Handlingsplan mot mobbing. for. Stranda ungdomsskule

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

1. AVDEKKING AV MOBBING

Denne planen består av fire deler 1. AVDEKKING AV MOBBING 2. PROBLEMLØYSING AV MOBBESAKER 3. FØREBYGGING 4. KONTINUITET

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Handlingsplan mot mobbing

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Føreord side 2. Innhald side 3. Førebyggjande arbeid side 4. Avdekking av mobbing side 5. Problemløysing side 6

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

HANDLINGSPLAN MOT KRENKJANDE ÅTFERD. Horpestad skule. Alle elevane på skulen vår skal oppleve eit trygt og godt arbeidsmiljø som er fritt for mobbing.

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

TILTAKSPLAN MOT MOBBING LONE SKULE

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

TILTAK MOT MOBBING Geiranger skule og barnehage 2012

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

Handlingsplan mot mobbing. Våge skule; siste gjennomgang i kollegiet: mars/april Side 1

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Kvalitetsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT KRENKJANDE ÅTFERD. Horpestad skule. Alle elevane på skulen vår skal oppleve eit trygt og godt arbeidsmiljø som er fritt for mobbing.

Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING LONE SKULE

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

VENNSKAP. * Me vil at alle skal føla seg trygge på skulen og på skulevegen. * Me vil at alle skal gje melding dersom dei eller andre vert plaga

Olweusarbeidet i Luster kommune Felles årshjul

Ein trygg stad å vera ein god stad å læra

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor.

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

Erfarings- og kunnskapsinnhenting - tilbakemelding frå Hatlestrand oppvekstsenter

KVITESEID SKULE. Planen er handsama i FaU , Samarbeidsutvalet og i TPO team med PPT

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

HANDLINGSPLAN FOR EIT GODT PSYKOSOSIALT MILJØ

HANDLINGSPLAN MOT KRENKJANDE ÅTFERD

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

Klepp ungdomsskule - Tiltaksplan for trygt og godt skulemiljø Oppdatert hausten 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

Kvalitetsplan mot mobbing

Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.

Øystese barneskule April - 08

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS)

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Plan mot mobbing og mistrivsel

Nissedal kommune Eining for skule Plan og rutinar for arbeid med elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø etter 9a-3 i Opplæringslova

Barnerettane i SKULEN

Vigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy

Heilt einig. Litt einig

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Vedtatt i Skulemiljøutvalet

Elevundersøkinga 2016

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Kvalitetsplan mot mobbing

Dersom reglane blir broten, kan det få konsekvensar for den det gjeld.

Du må tru det for å sjå det

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Elevane sitt skulemiljø Opplæringslova 9a HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Øystese barneskule. Plan og tiltak ved mobbing og anna uønskt elevåtferd

Transkript:

for Stranda ungdomsskule 2015/2016

Føreord av rektor Stranda ungdomsskule ynskjer å markere tydeleg at mobbing ikkje vert tolerert på skulen vår. Vi vil signalisere at vi tar arbeidet for eit trygt og godt skulemiljø på alvor, og vi vil arbeide målretta og aktivt for å førebygge mobbing. Vi vil også vise at vi vil gripe inn dersom vi får signal om at mobbing skjer. Å førebygge mobbing og å løyse mobbeproblem når dei oppstår, er ei oppgåve elevar, lærarar og føresette må samarbeide om. For å bli betre rusta til å arbeide med slike problemstillingar, valde skulen vår å gå inn i det såkalla Zero-programmet. Eit av hovudprinsippa i Zeroprogrammet er nulltoleranse i høve mobbing og anna antisosial framferd. Programmet er utvikla av Senter for atferdsforsking ved Høgskulen i Stavanger. Lærarar, elevrepresentantar, foreldrerepresentantar, representant frå PPT og rektor utgjorde i si tid ei ressursgruppe i dette arbeidet. Denne handlingsplanen vart første gong utarbeidd i løpet av skuleåret 2003/2004. Handlingsplanen er eit resultat av ein prosess og eit arbeid som er blitt utført i lærarkollegiet og ressursgruppa. Planen byggjer på fire prinsipp: Avdekking av mobbing Problemløysing av mobbesaker Førebygging Kontinuitet i arbeidet Opplæringslova 9a slår fast at born og unge har rett til eit lærings- og oppvekstmiljø utan mobbing. Denne paragrafen pålegg også skulane å arbeide systematisk for å førebygge mobbing. Det er meininga at denne planen skal vere ei hjelp for oss i det daglege arbeidet vårt. Planen er og eit uttrykk for korleis Stranda ungdomsskule ynskjer å arbeide systematisk med desse problemstillingane. Skuleåret 2011/12 heldt Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilsyn med korleis Stranda ungdomsskule etterlever krava som vert sett i Opplæringslova 9A. I rapporten etter tilsynet slår Fylkesmannen fast at skulen oppfyller krava i lova både når det gjeld det førebyggjanade arbeidet og det individretta arbeidet. Skulen har også ivaretatt brukarmedverknad i tråd med lova. Skulen vert beden om å sikre at alle elevar og føresette vert informert om retten dei har til å få ei eventuell sak knytt til det psykosiale mijøet handsama etter reglane for enkeltvedtak. Eg ber alle partar sette seg godt inn i planen og så vil eg ynskje oss alle til lykke med dette viktige arbeidet! Stranda april 2015 Eva Hove Rektor Stranda ungdomsskule side 2

1. Avdekking av mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: mobbing som går føre seg i og ved skulen vert avdekka. 1.1. Årleg undersøking av omfanget av mobbing ved skulen Undersøkinga Elevundersøkinga skal gjennomførast kvar haust i alle klasser ved skulen. Ansvar i samband med gjennomføring og oppfølging av den årlege undersøkinga: Rektor har ansvaret for tilrettelegginga og gjennomføringa av undersøkinga. Kontaktlærarane har ansvaret for at resultat frå undersøkinga vert følgt opp og arbeidd med i klassene. 1.2. Vakt og tilsynsordningar Det skal vere vakter i alle friminutt og ti minutt før skulestart. Vaktene skal ha tilsyn i kvar sin etasje. Kroppsøvingslærar bør gå om garderobane før og etter kroppsøvingstime i hallen. 1.3. Kommunikasjon lærar elev føresett Mobbing skal takast opp i alle faste kontakttimar med elevar og føresette. Mobbing skal takast opp i faste elevsamtalar. Mobbing kan vere tema på klasseforeldremøte Mobbing kan vere tema som vert tatt opp overfor alle foreldra ved skulen 1.4. Ved mistanke om mobbing Prosedyre når ein har mistanke om at mobbing skjer: Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med den eleven ein meiner vert utsett for mobbing. Stranda ungdomsskule side 3

2. Problemløysing i mobbesaker Mål: Skulen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette vert gjort på måtar som i neste omgang verkar førebyggande mot mobbing ved skulen Skulen sin fellesstrategi skal sikre at lærarar eller føresette som tar opp ei mobbesak, veit at ho vert seriøst handsama. Sakene skal handsamast etter retningsliner ein er blitt einige om, jfr denne planen. Alle elevar og føresette som kjem til skulen med oppmoding om at det skal setjast i verk tiltak mot mobbing eller anna krenkande åtferd, skal verte informert om den retten dei har til å få saka si handsama etter reglane for enkeltvedtak. 2.1. Skulen sine prosedyrar når mobbing er meldt eller avdekka A. Sikre fakta-informasjon : Snakke med dei som har vore vitne/vore i nærleiken for å få vite kva som har skjedd. Observere i ein periode for å få klarare bilete av kva som går føre seg. Ansvarleg: Den læraren som får mistanke eller tips om at mobbing går føre seg, eller ein annan lærar som har særleg ansvar for den aktuelle eleven/elevane. B. Første samtale med offeret etter prosedyre i Mobbing i skolen en lærerveiledning. Læraren startar med å slå fast at han/ho veit at eleven kjenner seg plaga. Læraren passar på å gi eleven støtte og forsikring om at det skal verte arbeidd for å få slutt på plaginga. Læraren seier at han/ho vil ta ansvar for å få gjort noko. Læraren gir presis informasjon av kva som vidare kjem til å skje. M.a. når han/ho vil ha samtale med dei som driv med plaginga. Læraren seier at han/ho vil kontakte foreldra til den som vert plaga. Den som blir plaga, må få høve til å fortelje om situasjonen. Læraren må lytte og ev. stille oppklarande spørsmål. Det skal avtalast eit tidspunkt for oppfølgingssamtale. Læraren seier frå om at rektor vert informert. Ansvarleg: Kontaktlærar. C. Første samtale med plagar etter prosedyre i Mobbing i skolen en lærerveiledning. Det skal alltid vere individuelle samtalar med plagaren/ kvar av plagarane. Samtalane skal gjennomførast på ein slik måte at plagarane ikkje får høve til å samrå seg i mellomtida. Læraren slår overfor plagaren fast at han/ho har grunn til å tru/ har informasjon som kan tyde på at vedkomande driv med plaging. Stranda ungdomsskule side 4

Læraren gjer det klart at plaging ikkje vert akseptert, og at læraren vil ha ein slutt på dette. Plagaren skal ha høve til å forklare seg, men læraren bør ikkje gå inn i ein argumentasjon med plagaren. Læraren syter for at fokuset vert halde på den uakseptable framferda til plagaren. Læraren passar på at ein held fokuset på kva som kan gjerast no/framover, heller enn å gå inn i ein diskusjon om alt som kan ha skjedd i fortid. Læraren ber plagaren kome med forslag til kva han/ho kan gjere for at situasjonen skal bli betre. Plagaren skal oppmodast til å forplikte seg til positiv åtferd overfor offeret. Viss det er fleire plagarar, kallar læraren til slutt alle desse inn til ein oppsummerande samtale, der dei får høyre kva kvar og ein har forplikta seg til. Dette gjer forpliktinga sterkare. Læraren førespeglar kva som kan kome til å skje, og spør om elevane vil ta dette alvorleg også når dei har gått ut frå samtalen. (Hindre at plagarane bagatelliserer det heile etterpå) Læraren orienterer om at foreldra vil bli informerte. Læraren avtalar oppfølgingsmøte. Det kan og vere aktuelt å bringe plagarane og offeret saman for å summere opp kva som har skjedd, høyre offeret si oppleving av situasjonen og plagaren sin lovnad om å slutte med plaginga. Lærar gjer det elles klart at han/ho vil følgje med situasjonen framover. Det må vurderast nøye kva tid dette ev. skal skje Læraren seier frå om at rektor vert informert. Ansvarleg: kontaktlærar. D. Oppfølgingssamtalar med offeret Lærar spør korleis det har gått sidan sist, og om plaginga har opphøyrt. Dette skal skje på ei tid som er avtalt på førehand. Læraren skal vise at han/ho ikkje berre grip inn når noko har hendt, men faktisk følgjer opp på eige initiativ. Ansvarleg: Den same læraren som har hatt dei første samtalane. (Oftast kontaktlærar) ( 2-4 oppfølgjingssamtalar som sterkkjer seg over fleire veker) E. Oppfølgingssamtalar med plagaren Læraren spør korleis det har gått, og om plagaren har greidd å halde lovnadene sine om ikkje å plage. Dette skal skje på avtalt tidspunkt og etter læraren sitt initiativ. Ansvarleg: Den same læraren som hadde dei første samtalane med plagaren. 2-4 oppfølgjingssamtalar som sterkkjer seg over fleire veker) F. Samtalar med foreldra til offeret Lærarane tar same dag kontakt med dei føresette og fortel kva som er blitt avdekka og kva skulen har gjort så langt. Læraren fortel foreldra kva som er skulen sine rutinar for oppfølging i slike tilfelle, og gir detaljert informasjon om kva som skjer vidare. Stranda ungdomsskule side 5

Læraren ber foreldra ta kontakt dersom det skjer ting vidare som har betydning for saka. Viss lærar eller foreldre har behov for det, vert det halde eit møte, elles vert informasjonen gitt pr telefon. Det vert avtalt eit tidspunkt for neste kontakt. Ansvarleg: Den same læraren som har hatt dei andre samtalane. G. Samtalar med foreldra til plagar Konkretisering: Lærar tar same dag kontakt med foreldra til plagaren og fortel kva som er blitt avdekka, og kva for rutinar skulen arbeider etter i slike saker. Lærar avtalar tidspunkt for ny kontakt. Viss lærar eller foreldre har behov for det, vert det kalla inn til møte, elles skjer informasjonen pr telefon. Ansvarleg: Den same læraren som har hatt dei andre samtalane. 2.2. Dokumentasjon på skulen sitt arbeid med ei mobbesak Det skal skrivast ein logg som dokumenterer at dei ulike punkta i prosedyren over er følgt. (Kopi i elevmappe) Når skulen avsluttar ei mobbesak, skal det sendast brev heim til dei partane som har vore involvert.( kopi i elevmapper) 2.3. Samarbeid med andre instansar ved mobbing Aktuelle samarbeidspartar utanfor skulen er: PPT, RPPT og eventuelt ressursgruppe innan temaet mobbing Helsesyster og helsevesen BUP ( Barne og ungdomspsykiatrien) Politiet Stranda ungdomsskule side 6

3. Førebygging Mål: Alle elevar skal oppleve eit godt arbeidsmiljø 3.1. Relasjon lærar - elev Mål: Læraren er ein tydeleg vaksen som eleven kan ha tillit til. at læraren har god kjennskap til elevane. at læraren er tydeleg og konsekvent. at eleven ser at læraren grip inn når plaging eller mobbing skjer. at læraren handterer informasjon og problem på ein tillitsvekkande måte. at læraren tar seg tid til å lytte på eleven og tar synspunkta på alvor. 3.2. Relasjon lærar - klasse/gruppe Mål: Læraren utøver tydeleg klasseleiing på ein slik måte at klassa/gruppa vert opplevd som ein trygg stad for alle elevane at det er tydelege klasseromsreglar for kvar klasse. at det sosiale klimaet i klassa er prega av respekt og omsorg at ingen skal vere redd for å bli hengd ut eller gjort til latter. Her skal vere takhøgd og rom for å gjere feil. At det vert gjennomført mobbeførebyggande undervisningsopplegg kvart skuleår på kvart steg Stranda ungdomsskule side 7

3.3. Relasjon elev - elev Mål: Elevane i klassa/gruppa tar vare på kvarandre og er opptatt av at alle har det trygt. at alle elevane i klassa kjenner seg godtatt av dei andre. at ingen skal vere redd for å bli hengd ut eller ledd av. at det er vanleg å gi kvarandre ros og oppmuntring. at elevane viser empati. Det vert lagt vekt på å gi elevane gode opplevingar i fellesskap, opplevingar som er med på å knyte elevane saman på ein positiv måte. 3.4. Relasjon lærar - føresette Mål: Relasjonen mellom læraren og dei føresette til eleven er prega av respekt, tillit og samarbeidsvilje at lærar og føresette opplever at dei er likeverdige partar som har respekt for at dei har ulik ståstad og ulike roller. at begge partar har tillit til at ein vil det beste og er opptatt av å spele på same lag. at ein er open og ærleg overfor kvarandre og er i stand til å sjå både positive og negative sider (ha syn for nyansar, ikkje måle alt svart/kvitt). at føresette gir læraren naudsynt informasjon, slik at ein kan ta tilstrekkeleg omsyn til eleven. Stranda ungdomsskule side 8

3.5. Skulen sitt samarbeid med heimane Mål: Skolen har eit ope og aktivt samarbeid med dei føresette som gruppe at skulen informerer dei føresette om viktige planar, skulereglar, arbeidsmetodar og rutinar som er styrande for verksemda i skulen. at skulen inviterer dei føresette til samarbeid om ulike oppgåver. at dei føresette viser skulen at dei er interesserte i samarbeid. at klassekontaktar og FAU er engasjerte. at lærarane og skuleleiinga er tilgjengelege og opne for innspel. 3.6. Skulestart Mål: Skulestarten skal vere trygg og gi alle elevar ei positiv oppleving. at elevane og dei føresette har fått tilstrekkeleg informasjon på førehand. at skulen har presentert seg på ein positiv måte. at lærarane har førebudd det første møtet med elevane godt. Det skal leggast særleg vekt på miljømessige tiltak i starten på kvart skuleår, slik at elevane vert trygge på kvarandre og på læraren. 3.7. Klasse/gruppestart Mål: Læraren møter klassa/gruppa på ein måte som signaliserer trygg leiing og som legg grunnlaget for gjensidig tillit at læraren tydeleg viser at det er han/ho som skal bestemme/leie klassa og viser tydeleg kva for normer som skal gjelde. Læraren skal vere ekstra godt førebudd i oppstarten, slik at han/ho får etablert dei ordningane som skal gjelde. At læraren har tenkt nøye igjennom oppstarten med klassa. (Klassekart, plassering, arbeidsmetodar, reglar, samarbeidskonstellasjonar m.m) At læraren kan gi litt av seg sjølv og vise interesse og omsorg for elevane som personar/heile menneske. At elevane opplever at lærarane er samstemte og lojale overfor vedtekne retningsliner. 3.8. Overgangen mellom barneskulane og ungdomsskulen. Mål: Overgangen mellom barneskulen og ungdomsskulen skal opplevast trygg for alle elevane. at elevane skal kjenne igjen ein del reglar og vanar frå tidlegare. at elevane har fått god informasjon om kva som blir nytt på ungdomsskulen. at elevane er kjende i bygningane. Stranda ungdomsskule side 9

4. Kontinuitet Mål: Skulen skal arbeide kontinuerleg med å førebyggje, avdekke og stoppe mobbing. 4.1. Ansvar Prinsippet er at problema skal løyast på lågast muleg nivå, men alle vaksne skal vite når saker skal meldast vidare og kven dei skal kontakte når det er naudsynt. Alle tilsette ved skulen har ansvar for å observere og rapportere. Kontaktlærar for eleven/elevane skal ha melding om mobbing eller mistanke om mobbing. Føresette til dei involverte elevane skal ha beskjed. Rektor eller inspektør skal informerast. Eventuelle andre instansar. 4.2. Faste tiltak i eit årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å førebyggje og avdekke mobbing, vert det sett opp ein tidsplan for faste tiltak gjennom skuleåret: Ved skulestart: Intensiv informasjon og påminning/utdeling av handlingsplanen. Målgruppe: tilsette, elevar og føresette. Ansvarleg: skuleleiinga. November/desember : Gjennomføre Elevundersøkinga. Februar/mars: Analyse av resultata frå Elevundersøkinga. Utforme tiltak om nødvendig. Ansvar: Skuleleiinga og kontaktlærarar. April/mai : Rullering av handlingsplan mot mobbing. Sist revidert april 2015 Stranda ungdomsskule side 10