Landsverneplan for Forsvaret fase II Høringsuttalelse fra Bodø kommune Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet sendt forslag til Landsverneplan for Forsvaret fase II på høring til berørte offentlige myndigheter og grunneiere. Den enkelte høringsinstans har kun fått oversendt planer som gjelder anlegg innenfor eget ansvarsområde. Gradert informasjon om enkelte anlegg er ikke tatt med i høringsutkastet. Med vedlegg har Forsvarsbygg gradert høringsbrevet til begrenset etter sikkerhetsloven 11 og 12. Dokumentets gradering og Bodø kommunes behandling Det fremgår av sikkerhetsloven 11 at sikkerhetsgradering ikke skal skje i større utstrekning enn strengt nødvendig. Det vises til nyhetsoppslag i NRK Nordland radio og TV 12.01.15, og til artikkel om Anlegg 96 i Avisa Nordland 10.01.15. På bakgrunn av disse nyhetsoppslagene etterspør Bodø kommune en begrunnelse fra Forsvarsbygg det rettslige grunnlag for å gradere disse opplysningene etter sikkerhetsloven. At høringsdokumentene er unntatt offentlighet forhindrer en god og åpen debatt om hvilke kulturminner som Forsvaret skal og bør ta vare på for ettertiden. Siden Forsvarsbygg har gradert høringsbrev med vedlegg til begrenset, behandles saken i Formannsskapet for lukkede dører. Saksfremlegg og høringsuttalelse utarbeidet av Bodø kommune inneholder ingen skjermingsverdig informasjon. Begge dokumentene er derfor offentlig tilgjengelige, jf. offentleglova 1. Om landsverneplan for Forsvaret fase II Informasjon i dette avsnittet er hentet fra høringsbrevet. Uten vedlegg er høringsbrevet ugradert. Landsverneplan fase II omfatter bygninger og anlegg bygget i perioden 1945-2000, og er å anse som et supplement til Landsverneplan for Forsvaret, ferdigstilt i år 2000. I arbeidet er det tatt sikte på å kartlegge og vurdere alle anlegg fra alle forsvarsgrener i perioden 1945-2000. Bygg og anlegg som foreslås vernet presenteres i egne kataloger, hvor de aktuelle verneobjektene beskrives med kart, tekst og bilder samt angitt verneverdi og verneomfang.
I iverksettingsbrev til Forsvarsbygg 2011 ga Forsvarsdepartementet i oppdrag å foreta en samlet vernevurdering av restporteføljen av kulturminner fra den kalde krigens periode. Formålet med Landsverneplan fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Landsverneplan for Forsvaret fase II skal legges til grunn for eiendomsforvaltningen frem til endelig verneplan og fastsatt forskrift foreligger. Landsverneplanen inneholder dokumentasjon til bruk i vernesaker etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven, og vil kunne bidra til enklere og mer forutsigbar samhandling med kulturminnemyndighetene. Bodø kommunes kommentar til høringen Høringsdokumentet inneholder ikke informasjon om metodikk eller hvilke vurderingstema som er lagt til grunn for arbeidet. Det kommunen har fått på høring er kun de enkeltobjekter som etter Forsvarsbyggs vurdering er foreslått vernet. Kommunen har derfor ingen kunnskap om hvilke øvrige objekter som eventuelt har vært vurdert. Det gis ingen beskrivelser som avklarer hvilken kulturminnefaglig og forsvarshistorisk verdi de anlegg som ikke er omtalt i høringsdokumentene har. Den kalde krigen i Norge og Forsvarets betydning for Norges historie i den aktuelle perioden er heller ikke beskrevet. Dette medfører at Bodø kommune ser klare behov for en ytterligere prosess før Landsverneplan for Forsvaret fase II kan vedtas. Som nevnt har høringspartene kun fått seg forelagt planer som gjelder anlegg innenfor eget ansvarsområde. Dette bidrar til at Forsvarsbygg kun i begrenset grad vil få innspill om landsverneplanens totalitet, som kan stille spørsmål ved vekting eller prioritering objektene i mellom. Når dette ses i sammenheng med at vedleggene til høringsbrevet er gradert til begrenset etter sikkerhetsloven, mener Bodø kommune at Forsvarsbygg i liten grad har lagt opp til en medvirkningsprosess som kan bidra til et helhetssyn på landsverneplanen. Detaljeringsgraden i Landsverneplan for Forsvaret (2000) ser på bakgrunn av høringsforslaget ikke ut til å følges opp i Landsverneplan for Forsvaret fase II. Fremveksten av Bodø som Norges militære hovedstad Informasjon i dette kapittelet er hentet fra «Isfronten Kald Krig Opplevelser» og andre kilder som er offentlig tilgjengelig.
Den kalde krigen er en sentral del av nyere norsk historie. Norge ble en viktig sikkerhetspolitisk flanke og den teknologiske utviklingen innen luftfarten gjorde vårt luftrom til en potensiell sentral slagmark. Norges tradisjonelt gode forhold til Storbritannia samt frykten for kommunistiske Sovjetunionen gjorde at Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen, formalisert gjennom vår inntreden i Atlanterhavspakten NATO i 1949. Nordområdene gikk fra periferi til sikkerhetspolitisk sentrum. Etter utbruddet av Koreakrigen vedtok NATO å gjøre alliansen om til et militært samarbeid. Dette fikk store konsekvenser for Norge, og Nord-Norge ble brått en sentral front i øst-vest-konflikten. Dette førte også med seg store økonomiske og sosiale konsekvenser. NATO vedtok å ruste opp medlemslandenes militære styrker til et meget høyt nivå, og Norge ble blinket ut som et satsningsområde. Satsningen kom innen alle våpengrener, men sterkest innen Luftforsvaret. Frem til 1966 fikk Norge over 600 moderne jagerfly og helikoptre gratis, og bare i 1952 kom 200 F84-jagerfly. De aller største ringvirkningene for Norge som samfunn var det infrastrukturhjelpen som gav. For å kunne nyttiggjøre seg de nye våpnene og materiellet og for å bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, vedtok NATO å bevilge enorme summer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier mv. I 1951 bevilget NATO 330 millioner til bygging av 7 flyplasser, heriblant Bodø. Til sammenligning utgjorde Stortingets bevilgning til den mye omtalte Nord-Norge-planen som kom samtidig, kun 100 millioner over en tiårsperiode. NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert år. Omfanget av disse investeringene er uten sidestykke i moderne norsk historie. Alle disse militære investeringene bidro til en omforming av særlig det nordnorske samfunn. Fiskere ble lønnsarbeidere, og bosetningsmønstre ble endret da folk strømmet til nye militære sentra på leting etter jobb. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, arbeidsløshet og fraflytting, ble Nord- Norge i denne perioden sakte men sikkert likestilt med Sør-Norge. Bodø ble valgt som NATO-alliansens sikkerhetspolitiske hovedstad i nord. I NATO-toppmøtet i 1951 ble det vedtatt å bruke infrastrukturmidler til å bygge en enorm militær flyplass i Bodø, som den gang var en liten by tuftet på handel. Deretter ble det vedtatt å opprette et nytt kommandosenter for Norges nasjonale styrker og NATOs områdekommando for Nordflanken, i form av Øverstkommanderende i Norge (ØKN), senere også Forsvarskommando Nord-Norge (FKN). I en lengre periode på 1990- og 2000-tallet var NATO-regionkommandoen CAOC 3 lokalisert i Bodø. Fra og med 21. august 2009 er Norges operative hovedkvarter for Forsvaret (FOH) lokalisert på Reitan.
Bodø oppsto som handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste til en liten by tuftet på sildefiskeriene mot slutten av 1800-tallet. Befolkningstallet innenfor Nyholmen skanse var stabilt, relativt lavt og militær aktivitet fraværende. Ved den tyske invasjonen i 1940 og bombingen av Bodø 27. mai 1940 ble sentrum nærmest jevnet med jorden. Under krigsårene befestet tyskerne byen kraftig. Sporene etter tyske kanonbunkere, luftvernstillinger og konsentrasjonsleire er fremdeles å se i byen. Det moderne Bodø er tuftet på militær aktivitet. Først som et resultat av fiendtlig aktivitet, og deretter vår egen aktivitet gjennom NATO. Forsvarets historie i etterkrigstiden er Bodø bys historie. Av militære signalbygg i Norge står Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon i en særstilling. Få andre steder illustreres konsekvensene av en atomkrig bedre. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre flyhangar. Dette fjellanlegget ville tåle et direkte treff av en atombombe på 100 kilotonn; 5 ganger så kraftig som bomben som utslettet Hiroshima i 1945. Fjellanlegget ble åpnet i 1960 og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe, eller i det minste sinke, en sovjetisk invasjon av Norge. Den atomsikre flyhangaren skulle sikre at en skvadron jagerfly med besetning ville overleve et eventuelt atomangrep mot Bodø. Pilotene i anlegget ville måtte vente to-tre dager etter et atomangrep til det verste radioaktive støvet hadde lagt seg, før de kunne kjøre jagerflyene uskadd ut av fjellhangaren og ta av for å gjengjelde fiendens angrep. Foran selve anlegget, som er totalt 14 600 m² stort, er det sprengt ut en svakt buet tunnel som er åpen i begge ender. Hensikten med for-tunnelen var å lede bort mesteparten av den voldsomme trykkbølgen som en atombombe ville skape. Anlegg 96 understreker Bodøs strategiske luftmilitære betydning. Fjellanlegget vitner om at Bodø hadde den mest gunstige plasseringen i Norge i forhold til både den potensielle fronten i Lyngenlinjen i Troms og i forhold til Sør-Norge. Avstanden til fronten var lang nok til at Bodø ikke ville bli overkjørt tidlig ved en invasjon, men samtidig kort nok til at jagerfly kunne operere fra Bodø. Flyplassen er også optimalt plassert for etterfylling av drivstoff, våpenomlasting og som operativ base for eventuelle offensive aksjoner mot Sovjetunionen. Bodøs kommunikasjonslinjer til sentrale sivile og militære myndigheter i Sør-Norge, samt gode havneforhold gjorde det mulig raskt å motta allierte forsterkninger og huse store allierte flåte-styrker. Bodø ble sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden. En rekke internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning skjedde i våre nærområder. U2- episoden, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, er en av disse. Hendelser som denne har hatt stor betydning for
utviklingen av Bodøs moderne identitet. Som følge av den kalde krigen endret Bodø karakter, og ble en av verdens mest markante kald krig-byer. Verken U2-episoden, som Steven Spielberg planlegger å filmatisere, eller hangaren hvor U2 sto oppstilt, er omtalt i høringsdokumentene. Forsvarets betydning for Bodøs utvikling At NATO-toppmøtet i 1951 valgte Bodø som sikkerhetspolitisk hovedstad i nord og gjennom en årrekke har gitt infrastrukturhjelp til flystasjonen, har lagt grunnlaget for utviklingen av Bodø til den byen som vi ser i dag. Bodø hovedflystasjon ligger like ved Bodø by, og har i flere tiår båndlagt store, bynære arealer. Dette har ført til at byen har vokst både østover mot Hunstad/Mørkved, og nordover mot Skivika/Løpsmark. Bodø by ligger like utenfor gjerdene til Bodø hovedflystasjon. Om mannen i gata ikke har hatt inngående kunnskap til aktiviteten innenfor gjerdene, så har nærheten og tilstedeværelsen gitt bodøværingen en identitet og stolthet. Nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon i Stortingets vedtak 14. juni 2012 (Innst. 388 S med utgangspunkt i Prop. 73 S (2011-2012)) aktualiserer et særlig behov for å markere og bevare Bodøs særpregete historie som Norges viktigste fly- og forsvarsby, bygget på kald krig. Denne delen av Bodøs identitet må tas vare på for fremtiden. Foruten Bodø hovedflystasjon vitner også Bodin leir om en sterk militær tilstedeværelse gjennom flere tiår. Sammen beskriver disse to anleggene den unike posisjonen som Bodø hadde i tidsepoken som Forsvarsbygg nå har i oppdrag å dokumentere. Anleggene ligger umiddelbart i tilknytning til Bodø sentrum og er lett tilgjengelige. Høringsdokumentene viser etter Bodø kommunes oppfatning at Forsvarsbygg undervurderer den betydningen som Forsvaret har hatt i Bodø i etterkrigstiden. Som vertskap for hovedflystasjonen over flere tiår mener Bodø kommune det er beklagelig at Forsvarsbygg ikke har funnet grunnlag for å ta vare på mer av denne unike historien. Bodø kommune er stolt av sin historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord, og har i sin strategiske samfunnsplan vedtatt sin visjon - «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Dette viser at Bodø kommune har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen byen har hatt gjennom flere tiår. Bodø som nasjonal arena for formidling av den kalde krigens historie Hovedfokus for Landsverneplan for Forsvaret er den kalde krigens periode. I denne perioden har Bodø spilt en nasjonal og internasjonal nøkkelrolle.
Nordland Fylkeskommune har som kulturminnemyndighet rettet flere henvendelser til Riksantikvaren og bedt om at Anlegg 96 må bli fredet etter kulturminneloven. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Anlegg 96 12. april 2013, og NRK var til stede under besøket. Besøket fikk oppmerksomhet både på distriktsnyhetene til NRK Nordland og på Dagsrevyen under «Norge i dag», 15.04.2013. Riksantikvaren beskriver anlegget som imponerende og fryktinngytende. Han sier at hele Nord-Norge er preget av den kalde krigen, men Bodø kommer i en særstilling med Anlegg 96. Riksantikvaren viser videre til at Sverige formidler sin historie fra den kalde krigen i et tilsvarende anlegg, som koster i underkant av 2 millioner kroner å drifte pr år. Det er mye formidling for pengene. Riksantikvaren uttaler videre at han er optimistisk, og at anlegget vil bli en stor attraksjon den dagen anlegget er åpent for alle. Norsk luftfartsmuseum ønsker å fortelle den kalde krigens historie i Anlegg 96, og Bodø kommune støtter opp om dette arbeidet. Gjennom flere prosjektsøknader har Norsk luftfartsmuseum jobbet for å kunne formidle denne historien som er svært viktig både for Norge og Nord-Norge. I forbindelse med Statsbudsjettet 2012 er det vedtatt en enstemmig merknad fra Stortingets kulturkomite: «Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjelder nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart.» Bodø er det riktige stedet for nasjonal formidling av den kalde krigens historie, og Anlegg 96 bør være en meget sentral brikke i denne formidlingen. Anlegget gjenspeiler en svært spesiell periode i historien for Norge og for Bodø. Det er lite som bedre forteller om den reelle frykten for atomkrig enn et atomsikkert fjellanlegg. Anlegget står som et minne om og et resultat av den gjensidige frykten som var en realitet under den kalde krigen. Anlegget er gjennom sin utforming en sterk og fryktinngytende historieformidler i seg selv. Når formålet med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til dokumentasjon av Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid, må det være et poeng å ta vare på denne sterke historien og historieformidleren.
Gjennom landsverneplan for Forsvaret (2000) ble tre hangarer inne på Bodø hovedflystasjon fredet. Disse hangarene representerer det militære spredningsprinsippet. Spredningsprinsippet innebærer at man sprer potensielle angrepsmål og ulike funksjoner innenfor den enkelte basen. Hensikten med å spre sine potensielle angrepsmål var å redusere risikoen for å bli angrepet av atomvåpen og å minimere tap ved et eventuelt angrep. Utover 1950-tallet ble spredningsprinsippet erstattet av nye prinsipper, og man gikk til en idé om total beskyttelse av verdier ved å i størst mulig grad bygge fjellanlegg. En fredning av Anlegg 96 vil medføre at både spredningsprinsippet og prinsippet om total beskyttelse av verdier i fjellanlegg kan dokumenteres og formidles innenfor samme flystasjon. Dette vil dokumentere Forsvarets historie og utvikling. Det er kjent at det finnes flere fjellhangarer i Norge. Anlegg 96 er den største av disse, og den eneste som er atomsikker. Den har i 35 år rommet en skvadron med jagerfly, og hensikten med fjellhangaren var å kunne sikre fly og kritisk personell til å kunne gjengjelde et eventuelt atomangrep. Det er ingen andre anlegg i Norge som kan fortelle denne historien. Skal det i det hele tatt bevares et festningsanlegg fra den kalde krigen, er Anlegg 96 det opplagte valget. Både regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter har pekt på det unike ved Anlegg 96 og den historien som anlegget representerer og formidler. Det er ikke samsvar mellom de verdivurderinger som Forsvarsbygg har gjort for anlegget og den konklusjon som fremkommer. Konklusjonen i forhold til vernegrad fremstår som ubegrunnet. På NRK Nordland distriktsnyheter 12.01.15 ble direktør Forsvarsbygg Eiendom, Haakon W. Øberg, intervjuet. Det fremkom i intervjuet at et fjellanlegg på Bardufoss flystasjon er foreslått fredet. Fjellanleggene på Bardufoss og i Bodø er på ingen måte sammenlignbare, verken i operativ bruk, begrunnelse for etablering eller potensiale som historieformidler. Det ble nevnt at det for Forsvarsbygg er en fordel å frede anlegg innenfor en eiendom hvor Forsvaret fremdeles skal være tilstedeværende. Hensikten med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Det burde være et poeng for Forsvarsbygg å verne kulturminner fra de stasjoner som Forsvaret etter hvert forlater, slik at historien om Forsvarets utvikling blir sammenhengende og autentisk framstilt. Innenfor norsk kulturminneforvaltning kan ikke grunneierinteresser brukes som argument for om et kulturminne skal fredes etter kulturminneloven eller ikke. Bodø oppfordrer Forsvarsbygg til å frede kulturminner som vitner om historien til Bodin leir og Bodø hovedflystasjon. I det nye Bodø må minner om byens historie kunne gjenfinnes, særlig når hovedflystasjonen i Bodø er vedtatt nedlagt.
Oppsummering Anlegg 96 er det mest komplette anlegg som Norge har for å formidle historien om den kalde krigen. Anlegget i seg selv fryktinngytende, og en besøkende trenger ingen særlig formidling for å forstå hvilken betydning anlegget har eller hvilken trussel det satte Bodøsamfunnet under. Bodøs innbyggere har levd med en frykt for atomangrep i flere tiår, og skolebarna ble på 1960-tallet opplært i bruk av gassmasker. I dag oppbevarer Norsk luftfartsmuseum flere eldre kampfly inne i anlegget. Her står både F- 86 og F-5, som har operert fra Bodø i mange år. Her finnes også fiendens fly, gitt i gaver etter at den kalde krigen tok slutt; en russisk MIG15, og en MIG21 utstyrt med det øst-tyske flagget på halefinnen. Innerst i hangaren leder en trapp opp til oppholdsrom og kontorer. Et rødt skilt markerer DETONASJONSGRENSE. Anlegg 96 og Bodø hovedflystasjon som nå er vedtatt nedlagt ligger tett opp til en stor norsk by, og er lett tilgjengelig som formidlingsarena for den kalde krigens historie. Denne historien er av interesse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Anlegg 96 ligger i en naturlig forlengelse av Norsk Luftfartsmuseum. Anlegg 96 har en nasjonal og internasjonal verneverdi, og representerer en historie som Norge må ta vare på for ettertiden. Den kalde krigens historie i Norge må fortelles i Bodø, som har hatt den viktigste rollen gjennom hele tidsperioden. Sammen med Norsk Luftfartsmuseum vil Anlegg 96 formidle både den kalde krigens historie og norsk militær luftfartshistorie. Anlegg 96 må fysisk tas vare på for ettertiden, og fredes etter kulturminneloven.