Stopper vann fra stua Side 8-9 VANN magasinet Utgis dann og vann Varmer bydel med kloakk Side 10-11 Trendy med springvann Side 16-17
fra barnemunn Asgeir 5 år: Om vann: Jeg liker å spise isbiter. De har sjokoladepudding inni... Neida, bare tulla! For jeg er den tulleste gutten i barnehagen. Jeg liker å drikke vann og sprute vann. Enten med munnen eller med vannpistol, så bare pass deg! Jeg tror jeg bruker tjuetretti liter vann hver dag! Om avløp: Når man skyller bæsjen i do, havner den i bæsjeland. Dopapiret havner i papirland. Tisset er jeg ikke sikker på, men man må aldri tisse i vasken! caroline 5 år: Om vann: Jeg drikker masse vann, også tisser jeg vannet etterpå. Også dusjer jeg i vann, og bader i badebasseng. Det er også fint å bade i badekar. Da har jeg leker i badekaret og masse, masse skum! Det artigste er å dykke under skummet, fordi det tør jeg! Om avløp: Når man skyller ned i doen, havner alt i kloakken. sølve 5 år: Om vann: Jeg liker å drikke vann. Også liker jeg å drikke vann med saft oppi. Men det artigste er å lage eksperiment med vann! Særlig å fylle kinderegg med mel og vann. Det er kult når det eksploderer! Om avløp: Når man skyller ned bæsjen i do, går den gjennom et rør og ut i havet. Da kan den komme inn i munnen til fiskene... emma 5 år: Om vann: Jeg liker å sprute med vann, men jeg liker ikke å bli våt Men når jeg bader liker jeg å bli kjempevåt! Også liker jeg å drikke vann. Vannet er best med isbiter. Om avløp: Når man skyller ned en bæsj i do, sklir den i et rør som går ut i havet. Tisset går samme veien. Dopapiret er jeg ikke helt sikker på Tekst: Thomas Schanche...og bæsjen havner i bæsjeland! Aslak 5 år: Om vann: Jeg liker å drikke vann. Særlig vann med isbiter og særlig isbiter. Isbiter er godt! Også liker jeg å sprute vann med vannpistol. Vannballonger er råartig! Kanskje man kan legge vannballongen i en stol også kommer det noen og setter seg Hi hi.. Om avløp: Bæsjen blir tatt av en stor bølge nede i doen. Så går den i et rør. Så kommer en skorpion som spiser den. Den har skarpe klør og en spiss bak på ryggen. Dopapiret blir også tatt av skorpionen. Tisset blir bare borte i vannet. Men når man propper, så forvinner proppen opp i lufta. Jentepropp og guttepropp lukter like ekkelt. anne line 5 år: Om vann: Jeg synes vann er artig! Særlig til å bade i. Jeg drikker vann hver eneste dag. Om avløp: Når man skyller ned på do, så går bæsjen ned i kloakken. Den bare forvinner der nede, fordi ingen vil ha den. oliver 5 år: Om vann: Jeg drikker vann, også griser jeg med vann. Jeg har en hai-vannpistol som skyter vann ut av munnen. Den var full av godteri før, men nå er det bare en vannpistol. Før brukte jeg å gjemme meg bak badekaret for å skyte mamma. Men hun ble så sur og våt at jeg måtte slutte. Jeg skal ikke skyte pappa heller Om avløp: Når man trekker ned snora, så forsvinner bæsjen ned i noen rør som noen har gravd ned. Så blir bæsjen til vann, også spyles alt i havet nesten som en vannpistol! jenny 5 år: Om vann: Jeg liker å drikke vann. Særlig vann med saft oppi! Også liker jeg å bade. Svømming er enda artigere, for det kan jeg. Helt sant! Om avløp: Alt man skyller ned i do, havner i kloakken. [2] vannmagasinet vannmagasinet [3]
leder VANN magasinet UTGIVER: Vann og avløp Tromsø kommune ANSVARLIG REDAKTØR: Geir Helø VA-sjef ADRESSE: Tromsø kommune Vann og Avløp Postboks 2513, 9272 Tromsø TELEFON: 77 79 14 50 VAKTTELEFON: 97 00 90 10 E-POST: Utgis dann og vann va.kundeservice@ tromso.kommune.no NETTADRESSE: www.tromso.kommune.no REDAKSJONELL OG GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress as i samarbeid med ansatte i Vann og Avløp. Ei rein vannlinje HVOR KOMMER DRIKKEVANNET FRA? HVA SKJER MED AVLØPET? DETTE ER TO spørsmål som mange vet lite om. Det er synd, fordi vannforsyningen i Tromsø kommune er den viktigste næringsmiddelbedriften - og avløpet er tilsvarende den viktigste miljøbedriften. Den menige mann i gata vet lite om disse to viktige kommunale tjenestene. Vann og avløp i dag er langt mer enn «noen rør i gata». VANN ER DEN desidert viktigste ressursen i verden. Vi lever ikke mange dagene uten vann. I Norge har vi overflod av ferskvann faktisk så har vi så mye disponibelt at vi kunne forsyne hele verden med drikkevann. Vi tar drikkevann for gitt, mens det i andre deler av verden er mangelvare og derfor grobunn for konflikter. I framtiden kommer verdens ferskvannsressurser til å bli mer og mer verdifulle. SELV OM VI har massevis av rent ferskvann i kommunen, må vannet behandles og desinfiseres før det kan leveres ut som drikkevann. Dette må gjøres for at kommunens innbyggere skal få så mye betryggende rent drikkevann de ønsker. Vannbehandling og transport av drikkevann fra kilde og fram til deg som forbruker, koster bare i snitt 0,5 øre for en halvliter. Med andre ord nesten ingen ting det er luksus det sett i et verdensperspektiv. Mange hevder at kommunale avgifter er skyhøye. Er de det? Betaler ikke de fleste 20 kr for en halvliter med flaskevann uten å bekymre seg i det hele tatt? NÅR VANNET ER brukt, slippes det ut i avløpssystemet og renner mot sjøen. Inntil for få år siden rant det ut i fjæra eller strandnære områder. I løpet av 2009 er mesteparten av avløpet fra Tromsø by samlet sammen og blir pumpet fram til fem renseanlegg. Da kommer vi til å fjerne nærmere 5.000 tonn med kloakkslam fra sundene rundt Tromsø. Resipientundersøkelser viser at tiltakene nytter undersøkelsene fra 2008 viser at vannkvaliteten rundt byen er stabile eller har forbedret seg de siste fire årene. Lokalt Vann er den desidert langs fjæra er miljøkvaliteten blitt vesentlig bedre og bedre skal den bli. For at du som innbygger skal være sikker på at Tromsø kommune leverer drikkevann med god kvalitet og håndterer avløpet på en miljøriktig måte, er våre tjenester underlagt Matloven med Mattilsynet som tilsynsmyndighet (drikkevann) og forurensingsforskriften med Fylkesmannen/SFT som tilsynsmyndighet (avløp). Slik kan du være sikker på at Vann og avløp ikke håndterer våre oppgaver som «bukken og havresekken». viktigste ressursen i verden. Vi lever ikke mange dagene uten vann. FOR AT VÅR virksomhet skal bli mer kjent blant kommunens innbyggere, og da spesielt de yngre generasjoner, har vi laget «Vannmagasinet» som du nå sitter med første utgave av. Gjennom denne satsingen ønsker Vann og avløp Tromsø kommune, å fortelle hva vi gjør og hvordan vannet behandles og fraktes rundt «som ei rein vannlinje fra kilde til fjord». Vi er stolte av det vi holder på med og vi skal gjøre vårt for at du kan tappe deg et iskaldt glass rent vann fra springen når du er tørst og skylle ned i do, uten å bekymre deg for om du er et «miljøsvin». Geir Helø VA-sjef 10 12 20 28 32 PROSJEKTLEDER: Marit Alvig Espenes TRYKK: Norbye & Konsepta AS Stopper vann fra stua Side 8-9 Varmer bydel med kloakk Side 10-11 Trendy med springvann Side 16-17 V A N N magasinet Utgis dann og vann Gjenbruker badevann 10 Vann og avløp har klart å utnytte varmen i avløpsvannet til noe fornuftig. Beboerne i den nye bydelen på Strandkanten kan varme leilighetene og badevannet sitt med overskuddsvarmen. 12 Rent og kaldt Det finnes ingen gode unnskyldninger for å ikke bade i havet i Tromsø. Med mindre du er en pyse. Stadig mer avløpsvann renses før det slippes ut. Det betyr at vannet er rent men iskaldt. 16 Selger springvann Nå er det slutt på å selge flaskevann hos hotellkjeden Scandic. Det er verken billig eller miljøvennlig. Nå er det filtrert springvann på flaske som gjelder. 20 Vann med trøkk Brannvesenet trenger mer trøkk enn deg og meg. Når det gjelder, må brannbilen fylles i full fart. Da hentes det ut slokkevann med en fart på mellom 20 og 50 liter vann i sekundet. 28 En liten lekekamerat Vann og Avløps kameratraktor kommer seg fram over alt. Den lille krabaten kan sjekke tette rør og kummer, og finne underjordiske feil på rørnettet. Dermed vet vi i Vann og avløp hvor vi skal grave. 32 Enorm kapasitet Tromsøs nye renseanlegg blir byens største. Det kan ta unna hele 33 millioner liter avløpsmann hver dag. Prosjektleder Harald M. Grape får fint plass i de enorme rørene. Barnevennlige sider 2-3 Bæsjeland 12-13 Flaskevanntrenden 20-21 Det er ikke alt som går i dass 38-39 Vannet kommer inn vannet går ut Fagstoff 40-41 Ser inn i framtida 42-43 Utdanning til VA-ingeniør 30-31 Utvikler ny teknologi [4] VANNmagasinet VANNmagasinet [5] 5
vannkuriosa Kilder: wewanttap.com, wikipedia.org, Norges vassdrags- og energidirektorat (nve.no) Flaske- VaNN = dyrt VaNN den store VaNNspøkeN kjært BarN har MaNge NaVN i kjemien kjenner vi vann best som h2o, men kjært barn har som sagt mange navn. For eksempel aqua, hydrogenoksid, hydrogen hydroksid, hydrat, oksidan, dihydrogen monoksid, hydronium hydroksid, dihydrogen oksid, hoh eller lettvann er bare noen av navnene som brukes. Har nok vann til hele verden I teorien har Norge nok vann til hele verden. Vi kan gi 175 liter hvert døgn til alle personer i verden. Forbruket av vann er ujevnt. Mens det i den utviklede delen av verden forbrukes opp mot 600 liter per dag per person, er det til sammenlikning rundt 20 liter for u-land. For samme prisen som en liter flaskevann får du 4.000 liter vann fra kranen. Vann fra kranen har så god kvalitet at over 25 prosent av alt flaskevann kommer fra kranen, filtreres, settes klistremerke på, og selges for enorm fortjeneste. Vann fra kranen bruker bare 0,3 prosent av den energien som går med til å produsere vann på flaske. I 1997 stod en gruppe som kalte seg Coalition to Ban Dihydrogen Monoxide frem i amerikansk media med følgende advarsel: Dihydrogenmonoksid er en av de største bestanddelene i sur nedbør, det bidrar til drivhuseffekten, det sørger for at landskapet eroderes, ruster metaller, kan føre til feil i elektriske anlegg, og har blitt påvist i svulster hos kreftpasienter. Gruppen mente derfor at dihydrogenmonoksid burde forbys. Spøken ble fulgt opp 1. april året etter da et medlem av det australske parlamentet offentliggjorde en kampanje for å forby kjemikaliet. I 2004 nådde spøken et foreløpig klimaks da byen Aliso Viejo i California kom nært et forbud av isoporkopper. Grunnen? Koppene var laget ved hjelp av det usannsynlig livsfarlige kjemikaliet dihydrogenmonoksid. To år senere bestemte myndighetene i Louisville, Kentucky seg for å dra nytte av publikums totale mangel på kunnskap om vannets kjemiske bestanddeler. De hadde sett seg lei av at folk badet i fontener, så de fikk satt opp skilt som sa: «DANGER WATER Contains high levels of hydrogen KEEP OUT!» Lettere å koke egg på fjellet Kokepunktet til vann er ikke nødvendigvis ved 100 grader Celcius, men avhenger av det barometriske trykket. På toppen av Mount Everest koker vann helt nede ved 68 grader. VaNN Og MytOlOgi I kosmologien anses vann å være det grunnleggende materialet i universet. I gresk filosofi og alkymi er vann ett av de fire klassiske elementene sammen med ild, jord og luft. I kinesisk taoisme er det et av de fem elementene sammen med luft, ild, tre og metall. helsefarlig VaNN 1,1 milliard mennesker lever uten rent vann. Urent vann dreper 1,8 millioner mennesker hvert år. 90 prosent av disse er barn. I enkelte utviklingsland må fattige mennesker ofte betale ti ganger mer for vannet enn rike mennesker i samme by. under grunnen... Helsebringende vann Visste du at SPA står for Saludis Per Aqua - helse gjennom vann? På et spa dyrkes vannets helsebringende egenskaper. På 1600-tallet hadde byen Spa i Belgia sin storhetstid med sine kurbad basert på varme kilder. I dag brukes betegnelsen gjerne om et luksushotell eller feriested som ligger i nærheten av en spesiell vannkilde, eller som tilbyr massasjebad eller andre former for hydroterapi til sine gjester. dette ser du ikke: Under bakken er det et mylder av vann- og avløpsrør, kummer og ledninger. Noen går inn i husene, andre under veien, gata eller ned i havet. Det er en hel verden under bakken som du ikke ser... Illustrasjon: Uponor [6] vannmagasinet vannmagasinet [7]
teknologi Styrer vannet fra stua Ann-May Berg og de andre som overvåker vannet i Tromsø, kan styre vann med et tastetrykk. Tekst: Camilla Solheim 24 timer i døgnet 365 dager i året står vakttelefonen på hos medarbeiderne i Vann og avløp. Vaktteamet består av en ingeniør, to fagarbeidere for avløp og en rørlegger. De står klar til å rykke ut dersom alarmen går. For et par uker siden ringte en fortvilt mann i 5-tida om morgenen. Det fløt vann i hele leiligheten hans. Jeg gikk da inn på driftskontrollanlegget som overvåker vannettet i Tromsø, og så at vannforbru- ket hadde gått opp, noe som tydet på en lekkasje. Den vannmengden som gikk ut, tydet også på at det ikke var lekkasje i den private stikkledningen, men i et offentlig rør. Da sendte jeg ut rørlegger som fikk stengt av vannet rimelig fort, sier Berg. OVerVåker Gjennom sentral driftskontrollanlegget kan man styre, overvåke og oppdage eventuelle feil ved vannettet i Tromsø. Ann-May Berg peker på den grønne grafen på PC-skjermen. Den viser vannet som forbrukes til enhver tid. Hvis det renner ekstra mye vann ut, så kommer det en alarm til telefonen. Dette er et redskap til å sjekke hva som skjer og begynne å lokalisere skaden. Ved dette kan vi overvåke mengde og trykk på ledningsnettet, samt alle inntak og vannbehandlingsanleggene i Simavika og Kvaløya. Hvis det for eksempel er brudd på ledningsnettet et sted, så forsvinner vannet for raskt, da kan vi regulere innfyll i trykkbassenget. Programmet hjelper oss til å ta en avgjørelse om hva man bør gjøre. Men vi er også avhengig av at fagarbeiderne drar ut for å finne feilen og rette den opp, sier Berg. Driftskontrollanlegget overvåker også alle avløpspumpestasjoner og avløpsanlegg i Tromsø. lekkasje Å få bukt med lekkasjer er viktig. Gjennom programmet kan man se hvor mye vann som brukes gjennom hele døgnet. Dersom det brukes mer vann enn vanlig, kan det tyde på en lekkasje. Det koster å produsere vann, så da begynner vi med én gang å lete etter lekkasjer. Etter at det nye systemet kom i gang for åtte år siden har totalforbruket av vann gått ned fra 42.000 kubikkmeter vann i døgnet til 29.000. Alt skyldes ikke lekkasjer, men det er en kombinasjon av nye ledninger, mindre vannkrevende industri og at vi har tettet lekkasjer. Dette innebærer en stor besparelse for kommunen, sier Berg. på Vakt Vaktteamet har kort utrykningstid, de har ikke lov til å være mer enn en halv time unna Tromsø sentrum. Det betyr at vi ikke har lov til å ta en skitur eller lignende. Vaktteamet skal være i nærheten av vaktbilen. Vi skal være tilgjengelig hele tiden, sier Berg. FaKTa BereDsKaPsvaKTa Tromsø byvannverk og åtte av 14 distriktsvannverk overvåkes og kan delvis styres ved hjelp av dataprogrammet. Beredskapsvakta reparerer ikke bare lekkasjer, men styrer og overvåker også alt av stasjoner og anlegg. Det er i snitt en hendelse annenhver dag, og vakttelefonen ringer stort sett hver dag. Feilmeldinger fra sentral driftsovervåking er delt inn i to: a-alarmer og b-alarmer. A-alarmene ringes direkte inn til vakttelefonen. B-alarmer er feil som ikke er akutt. Avdelingsingeniør og leder for beredskapsvakta Ann-May Berg overvåker vannettet i Tromsø. Rørlegger Stig Hansen drar ut for å finne feilene og rette dem opp. Ta kontakt med beredskapsvakta hvis du vil melde fra om en hendelse. Telefon 97 00 90 10. [8] vannmagasinet vannmagasinet [9]
g jenvinning Lager varme av avløpsvann Badevann og annet avløpsvann fra de tusen hjem ble tidligere sett på som verdiløst. Nå er det blitt en ressurs. Tekst: Sverre Bottenvann Avløpsvannet fra hjemmet ditt, enten du dusjer eller skyller ned i do, blir utnyttet til oppvarmingen av renseanleggbygninger. Ved Strandveien rense- og fjernvarmeanlegg blir restvarmen i avløpsvannet utnyttet til oppvarmingen av hele Strandkanten bydel. Fra ord til handling Ideen om å utnytte avløpsvannet til noe fornuftig oppsto for noen år siden. Å ha nesten ubegrenset tilgang til avløpsvann på åtte grader er en ubenyttet, ren ressurs. Når man kan bruke varmepumper til å gjøre luft med adskillige minusgrader om til varme, bør man i hvert fall kunne bruke vann på flere plussgrader til det samme. Teknologien vi bruker er altså velkjent, bare at vi har byttet ut luft med vann, sier driftsingeniør Fred Magne Johansen. Slike anlegg som Vann og avløp har på Langnes og Breivika renseanlegg, og som er under ferdigstillelse på Strandvegen renseanlegg ved Hålogaland Teater, er naturligvis en stor investering. Men vi ser at det er god økonomi i dette. Det er som å investere i en varmepumpe i et hus, som kan være kostbar å anskaffe, men som gjør at man sparer litt hvert år. Det er bare ikke så mange som tenker at man kan gjøre penger av skit, sier driftsingeniøren. Mange bruksområder Vann og avløp har over flere år foretatt betydelige oppgraderinger av avløpsrenseanleggene i Tromsø. I den forbindelse har man også hatt fokus på utnyttelse av den energien som temperaturen i avløpsvannet representerer. Avløpsvannet holder en snittemperatur på hele åtte grader året gjennom, noe som Vann og avløp så potensial i. Dette avløpsvannet sendes til en varmeveksler som trekker varmen ut av avløpsvannet. I veksleren er det to kanaler, en for avløpsvannet og en annen separat rørledning for flytende glykol. Disse rørene ligger så tett på hverandre at glykolmediet varmes opp. Men avløpsvannet er bare varmt nok til å forvarme glykolet, som sendes til en varmepumpe og el-kjele for videre oppvarming. Når glykolet er oppvarmet til ca. 60 grader benyttes det til å varme opp radiatorer, varmtvannsberedere, ventilasjonssystemer og utvendige trafikkareal, sier Johansen. Varmer en bydel Ved Strandveien rense- og fjernvarmeanlegg er restvarmen i avløpsvannet utnyttet i stor skala. - Dette anlegget skal sørge for oppvarming og varmtvann til hele Strandkanten bydel (1.200 boenheter) i tillegg til Hålogaland Teater og Fylkesbygget. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Vann og avløp og SIAS (Strandkanten Infrastruktur AS) som er eid av Troms Kraft Varme AS. Av anleggets totale kapasitet på 13,5 GWh hentes ca. 60 prosent ut av avløpsvannet. Renseanlegget leverer inntil 100 l/s renset avløpsvann inn til to store varmevekslere. Deretter økes temperaturen på glykolvæsken ennå mer via elkjeler eller oljebrennere før det pumpes videre til Strandkanten bydel. Slike anlegg har en betydelig investeringskostnad og er støttet finansielt gjennom Miljøbyprosjektet. Selv om det kan virke som en genistrek å dra nytte av varmen i avløpsvannet, tror ikke Johansen at prosessen er noe alle i Tromsø kan nyttiggjøre seg. Dette er nok forbeholdt større bygg. Men grunntanken er det besnærende her, at man kan bruke avløpsvann som en miljøvennlig faktor i produksjon av varme, sier Johansen. Driftsingeniør Fred Magne Johansen står ved varmeveksleren som sørger for at kloakken gir varme til fjernvarmeanlegget. [10] vannmagasinet vannmagasinet [11]
badeliv Bruk sommeren til et forfriskende bad. vannet blir bare renere og renere. Hopp i havet Tekst: Camilla Solheim Miljøet i havet i Tromsø blir stadig bedre, viser en ny undersøkelse. Forklaringen er enkel: mer avløpsvann renses før det slippes ut. Fra september 2007 til april 2008 har Akvaplan-niva as tatt prøver fra hard bunn, bløt bunn, fjæra og havvannet på forskjellige steder i Tromsø. I 2001/2002 ble samme undersøkelse utført. Resultatet viser at situasjonen er bedre eller lik som sist. Vi har bygd tre nye renseanlegg siden forrige prøvetaking, og nå er vi i gang med å bygge renseanlegg på Tomasjord. Det betyr at vi renser mer avløpsvann nå enn ved forrige undersøkelse, sier miljøingeniør Ingrid Ann Berg i Vann- og avløp i Tromsø kommune. 100 prosent I 2001 var 50 prosent av avløpsvannet fra Tromsø by renset, i dag er 70 prosent renset. I løpet av neste høst eller vinter skal renseanlegget på Tomasjord være ferdig, og da er renseanleggene så godt utbygd at 100 prosent av avløpsvannet fra Tromsø by blir renset. Avløpsvannet renses mekanisk. Det innebærer at avløpsvannet går igjennom fine siler, før vannet renner ut i havet. I rensinga fjernes alle organiske partikler over 0,3 millimeter. Det tilsvarer 4.500 tonn slam i året. I kalde strøk som her i Tromsø, så ville slikt organisk materiale føre til nedslamming av havbunnen og fjæra, sier Berg. Skulle man ha renset vannet ytterligere, måtte man ha tilsatt kjemikalier. Flere BuNNdyr Prøver av bløtbunnsedimentet viser at det er flere arter enn ved forrige undersøkelse. Det er et godt tegn. Det er et kjennetegn ved forurensing at det er få arter, men mange individer. Nå viser undersøkelsen at det er flere arter, sier Berg. Det er også gjennomført prøver i skjell og i tang, som viser lave konsentrasjoner av tungmetaller. Samtidig viser undersøkelsen at havbunnen i Nordbotn og Sørbotn ved Håkøya er sårbar for ytterligere tilførsel av organisk materiale, fordi det er begrenset vannutskifting og lite oksygen i vannet i perioder. godt BadeVaNN Fra mai til september tas det hvert år prøver av vannet på de to badeplassene Telegrafbukta og ved stranda på Tomasjordnes. Her ses det etter tarmbakterier, i tillegg til at temperaturen måles. Det er iskaldt og rent. Det er trygt å bade i Tromsø, konstaterer miljøingeniør Ingrid Ann Berg. FaKTa miljøovervåking av Hav Og HavBunn: EUs avløpsdirektiv sier at tettbebygde strøk med minst 10.000 innbyggere skal ha såkalt sekundær rensing, som betyr rensing med kjemikalier. Tromsø kommune har fått unntak for loven, som gis hvis undersøkelser viser at primærrensing gir god miljøkvalitet og at en ytterligere rensing ikke gir bedring. Undersøkelsen i 2007/08 er en del av den regelmessige overvåkingen av miljøtilstanden i hav og havbunn. [12] vannmagasinet vannmagasinet [13]
innovasjon vanngranskeren Hver uke gransker Vegard Tennes vann fra hele Tromsø på jakt etter bakterier. Det gode drikkevannet vårt oppfyller strenge forskrifter fra Mattilsynet. sjekker alt VaNN Drikkevann skal være rent, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Derfor tar Toslab også kjemiske analyser av vannet og undersøker blant annet ph-verdi, ledningsevne, farge og hvor klart vannet er. Avløpsvannet sjekkes også, både på vei inn og ut av renseanlegget. Det er spesielt viktig at renseanlegget fanger opp organisk materiale, slik at det ikke kommer ut i havet og dermed bruker opp oksygenet i vannet. Mye organisk materiale kan føre til algeoppblomstring og bunnslam. Tekst: Camilla Solheim Godt drikkevann er en forutsetning for god helse. Hver uke leverer Vann og avløp vann til analyse på Toslab. Her undersøker laboratoriesjef Vegard Tennes (bildet) og hans kollegaer om det finnes skadelige mikroorganismer og andre stoffer som gjør vannet helsefarlig å drikke. dyrker I laboratoriet legger Vegard Tennes først et filter, deretter fyller han opp vann i målebegeret. Så starter vakuumpumpen som suger vannet gjennom filteret. Filteret har så små hull at vannet går igjennom, mens eventuelle bakterier ligger igjen. Deretter legges filteret i et vekstmedium som så settes inn i et skap. Det er det såkalte inkubatorskapet. Her får eventuelle bakterier nok næring og nok varme til å vokse. Vi har klare retningslinjer fra Mattilsynet på hva som er grenseverdiene i drikkevannet. Det skal ikke være påvist ugunstige bakterier i drikkevann, sier Tennes. Etter en til tre dager i inkubatorskapet tas prøvene ut igjen, og da kan den eventuelle bakterien ha vokst seg til en million stor bakteriekoloni. Hvis vi ser en bakteriekoloni, så tar vi nye prøver for å bekrefte dette. Hvis denne prøven også er positiv, så ringer vi til Vann og avløp og gir beskjed, sier laboratoriesjefen. renser I tillegg til å ta prøver av drikkevannet gjør Toslab også analyser av råvannet, både før og etter rensing. Hvis vi påviser en bakterie i råvannet, er det en indikasjon på at det for eksempel er fersk avføring fra dyr eller mennesker i drikkevannskilden. Det kan også være at det ligger et dødt dyr der, sier laboratoriesjefen. Bakterier i vannet kan også skyldes at jordsmonnet i nærheten av kilden er mettet. Hvis det i en periode regner mye, kan overflatevannet føre med seg skitt til kilden, og dermed også smitte. Derfor er det viktig med rensing. Spesielt på høsten kan dette være et problem, sier Tennes. informere Vann og avløp er forpliktet til å gjøre flere tiltak dersom det oppdages bakterier i drikkevannet. Vi er forpliktet til å informere våre abonnenter. Det kan vi gjøre på forskjellig vis, enten gjennom media eller å kontakte hver enkelt, sier avdelingsingeniør Ann- May Berg. Hun opplyser at det sjelden forekommer bakterier og at analysene derfor viser god drift og stor kunnskap blant medarbeiderne. Har noen blitt syk av vannet i Tromsø? Det vet vi ikke, men vi vet at vannet er rent, sier Berg. Tromsø kommune er en av de største kundene hos Toslab. Hver uke analyseres Tromsø-vannet av laboratoriesjef Vegard Tennes. FaKTa vannprøver Drikkevannsforskriften stiller krav til kvaliteten på drikkevannet. Mattilsynet godkjenner kommunens plan om hvor ofte og hvor det skal tas vannprøver. Det tas prøver av råvann, behandlet vann og nettvann. Ukentlige prøver tas fra vannbehandlingsstasjonene i Simavika og Kvaløya. I vannprøvene letes det etter såkalte indikatorbakterier. Dersom de påvises er det et varsel om at vannet kan inneholde andre potensielt helsefarlige tarmbakterier. Toslab er et akkreditert laboratorium som følger mikrobiologiske retningslinjer gitt av Mattilsynet. Det grumsete avløpsvannet sjekkes også, både når det går inn i renseanlegget og når det går ut i havet, forteller Liv Nesset ved Toslab. [14] vannmagasinet vannmagasinet [15]
trendy Selger vann fra kranen Hotellkjeden Scandic går nye veier for å spare miljøet og har kuttet ut alt salg av flaskevann. Nå er det kun springvann som gjelder. Tekst: Espen Andreassen slutt på, sier Elde. Jeg trodde folk skulle bli mer skeptisk enn de er. Det har vist seg å være et bra Hos hotellkjeden Scandic er alt av tiltak, selv om det ikke er billig. Scandic flaskevann vraket til fordel for springvann. Det gjelder både vann med og uten kullsyre. Initiativet er i tråd med hotellkjedens status som miljøfyrtårn. Scandic Hotell i Tromsø har nå installert fire tappetårn for vann. Et i restauranten, et i baren og to i konferanserommene. Vannet blir ekstra kjølt og hvis ønskelig tilsatt kullsyre før det havner i glassene, men ellers er det ingenting som skiller det fra helt vanlig tappevann. Gjestene våre er stort sett kjempepositive, forteller F&B manager ved Scandic Hotel Tromsø, Anders Elde. tjente mer penger på vann før, understreker han. De nye tappetårnene er installert i hoteller i hele Skandinavia, noe som har kostet penger. MiljøVerN Det ble slutt på absolutt alt salg av flaskevann på hotellet 1. desember 2008. Miljøet spares ifølge Eide fra dag én med at det nå er filtrert tappevann som selges til kundene. Uansett type flaskevann vil det være en grad av transport, og dermed forurensning, involvert. Tidligere ble det transportert så mye som 3,6 millioner flasker vann i året til kjedens hoteller, noe som utgjør utslipp av 160 tonn karbondioksid. I tillegg doneres én krone fra hver solgte flaske med springvann til Scandic Sustainability Fund for å støtte initiativer som går til et mer bærekraftig samfunn. designflaske De nye flaskene er spesialdesignet for Scandic av den svenske svømmeren Therese Alshammar og designeren Jonas Torstensson. De produseres i Italia og er laget av resirkulert glass og plast. Etter at flaskene har blitt kjøpt i baren eller restauranten kan man ta de med på rommet om man vil, men gjestene får ikke ta de med seg hjem. De skal gjenbrukes og nyter dermed samme status som hotellets håndduker og badekåper. Man må vel regne med litt svinn, men det står Scandic på korken så på en måte er det jo reklame, sier Elde. tjener MiNdre Selv om den miljømessige gevinsten er til stede kommer hotellkjeden økonomisk sett dårligere ut med det nye vannet. Selv om folk alltid har villet hatt vanlig vann har det blitt solgt mye sprudlevann som for eksempel Farris. Det er det nå helt Ifølge Anders Elde ved Scandic Hotell Tromsø har det «nye» vannet slått godt an hos gjestene. Flaskene er spesialdesignet av den svenske svømmeren Therese Alshammar og designeren Jonas Torstensson. [16] vannmagasinet vannmagasinet [17]
kvalitet Videreforedlet vann Ingenting overlates til tilfeldighetene når verdens nordligste bryggeri kvalitetssikrer sitt viktigste produksjonsmiddel vann. Tekst: Thomas Schanche Dessuten blir det fra Vann og avløps side gjort utvidede kvalitetstester tre ganger i året. Vi har et veldig godt samarbeid samme kvaliteten på springvannet som oss, legger Andreassen til. Det innebærer at vannet må gå gjennom Mack trenger hele 150 millioner liter vann hvert år i produksjonen av øl og mineralvann. Av dette produseres årlig 25 millioner liter brus og 11 millioner liter øl. Resten av vannet brukes på omfattende renhold av flasker, lokaler og produksjonsutstyr. Mack er ikke bare avhengig av enorme mengder vann. Trykket på vannet må være riktig og kvaliteten må alltid være den beste. med dem, slår Andreassen fast. Revisorer Som produsent av produkter fra Coca- Cola Company, må Mack også forholde seg til omfattende retningslinjer fra hovedkontoret i Atlanta, Georgia. Revisorer fra Lloyds i London kommer jevnlig til Tromsø for sjekke kvaliteten i springvannet, samt prosessene fra springvann til ferdige produkter. en klorings- og avkloringsprosess før vannet går gjennom, ultrafilter, kullfilter, sandfilter og posefilter. Andreassen legger ikke skjul på at revisorene fra Lloyds i London opererer med strenge krav til kvaliteten på de ulike prosessene. Kravene fra Lloyds er enda strengere enn kravene til ISO-sertifisering. Revisorene sjekker blant annet at vi har loggført de ansattes opplæring og forståelse av Testing Bryggerimester Rune Lennart Andreassen har hatt all grunn til å være fornøyd med vannet som Vann og avløp leverer i Tromsø. Vannet vi får er av veldig god kvalitet og vi er stolte av smaken det setter på de ferdige produktene. For å være sikker på at vannet virkelig er av aller beste kvalitet, tester Mack springvannet hyppig og grundig. Blant annet gjør vi analyser av kjemiske og mikrobiologiske parametere i vannet. Vi har aldri funnet noen avvik på vannkvaliteten, legger han til. Vi må forholde oss til de samme reglene og rutinene som alle andre produsenter av Coca-Cola produkter verden over. Produsenter som oftest ikke har opplæringen, humrer Andreassen. Bløtt vann Mack har fått skryt av revisorene fra Lloyds og Coca-Cola Company for kvaliteten på vannet og sluttproduktene. Dette i tillegg til godord i utallige forbrukertester av øl som ikke går gjennom samme renseprosessen som mineralvannet, da vannet kokes i produksjonsprosessen. Siden vann er den råvaren vi bruker mest av, har også springvannet mye å si for smaken og kvaliteten på produktene våre. Bryggerimesteren viser til at springvannet i Tromsø er overflatevann, som ikke har blitt silt gjennom fjellag som ville ha ført til avsetning av salter og kalsium. «Mykt vann», som er vann uten salter og mineraler, er spesielt gunstig for bryggeriet. Både i produktene og i vaskeprosessene. Hvis man har prøver å bruke såpe i saltvann, så lærer man fort at saltvann og såpe ikke skummer, forklarer bryggerisjefen. Bryggerimester Rune Lennart Andreassen er fornøyd med vannet som Vann og avløp leverer i Tromsø. [18] vannmagasinet vannmagasinet [19]
strålende Trenger skikkelig trøkk når DeT Brenner i Tromsø kan Brann og redning hente ut slokkevann fra byens brannkummer. En brannbil kan romme ca 3.000 liter vann, noen ganger må man likevel hente mer fra kummer eller fra sjøen. Å slokke en vanlig boligbrann krever et sted mellom 3.000 og 10.000 liter vann. Vi kobler oss på egne brannkummer spredt rundt i byen. Her er det godt trykk og vi henter ut mellom 20 og 50 liter vann i sekundet fra disse, opplyser varabrannsjef Kaj Christiansen. Det betyr at det ikke tar mer enn halvannet minutt å fylle en brannbil med vann. Strålerørene på brannslangene kan sprute ut 200 liter til 1.000 liter vann i minuttet. Til sammenligning får man kanskje ut 20 liter i minuttet fra en vanlig hageslange. Vi har et godt samarbeid med Vann og avløp om kart og vanntrykk. Ved brann kan de regulere vanntrykket ved brannstedet, slik at vi er sikret nok vann. Jeg har aldri opplevd at det har vært noe tull med vanntilførselen, understreker varabrannsjefen. [20] vannmagasinet vannmagasinet [21]
hvor går hva? Vannet kommer inn Selv om du bare drikker én eller to liter vann om dagen, bruker du omtrent 200 liter vann hver eneste dag. Det er like mye som en diger elefant drikker i løpet av en varm dag i Afrika eller India. Elefantene liker også å bade. De synes det er morsomt å sprute vann på ryggen med den lange snabelen sin, eller ha vannkrig med hverandre. Du derimot, trenger nesten 200 liter vann for å få sjampoen ut av håret ditt, tannkrem bort fra tennene og yoghurt bort fra skjeen din. Du trenger vann til å lage såpebobler. Du trenger vann til å fylle vannpistolen med. Du trenger vann til tusen andre ting. Minst! Men ellers trenger ikke elefantene like mye vann som deg. De er alltid nakne, så de trenger ikke å vaske klær, de pusser aldri tennene sine og de skyller aldri ned etter seg fordi de ikke har noen doer. Elefanter bruker ikke kniv og gaffel, så de trenger ikke å ta oppvasken. Dessuten er de for store og klumpete til å sykle, så sykkelvask er noe elefanter aldri behøver å tenke på. Men hvordan får du vannet ditt inn i krana på kjøkkenet og på badet? Heldigvis er det mange som har som jobb å frakte vannet fra innsjøer oppe på fjellet, gjennom lange rør under jorden og inn på badet og på kjøkkenet ditt. Samtidig er en viktig del av jobben å sørge for at vannet er rent og godt. Her kan du se hvordan de får det til. For å få vannet ut til alle de tusenvis av vannkraner i byen, trenger man hele 350.000 meter med vannledning. Ledningene går under bakken og mellom alle hus, blokker, skoler og andre bygninger i byen. På veien passerer de 3.000 vannkummer. Selv om vannet er rent, må man likevel rense det skikkelig i to forskjellige renseanlegg. Da er man sikker på at det ikke har sneket seg med noe ekkelt på veien. I Tromsø blir vannet ført fra rene fjellvann i Simavika og på Kvaløya og ned i fem vannmagasin. De ser nesten ut som vanlige basseng, men ingen får lov å bade i dem. Du pleier ikke drikke badevannet ditt, gjør du vel? Vann renner jo nedover. Så for å få vannet til å renne i full fart til alle kranene, blir vannet pumpet opp i basseng som ligger så høyt oppe som mulig. Da kan vannet ta skikkelig rennefart! Alt vannet som kommer inn i huset, må jo også gå ut av huset. Når man har vasket grøtkjelen med oppvaskmiddel, har ingen i huset bruk for vannet med grøtrester og såpe. Vi heller det ut i vasken. Og når vi har vært på do vil vi gjerne kvitte oss med vannet, tisset og bæsjen som ligger der og lukter ille i doskåla. Når du trekker i snora på do eller skyller tannkremvann og såpevann i sluken, så renner vannet i kloakkrør under huset og under veien. Når vannet kommer ut av krana på kjøkkenet er det rent og godt. I Tromsø koster vannet fra krana mindre enn et halvt øre pr. drikkeflaske. Det betyr at du kan tappe over 2.000 drikkeflasker med vann på kjøkkenet, for samme prisen som du betaler for én flaske vann på kiosken. Kloakkrøret samler opp skittent vann fra andre hus og bygninger. På veien renner vannet forbi avløpskummer, som samler opp regnvann og smeltevann fra snøen. Smeltevann, dopapir, tannkremvann, bæsj samler seg i kloakkrørene på vei bort fra hus, skoler og andre bygninger. Vannet går ut for å få kloakken frem til renseanleggene har vi circa 100 pumpestasjoner rundt om i Tromsø. Der siles kloakken gjennom en slags duk. Det som blir igjen etter denne rensingen er skittent vann. Vannet føres ut i sjøen midt ute i sundet, på 20 meters dyp. Det som blir igjen etter at man har renset kloakken kan brukes som jord i veiskråninger. Først må det lagres en stund. Nå lukter kloakkvannet skikkelig promp og fis og litt tiss. Hvis vi hadde sluppet ut all kloakken i naturen, hadde naturen også luktet ekkelt. I tillegg ville mennesker, dyr og planter blitt syke om vi hadde sluppet kloakken ut i naturen. Derfor må kloakken renses i de fem renseanleggene i byen. Tekst: Thomas Schanche Tegning: Kenneth Kirkpatrick [22] vannmagasinet vannmagasinet [23]
vannvane Vannsugne unge fotballspillere Rent vann og renset avløp for 13 kroner dagen For 13 kr dagen sikrer Vann og avløp at hustanden får ubegrenset tilgang til rent vann og at avløpet blir tatt hånd om på en miljøvennlig måte. I 2009 får Vann og avløp inn i overkant av 130 millioner kroner gjennom gebyrer til innbyggerne i Tromsø kommune. Gebyrene blir beregnet ut fra blant annet størrelsen på huset man bor i, og for en familie i et 120 kvm stort hus vil det koste rundt 4.600 kroner i avgifter til vann og avløp i inneværende år. En husstand betaler for tiden bare 13 kroner dagen for ubegrenset tilgang på rent og friskt springvann, samt at vi tar hånd om kloakken på en miljømessig forsvarlig måte. Jeg tror forbrukerne synes dette er en veldig real pris å betale, sier VA-sjef Geir Helø. Vann og avløp driftes etter selvkostprinsippet. Det betyr at vi er 100 prosent gebyrfinansiert og at alle gebyrkronene går til å drifte virksomheten, opplyser økonomirådgiver Asle Tjeldflåt. I perioden 2003-2007 har de samlede VA-gebyrer gått ned fra 3.170 kr (2003-kroner) til 2.790 kr (2007-kroner) for en 120 m2 bolig. Økningen de siste to årene har sammenheng med store investeringer, spesielt innenfor avløpsrensing. Med andre ord justeres gebyrene etter investeringsaktiviteten til Vann og avløp. Det vi bruker av midler gjennom et år blir avstemt mot et selvkostfond. Hvis vi bruker mindre enn planlagt i løpet av ett år, går overskuddet fra de pengene vi får inn gjennom gebyrene hit. Da kan vi redusere gebyrkostnadene det påfølgende året, skisserer Tjeldflåt. Spillerne på TUIL G 95 drikker helst vann og har full oversikt over fordelene ved det. Ola Lindberg (13) t.v. og Jonas Kaspersen (14) på TUIL G 95 drikker mye vann. Hvis du ikke drikker vann, blir du svimmel. Kroppen trenger vann! slår Lindberg fast. Tekst: Astri Edvardsen Mørket har lagt seg ute, men i gymsalen ved Tromstun barneskole er det fullt opplyst. Lettere andpustne 13- og 14-åringer løper rundt i salen etter ballen. De får en liten pause når Vannmagasinet vil høre om deres «vannvaner». Drikker dere mye vann? Ja! Hele tiden, svarer guttegjengen unisont. Hvorfor? Jo, fordi det er naturlig, fordi juice er skadelig for tennene, og ikke minst fordi vann slukker tørsten bedre enn andre drikker. For guttene er det fast rutine å ha vannflasker med på trening. Også på skolen drikker de mye vann. Tapper dere vann i springen? Igjen er svaret et samstemt ja. Helt inntil Jonas Kaspersen (14) innrømmer at han pleier å kjøpe flaskevann. Kaspersen kan også fortelle at han følger en tommelfingerregel når det gjelder væskeinntak. Jeg drikker juice til mat, og vann hvis jeg er tørst, sier han, og legger til at det er noe han har hørt anbefalt. De unge fotballspillerne er også bevisste på viktigheten av å få i seg vann. Hvis du ikke drikker vann, blir du svimmel. Kroppen trenger vann! konkluderer Ola Lindberg (13). Trener Magne Amundsen forteller at det fra hans side ikke har vært mye fokus på å skifte ut sukkerholdige drikker overgangen til vann har gått naturlig. Nå er det slutt på sportsdrikker og saft, slår han fast. Vann og avløp sponser Tromsøturneringa med vannflasker for å bidra til gode drikkevaner blant ungdom. TUIL-guttene vet mye om fordelene ved å drikke vann. Det er slutt på saft og sportsdrikker. [24] vannmagasinet vannmagasinet [25]
kasteguide for de minste du kan komme til å trenge trøst, ikke kast den lommelykt BadekaMerater håndklær Og Vaskekluter DeT er BOMull, Q-tips MaMMas sminke Bleier IKKe alt som skal I DO klær, sokker, sko Vann og Avløp finner til stadighet de utroligste ting i avløpet. Vi forventer at de store passer på de små, og forhindrer at avløpet blir et sted man putter ting man ikke vil ha, enten det skulle være gamle leker, smokker eller q-tips. Det er både dyrt og vanskelig å fjerne disse fra avløpsnettet. En gammel strømpebukse kan stanse hele maskineriet vårt. Noen ganger er det de voksne som ikke tenker seg om. Flytende fett, bensin, maling eller andre miljøfarlige stoffer har ingenting i avløpet å gjøre. Dette kan føre til miljøforurensning, problemer i ledningsnett og renseanlegg samt hindre miljøvennlig bruk av slam. Pass på at din skole/arbeidsplass og familie leverer inn farlig avfall på miljøstasjonene. tannbørsten din skal ikke i do! leker Utvalg: Marit Alvig Espenes [26] vannmagasinet vannmagasinet [27]
lekende lett dyreste Tromsøs fjernstyrte bil Med denne kameratraktoren finner Bjørn Are Jenssen både underjordiske lekkasjer og én og annen reke. Tekst: Sverre Bottenvann nuerlig, slik at vi kan dokumentere hvordan rørene rundt om i byen er. På den måten kan vi forebygge akutte situasjoner, for eksempel ved at vi ser om det er Jeg pleier å si at dette er den dyreste fjernstyrte bilen jeg noen sinne har kjørt, slitasje på rørene og med det antyde ler Jenssen. Vann og avløps (VA) kameratraktor har sekshjulsdrift og kommer seg rørets levetid, forklarer Jenssen. frem hvor det skal være. hammer Og reker Så langt er rørene på Tomasjord, Tromsdalen og Lunheim behørig dokumentert. dokumenterer avløpsnettet VA sitt supervåpen for å finne underjordiske feil på rørnettet kostet rundt det er ikke måte på hva kameratraktoren Arbeidet fortsetter i resten av byen, og 250.000 kroner. Jenssen, som betjener fester til film under jorda. bilen, synes det er spennende å se hva Den filmer alt mulig rart der nede. som befinner seg i rørene. På Kvaløysletta fant vi en stor hammer Denne karen er jo et utrolig fint verktøy! Vi heiser den ned i avløpsrørene når vi begynte å lete etter snekkeren også. i avløpsrøret, så det var nummeret før vi opplever kloakkstopp, så styrer jeg den Ellers ser vi jo en del rotter og en gang fra varebilen her. Her inne er det godt og så vi noen reker komme svømmende i varmt og så ser jeg på en skjerm hva som røret da det var springflo i Sjøgata, ler er årsaken til at rørene er tette. Jenssen. I tillegg til akutte situasjoner skal kameratraktoren brukes for å kartlegge avløps- vet nøyaktig hvor eventuelle tilstoppelser En innebygd radiosender gjør at man rørenes tilstand. befinner seg. Målet er at den skal gå nesten konti- Når feilen er lokalisert er det bare å merke det av på kartet, og sende jobben videre innad i Vann og avløp. Da vet de hvor de skal grave for å utbedre feilen. Det var noe annet før, da man Mye Fett i Vann og avløp måtte søke Kameratraktoren er en kompakt liten sak med staker og målbånd for å og veier rundt 10 kilo. Vekten gjør at bilen lokalisere feil og uregelmessigheter. Med denne bilen sparer kommelighet, og god fremkommelighet ligger stabilt i røret og sikrer bra frem- vi oss for mye arbeid, smiler ser ut til å bli viktigere og viktigere. Bjørn Are Jenssen. Vi ser en tendens til at det blir mer og mer fett i rørene. Dette fører til at bilen kan bli stående og spinne på stedet hvil. Om dette skyldes at man bruker mer olje i matlagingen eller noe annet, tør jeg ikke si. Til forskjell fra tidligere tider da man måtte lokalisere tette rør manuelt, med staker og målbånd, mener Jenssen de nå har en enkel og grei jobb. Det er et artig og spennende arbeid, selv om vi jobber i mye «mannskjit». Det gjelder bare å ha riktige klær. FaKTa KameraTraKTOr Ble kjøpt inn i 2002 og kostet komplett 250.000 kroner. Veier 10 kilo. Har roterende kamera som kan styres med fjernkontroll inne fra en operasjonsbil. Her er det monitor hvor man ser det som kamerabilen filmer. Går i en hastighet av 11 meter i minuttet. Brukes for å spore opp akutte tilstoppelser i rørnettet spesielt og for å dokumentere rørnettets tilstand generelt. Det er rundt 30 akutte situasjoner i året, hvor man bruker kameratraktoren for å ta rede på hva som har skjedd [28] vannmagasinet vannmagasinet [29]
inspeksjon Tekst: Espen Andreassen rørenes røntgenleger Breivoll har som jobb å inspisere vannrør. Firmaet tilbyr tilstandsvurdering av rørene gjennom noe som kalles Akustisk Resonans Teknologi (ART) utviklet av Det Norske Veritas. Ved hjelp av avansert teknologi kan Tromsøfirmaet Breivoll Inspection Technologies stille vannrørenes diagnose. Breivoll er ledende i verden i bruk av denne teknologien på vannrør, noe som har ført til stor interesse fra både nasjonale og internasjonale aktører. Det vi gjør er å foreta en vurdering av tilstanden på vannrør. Det gjelder for eksempel innvendig topografi av rørene, gjenværende godstykkelse, kartlegging av rustangrep, ventiler, anboringer og hvorvidt skadene er innvendige eller utvendige, forteller administrerende direktør Arne Christian Vangdal. kartlegger rør Dette gjøres ved å føre en sonde, en såkalt Pipescanner, inn i røret. Sonden er utstyrt med et apparat som likner ultralyd i funksjon. Metoden gir et komplett kart over rørets tilstand. Vi er røntgenlegen til røret. Vi gjør målingene, analyserer resultatene og gir beskjed til kunden hvor det er eventuelt tynnere eller svekket, forteller Vangdal. Hensikten er å gi kunden som bestiller oppdraget oversikt over rørnettet slik at de kan gjøre en bedre risikovurdering, legger han til. Det er eiere av rørnett som kan dra størst nytte av teknologien. Kommuner rundt om i landet kan kartlegge rørenes tilstand, omfanget av eventuelle mindre skader og dermed komme større skader som for eksempel brudd på rør i forkjøpet ved å gå inn og foretar reparasjoner, noe som kan spare de for unødvendig arbeid og reparasjoner som egentlig ikke trengs. kostnadsbesparende Metoden er et alternativ til å grave opp hele rørlengden for inspeksjon. Det gjør at man kan bruke infrastrukturen lenger og gjør at man bruker pengene der de bør brukes. Det har vært en del unødvendige utgifter og det har blitt satt i gang tiltak med ønske om å være proaktiv. Besparelsene for kundene og dermed den enkelte innbygger og ikke minst de ulemper graving i gater kan medføre vil være meget store, forteller markedssjef Ernst Kloosterman. Dette har FaKTa Markedssjef Ernst Kloosterman og administrerende direktør Arne Christian Vangdal sjekker måleresultat. spesielt Oslo kommune innsett og de vil bidratt til vår utvikling. Det har de gjort i 2009 inspisere flere kilometer vannrør sammen med Oslo, Bergen, Stavanger og med Breivolls metode. Likevel oppdager Bærum, forteller Vangdal. de at noen kommuner ikke tar seg råd til Firmaet leies inn for å foreta målinger tjenestene Breivoll tilbyr. i hele landet, i det siste også i Sverige. I Hovedutfordringen har vært at mange tillegg er de i startfasen i en satsning i det kommuner ikke har hatt ressurser i form britiske, franske og spanske markedet. av folk til å tenke lengre frem i tid. De har Vi har nå blitt testet til fulle i Norge mye å gjøre med dag til dag utfordringer og Sverige. Vi utvider sakte, men sikkert, og det vi tilbyr er et strategisk beslutningsstøtteverktøy, forteller Kloostermann. forteller Vangdal. Breivoll er enn så lenge mer eller min- Tromsø er derimot en av kommunene dre enerådende på det europeiske markedet. som har vært med fra start og planlegger Det finnes en liknende aktør i gjennomføring av flere oppdrag. Nederland, men de har ikke kommet så langt i den teknologiske utviklingen som samarbeidsprosjekt Tromsø-firmaet. Vi er et helt nytt produkt, og Vann og avløp i Tromsø kommune har vært med og «pipescanneren» som føres inn i røret gjør operatørene i stand til å måle hver millimeter av rørets inn- og utside. BreIvOLL InsPeCTIOn TeCHnOLOgIes: Opererer med 8 ansatte. Har hovedkontor i Tromsø, men vil i nær fremtid gjøre ansettelser i Oslo. Etablert i 1998. Da var aksjekapitalen på 100.000 kroner. Aksjekapitalen var ved utgangen av 2008 2,2 millioner kroner. Breivoll ble i 2007 tildelt pris for Årets Ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad. Dette plottet er faktisk et detaljert røntgenbilde av røret. [30] vannmagasinet vannmagasinet [31]
rensing skitt o hoi Tromsøs nye renseanlegg blir byens største. Det kan daglig ta unna 33 millioner liter avløpsvann eller en avløpsmann. Tekst: Sverre Bottenvann Renseanlegget på Tomasjord blir det største i Tromsø. Anlegget skal sørge for at det blir renere vann i sundet, sier prosjektleder Harald M. Grape i Vann og avløp. Han viser rundt på anlegget på Tomasjord og de enorme avløpsrørene som kreves for å ta unna alt avløpsvannet. eu-direktiv Anlegget skal stå ferdig i desember 2009 og blir med det Vann og avløps julegave til hele Tromsøs befolkning. Så langt har avløpsvannet på fastlandssida ikke blitt renset. Gjennomstrømmingen i sundet har ført til en naturlig fortynning, som vi kvalitetskontrollerer gjennom hyppige analyser. Men nå har det kommet EU-direktiv som vi må forholde oss til, som tilsier at alt avløpsvannet skal renses. For innbyggerne vil dette bety at vannet i Tromsøysundet blir renere, og at havmiljøet spares for årlige utslipp av nærmere 5.000 tonn slam, sier Grape. OMFatteNde prosess Per i dag er det rundt 17.000 innbyggere i virkeområdet til det kommende anlegget. Avløpsvann fra Gammelgård i sør til Movika i nord, samt rundt Nansenplass i sentrum, skal fraktes til Tomasjord. Vi har forberedt anlegget til å kunne håndtere avløpsvann fra det dobbelte, i overkant av 38.000 personer. Denne kloakken vil bli mekanisk renset ved anlegget og det rensete vannet vi slipper ut inneholder ikke partikler over 0,3 millimeter. Dette blir så sluppet ut 300 meter ute i sundet, på vel 20 meters dyp. Slammet som blir til overs etter renseprosessen går til kompostering på Stormoen. Og på samme måte som ved renseanlegget på Langnes skal vi utnytte varmen fra avløpsvannet til å varme opp bygget og arealene utenfor, så det er litt av en prosess, smiler prosjektlederen, og legger til. Tromsø kommune har per i dag gode rensesystemer, spesielt på selve Tromsøya. Når anlegget på Tomasjord er ferdig, er vi forberedt på flere innbyggere og fremtidige avløpsutfordringer. FaKTa renseanlegget PÅ TOmasJOrD Blir Tromsøs største renseanlegg, med kapasitet til å håndtere avløpsvann fra over 38.000 personer Prosjektet har en kostnadsramme på vel 60 millioner kroner Renser avløpsvannet mekanisk, gjennom åtte siler som tar ut alle partikler over 0,3 millimeter Varmen fra avløpsvannet skal brukes for å varme opp selve bygget og deler av utearealet Renseanlegget skal etter planen være klart til bruk desember 2009 dimensjonen på avløpsrørene på tomasjorda er det ingenting å si på. Med dette er vi forberedt på håndtere 33 millioner liter avløpsvann i døgnet, sier en fornøyd prosjektleder, harald M. grape, som velvillig viser hvor mye rørene rommer. [32] vannmagasinet vannmagasinet [33]
økonomi Viktige oppdrag for næringslivet I løpet av en fireårsperiode skal Vann og avløp investere for 0,6 milliarder kroner. Da drypper det på det lokale næringslivet. Tekst: Sverre Bottenvann Med det står Vann og avløp alene for 25 prosent av Tromsø kommunes totale investeringer de kommende fire år. Nedgangstider er oppgangstider for oss. Da går prisene ned og vi får mest for pengene, sier VA-sjef Geir Helø fornøyd. Ikke fornøyd på egne vegne, men på vegne av innbyggerne i Tromsø kommune. Det er de som skal merke at pengene fra vann- og avløpsavgiften strekker seg lengre. Samtidig understrekes det samfunnsmessige ansvaret som Vann og avløp har som offentlig virksomhet, for å være med på å holde hjulene i gang i nedgangstider. Alt for forbrukerne Fra 2009-2012 skal i alt 573 millioner kroner investeres i blant annet nye anlegg, utskiftning av ledningnettet og asfaltering av veier etter gravevirksomhet. Av driftsbudsjettet vårt går en del til næringslivet i byen. Vi kjøper strøm, rørdeler, bensin, biler, alt det vi trenger for å drive virksomheten vår. Men det er investeringsbudsjettet som virkelig gir ringvirkninger for andre næringer. I begynnelsen av de store prosjektene våre hyrer vi inn rådgivere som planlegger sammen med oss. Og siden vi ikke bygger anlegg selv, blir det satt ut på anbud til private maskin- og byggentreprenører. Entreprenørene handler hos sine leverandører og leverandørene fra produsentene. Slik blir Vann og avløp en stor næringslivsaktør. Investeringene gjør vi for å forbedre vannforsyningen, avløpshåndteringen samt å sørge for et sikkert ledningsnett. Alt kommer forbrukerne til gode! slår Helø fast.. Viktig oppdragsgiver For maskinentreprenøren Antek har oppdragene for Vann og avløp stor betydning. Vi jobber svært mye for Vann og avløp og har gjort det i nærmere 20 år. De senere år har vi på sett og vis spesialisert oss på slike oppdrag, som står for godt over 50 prosent av omsetningen vår, sier driftssjef Kenneth Brekmo i Antek. I urolige finanstider merker driftssjefen at stadig flere søker mot trygge oppdragsgivere. Nå er det flere aktører som regner på anbudene fra Vann og avløp, det blir flere om beinet i forbindelse med finanskrisa. Vi har nettopp hatt en totalentreprise på Buktelia vannverk på 15 millioner kroner, så det er helt klart viktig for oss å være med på anbudsrundene fremover, fastholder Brekmo. Driftssjef Kenneth Brekmo i Antek. [34] vannmagasinet vannmagasinet [35]
nye rør Nytt avløpsanlegg på Kvaløya Til nå har avløpsutslippet nord for der Slettaelva renner ut i havet, og utslippet sør for Sandnessundbrua gått rett i havet, men det skal det nå bli en slutt på. Vi skal bygge et avløpsanlegg for å samle avløpsvannet fra disse to punktene og føre det over til renseanlegget på Langnes. Det er snakk om å opprette to pumpestasjoner: en som pumper avløpsvannet fra Slettaelva til et punkt sør for brua, og en pumpestasjon der som fører det videre over til Langnes, sier prosjektleder Cato Lind Eriksen på Vann og avløp. Alt i alt er det snakk om nesten 2 km landledning, og 1,5 km sjøledning. Byggestart er bebudet våren 2009. Deler av prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen, så det første som settes i gang blir nok graving og bygging rundt den nye terminalen som skal oppføres like ved brua, sier Eriksen. Totalbudsjettet for prosjektet er ca. 17 millioner. Dette inkluderer også alle utredninger og planlegging som er foretatt frem til i dag. Anlegget vil ta imot avløpsvann tilsvarende ca. 3.200 personek vivalenter, eller ca. 800 husstander, og er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2009. NYE PUMPESTASJONER På fastlandet skal det bygges to nye pumpestasjoner, en på Lunheim og en i Kroken, i løpet av 2009. Disse stasjonene skal føre avløpsvannet til det nye renseanlegget på Tomasjordnes. Oppstarten er foreløpig ikke klar, men vi regner med å være i havn i løpet av høsten, sier prosjektleder Asle Ræder i Vann og avløp. PROSJEKT SKJELNAN-KROKEN Moderniserer hele Håpet Det skal legges ny vannledning fra Kroken og ut til Skjelnan. Samtidig blir avløpsvannet fra Skjelnan ført til Kroken, som videre pumpes til nye Tomasjord renseanlegg. Vi vurderer også alternative avløpsløsninger opplyser Jørn-Eirik Schjetne, som er leder for prosjektet. Vann og avløpstraseen legges i en nyregulert gang- og sykkelveg som skal Det 40 år gamle rørnettet på Håpet er under utskiftning. Tiden for store oversvømmelser er snart forbi. Tekst: Sverre Bottenvann Innen sommeren 2010 vil hele bydelen få nye kloakkrør, vannledninger og overvannsrør. Utskiftninger i Måsevegen og Duevegen pågår nå og skal være ferdig til sommeren. I august starter jobben med å skifte ut rørnettet i WC-vegen, Stærvegen og Rypevegen, opplyser prosjektleder Max Johansen. SLUTT PÅ OVERSVØMMELSER Bydelen har vært plaget med en del lekkasjer og oversvømmelser opp gjennom årene, som har ført til problemer blant annet for flyplassen. De nye rørene vil fjerne dette problemet. Det nye overvannsrøret måler 1,2 meter i diameter og er gravd ned 10 meter under jorda. Dette er et knutepunkt for rørene på Håpet, Langnes og deler av Sjømannsbyen. Røret er så stort fordi det ikke bare skal ta unna dagens vannmengder, men også skal tåle framtidens behov. Alle veiene blir ødelagt når vi oppgraderer rørnettet, så vi må fikse det også. Det betyr nye veier i de gatene hvor vi holder på, i samarbeid med Eiendom i bygges samtidig, en jobb som koordineres med Statens vegvesen og alle kabeletater. Prosjektering vil bli utført i 2009, anleggsstart senest våren 2010 så sant alt er avklart med øvrige etater. De lokale vannverkene i området legges ned. SJØLEDNING MELLOM SOLSTRAND OG STRANDVEIEN En sjøledning skal føre avløpsvann fra Tromsø kommune. Kort sagt vil hele bydelen moderniseres, komplett med fortau og asfaltering, forklarer Johansen. NY INDUSTRI Hele moderniseringen er planlagt med bakgrunn i klimaendringene, som vil gi mer nedbør og dermed mer vann som skal transporteres via rørnettet. Ledningene skal tåle adskillig mer vann enn det vi tar unna i dag. Ved siden av mer nedbør i tiden fremover, vil havet stige. Det betyr at vannet presses bakover i rørene på det flate området ved Giæverbukta hvor det rene vannet går ut i havet. Sweco har gjort fremskrivninger på vegne av Vann og avløp, hvor havstigning og ekstremnedbør blir simulert for å se hva rørene må tåle i fremtiden. Når det høljer ned i dag, brukes bare halvparten av kapasiteten til rørene, så vi er godt forberedt på det som måtte komme. Dette betyr også at ny industri kan legges til Håpet. Det var restriksjoner på utbygging her tidligere, på grunn av dårlig kapasitet på vann- og avløpsnettet. Når det nå blir utbedret, vil området være i stand til å ta i mot nye virksomheter, sier Max Johansen. fastlandet til Strandveien renseanlegg. Valg av prosjekterende foregikk i januar. Selve gjennomføringen kan inngå som en del av andre lignede prosjekter, som utføres i samme tidsrom. Prosjektet skal være ferdigstilt i løpet av 2009, opplyser prosjektleder Atle R. Tollånes. [36] VANNmagasinet VANNmagasinet [37]
Hva skjer Tromsø kommunes ledningskartverk er av varierende kvalitet. Vann og avløp anser beliggenhet og høyder som veiledende, og tar ikke ansvar for skader som måtte oppstå som følge av avvik på kommunale ledninger inntegnet i kartet. For private stikkledninger inntegnet i kommunalt ledningskart, har kommunen intet ansvar for riktigheten av beliggenhet og høyde, eller for manglende inntegning. Dette er huseiers ansvar. Ta evt. kontakt med Vann og avløp for ytterligere informasjon Rent vann og rent avløp Et avansert transportsystem av vannrør, avløpsrør, høydebassenger, pumpestasjoner og renseanlegg sørger for at vi alltid har rent vann og renset avløp. Hvor kommer drikkevannet fra? Tromsøs innbyggere får vannet sitt fra flere vannverk. Vi har to byvannverk; i Simavika og på Kvaløya. Simavika består av kildene Damvann og Øvre Langvann. På Kvaløya har vi kildene Amundvann og Øvre og Nedre Svarthammervatn. I tillegg finnes 14 distriktsvannverk som leverer vann til cirka 2.000 personer, en rekke skoler, sykehjem, gårdsbruk og butikker. Totalt forsyner vannkildene i Tromsø cirka 60.000 personer med vann. Hver av oss bruker i gjennomsnitt 200 liter vann i døgnet. Du kan være med på å beskytte vannkildene mot forurensning når du beveger deg i naturen. Vis hensyn i nærheten av drikkevannskilder (disse er skiltet). Hva har skjedd med vannet før du får det? Når vannet kommer ut av kranen hjemme hos deg, har det vært på en lang reise. Fra en innsjø eller grunnvannsbrønn, til vannbehandlingsanlegget som renser og foredler råvann til drikkevann, via et mange kilometer langt transportsystem som består av nedgravde vannrør, pumpestasjoner og høydebassenger og hjem til deg. Vi vedlikeholder og reparerer transportsystemet, slik at du kan få vann hele døgnet. Pumpeledning felles Pumpeledning spillvann Avløp felles Spillvann Pumpestasjon spillvann Renseanlegg Merknad til det kommunale kartverket: Dato: Sign: 2009.01.22 SFO Hovedledninger avløp 0 1km Kartet til høyre viser hvor vannet vårt kommer fra. Våre viktigste vannkilder ligger i Simavika og på Kvaløya. Kartet over viser avløpssystemet som består av pumpeledninger, pumpestasjoner og renseanlegg (de sorte firkantene). N Målestokk 1:30000 Ansvarlig håndtering av avløpsvann Når du forbruker rent vann, produseres skittent vann. Det håndterer vi på en måte som ikke skader miljøet, eller de sjøområder og vassdrag som tar imot avløpsvannet. Hvor blir avløpsvannet av? Det skitne vannet går i egne avløpsrør. Avløpsnettet er nedgravde rør som samler opp og leder avløpsvannet til renseanlegg. Årlig transporterer vi 5,9 milliarder liter avløpsvann gjennom et nettverk av ledninger som til sammen er 270 kilometer langt. Kumlokkene dekker hull ned til avløpsrørene og brukes til overvåking, prøvetaking og reparasjoner. Avløpsnettet består av to typer rør; overvannsrør og spillrør. Et overvannsrør frakter regnvann og vann fra snøsmelting bort fra veier og bygg. Regnvannet er rent og når det ikke er forurenset av for eksempel biltrafikk, kan det slippes ut i bekker, elver eller sjø. Spillvannsrør er de rørene som fører avløpsvann fra boliger, skoler og industri til avløpsrenseanlegget. Hvordan renses avløpsvannet? Avløpsvannet må renses i et avløpsrenseanlegg fordi det inneholder mye forurensning. Her fjernes grovt søppel, mindre partikler og annen forurensning. Renset vann kan slippes ut i fjorden. Partikler og næringssalter som fjernes fra avløpsvannet i et renseanlegg, kalles avløpsslam. Det ser ut som fuktig jord. Rent slam kan brukes som jordforbedringsmiddel eller til å produsere energi. Det kan finnes miljøgifter i avløpsvann fra industri, biltrafikk, veier og boliger. Ved å levere farlig miljøavfall til miljøstasjonene i kommunene, bidrar du til at vi får renere slam og en renere fjord. [38] vannmagasinet vannmagasinet [39]