Årsrapport for erstatningsnemnda for voldsofre 1999

Årsrapport for erstatningsnemnda for voldsofre 1999 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 1

Innholdsfortegnelse I. Bakgrunn... 3 II. Erstatningsordningens hovedtrekk...3 III. Erstatningsnemndas virksomhet og sammensetning i 1999... 4 IV. Oversikt over fylkesmennenes behandling - noen hovedresultater... 4 a) Antall voldsoffersaker (tabell 1 s. 14)... 6 b) Erstatningens størrelse (tabell 2 og 3 s.14 og 15)... 7 c) Erstatningspostene (tabell 4 s. 15)... 7 d) Straffbar handling (tabell 5 og 6 s. 16)... 7 e) Skadevolder/skadelidte (tabell 7, 8 og 9 s. 17 og 18)... 9 f) Reaksjon mot skadevolder (tabell 10 s. 18)... 10 g) Regress og tvangsgrunnlag (tabell 11 s. 19)... 10 h) Saksbehandlingstid (tabell 12 s. 19)... 10 V. Erstatningsnemndas merknader (tabell 13 s. 20)... 11 VI. Vedlegg - Tabeller (1-13)... 13 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 2

I. Bakgrunn Ordningen med erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling ble innført ved kgl. res. 11. mars 1976. Ordningen trådte i kraft 1. april 1976 og gjelder for personskade oppstått som følge av straffbare handlinger som har funnet sted etter 1. januar 1975. Ved kgl. res. 23. januar 1981 ble det gitt nye forskrifter som trådte i kraft 1. juli 1981. Forskriftene ble sist endret ved kgl. res. 26. november 1993, da øvre beløpsgrense for voldsoffererstatning fra staten ble hevet fra kr 150 000 til kr 200 000, gjeldende fra 1. januar 1994. Etter forskriftene 8 femte ledd skal fylkesmennene hvert år avgi rapport om sin virksomhet til Erstatningsnemnda for voldsofre, som avgir samlet årsrapport til Justisdepartementet som gir innberetning til Stortinget. II. Erstatningsordningens hovedtrekk Voldsoffererstatning er en erstatning som bygger på rimelighet. Den enkelte har derfor ikke noe rettskrav på erstatning. Både når det er tale om erstatning skal gis, og når det gjelder spørsmålet om erstatningens størrelse, er det en rimelighetsvurdering som foretas. Dette fordi det ved en forvaltningsmessig behandling av et stort antall saker ikke lar seg gjøre å føre like omfattende bevis som ved en rettslig behandling av en sak. Dette gjelder både med hensyn til det faktiske hendelsesforløpet, skyldspørsmålet og den reelle størrelsen på det økonomiske tap. For øvrig gjelder de alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Det ytes ikke erstatning dersom skadelidtes tap utgjør mindre enn kr 1000, og maksimal erstatning for hvert enkelt skadetilfelle er kr 200 000. Hovedregelen er at det bare gis erstatning for økonomisk tap som følge av personskade voldt ved en straffbar handling. Ordningen dekker f. eks. tap av arbeidsinntekt, utgifter til lege, tannlege og medisiner, erstatning for skade på klær, proteser og nødvendige bruksting skadelidte hadde på seg under overgrepet. I særlige tilfelle gis også erstatning for ikke-økonomisk skade. Etter søknad kan dessuten nødvendige utgifter til advokat tilstås. For å kunne bli tilkjent erstatning, er det et vilkår at den straffbare handling uten unødig opphold er politianmeldt med begjæring om tiltale og straff, og at begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Bestemmelsen om hurtig anmeldelse håndheves relativt strengt, og det kreves normalt at det straffbare forholdet er anmeldt til politiet innen få dager. I særlige tilfelle kan det imidlertid gjøres unntak, og det er særlig i saker om seksuelle overgrep mot mindreårige og i saker om familievold at unntaksregelen blir anvendt. Videre forutsettes det at skadelidte også begjærer sitt erstatningskrav tatt med i en eventuell straffesak mot skadevolder. Også fra dette vilkåret kan det gjøres unntak i særlige tilfeller. Skadevolder betraktes som part i saken. Skadevolder skal derfor varsles om søknaden og gis anledning til å uttale seg. I den utstrekning skadelidte tilkjennes erstatning fra staten, kan staten søke regress hos skadevolder. Statens regresskrav oppstår ved at erstatningssøkeren gir en skriftlig erklæring om at hans krav mot skadevolderen går over på staten i den utstrekning staten utbetaler erstatning etter voldsofferforskriften. (En slik erklæring om overdragelse er inntatt som trykt tekst i søknadsskjemaet som erstatningssøkeren skal undertegne.) Søknader behandles i første instans av Fylkesmannen i det fylket søker er fast bosatt. Klageinstans for Fylkesmannens vedtak er Erstatningsnemnda for voldsofre, som er en frittstående nemnd med tre medlemmer oppnevnt av Justisdepartementet for en periode på fire år. Justisdepartementet er nemndas sekretariat og forbereder innstilling til vedtak i nemnda. Fylkesmannen kan helt eller delvis ettergi statens regresskrav mot skadevolderen dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller forholdene ellers tilsier det. Klageinstans for Fylkesmannens vedtak i slike saker er Justisdepartementet. På statsbudsjettet for 1999 var det gitt en rammebevilgning på kr 44 803 000 til erstatningsordningen. I løpet av året er det Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 3

utgiftsført i alt kr 40 003 056,73 1. Dette inkluderer utbetalinger fra fylkesmennene og utbetalinger fra Justisdepartementet på kr 70 125, som i all hovedsak er utbetaling av saksomkostninger etter forvaltningsloven 36. I tillegg kommer utbetalinger fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag på kr 649 373 som ikke fremkommer av statsregnskapet, men er innrapportert til Justisdepartementet. Til sammen blir utgiftene til ordningen kr 40 652 429, 73. Utbetalt erstatning totalt i millioner kroner sammenlignet med bevilgningene over statsbudsjettet for årene 1992 1999, er som følger: Figur 1. Utbetalt voldsoffererstatning sammenlignet med bevilgningene over statsbudsjettet for årene 1992-1999. III. Erstatningsnemndas virksomhet og sammensetning i 1999 Erstatningsnemnda avholdt 10 møter i 1999 som er utgiftsført med i alt kr 166 236,50 (godtgjørelse til nemndas medlemmer, reiseutgifter/diett og representasjon/bespisning). Fra og med 1. mai 1996 har Erstatningsnemnda hatt følgende sammensetning: Skifterettsjustitiarius Anne Cathrine Frøstrup (varaformann) Advokat Jens - Ove Hagen Direktør Tom Løland IV. Oversikt over fylkesmennenes behandling - noen hovedresultater Tallmaterialet som de ulike statistikkene i årsrapporten baserer seg på er innhentet fra fylkesmennene ved hjelp av spørreskjemaer utarbeidet av Justisdepartementet. Nedenfor følger en skjematisk oversikt over fylkesmennenes behandling av søknader om voldsoffererstatning. Oversiktstabell 1 på side 5 viser noen hovedtall, herunder den prosentvise fordelingen av nye søknader i 1999 blant samtlige fylkesmannsembeter. Det fremgår at Fylkesmannen i Oslo og Akershus sto som mottaker av ca 24 % av de innkomne søknadene på landsbasis, som er en liten nedgang fra i fjor. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hadde den laveste andelen med kun 1, 5 % av sakene, som er tilnærmet lik andelen for 1998 (1 %). Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde også den høyeste andelen av innvilgede søknader på landsbasis med nærmere Sorenskriver Harald Jølle (formann) Advokat Eli Aasheim 50 40 30 28 31,7 30,7 31,6 Bevilget Utbetalt 34,4 30,4 35,9 36,1 36,7 29,9 37,5 30,9 38,4 34 44,8 40,6 20 10 0 92 93 94 95 96 97 98 99 Spesialrådgiver Brit F. Rostvåg Disse har følgende personlige varamenn: 1 Denne summen er tatt fra statsregnskapet, men stemmer ikke med tallene som er innrapportert til Justisdepartementet. I forbindelse med arbeidet med årsrapporten er det avdekket feil i rapporteringene fra flere av fylkesmennene. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 4

22 %, mens Fylkesmannen i Hordaland hadde nest høyeste andel med 13, 6 %. Fylkesmannen i Oppland hadde den laveste med kun 1, 3 %, tett fulgt av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med 1, 4 %. andelen av søknadene som ble innvilget i fjor Antall Antall Antall Helt og delvis Erstatninger innk. ferdig innkomne innvilgede utbetalt av Fylkesmannen i søkn. beh. saker i % søknader fylkesmannen 1999 saker på landsbasis Antall % på landsbasis 1. Oslo og Akershus 397 506 24,4 % 233 21,8 % 7 052 687,50 2. Østfold 78 88 4,8 % 58 5,4 % 2 079 967,75 3. Hedmark 43 45 2,6 % 27 2,5 % 1 177 879,00 4. Oppland 44 22 2,7 % 14 1,3 % 561 463,50 5. Buskerud 87 85 5,3 % 48 4,5 % 1 702 374,00 6. Vestfold 84 126 5,2 % 83 7,8 % 3 278 888,00 7. Telemark 61 52 3,7 % 40 3,7 % 2 231 565,50 8. Aust-Agder 41 41 2,5 % 26 2,4 % 773 102,00 9. Vest-Agder 50 51 3,1 % 25 2,3 % 810 196,00 10. Rogaland 107 119 6,6 % 79 7,4 % 3 137 516,00 11. Hordaland 149 237 9,1 % 145 13,6 % 5 680 678,20 12. Sogn og Fjordane 25 25 1,5 % 15 1,4 % 704 982,00 13. Møre og Romsdal 106 91 6,5 % 60 5,6 % 2 457 014,00 14. Sør-Trøndelag 95 94 5,8 % 64 6,0 % 1 668 908,00 15. Nord-Trøndelag 34 42 2,1 % 21 2,0 % 629 373,00 16. Nordland 114 91 7,0 % 50 4,7 % 2 392 826,00 17. Troms 71 74 4,4 % 40 3,7 % 958 724,00 18. Finnmark 44 60 2,7 % 40 3,7 % 1 017 405,00 Sum 1630 1849 100,0 % 1068 100,0 % 38 315 549,45 Oversiktstabell 1. Skjematisk oversikt over fylkesmennenes behandling av søknader om voldsoffererstatning basert på tallene som er innrapportert til Justisdepartementet. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 5

a) Antall voldsoffersaker (tabell 1 s. 14) På landsbasis holder antallet innkomne søknader seg stabilt. I løpet av 1999 kom det inn 1 722 søknader om voldsoffererstatning, en liten nedgang i forhold til i 1998, da det kom inn totalt 1 735 søknader. Det tilsvarende tallet for 1997 var 1 739. Det er imidlertid store variasjoner i sakstilfanget fylkesmennene imellom. Som det fremgår av oversiktstabell 2 under, hadde Fylkesmannen i Oppland den største prosentvise økningen i antall saker i perioden 1998-99 med hele 76 %, etterfulgt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal som hadde en økning på 66 % i søknadsmengden. Fylkesmannen i Oppland hadde i 1998 den største reduksjonen i antall innkomne søknader med en nedgang på 32 %, men har altså i år den største økningen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Rogaland hadde den største prosentvise nedgangen i saksmengden med 35 %, etterfulgt av Fylkesmannen i Hedmark med en nedgang på 33 %. For de enkelte fylkesmannsembeter er den prosentvise endringen i samme tidsrom følgende, jf. oversiktstabell 2: Fylkesm annen i %-vis endring 1. Oslo og Akershus 9 % 2. Østfold -1 3 % 3. Hedmark -3 3 % 4. Oppland 76 % 5. Buskerud 0 % 6. Vestfold -7 % 7. Telemark 22 % 8. Aust-A gder -2 7 % 9. Vest-A gder -2 3 % 10. Rogaland -3 5 % 11. Hordaland 11 % 12. Sogn og Fjordane 47 % 13. M øre og Rom sdal 66 % 14. Sør-T røndelag -1 4 % 15. Nord-T røndelag -3 5 % 16. Nordland 28 % 17. Trom s 4 % 18. Finnm ark -2 5 % Sum -1 % Oversiktstabell 2. Prosentvis økning/reduksjon i antall innkomne søknader fra 1998-99. Beholdningen av ubehandlede søknader 2 ved inngangen til 1999 var større enn ved inngangen til 1998. Per 31.12.98 lå det totalt 1 669 3 ubehandlede søknader hos fylkesmennene, 392 flere enn per 31.12.97. Fylkesmennene behandlet 351 flere søknader i 1999 enn i 1998. Tabell 1 viser at fylkesmennene ferdigbehandlet totalt 1 851 søknader i 1999. Tabell 1 viser også at det totalt ble innvilget hel eller delvis erstatning i 1 068 av søknadene, eller i 58 % av sakene. Dette er en liten økning i forhold til 1997 og 1998, der det ble innvilget erstatning i 57 % av sakene. Nedenfor følger en oversiktstabell over innvilgelsesprosenten hos samtlige fylkesmannsembeter de siste tre årene: Oversiktstabell 3. Innvilgelsesprosent i Fylkesmannen i 97 98 99 Snitt siste 3 år 1. Oslo og Akershus 51 49 46 49 2. Østfold 53 71 66 63 3. Hedmark 60 65 60 62 4. Oppla nd 61 59 64 61 5. Buskerud 63 55 56 58 6. Vestfold 57 62 66 62 7. Tele mark 75 86 77 79 8. Aust-Agder 67 76 63 69 9. Vest-Agder 56 52 49 52 10. Rogala nd 69 62 66 66 11. Hordala nd 53 48 61 54 12. Sogn og Fjordan 59 57 60 59 13. Møre og Romsd a 63 57 66 62 14. Sør-Trøndela g 58 71 68 66 15. Nord-Trøndelag 60 54 50 55 16. Nordla nd 56 58 55 56 17. Troms 47 57 54 53 18. Finnmark 63 49 67 60 Sum 59,5 57 58 58 forhold til antall ferdigbehandlede søknader hos samtlige fylkesmannsembeter i perioden 1996-99. Fylkesmannen i Telemark ligger klart høyest med en innvilgelsesprosent på 77 %. Dette er en nedgang fra 1999, da erstatning ble innvilget i 86 % prosent av sakene. Fylkesmannen i Telemark har hatt 2 At saken er registrert under «ubehandlede søknader» betyr ikke at søknaden ikke kan være under behandling; man avventer f. eks politidokumentene, legeerklæringer etc., eller man avventer utfallet av straffesaken eller forsikringssaken. Det gjenstår imidlertid å fatte vedtak i saken. 3 I årsrapporten for 1998 er det oppgitt en beholdning av ubehandlede søknader per 31.12.98 på totalt 1 498. Nemnda har likevel valgt å forholde seg til tallet som fremkommer i rapportene fra 1999, som er på 1 669. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 6

den høyeste innvilgelsesprosenten de siste tre årene. Lavest i 1999 lå Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med en innvilgelsesprosent på 46 %, fulgt av Fylkesmannen i Vest-Agder med en innvilgelsesprosent på 49 %. Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Vest-Agder har den laveste gjennomsnittlige innvilgelsesprosenten i perioden 1997-99 med 51 %. Fylkesmennene mottok også 280 klager i 1999 på egne vedtak om å tilstå eller avslå erstatning. Dette er tilnærmet likt antall klager i 1998, som var 285. Klagene kan resultere i at Fylkesmannen enten helt eller delvis omgjør vedtaket eller oversender saken til Erstatningsnemnda uten å endre vedtaket, evt delvis. I tillegg behandlet fylkesmennene i løpet av året 243 andre saker, blant annet søknader om ettergivelse av statens regresskrav og klager på disse vedtakene. b) Erstatningens størrelse (tabell 2 og 3 s. 14 og 15) Fylkesmennene utbetalte til sammen kr 38 315 549,50 i voldsoffererstatning i løpet av 1999 før klage til Erstatningsnemnda for voldsofre, jf tabell 2 s. 14. Dette er en økning på kr 5 860 689 i forhold til 1998. I tillegg utbetalte fylkesmennene til sammen kr 74 775 i «Andre utgifter» tilknyttet voldsoffererstatning. Dette er en kraftig nedgang sammenlignet med 1998, da det ble utbetalt kr 142 241, og det ligger nærmere nivået for i 1997 der «Andre utgifter» var på kr 64 822. Eksempler på «Andre utgifter» kan være utgifter til spesialist- eller sakkyndig-erklæringer som Fylkesmannen har funnet det nødvendig å innhente samt utgifter til juridisk bistand i medhold av voldsoffer-forskriften 12, og saksomkostninger til advokat i klageomgangen, jf forvaltningsloven 36. Etter klagebehandling i Erstatningsnemnda ble det i 1999 utbetalt ytterligere kr 1 787 422 i erstatning fra statskassen. Behandlingen av klagesakene i voldsoffererstatningsnemnda i 1999 omtales under avsnittet "Erstatningsnemndas merknader". Når det gjelder beløpsdifferensiering, er fylkesmennene bedt om å oppgi antall saker det er gitt erstatningsutbetalinger i under de ulike intervallene, jf tabell 3 s. 15. Tabellen viser at de fleste utbetalingene fra fylkesmennene i 1999 - som i 1998 -er i størrelsesorden kr 10 001 til kr 30 000. Prosentvis er fordelingen mellom de ulike kategoriene nærmest lik som i 1998. Det er en liten prosentvis økning i antall saker der erstatning er utbetalt med mellom 150 001 og 200 000 (8 flere saker enn i 1998, dvs. 2, 2 % av søknadene som er innvilget, mot 1, 8% i 1998). c) Erstatningspostene (tabell 4 s. 15) Av totalt 1 068 saker som det ble innvilget erstatning i, jf tabell 1 s. 14, ble det gitt erstatning for økonomisk tap i 556 av sakene, mens det i 845 av sakene ble gitt erstatning for ikke-økonomisk skade, jf tabell 4 s. 15. Tallene viser at det i flere saker ble gitt erstatning for både økonomisk tap og ikkeøkonomisk skade. d) Straffbar handling (tabell 5 og 6 s. 16) I mange av søknadene om voldsoffererstatning som fylkesmennene behandler foreligger det ingen domfellelse av oppgitt skadevolder, men f eks bare en henleggelse av politiet etter bevisets stilling, jf tabell 10 s. 18. Det er således ofte ikke tatt stilling til hvilket straffebud som anses overtrådt, verken av påtalemyndigheten i form av en siktelse eller av domstolen i form av en dom. Subsumsjonen av de skadevoldende handlingene under de ulike straffebudene i tabell 5 s. 16, bygger derfor i noen grad på fylkesmennenes eget skjønn på grunnlag av opplysninger i politidokumentene og saksdokumentene for øvrig. Særlig er det grensegangen mellom legemsfornærmelse (særlig straffeloven (strl.) 228 annet ledd) og legemsbeskadigelse (strl. 229) som kan by på vanskeligheter. Kategorien «Annet» i tabell 5 omfatter blant annet legemsfornærmelser ( 228), ran (strl. 267) og trusler (strl. 227). Én søknad kan gjelde flere straffbare forhold begått mot søkeren, slik at antall straffbare handlinger som er registrert i det enkelte fylkesmannsembete, jf tabell 5 og 6, kan derfor være høyere enn antallet saker som er ferdigbehandlet eller hvor erstatning er innvilget, jf oversikten i tabell 1 s. 14. Totalt har fylkesmennene rapportert om 1 860 straffbare handlinger som var gjenstand for nærmere vurdering med henblikk på voldsoffererstatning, jf tabell 5. 4 4 I forhold til Fylkesmannen i Troms er det en underrapportering på én straffbar handling, jf Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 7

Fylkesmennene behandlet i 1999 44 søknader om erstatning for drap/drapsforsøk. De erstatningssøkende i denne kategorien er i hovedsak etterlatte av avdøde. Innvilgelsesprosenten er på 61 %, en nedgang i forhold til 1998, der erstatning ble tilkjent i 80 % av sakene. Fylkesmennene tilkjente til sammen kr 1 755 887 fordelt på 27 saker, jf tabell 6 s. 16. I saker om seksuelle overgrep mot voksne, er det grunn til å tro at det først og fremst er voldtektssakene (straffeloven 192) som dominerer. Av totalt 197 søknader ble 107 innvilget, eller ca. 54 %. Innvilgelsesprosenten har gått ned i forhold til 1998 og 1997 da det begge disse årene ble innvilget erstatning i 63 % av sakene. Fylkesmennene utbetalte til sammen kr 5 043 765 i disse sakene, som gir et gjennomsnitt på ca kr 47 100 per sak. Da erstatningsnivået for erstatning for ikke-økonomisk skade i voldtektssaker ligger på ca kr 40 000-50 000 gir gjennomsnittet et godt bilde av praksis. Videre ble det søkt om erstatning for skader som følge av seksuelle overgrep mot mindreårige i 394 tilfeller. Av disse ble 288 innvilget, noe som gir en innvilgelsesprosent på 73 %. Dette er på samme nivå som i 1998 og 1997, da innvilgelsesprosenten var på henholdsvis 75 % og 74 %. Samlet ble det utbetalt kr 16 176 039 i disse sakene i 1999. Det gir et gjennomsnitt per sak på kr 56 166. Det er som regel store variasjoner på utbetalingene i de enkelte sakene, idet seksuelle overgrep mot mindreårige omfatter både utuktig omgang (straffeloven 195 og 196) og utuktige handlinger (straffeloven 212). Legemsbeskadigelser utgjorde også i 1999 den største gruppen straffbare handlinger, med totalt 660 registrerte tilfeller. Erstatning ble innvilget i 436 av sakene, som gir en innvilgelsesprosent på 66 %. Under «Annet» ble det registrert 565 saker hvorav 236, eller 42 %, ble innvilget. Figur 2 viser den prosentvise fordelingen av de ulike straffbare handlingene som er registrert i ferdigbehandlede søknader. Figur 2. Prosentvis fordeling av de ulike straffbare handlinger av ferdigbehandlede saker Den prosentvise fordelingen på de ulike kategoriene er tilnærmet lik som i 1998. Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av de straffbare handlingene registrert i søknadene som ble innvilget: 22 % 40 % 30 % 2 % 36 % 10 % 2 % 50 40 30 20 10 26 % søknader 11 % 0 21 % 2 2 Drap Seks overgrep mot voksne Seks overgrep mot mindreårige Leg.beskadig. Annet Drap Seksuelle overgrep mot voksne Seksuelle overgrep mot mindreårige Legemsbeskadi gelse Annet %av søkermassen %av innvilgelse %av utbetaling Drap 5 11 10 13 Seks. overgrep mot voksne 21 26 42 Seks. overgr mot mindreår tabell 1 der det fremgår at Fylkesmannen behandlet 74 søknader i 1999 og at de kun har rapportert om 73 typer straffbare handlinger. I forhold til Fylkesmannen i Telemark er det en underrapportering på 3 straffbare handlinger, jf tabell 1 der det fremgår at Fylkesmannen har behandlet 52 saker, og det kun er rapportert om 49 straffbare handlinger. Dette har imidlertid ingen nevneverdig betydning for statistikken Figur 3 Prosentvis fordeling av de ulike straffbare handlinger av søknader som ble innvilget I søylediagrammet i figur 4 er tallene fra figur 2 og 3 sammenholdt med hvor stor andel de innvilgede erstatningsbeløpene for Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 8

henholdsvis drap, seksuelle overgrep mot voksne og seksuelle overgrep mot mindreårige utgjør av den totale erstatningssummen som ble utbetalt av fylkesmennene i 1999 5. Diagrammet viser eksempelvis at seksuelle overgrep mot mindreårige i 1999 utgjorde 21 % av søkermassen, 26 % av de innvilgede søknadene og hele 42 % av de totale erstatningsutbetalingene fra fylkesmennene. Det er ikke store avvik fra fordelingen mellom prosent av søkemassen, innvilgede søknader og utbetalinger i forhold til 1998. Av 1 102 7 registrerte skadelidte, jf tabell 7 s. 17, er den prosentvise fordelingen mellom menn, kvinner og barn under 16 år som følger (figur 5): 22 % 41 % Mann Kvinne Under 16 Figur 4: Fordelingen av de ulike straffbare handlingene sett i forhold til ferdigbehandlede søknader, innvilgede søknader og erstatningsutbetalingene. e) Skadevolder/skadelidte (tabell 7, 8 og 9 s. 17 og 18) Tallene i tabellene er kun hentet ut fra de sakene hvor erstatning er innvilget, jf at fylkesmennene i disse sakene har funnet det godtgjort at straffbar handling har funnet sted. Det vil fremgå at det totale antall skadevoldere overstiger antallet saker hvor erstatning er innvilget, jf tabell 1, noe som innebærer at det i flere av sakene var mer enn én skadevolder. Antallet skadelidte skal i utgangspunktet stemme med antallet saker hvor erstatning er innvilget idet det er én skadelidt 6 per søknad. 5 Beløpene i tabell 6 viser kun hva fylkesmennene innvilget for disse handlingene i 1999, og er ikke nødvendigvis helt sammenfallende med det som faktisk er utbetalt av fylkesmennene i 1999, jf at enkelte vedtak kan ha blitt fattet så sent i desember-99 at de innvilgede beløp først har kommet til utbetaling i 2000. På samme måte må man imidlertid regne med et visst etterslep av beløp i 1999 fra vedtak som egentlig ble fattet i 1998, og dermed jevner det seg ut. 6 I drapssakene kan det være at noen fylkesmenn registrerer den avdøde som skadelidt, mens noen registrerer de etterlatte som skadelidte. I det siste tilfelle vil det altså kunne skje at det er registrert flere skadelidte enn søknader fordi det kan være flere etterlatte i én sak. 37 % Figur 5. Prosentvis fordeling av registrerte skadelidte. Når det gjelder registrerte skadevoldere i 1999 på totalt 1 235, jf tabell 8 s. 17, fordeler det seg slik i prosent, jf figur 6: 3 % 1 % 6 % Mann Kvinne Under 15 90 % Ukjent Figur 6: Prosentvis fordeling av registrerte skadevolder. Med kategorien ukjent menes at det er ukjent om skadevolder er mann, kvinne eller under 15 år. Under tabell 9 s. 18 8 har fylkesmennene registrert skadelidtes forhold til hver enkelt 7 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nordland har registrert henholdsvis 94 og 54 skadelidte, mens det kun er innvilget erstatning i henholdsvis 64 og 50 saker, dvs henholdsvis 30 og 4 skadelidte for mange. 8 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mangler registrering av skadelidtes forhold til èn skadevolder, mens Fylkesmannen i Hordaland mangler registrering av relasjoner til 19 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 9

skadevolder, og det totale antall registreringer i denne tabellen skal derfor være lik antall skadevoldere i tabell 8 s. 17. Av 1 218 registrerte skadevoldere i tabell 9 var skadevolder i 380 tilfeller en bekjent av skadelidte, i 128 tilfeller var skadevolder skadelidtes ektefelle eller samboer, i 96 tilfeller var skadevolder i kategorien foreldre/ besteforeldre/ steforeldre og i 82 tilfeller var skadevolder en annen form for omsorgsperson, f eks institusjonspersonell. Skadevolder var ukjent for skadelidte i 532 tilfeller. Det viser seg altså at skadevolder i de fleste sakene er kjent for skadelidte, enten i form av bekjent, samlivspartner, familie eller annen omsorgsperson. Til sammen utgjør disse kategoriene 53, 5 % av tilfellene. foreldre/ besteforeldre/ steforeldre 8 % annen omsorgsperson 7 % Av totalt 1 241 registrerte reaksjoner endte 798 tilfeller, dvs 64 %, med dom, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. I 31 tilfeller, dvs 3 %, var oppgitt skadevolder frifunnet, mens straffesaken mot oppgitt skadevolder var henlagt i 341 tilfeller, dvs 27 %. De andre «reaksjonene» som er regnet opp i tabell 10 s. 18 fordelte seg slik i prosent i 1999, jf figur 8: saken henlagt ikke anmeldt 27 % 2 % frifunnet ved dom annet 3 % 3 % 65 % dom/vedtatt forelegg/ påtaleunnlatelse ektefelle/ samboer 11 % ukjent 43 % Figur 8. Prosentvis fordeling av registrerte reaksjoner mot skadevolder. bekjent 31 % Figur 7. Prosentvis fordeling av skadelidtes forhold til skadevolder. f) Reaksjon mot skadevolder (tabell 10 s. 18) Fylkesmennene ble i forhold til denne tabellen bedt om å hente opplysninger om reaksjoner mot skadevolder bare ut fra de sakene hvor erstatning er innvilget. Antall registrerte reaksjoner skal stemme med antall registrerte skadevoldere (1 235). Det er imidlertid registrert 1 241 reaksjoner, en differanse på 6 9. skadevoldere. Fylkesmennene i Oppland, Nordland og Troms har hver registrert èn relasjon mer enn antall skadevolder. Totalt er det derfor registrert 1 218 relasjoner i stedet for 1 235 som er det totale antallet registrerte skadevoldere, jf tabell 8. 9 Fylkesmannen i Oppland har registrert en reaksjon mer enn det antall skadevoldere som er oppgitt. Fylkesmennene i Vest-Agder og Sør- Trøndelag mangler registrering av én reaksjon hver, mens Fylkesmannen i Troms har registrert 7 reaksjoner flere enn det er registrert skadevoldere. Det er derfor totalt registrert 1 241 reaksjoner, mens det totale antallet skadevolder er 1 235, jf tabell 8. g) Regress og tvangsgrunnlag (tabell 11 s. 19) I 1999 ble det krevet hel eller delvis regress i 466, eller ca 44 %, av 1 068 saker hvor erstatning ble innvilget, med til sammen kr 14 555 745, 50. Til sammenligning ble det i 1998 krevet hel eller delvis regress i 342 ( 40 %) av 861 saker hvor erstatning ble innvilget, med til sammen kr 9 826 091. Fylkesmennene oppga at de har fremskaffet eller vil med sikkerhet komme til å fremskaffe tvangsgrunnlag mot skadevolder i 45 av sakene hvor regress ble krevet. I løpet av 1999 fikk Statens Innkrevingssentral (SI) oversendt 392 nye regresskrav i voldsoffersaker. Per 31.12.99 hadde SI fått inn kr 856 000 i disse sakene. Til sammen fikk innkrevingssentralen inn kr 4 836 000 millioner i 1999 på statens regresskrav. Sistnevnte beløp omfatter også innbetalinger fra saker som er eldre enn 1999, altså hvor vedtak om regress ble fattet før 1999. Per 31.12.99 hadde SI 1371 regresskrav. h) Saksbehandlingstid (tabell 12 s. 19) Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 10

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra søknaden om erstatning kommer inn til Fylkesmannen til vedtak fattes, ligger på mellom 6 og 12 måneder. Imidlertid opplyser en del fylkesmenn at saken avgjøres langt hurtigere når saken først er klar, og anses tilstrekkelig opplyst for å treffe vedtak. At saken ikke straks er klar til avgjørelse, skyldes at fylkesmennene i de fleste tilfelle må innhente politidokumenter eller la saken bero inntil politietterforskningen og eventuell rettergang er avsluttet, eller innhente annen dokumentasjon om f eks skadeomfanget, økonomisk tap etc. V. Erstatningsnemndas merknader Erstatningsnemnda behandlet i 1999 i alt 270 klagesaker, se tabell 13 s. 20. I 187 av klagesakene stadfestet nemnda fylkesmannens vedtak. I ytterligere 17 klagesaker måtte nemnda stadfeste fylkesmannens vedtak til tross for at vedtaket i realiteten skulle vært omgjort. I disse tilfellene var nemnda forhindret fra å omgjøre vedtaket til skade for klager fordi fristene for slik omgjøring var utløpt, jf forvaltningsloven 34 annet ledd. I til sammen 42 saker omgjorde nemnda fylkesmannens vedtak, herav 38 til gunst for skadelidte og 4 til gunst for skadevolder. Siden 1994 er det registrert en nedgang i antall saker som omgjøres til gunst for skadelidte. I 1997 ble 17 % av sakene omgjort til gunst for skadelidte, mens dette gjaldt 15 % av sakene i 1998. I 1999 ble 38 av 270 saker omgjort til fordel for søkeren, dvs. ca 14 % av klagesakene. Nemnda behandlet også 17 saker om saksomkostninger, hovedsakelig etter forvaltningsloven 36, men også enkelte klager over fylkesmennenes avgjørelser om dekning av saksomkostninger i førsteinstansen etter voldsofferforskriften 12. I tillegg behandlet nemnda 15 saker som er registrert under «Annet». Dette omfatter saker hvor det er begjært fornyet behandling av tidligere vedtak fattet av nemnda, klager over avvisningsvedtak og vedtak om innsyn i saksdokumenter som er fattet av Fylkesmannen og behandling av vedtak som er klaget inn for Sivilombudsmannen. Av tabell 13 fremgår det at nemnda totalt behandlet 270 saker i 1999 samtidig som det er registrert 278 saker under resten av kolonnene. Dette skyldes at det i flere saker først ble fattet avgjørelse om sakens realitet og senere fattet vedtak om saksomkostninger. Erstatningsutbetalingene i 1999 etter behandling i nemnda var på totalt kr 1 787 422. Gjennomsnittlig utbetaling per klagesak 10 var således kr 47 037 som er en økning i forhold til utbetalingene de siste årene. I 246 saker nemnda behandlet i 1999 (17 klager på saksomkostninger og 15 saker registrert under Annet er unntatt), ble det registrert 273 straffbare handlinger. Disse er fordelt på de ulike kategoriene som følger: drap 4 tilfeller, hvorav et var drapsforsøk og et var uaktsomt drap i trafikken ( 1, 5 %), seksuelle overgrep mot voksne 24 tilfeller ( 9 %), seksuelle overgrep mot mindreårige 60 tilfeller (22 %), legemsbeskadigelse 75 tilfeller ( 27 %) og 101 tilfeller ( 37 %) ble registrert under «Annet». Den største kategorien under Annet er legemsfornærmelser, men nemnda har også behandlet flere saker som gjelder trusler, som oftest i kombinasjon med legemskrenkelser, og enkelte saker om tyveri og ran, samt frihetsberøvelse, sjikanering og mobbing. Under kategorien seksuelle overgrep mot voksne er det store flertallet av sakene voldtektssaker. Noen saker dreier seg om voldtektsforsøk, og i noen saker anføres det overgrep etter straffeloven 193 eller 198 (seksuell misbruk uten preg av vold eller tvang, enten ved misbruk av en annen persons psykiske svakhet eller ved misbruk av egen stilling). Den største kategorien straffbare handlinger er registrert under Annet, dvs at flertallet av sakene som nemnda behandlet gjelder legemsfornærmelser. Det er imidlertid registrert en nedgang i forhold til 1998, da denne kategorien utgjorde 43 %, mens den i 1999 utgjorde 37 %. Også antallet saker i kategoriene seksuelle overgrep mot voksne og legemsbeskadigelser er redusert. I 1999 er det en økning av antall saker om seksuelle overgrep mot mindreårige, jf. at disse sakene utgjorde 18 % av sakene i 1998, og 22 % i 1999. 10 Det er kun i de klagesakene som omgjøres til gunst for skadelidte at det kommer til utbetalinger. I år var antallet 38 slike saker. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 11

Det har vært en liten nedgang i antall saker hos Fylkesmennene, mens innvilgelsesprosenten er gått noe opp (fra 57 % til 58 %). Nemnda har imidlertid merket seg at de totale erstatningsutbetalingene etter fylkesmennenes behandling har økt kraftig. Sammenlignet med 1998 utbetalte Fylkesmennene ca 5, 8 millioner mer i voldsoffererstatning i 1999 enn i 1998. Oslo september 2000 Erstatningsnemnda for voldsofre Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 12

VI. Vedlegg - Tabeller (1-13) Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 13

TABELL 1: ANTALL VOLDSOFFERSAKER INNKOMMET SAKSMENGDE Antall søknader Antall søknader Antall Antall klager Erstatning Fylkesmannen i Antall søknader innkommet ferdigbehandletubehandlede søknader mottatt i innvilget Avslag per 31.12.98 1999 i 1999 per 31.12.99 1999 helt/ delvis Oslo og Akershus 523 489 506 499 94 233 273 Østfold 97 78 88 87 11 58 30 Hedmark 35 43 45 33 5 27 18 Oppland 27 44 22 47 2 14 8 Buskerud 93 87 85 95 5 48 37 Vestfold 78 84 126 30 24 83 43 Telemark 44 61 52 48 3 40 12 Aust-Agder 49 41 41 49 1 26 15 Vest-Agder 29 50 51 16 7 25 26 Rogaland 146 107 119 134 20 79 40 Hordaland 213 149 237 171 24 145 92 Sogn og Fjordane 11 25 25 11 4 15 10 Møre og Romsdal 11 106 91 34 19 60 31 Sør-Trøndelag 98 95 94 52 21 64 30 Nord-Trøndelag 48 34 42 40 6 21 21 Nordland 73 114 91 96 17 50 41 Troms 34 71 74 31 10 40 34 Finnmark 60 44 60 41 7 40 20 SUM 1669 1722 1849 1514 280 1068 781 TABELL 2: ERSTATNINGENS STØRRELSE Erstatning utbetalt Fylkesmannen i etter fylkesmannenserstatning utbetalt Til Andre Totalt vedtak etter klage sammen utgifter Oslo og Akershus 7 052 687,50 933 111,00 7 985 798,50 530,00 7 986 328,50 Østfold 2 079 967,75 122 657,00 2 202 624,75 515,00 2 203 139,75 Hedmark 1 177 879,00 175 680,00 1 353 559,00 6 814,00 1 360 373,00 Oppland 561 463,50 35 000,00 596 463,50 0 596 463,50 Buskerud 1 702 374,00 9 184,00 1 711 558,00 4 875,00 1 716 433,00 Vestfold 3 278 888,00 31 500,00 3 310 388,00 15 695,00 3 326 083,00 Telemark 2 231 565,50 0 2 231 565,50 0 2 231 565,50 Aust-Agder 773 102,00 10 000,00 783 102,00 3 525,00 786 627,00 Vest-Agder 810 196,00 86 500,00 896 696,00 0 896 696,00 Rogaland 3 137 516,00 145 000,00 3 282 516,00 20 545,00 3 303 061,00 Hordaland 5 680 678,20 0 5 680 678,20 0 5 680 678,20 Sogn og Fjordane 704 982,00 0 704 982,00 0 704 982,00 Møre og Romsdal 2 457 014,00 0 2 457 014,00 0 2 457 014,00 Sør-Trøndelag 1 668 908,00 ikke registrert 1 668 908,00 ikke registrert 1 668 908,00 Nord-Trøndelag 629 373,00 20 000,00 649 373,00 0 649 373,00 Nordland 2 392 826,00 0 2 392 826,00 530,00 2 393 356,00 Troms 958 724,00 91 586,00 1 050 310,00 1 590,00 1 051 900,00 Finnmark 1 017 405,00 127 204,00 1 144 609,00 20 156,00 1 164 765,00 SUM 38 315 549,45 1 787 422,00 40 102 971,45 74 775,00 40 177 746,45 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 14

TABELL 3: BELØPSDIFFERENSIERING BELØPSDIFFERENSIERING (antall saker) Fylkesmannen i 1000-10001- 30001-60001- 100001-150001- 10000 30000 60000 100000 150000 200000 Oslo og Akershus 66 85 48 22 8 4 Østfold 15 21 15 4 2 1 Hedmark 4 8 7 5 2 1 Oppland 2 6 1 3 2 0 Buskerud 15 10 16 4 1 2 Vestfold 18 25 22 11 6 1 Telemark 10 12 7 7 2 2 Aust-Agder 8 11 6 1 0 0 Vest-Agder 8 9 3 5 0 0 Rogaland 15 30 16 9 9 0 Hordaland 39 49 34 9 8 6 Sogn og Fjordane 4 8 3 0 0 0 Møre og Romsdal 17 22 7 7 3 4 Sør-Trøndelag 20 24 15 3 2 0 Nord-Trøndelag 4 9 5 3 0 0 Nordland 11 11 16 8 3 1 Troms 14 19 4 2 1 0 Finnmark 13 18 3 3 1 2 SUM 283 377 228 106 50 24 TABELL 4: ERSTATNINGSPOSTENE ERSTATNINGSPOSTER Fylkesmannen i Økonomisk tapikke-økonomisk skade Oslo og Akershus 143 187 Østfold 23 50 Hedmark 18 19 Oppland 3 14 Buskerud 35 38 Vestfold 39 71 Telemark 16 41 Aust-Agder 12 18 Vest-Agder 11 19 Rogaland 39 66 Hordaland 80 105 Sogn og Fjordane 9 14 Møre og Romsdal 30 32 Sør-Trøndelag 42 45 Nord-Trøndelag 12 15 Nordland 15 43 Troms 22 29 Finnmark 7 39 SUM 556 845 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 15

TABELL 5: STRAFFBAR HANDLING S T R A F F B A R H A N D L I N G Drap Seksuelle overgrep Seksuelle overgrep Legemsbeskadigelse Annet Fylkesmannen i mot voksne mot mindreårige søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget Oslo og Akershus 12 8 54 27 76 44 156 106 209 66 Østfold 7 3 8 4 29 23 28 19 18 9 Hedmark 0 0 4 3 8 6 14 8 21 11 Oppland 0 0 1 0 7 7 9 3 7 4 Buskerud 7 3 6 3 12 8 38 21 22 13 Vestfold 1 1 11 6 27 22 42 36 45 18 Telemark 0 0 9 9 15 15 22 17 3 3 Aust-Agder 0 0 2 2 9 8 17 11 17 7 Vest-Agder 0 0 11 2 12 7 12 8 18 8 Rogaland 1 1 13 9 24 16 51 36 30 17 Hordaland 5 4 41 24 34 26 96 66 61 25 Sogn og Fjordane 0 0 3 2 3 2 7 4 13 7 Møre og Romsdal 2 1 10 2 36 29 28 23 15 5 Sør-Trøndelag 2 1 9 7 18 13 38 30 27 13 Nord-Trøndelag 0 0 3 0 12 8 9 5 18 8 Nordland 3 3 9 6 30 20 35 9 15 10 Troms 4 2 1 1 15 9 32 21 21 9 Finnmark 0 0 2 0 27 25 26 13 5 3 SUM 44 27 197 107 394 288 660 436 565 236 TABELL 6: ERSTATNINGSUTBETALINGER I FORHOLD TIL STRAFFBAR HANDLING DRAP E R S T A T N I N G S U T B E T A L I N G E R SEKSUELLE OVERGREP Fylkesmannen i antall sa ker innvilget utbetalt antall saker innv. mot voksne utbetalt antall saker innv. mot mindreårig utbetalt Oslo og Akershus 8 631 574,00 27 1 117 099,00 44 2 334 820,00 Østfold 3 266 546,00 4 130 675,00 23 1 114 804,00 Hedmark 0 0 3 337 560,00 6 460 890,00 Oppland 0 0 0 0 7 520 000,00 Buskerud 3 98 798,00 3 100 000,00 8 680 000,00 Vestfold 1 20 000,00 6 336 000,00 22 1 209 120,00 Telemark 0 0 9 293 000,00 15 873 000,00 Aust-Agder 0 0 2 155 000,00 8 360 000,00 Vest-Agder 0 0 2 107 149,00 7 415 000,00 Rogaland 1 40 000,00 9 513 122,00 16 1 300 000,00 Hordaland 4 247 000,00 24 956 073,00 26 1 695 800,00 Sogn og Fjordane 0 0 2 85 000,00 2 75 000,00 Møre og Romsdal 1 0* 2 250 000,00 29 1 695 850,00 Sør-Trøndelag 1 114 784,00 7 238 087,00 13 596 376,00 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 8 362 000,00 Nordland 3 230 000,00 6 415 000,00 20 1 240 001,00 Troms 2 107 185,00 1 10 000,00 9 468 378,00 Finnmark 0 0 0 0 25 775 000,00 SUM 27 1 755 887,00 107 5 043 765,00 288 16 176 039,00 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 16

TABELL 7: SKADELIDTE SKADELIDTE Fylkesmannen i Mann Kvinne Under 16 Sum Oslo og Akershus 102 93 38 233 Østfold 20 25 13 58 Hedmark 9 10 8 27 Oppland 6 1 7 14 Buskerud 25 17 6 48 Vestfold 33 28 22 83 Telemark 9 16 15 40 Aust-Agder 10 7 9 26 Vest-Agder 9 8 8 25 Rogaland 34 21 24 79 Hordaland 66 65 14 145 Sogn og Fjordane 6 6 3 15 Møre og Romsdal 16 24 20 60 Sør-Trøndelag 50 44 ikke reg 94 Nord-Trøndelag 10 4 7 21 Nordland 15 16 23 54 Troms 21 12 7 40 Finnmark 7 11 22 40 SU M 448 408 246 1102 TABELL 8: SKADEVOLDER SKADEVOLDER Fylkesmannen i Mann Kvinne Under 15 Ukjent Sum Oslo og Akershus 244 10 9 44 307 Østfold 68 1 0 0 69 Hedmark 28 0 0 2 30 Oppland 17 0 0 0 17 Buskerud 49 2 0 1 52 Vestfold 81 2 0 0 83 Telemark 40 2 1 1 44 Aust-Agder 27 0 1 1 29 Vest-Agder 22 3 0 1 26 Rogaland 73 3 0 6 82 Hordaland 155 4 0 5 164 Sogn og Fjordane 17 0 0 2 19 Møre og Romsdal 58 1 0 1 60 Sør-Trøndelag 86 7 ikke reg 2 95 Nord-Trøndelag 20 2 0 3 25 Nordland 48 0 1 1 50 Troms 40 1 0 0 41 Finnmark 42 0 0 0 42 SUM 1115 38 12 70 1235 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 17

TABELL 9: FORHOLDET MELLOM SKADEVOLDER OG SKADELIDTE foreldre/ Fylkesmannen i ukjent bekjent ektefelle/ besteforeldre/ annen samboer steforeldre omsorgsperson Oslo og Akershus 183 71 28 16 9 Østfold 28 21 10 5 5 Hedmark 13 10 3 3 1 Oppland 8 6 0 3 1 Buskerud 26 19 2 4 1 Vestfold 42 19 8 11 3 Telemark 10 18 7 8 1 Aust-Agder 9 10 4 4 2 Vest-Agder 9 12 4 1 0 Rogaland 36 41 3 1 1 Hordaland 67 41 17 15 5 Sogn og Fjordane 10 6 3 0 0 Møre og Romsdal 14 24 10 9 3 Sør-Trøndelag 33 30 14 7 10 Nord-Trøndelag 11 8 1 0 5 Nordland 12 16 5 4 14 Troms 11 21 6 3 1 Finnmark 10 7 3 2 20 SUM 532 380 128 96 82 TABELL 10: REAKSJON MOT SKADEVOLDER R E A K S J O N M O T S K A D E V O L D E R dom/vedtatt Fylkesmannen i forelegg/påtale- frifunnet saken henlagt ikke anmeldt annet unnlatelse ved dom Oslo og Akershus 165 17 109 3 13 Østfold 44 1 18 5 1 Hedmark 22 0 6 2 0 Oppland 13 0 4 1 0 Buskerud 35 0 17 0 0 Vestfold 63 2 14 4 0 Telemark 32 0 9 3 0 Aust-Agder 21 0 6 2 0 Vest-Agder 22 1 2 0 0 Rogaland 58 3 21 0 0 Hordaland 101 1 62 0 0 Sogn og Fjordane 14 1 3 1 0 Møre og Romsdal 44 0 13 2 1 Sør-Trøndelag 47 3 35 6 3 Nord-Trøndelag 20 0 5 0 0 Nordland 34 2 10 2 2 Troms 41 0 6 1 0 Finnmark 22 0 1 1 18 SUM 798 31 341 33 38 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 18

TABELL 11: REGRESS OG TVANGSGRUNNLAG Antall ferdigbehandlede saker i 1999Antall ferdigbehandlede hvor regress er krevd saker i 1999 hvor fylkes- Fylkesmannen i helt eller delvis mannen selv fremskaffet antall i kroner tvangsgrunnlag Oslo og Akershus 103 3 330 932,00 22 Østfold 26 920 688,00 0 Hedmark 10 339 046,00 3 Oppland 8 135 427,00 0 Buskerud 26 942 878,00 6 Vestfold 40 1 670 822,00 0 Telemark 22 1 049 190,00 0 Aust-Agder 10 291 370,00 0 Vest-Agder 14 370 000,00 0 Rogaland 23 652 619,00 0 Hordaland 55 1 483 204,50 1 Sogn og Fjordane 6 94 537,00 0 Møre og Romsdal 35 1 174 585,00 0 Sør-Trøndelag 14 225 408,00 0 Nord-Trøndelag 8 94 808,00 0 Nordland 31 675 910,00 1 Troms 22 588 126,00 6 Finnmark 13 516 195,00 6 SUM 466 14 555 745,50 45 TABELL 12: SAKSBEHANDLINGSTID Fylkesmannen i 0-1 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 19

TABELL 13: ANTALL SAKER I ERSTATNINGSNEMNDA A N T A L L S A K E R I E R S T A T N I N G S N E M N D A MØTEDATO Antall saker Stadfestet Omgjort Endret til gunst Endret til gunst Saksomkost. Annet behandlet men stadfestet for skadelidte for skadevolder 25.01.99 18 12 1 3 0 1 2 08.03.99 36 25 0 5 0 4 2 29.04.99 40 29 1 7 1 2 1 21.05.99 28 19 1 3 1 3 2 04.06.99 28 22 4 2 0 1 0 28.06.99 22 15 3 3 0 1 1 23.08.99 30 19 4 4 1 2 0 24.09.99 22 15 1 6 0 0 1 03.11.99 16 10 0 2 0 2 3 17.12.99 30 21 2 3 1 1 4 SUM 1999 270 187 17 38 4 17 16 SUM 1998 324 227 15 50 12 8 14 SUM 1997 256 178 42 11 10 9 SUM 1996 231 156 49 18 8 SUM 1995 304 184 102 10 6 SUM 1994 212 136 72 3 1 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre 1999 20