har fattet positivt vedtak om sammenslåing, men der et tilsvarende vedtak har blitt nedstemt i en eller flere kommuner det har vært aktuelt å slå seg sammen med. 3. Regionalpolitisk tilskudd KSST er enig i regjeringens intensjon om å gjøre tilskuddene mer treffsikre med hensyn til distriktspolitiske målsettinger og områder med reelle distriktspolitiske utfordringer. Det synes imidlertid ikke å være samsvar mellom målsetningen og virkemidlene som foreslås. Dersom det er de reelle distriktsutfordringene det skal kompenseres for, mangler høringsnotatet en begrunnelse for hvorfor det ikke er tilstrekkelig å fordele midlene på basis av distriktsindeksen, og fordele tilskuddet med et likt beløp per innbygger. Alle leddene i distriktsindeksen bør imidlertid oppgraderes jevnlig, også sentralitet som ikke har blitt oppdatert siden 2002. Dette til tross for at NIBR reviderte sentralitetsindeksen i 2013. 4. Skatteelementene Selskapsskatten bør ikke gjeninnføres som kommunal skatt. Dette er ingen god inntektskilde for kommunene. Det er en ustabil og lite forutsigbar inntekt som er mer konjunkturfølsom enn det øvrige skattegrunnlaget og som kan gi større inntektsforskjeller mellom kommunene. Den foreslåtte modellen belønner arbeidsintensiv virksomhet. Ordningen vil kunne forsterke effektene av en nedgangskonjunktur i en kommune, og årsaken til nedgangskonjunkturer er ofte utenfor det en kommune kan påvirke. KSST er også usikker på om man kan dokumentere at innføring av selskapsskatt vil forsterke kommunens incentiver til å påvirke næringsutviklingen 5. Det er over 12 år siden det ble nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor (NOU 2005:18). Fra tidligere regjering og storting er det gitt uttrykk for at det er ønskelig med en bred gjennomgang om lag hvert tiende år. Inntektssystemet er svært viktig for kommunene, og det er viktig at det utformes slik at det gir høy legitimitet. KS Sør-Trøndelag mener at det bør settes ned et offentlig utvalg ved 6
neste gjennomgang av inntektssystemet. 6. KSST ser det som svært uheldig at rammene for inntektssystemet ikke er avklart i god tid før kommunene skal fatte vedtak om ny kommunestruktur. Det er viktig at så mye som mulig blir avklart i forkant av kommunenes behandling. 7