Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i Ranaelva medio oktober ble det på samme måte som i 2011 registret for dårlig sikt i elva til at arbeidet kunne gjennomføres. Gytefisktelling er en del av oppgavene Direktoratet har pålagt Statkraft Energi AS å gjennomføre hvert år. I 2011 ble dårlig sikt antatt å være et resultat av Rana Gruber s utslipp i Gullbekkheia. Sett i lys av forestående oppgaver som Statkraft har nede i elva og kan forventes få knytta til etablering av laks ovenfor dagens vandringshinder (Reinforsen) ble det på bakgrunn av dårlig sikt medio oktober utført en enkel sjekk av elvestrekninga ovenfor Reinforsen den 19. og 30. oktober. Vi registrerte 19. oktober en omfattende tilslamming i området nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber. Slam dekket elvebunnen i hele tverrsnittet av elva, og mens større steiner/blokk var reine i strykpartiet 200 m nedstrøms utslippspunktet var substratet hel dekt av slam ned mot dette stryket. Vi hadde ikke tilgang til fotoutstyr denne dagen. Om lag 10 km lengre ned, ved Grønnfjelldalsbrua, ble tilslamming registrert i relativt stort omfang, særlig sett i lys av av samme området ble registrert som slamfritt ifbm. boniteringa v vassdraget juli 2011 (bilde 1). Bilde 1 Tilslamma substrat under Grønnfjelldalsbrua 19. oktober. Ved ny befaring 30. oktober var sikten i elva ytterligere redusert, og planlagt fotografering/dokumentasjon under vann lot seg da ikke gjennomføre på grunn av høyt slaminnhold og sikt på 5-10 cm! Vi tok imidlertid bilder fra land, og mener å ha dokumentert situasjonen i elva godt. Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127 75 91 64 22 ferskvannsbiologen@online.no 4760 1912100 995 224 755 8411 Lødingen 91 10 94 59 www.ferskvannsbiologen.net
Oppstrøms utslippspunktet fremstår elva som klar, og elvebunnen/substrat er godt synlig fra land og viser ingen tegn til tilslamming (bilde 2 og 3). Bilde 2 Nedstrøms Dunderlandsbrua, x km ovenfor utslippspunkt Bilde 3 50 m oppstrøms utslippspunkt Etter utslippspunktet (bilde 4) blandes slamholdig vann raskt inn i vannstrengen, og allerede 50 m nedstrøms utslippspunktet er hele tverrsnittet av elva kraftig prega av oppløst slam (bilde 5). Inntrykket forsterkes 150 m lengre ned i elva der elvebunnen ikke er synlig selv på 2-3 cm dyp (bilde 6), og elva fremstår rødlig grå i hele tverrsnittet (bilde 7).
Bilde 4 Utslippspunktet Bilde 5 50 m nedstrøms utslippspunkt Bilde 6 150 nedstrøms utslippspunkt Bilde 7 150 m nedstrøms utslippspunkt
Ved Eitrå, om lag 3 km nedstrøms utslippspunktet, illustreres betydningen av tilført slam tydelig ved samløp mellom hovedelva og Eitråga (bilde 8), og vi ser også her forskjellen på substratet (grad av tilslamming) mellom hovedelva og den reine Eitråga (bilde 9). Bilde 8 Ved Eitrå, 3 km nedstrøms utslippspunkt Bilde 9 Ved Eitrå. Bilde til venstre viser substrat helt inne ved land i hovedelva. Bildet til høyre viser substrat i Eitrå a ved utløp i hovedelva. Inntrykket fra Eitrå vedvarer også ned til Storforshei, som ligger om lag 17 km nedstrøms utslippspunktet (bilde 10) Bilde 10 Ved Storforshei
Sedimentering og fortynning bedrer situasjonen noe når vi kommer ned til Nevermoen/Ildhølitunnelen, (20 km nedstrøms utslipp) men fortsatt er vannmassene svært slamholdige, og vi ser tegn til tilslamming på bunnen (bilde 11). Bilde 11 Ved Nevermoen. Vurderinger knytta til fiskeproduksjon og biologisk mangfold Elva fremsto i slutten av oktober (30/9) som kraftig påvirka av utslippet fra bekken/røret fra Rana Grubers anlegg i Gullbekkheia. Svært slamholdig vann, der horisontal og vertikal sikt under vann er lavere enn 5-10 cm, og stor grad av tilslamming gjennom sedimentering preger elva flere titals km nedtrøms utslippspunktet. På grunn av den svært lave sikten lot det seg ikke gjøre å kartlegge omfanget av tilslamming, verken i form av utstreking eller sedimenttykkelse. Situasjonen i elva vurderes imidlertid som ny, i og med at tilsvarende forhold ikke ble registrert ifbm med bonitering av vassdraget sommeren 2011. I 2011 ble svært få områder i elva karakterisert som tilslamma, mens situasjonen basert på observasjonene 19. oktober tilsier at substratet i hele tverrsnittet av elva over en strekning på i alle fall 10 km er betydelig sementert av slam. Vi ser klare tegn til tilslamming så langt ned som Nevermoen. Det er gjort lite forskning i Norge på effekter av slike utslipp, men i ulike deler av verden er det beskrevet store konsekvenser, både i forhold til giftvirkninger og direkte mekaniske effekter. Urørte elver og bekker har kompliserte økosystemer, og inneholder et stort antall arter av både produsenter og konsumenter. Artene, som spenner fra sårbare til robuste former, har ulike nisjer og krav. Felles for alle arter er krav til blant annet skjul, hulrom og tilgang til næring. Tilslamming vil berøre alle disse kravene til levemiljø i varierende, men alltid negativ retning. I urørte norske elver og bekker er det en artsrik fauna av bunndyr. De dominerende gruppene er gjerne fjærmygg (ca 800 arter), steinfluer (35 arter), døgnfluer (44 arter) og vårfluer (202 arter). Fordeling og mengde av bunndyr bestemmes av faktorer som strømhastighet, bunnforhold, massetransport av uorganisk og organisk materiale og oksygenforhold. Det er åpenbart at utslipp av den størrelsesorden som nå observeres fra Gullbekkheia har dramatiske konsekvenser for bunnfaunaen. Det er sannsynlig at det meste av bunnfaunaen i de mest påvirka områdene er borte. Fisk kan berøres direkte av utslippet både i form av redusert overlevelse på rogn gjennom mulig tilklogging av grusen der rogna er lagt (oksygen-svinn) og økt dødelighet gjennom mekanisk slitasje på gjellevev hos eldre fiskeunger. Indirekte vil et svekka bunnfauna-samfunn medføre at færre fisk kan finne nødvendig næring i elva, og fisketettheten i elva kan dermed avta. Med tanke på eventuelle forsøk med planting av rogn for å etablere laksbestanden ovenfor Reinforsen tilsier de registrerte forholdene i elva at slik aktivitet bør vurderes utsatt inntil utslippet og tilslammingen er brakt under kontroll. Vi kan ikke anbefale utsetting av rogn i større skala i 2013, og må anse områdene nedstrøms Gullbekkheia per dato å være uaktuelle for rognplanting.
Vi ser i tillegg med bekymring på utviklinga for fiskesamfunnet i elva som helhet. Den registrerte situasjonen i elva, med kraftig tilslamming registrert i alle fall ned til Grønnfjelldalsbrua og trolig effekt helt ned mot Nevermoen, har utviklet seg over svært kort tid (under ett år). Vi har de siste to årene registrert svært dårlig sikt i elva nedenfor Reinforsen, og finner grunn til å stille spørsmål ved om ikke også elva så langt nede påvirkes av økt tilslamming. Over tid må derfor utslippet fra Gullbekkheia kunne anses å ha en negativ effekt for fisk og bunnfauna også nedstrøms Reinforsen. Vi anmoder Statkraft om å ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltnig for å varsle om situasjonen i elva og de konsekvensene dette har og vil få får Stratkrafts evne til å gjennomføre pålagte undersøkelser og reetableringsoppgaver for laks. Det er med hell gjort forsøk med restaurering av elvestrekninger etter forurensende utslipp, både ved å stoppe utslippene og ved substratforbedrende tiltak. Etter at utslippet fra Rana Gruber stoppes bør det iverksettes tiltak og overvåking. Overvåking vil innebære prøvetaking på referansestasjoner ovenfor, og prøvetaking nedover for å avdekke hvor omfattende effektene av påvirkningen er. Øyvind Kanstad Hanssen prosjektleder Ferskvannsbiologen AS Terje Bongard NINA