Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Økonomiplan 2013 2016... 8 Klima- og energiplan... 9 Enøkplan... 9 Status for energibruk i kommunens egne bygg... 9 Energimerking... 9 Miljøfyrtårn... 9 Andre planer og tiltak... 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 ELFORSYNING... 11 ENERGIBRUK... 11 Elforbruk... 12 Annet energiforbruk... 13 OPPVARMINGSSYSTEMER... 15 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 15 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 16 Bioenergi... 16 Biogassanlegg... 16 Fjern-/nærvarme... 17 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 17 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 18 FORVENTET UTVIKLING... 19 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 20 GENERELT... 20 TEK 10... 20 BESTEMMELSER I KOMMUNEPLANEN... 21 UTBYGGINGSOMRÅDER... 21 Stokke sentrum øst... 22 Sundland Park... 22 Borgeskogen næringsområde... 22 Oslofjord Convention Center... 22 REFERANSELISTE OG LINKER... 23 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 24 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 26 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 31 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Stokke er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 var forbruket av elektrisitet på 215 GWh/år. Av dette brukte husholdning 36 %, tjenesteyting 32 %, industri og bergverk 18 % og primærnæringer 15 %. Av de øvrige energibærerne dominerer gass (9 %) og biobrensel (8 %). Det totale energiforbruket i 2009 var 256 GWh. SSB sluttet i 2009 å lag statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Stokke kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Stokke kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å bygge energiriktige nybygg og har installert vannbåren varme og vamepumper på 3 barnehager og et bofelleskap. Ny barnehage i sentrum er planlagt i Passivhus-standard. Det er noen nærvarmeanlegg i kommunen: Nærvarmeanlegg Fossnes senter, berg-varmepumpe Nærvarmeanlegg ved Bibelskolen Fossnes, flisbasert varmesentral Gjennestad Gartnerskole, flisbasert varmesentral (ny gassifiseringsteknologi) + solenergi og varmepumper Oslofjord Convention Center på Brunstad varmesentral basert på Pellets + varmepumpe. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Stokke kommune ligger vest for Tønsbergfjorden og på begge sider av Vestfoldraet, og grenser til Tønsberg i nord, Andebu i vest og Sandefjord i sør. Kommunen har et areal på 118 km². Hovedvirksomheten i kommunen er servicevirksomhet. Dessuten er kommunen en jord- og skogbruks kommune. Største tettsted er kommunesenteret Stokke sentrum. Største næringsområde er Borgeskogen på 1 000 mål, hvorav de fleste bygg nå er på plass. Utbyggingen har gitt ca 1250 arbeidsplasser. Folketallet pr. 1. januar 2013 var 11 398 og av disse bor ca 2.500 i Stokke sentrum. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan Kommuneplan 2009-2020 vedtatt 2.11.09, har med utfyllende bestemmelser der det er krav om varmeplan som skal synliggjøre alternativ energi samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. I kommuneplanen er klima og energi et eget kapittel. Målsettingene i kommuneplanen er hentet fra klima- og energiplanen fra 2003. Relevant for stasjonær energi er: Forbruket av elektrisitet og fossile brensler skal stabiliseres på 1998-nivå. Dette innebærer at forbruket pr. innbygger ikke skal overstige 18 500 kwh. Det pekes også på at: Det er også viktig å bruke Plan- og bygningsloven aktivt for å oppnå bruk av alternativ energi og vannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Ny planlov fra 01.07.09 gir bedre hjemmel for å oppnå alternative energiløsninger enn den gamle loven. Økonomiplan 2013 2016 De er et eget kapittel i økonomiplanen som heter Klima og energi. Kommunen har som mål å øke bruken av fornybar energi. Det er flere tiltak nevnt: Tiltak 2: Redusere energibruken i husholdningene Dialogmøte med huseiere om enøk 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

Tiltak 6: Redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra kommunens bygg og anlegg kur om Enøk for driftspersonell, ansette egen klima- og miljøvernleder, Enøk- forprosjekt for alle, system for energioppfølging. Klima- og energiplan Kommunen reviderte i 2010 sin klima- og energiplan, vedtatt 20.9.10. Det ble samme år etablert et klimaråd. Hovedmålsettinger for Stokke-samfunnet : Stokke kommune skal gjennom sine ulike roller og virkemidler legge til rette og arbeide aktivt for at utslippet av klimagasser i kommunen reduseres og at andelen av fornybare energikilder økes. Hovedmålsettinger for kommunens virksomhet: Stokke kommune vil feie for egen dør og gå foran som et godt eksempel: Redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % innen 2020 Andre målsettinger er: Fase ut all forbruk av fyringsolje, gass og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2015, i husholdninger, næringsliv og i kommunens egne bygg. Etablere nærvarmenett i Stokke sentrum øst, på Borgeskogen og på Sundland. 3 kommunale bygg med bioenergi innen 2015. Fremme bruk av lokal bioenergi (flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Enøkplan Kommunens enøkplan 2000 2005 for egne bygninger har man hatt en målsetting om å redusere dette med 0,5 GWh innen år 2005. Kommunen har i årene etter 2005 utvidet sin bygningsmasse med blant annet barnehager og idrettshall og tilbygg. Barnehagene er bygget med vannbåren gulvvarme og varmepumpe basert på borehull. Vearhallen har oppvarming med gass (propan). Kommunen har som krav at alle kommunale bygg over 500 m 2 skal bygges med vannbåren varme dersom ikke tungtveiende grunner taler imot. Status for energibruk i kommunens egne bygg 2 Stokke kommunes egne bygg hadde i 2008 et energiforbruk på 11,43 GWh. Herav var 10,9 GWh elektrisk kraft og 0,53 GWh fyringsolje (tilsvarer 53 000 liter). Kommunen hadde i 2008 en bygningsmasse på 63 000 m 2. Energiforbruket pr m 2 var 180 kwh som er sammen nivå som år 2000. Andelen fyringsolje har gått noe ned. Siden 2004 har 3 nye barnehager fått jordvarme som hovedenergikilde. Rådhuset hadde et energiforbruk på 184 kwh/m 2 i 2010. Energimerking Stokke kommune er i gang med energimerking av kommunens bygg. Miljøfyrtårn Rådhuset ble miljøfyrtårnsertifisert den 09. juni 2011. Sertifiseringen er en oppfølging av kommunens klima- og energiplan som forutsetter at alle kommunens virksomheter skal være sertifisert innen 2015. Miljøfyrtårn stiller følgende miljøkrav: Godt system for HMS-arbeid Godt fysisk arbeidsmiljø Miljøvennlig innkjøp Energisparing Miljøvennlig transport Kildesortering Andre bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert er: Aco Kjemi Tønsberg AS Bama Dagligvare Vestfold Meny Stokke Olafsen Engros Vestfold Fugl AS 2 Hentet kommuneplan for Stokke kommune, 2009 2020. 9

Vestfold Postterminal Vinmonopolet Stokke Andre planer og tiltak Kommunen har satt klimautfordringene på dagsorden. Det er laget egne planer for å oppnå målsettingene og tiltak er videreført til kommuneplanen, reguleringsplaner osv. Klimaråd Klimarådet i Stokke ble konstituert våren 2010. Rådet består av politikere, næringsliv, befolkning og kommunens administrasjon. Klimarådet skal gjennom kunnskapsutveksling, diskusjon og inspirasjon bidra til reduksjon av klimagasser og økt bruk av fornybar energi i Stokke. Rådet skal også følge opp tiltak i kommunens klima- og energiplan. Klimarådet er en pådriver og en samarbeidspartner overfor næringsliv, organisasjoner, innbyggere, politikere og kommunen. 10

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Stokke skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi I Stokke kommune benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Stokke var på 256 GWh i 2009. Av det totale energiforbruket er det energibæreren elektrisitet som er den desidert største i kommunene. 11

Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I Stokke kommune er det en betydelig veksthusvirksomhet. Energiforbruket i veksthusene fordeler seg på både lys og oppvarming. Generelt kan sies at energiforbruket er meget stort i denne næringen, fra ca 500 kwh/m 2 til 1250 kwh/m 2. Avhengig av type produksjon kan andelen varme være fra ca 30 % til 90 %. Energiforbruket har tradisjonelt vært olje og elektrisitet, men i seinere år har propangass også blitt benyttet på grunn av CO 2 - nytten. I flere av gartneriene bør det ligge til rette for bruk av bioenergi. Næringen har også fått støtteordninger til dette via Innovasjon Norge og Enova. Det totale forbruket har hatt en økning fra 2001 til 2012, og det er mest på grunn av økende forbruk i industrien. 12

Figur 5: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Stokke kommune fra 1991 til 2007, og det viser at bruken av fossilt brensel har økt kraftig fra 2006 til 2007. Det er gassforbruket til industrien som forårsaker dette. Husholdningene (parafin) og tjenesteytinga (fyringsolje) har redusert sitt forbruk i denne perioden. Forbruket av fossilt brensel har totalt økt fra 17 GWh i 2001 til 32 GWh i 2009. Det meste av fyringsolja blir brukt i tjenesteytinga i Stokke. Husholdningene og industrien har like stort forbruk av fyringsolje i 2009. Parafinforbruket er utelukkende fra husholdningene, og forbruket har gått nedover siden 2001. Det totale parafinforbruket var i 2009 på 1,8 GWh. Husholdningen står for 1,8 GWh av dette, mens tjenesteyting 0,1 GWh. Nedgangen av parafinforbruket kan være forårsaket av medias fokusering på klimaulempene ved bruk av parafin kontra bioenergi, og høye parafinpriser. Gass finner vi nesten kun brukt i sektoren industri og bergverk. Gassforbruket fikk en veldig økning fra 2006 til 2007, med ca. 15 GWh. Husholdningene og tjenesteytinga har til sammen et forbruk av gass på 400 000 kwh. 13

Figur 6: Kilde SSB Biobrensel er benyttet i husholdningene og i hovedsak i form av ved. Forbruket har økt i perioden 2001-2009, og i 2009 ble det brukt 20,6 GWh biobrensel i kommunen. 14

Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var 4741 boliger i Stokke i 2011. I 2001 hadde 75 % to eller flere systemer for oppvarming og i 66 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 20 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 1: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Elektriske ovner/varmekabler 1232 35,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 51 1,5 % Ovn for fast brensel 56 1,6 % Ovn for flytende brensel 25 0,7 % Ett system, annet 16 0,5 % Sum med ett system 1380 39,9 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 1424 41,1 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 171 4,9 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 323 9,3 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 163 4,7 % Sum med flere systemer 2081 60,1 % Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 7 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med fleksibelt forbruk, NULtariffene 3. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. 15 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Registrerte el-kjeler i kommunen År 2007 2008 2010 2012 GWh 21,2 16,6 7,1 6,6 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 4 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Bioenergi Stokke er en kommune med nokså mye skog og stor tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Stokke kommune var 24 254 m 3 i 2012. Det er registrert at 2075 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør 8,5 % av total hogst. Tabell 2: Hogst 2012. Kilde: FMVE Skogfondsregnskap Borgen aktiemølle AS har en generator som gir inntil 90 kw.. Det er ingen vannkraftproduksjon eller uutnyttet potensial for vannkraftproduksjon i Stokke kommune, kilde: nve.no. Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. 16 4 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Fjern-/nærvarme Per Sørby, gårdsbruk og boliger Per Sørby har etablert et nærvarmenett fra låven til 3 omkringliggende boliger. Dette dekker behovet for oppvarming og varmt tappevann. Det er også noe varme som går til tørking av korn. Oppvarmingen er fleksibel, med vedkjel, oljekjel, elkjel og solenergi. I hovedsak brukes ved i fyringssesongen, med supplering av solenergi sommer, vår og høst. Solfangerarealet er på 72 m 2 og energiutbyttet er beregnet til ca 20 000 kwh per år. Gjennestad Gartnerskole I 2008 monterte skolen 168 m 2 solfangere et varmelager på 20 m 3. Solfangerne gir skolen varmt vann til blant annet dusj, vasking og matlaging. Gjennestad har også en biovarme-sentral på 1,5 MW som benytter ny gassifiseringsteknologi for å utnytte flisressursene optimalt og minimere utslipp. I tillegg har Gjennestad noen mindre varmepumper. Oslofjord Convention Center (OCC) Figur 8: Gjennestad Gartnerskole OCC består av et konferansesenter med plass til opptil 6000 deltagere. OCC disponerer også 700 hytter og leiligheter med totalt 3000 senger. OCC har satset mye på bruk av fornybare energikilder og har et omfattende energisystem basert på varmepumpe fra sjøen, pelletskjeler, samt olje og el som reserve og spisslast. Varmen går til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, tappevann og distribueres via et nærvarmenett. Ca 1,1 GWh dekkes av pelletskjelene, og ca 2,6 GWh dekkes av varmepumpa. I 2011 foreligger det planer om utbygging, som omfatter blant annet en dobling av overnattingskapasiteten, nye utstillingshaller, idrettshaller, fotball- og håndballbaner med kunstgress, svømmehall, ridehall og andre servicefasiliteter knyttet opp til store arrangementer. Fossnes Senter Fossnes senter har en bygningsmasse på ca 15.000 m 2 etablert på 70-tallet, som ble benyttet til behandlingssenter for psykisk utviklingshemmede. Etter HVPU-reformen har behovet blitt endret og bygningsmassen er fylt opp med andre aktiviteter. I dag dekkes varmeforsyningen med et nærvarmenett basert på varmepumpe og borehull. Dette har redusert behovet for innkjøpt energi med over 500.000kWh. Tidligere energibehov på om lag 1,9 GWh er nå redusert til ca 1,35 GWh. Det er planer om utvide bygningsmassen med fortetting og omskape det til et landsbypreg, - Fossnes landsby, med butikkarealer, næringsarealer og boliger. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 3: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Stokke kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 10 540 10 866 10 994 11 129 11 178 Strømforbruk per innbygger i kwh: 6 746 6 884 7386 6461 6835 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 17 Figur 9: Fossnes Senter

Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 4: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Stokke 3876 4669 3610 3820 3964 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 5 : Tabell 5: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Stokke 98 800 110 800 94 600 97 600 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 5 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 18

Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige elektrisitetsbehovet er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en utvikling i forbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsutviklingen. Figur 10: Forventet elektrisitetsbehov. Kilde: SSB og Skagerak Nett 19

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 6 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 7 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): 6 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 7 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 20

«Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Bestemmelser i kommuneplanen Kommuneplan 2009-2020 vedtatt 2.11.09, har med utfyllende bestemmelser pkt. 1.3 energi, der det er krav om varmeplan for utbygginger over 20 boligenheter. Varmeplanen skal synliggjøre muligheter for alternativ energi, samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer Utbyggingsområder Kommunen har i kommuneplanen 2009-2020 tilrettelagt arealer for oppføring av ca. 1650 nye boenheter innen 2020. En stor del av dette er ferdig regulert. Det er særlig i sentrum øst, Sandvik, Lagerødåsen og Nedre Solnes det er aktivitet. Det er også satt av store arealer på Borgeskogen og Sundland for fortsatt vekst. Kilde: Kommuneplanfor Stokke 2009-2020 21

Stokke sentrum øst Sentrum øst omfatter eksisterende industriområde med Allessenteret, Stokke Bilservice Statoil, Stokke Brannstasjon, Tønsberg Jernindustri og Vestfold Trafo a/s. Reguleringsplanen for området forutsetter at området bygges ut til et sentrumsområde med bebyggelse som kombinerer bolig- kontor og forretninger i samme bygning med forretninger i 1. etg. 1. bygge trinn er i gang med Allesskvartalet og går fra Storgaten til tverrveien nord for Brannstasjon og regnes utbygd innen 5 år. 2. trinn utgjør resten. Sentrum øst omfatter 50 dekar, og av disse har kommunen kjøpt 10 dekar. Området er regulert til 3-400 boliger og ca. 20 000 m 2 næring. Figur 11: Stokke. Kilde: Stokke kommune Denne høye utnyttelsesgraden kan gjøre det lettere å realisere en felles varmeforsyning via et nærvarmenett. Man får større energibehov på et fortettet område, slik at kostnadene til rørnettet blir redusert. Sundland Park Området er på ca. 800 mål og ligger vest for Stokke sentrum på veien til E18. 280 mål er regulert til næringsformål. Utbyggingen nærmest veien på den gamle sagbrukstomta er godt i gang. Flere næringsvirksomheter er allerede etablert. Boligbebyggelse vil bli etablert lenger nord på området. Utbyggingen har et langsiktig perspektiv, men bebygd areal vil etter hvert bli betydelig. Dersom bebyggelsen legges til rette med vannbåren varme, kan det etter hvert dannes et grunnlag for etablering av et nærvarmenett basert på lokal energiproduksjon (flis, evt. pellets). Borgeskogen næringsområde Næringsområdet er på ca 1000da. Det ble i 1999 undersøkt mulighetene for et nærvarmeanlegg, men det var den gang ikke lønnsomt. Siden 1999 har en rekke bedrifter etablert seg. Oslofjord Convention Center Stokke kommunestyre vedtok ny kommuneplan 2. november 2009. Dette planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel. Den legger til rette for at Oslofjord Convention Center / Brunstad gis anledning til å utvide sin virksomhet med næringsbebyggelse og et idrettsanlegg mot vest. Kommunestyret vedtok at eksisterende regulert område skulle endres fra allmennyttig til næring. Det kreves utarbeidelse av varmeplan i forbindelse med reguleringsplan. Varmeplanen konkluderer med at eksisterende energisentral skal beholdes og sammenknyttes med en ny energisentral hvor det installeres kjeler for produksjon av vannbasert varme fra biobrensel, pellet eller flis. 90-95 % av områdets forbruk av varmeenergi vil derved bli dekket av fornybar energi. Figur 12: Reguleringsplan Brunstad. Forklaring: Grønn: Idrettsanlegg, Lilla: Annen næring. Kilde: Stokke kommune. 22

Referanseliste og linker Kommuneplan og arealplaner Stokke kommune Norsk Enøk og Energi AS Veileder for lokale energiutredninger Statistisk sentralbyrå Enova EBLs faktasider om energi Energilink Fylkesmannen i Vestfold www.stokke.kommune.no www.nee.no www.nve.no www.ssb.no www.enova.no www.energifakta.no www.energilink.no www.fylkesmannen.no/vestfold 23

Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 5 283 6 2 163 3 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 26 6 139 19 16 127 5 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 095 11 10 478 2 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 53 6 351 20 15 522 7 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 5 581 15 23 099 2 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 919 13 5 347 30 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 166 30 473 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 7 477 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 50 10 682 11 3 410 5 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 6 921 11 16 589 1 24

Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 30 6 430 7 8 946 5 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 11 112 18 19 938 1 Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 15 4 529 11 20 034 - Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 101 20 081 50 20 769 7 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 39 3 392 10 5 935 9 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 12 15 523 2 170 2 Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 11 414 11 23 492 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 38 9 217 30 72 218 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 711 163 619 296 296 756 100 25

Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i 2012. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 26

Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på www.vfk.no eller www.tfk.no Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 27

Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 28

Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 29

Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 30