INTERNASJONALE MØTEP SSER

Like dokumenter
Områdeplan for scenekunst 2017

Innspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats

Skriftlig innspill til scenekunstmeldingen med frist 22. mars 2019 fra Panta Rei Danseteater:

Oslo INNSPILL KULTURMELDINGEN 2018 Fra Stiftelsen Danse- og teatersentrum.

Danse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 ( ) BAK KULISSENE

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Innspill til scenekunststrategi

NTO 11. desember Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats

Ad: Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov i kunstfeltet for endringer i tilskuddsforvaltningen

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

TOU SCENE. Visjon og mål

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder.

Innspill til scenekunststrategi

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kulturdepartementet e-post: Oslo, 21. juni Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Skriftlig innspill til kunstnermeldingen med frist 1. februar 2019 fra Panta Rei Danseteater:

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2014

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst :

ddd KULTURKONTAKT NORD

Foreningen SceneFolk. Tiltak, aktivitet og disposisjon av amatørteatermidler

EØS-midlene: Utlysning i Tsjekkia

Hovedpunkter i strategien

GS1 Norway Partnerprogram

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

Kulturdepartementet

Områdeplan for scenekunst 2016

- ÅRSRAPPORT Totalt ble 18 nye forestillinger inkludert i Scenekunstbrukets repertoar i 2007.

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

Oslo, 15. August Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten

Tilskuddsordninger musikk

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER

Internasjonal kompetanse

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten

BERGEN KOMMUNES KUNSTPLAN BYRÅD JULIE ANDERSLAND KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

Måloppnåelse og resultater

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter

Innspill til scenekunststrategi fra Akershus Teater

- et profesjonelt teaterkompani som lager utforskende teater for barn og voksne ved bruk av figurer, dukker og objekter.

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

ÅRSMELDING for

STRATEGISK PLAN VEDTATT AV GRAMART STYRE

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Årsrapport Produsentenhet for visuell kunst

Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

SAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8

En døråpner til kunstmusikken

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

BAKGRUNN FØRSTE GANG GJENNOMFØRT SOM ET EU-PROSJEKT I 2010 INITIERT AV DET BELGISKE SCENEKUNST KOMPANIET ZONZO COMPAGNIE.

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009

Hvor kan så nyanser ivaretas og komplekse årsakssammenhenger dyrkes og reflekteres over?

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten. Jeg viser til hyggelig møte før påske.

Norske kulturhus takker for muligheten til å komme med innspill til scenekunststrategien.

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016

Rådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13

Velkommen til. Den nye scenekunstfestivalen for eldre Porsgrunn februar En rustfri festival med, om og av eldre - for alle!

NORDISK KULTURFOND NORDISK KULTURKONTAKT

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015

Områdeplan for scenekunst

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

En døråpner til kunstmusikken

d-trøndelag Teater AS

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 25. mars 2019

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

Områdeplan for musikk 2017

Møte- og Eventbørsen, Konferanse og Reiselivets Oscarsutdeling -HSMAI Prisene. Torsdag 29. januar 2015

Last ned Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Last ned

Tilskuddsordningen for bestillingsverk- og produksjonsstøtte for musikk

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Hva er en dramatiker?

TROMSØ ARCTIC PRIDE PARTNERPROFIL 2018

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Rapport og evaluering

Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN Vår dato Deres dato

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Informasjonsmøte for potensielle partnere. 8. Januar 2015

Forskningsdagene. Harm-Christian Tolden

Høringsuttalelsen Kulturutredningen 2014 fra Landsforbundet Teatrets Venner

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE UTVIKLINGEN AV STRUKTUREN I REGIONALE KOMPETANSESENTRE FOR MUSIKK

ROM FOR DANSS JUBILEUMSÅRET 2015S

Transkript:

Bilde fra Lisa Lies forestilling Skogsunderholdning med Lisa Lie (t.v.) og Ivar Furre Aam (foto: Aurora Kvamsdal). INTERNASJONALE MØTEP SSER Danse- og teatersentrum er en viktig aktør for utøvere i det frie scenekunstfeltet både i Norge og i utlandet, og legger til rette for internasjonale markeds- og møteplasser. AV CHRISTINA FRIIS, FAGLIG RÅDGIVER DANSE- OG TEATERSENTRUM Danse- og teatersentrum (DTS) ble opprettet som paraplyorganisasjon for fri scenekunst i 1977 av de daværende teater- og dansegruppene. Organisasjonen ble omorganisert i 2009 og etablert som stiftelse i forbindelse med utskillelsen av Norsk Scenekunstbruk som frem til det hadde vært en viktig del av Danse- og teatersentrums virksomhet. Målene fra den gang er ikke langt fra målene vi har i dag, som er å arbeide for best mulig handlingsrom for fri scenekunst i Norge. Det handler om gode arbeidsvilkår og muligheter, samt god infrastruktur og synlighet for fri scenekunst i Norge og internasjonalt. ØNSKE OM Å NÅ UT TIL ET STØRRE PUBLIKUM Fri scenekunst har alltid vært internasjonalt orientert, og samtidskunsten har alltid sett ut etter et større publikum enn det som er mulig å opparbeide seg i Norge. Det er også en viktig del av økonomien til kompaniene å co-produsere med teatre og festivaler internasjonalt. Da Utenriksdepartementet i 2003 besluttet å knytte til seg forvaltere og rådgivere på kunstfeltene, valgte departementet å invitere Danse- og teatersentrum inn til å fylle denne rollen. Det er i hovedsak aktører innen fri scenekunst som arbeider internasjonalt, som har et internasjonalt publikum og som igjen og igjen blir invitert ut med sine forestillinger. Danse- og teatersentrum hadde den faglige kompetansen, og Utenriksdepartementet hadde den stedlige kompetansen. Denne kombinasjonen har vist seg meget fruktbar og matnyttig, og vi har stor tro på denne modellen. Det er i dag stor og økende etterspørsel etter fri scenekunst ute i verden. Etterspørselen er basert på kvaliteten og originaliteten i kunstnerskapene, ikke fordi de er norske. Fri scenekunst inngår i dag i den meget levende globale scenen for dans og teater som skapes og vises i dag. INTERNASJONAL RÅDGIVNING OG PRESENTASJON Gjennom arbeidet med å forvalte reisestøtteordningen, og den aktive rollen som rådgiver for UD i scenekunstfaglige spørsmål, så vi også etter hvert behovet for internasjonal rådgivning og 31

MØTEPLASS: Billedtekst Satellite Meeting i New York (foto: Lene Bang). støtte i arbeidet for å knytte kontakter og nettverk. Det var stor etterspørsel etter kunst fra Norge, men samtidig var det et enormt potensiale for å få enda flere gode internasjonale invitasjoner til norske kompanier. Internasjonaliseringen pågår med mange aktører i mange sammenhenger samtidig. Det i seg selv er en styrke for Norge som scenekunstnasjon. I dette bildet er det også viktig å styrke kunstnernes og kompanienes egne nettverksmuligheter og internasjonale potensiale uavhengig av eksterne kuratorer og gjerne i tillegg til slike kontakter. Vi ser at flere og flere internasjonale aktører ønsker å assosieres med, samarbeide med og presentere kunstnerskapene. Det handler i prinsippet ikke om «selling and buying» eller «eksport». Presentasjon av forestillingene er en konsekvens av kunstnerisk betinget relasjonsbygging. Vi ser at en slik forståelse øker handlingsrommet for fri scenekunst, og skaper arbeids-, visning- og ikke minst kunstneriske utviklingsvilkår. I DTS sin strategi for internasjonalt arbeid ble det derfor viktig å fokusere på hele næringskjeden et kompani må gjennom for å få vist sine forestillinger. Arbeidet med selve reisestøtteordningen er siste ledd. Da er forestillingen allerede invitert. Så da handler det om å legge til rette for at de norske kunstnerne faktisk møter sine potensielle internasjonale partnere, og at disse får en sjanse til å se forestillinger live. U T L A N D E T S O M M A R K E D S P L A S S O G UTSTILLINGSVINDU I 2009 begynte DTS, med prosjektmidler fra UD, å arbeide mer aktivt for å hjelpe norske kunstnere ut på det internasjonale markedet. En del av arbeidet er å dra med delegasjoner med kunstnere til internasjonale markedsplasser som CINARS i Canada, Tanzmesse i Tyskland og PAMS i Korea. I januar hvert år arrangerer i vi en omfattende nettverksdelegasjon til New York. I USA har vi også inngått et langsiktig partnerskap for å fremme fri scenekunst fra Norge på best mulig måte. USA er stort og uoversiktlig, og den lokale kompetansen er uvurderlig i forhold til å treffe de riktige potensielle programmererne av norsk scenekunst. I samarbeid med vår partner Future Perfect/Wayne Ashley arrangeres en uke med intens nettverksbygging, samt møteplassen Satellite Meeting. Det er viktig for både kunstnerne selv, og bevilgende myndigheter, å vite at det vi snakker om er et estetisk betinget marked. Det vil si at parameterne som gjelder når man for eksempel selger fiskeboller ikke gjelder her. Det handler om kunstnerisk gjenkjennelse. De lokale programmererne kjenner sitt publikum og vil gi dem de beste kunstopplevelsene, og kunstnerne ønsker å treffe nytt publikum med sine verk. Dette kan kun skje gjennom at disse to treffer hverandre igjen og igjen, og som regel tar det mange år. Markedene er ikke statiske, de endrer seg hele tiden. Det er derfor viktig å kunne navigere i en verden som stadig skifter. Kontinuerlig internasjonal tilstedeværelse er derfor nødvendig. Det er derfor helt avgjørende for norske kunstnere og kompaniers muligheter internasjonalt at Utenriksdepartementet støtter opp disse årlige langsiktige tiltakene og gjennom det muliggjør at vi kan arbeide ut fra en langsiktig strategi. Alle har fått med seg at midlene er redusert til det halve i løpet av de siste to årene. Konsekvensen er at Fagutvalget må avvise mange kvalitativt gode og viktige søknader desto viktigere er det da å ha en systematisk og langsiktig tenkning i dette arbeidet, slik at vi greier å opprettholde interessen og etterspørselen etter norsk scenekunst ute. BROBYGGER INN I DET NORSKE SCENEKUNSTMILJØET En annen betydningsfull del av arbeidet er å arrangere besøksprogrammer til Norge for internasjonale eksperter, det vil si programmerere, kuratorer, journalister og andre bransjefolk. Vi vet at ingen programmerer en forestilling uten å ha sett den live selv (dette er en regel det selvsagt finnes unntak fra, men i all hovedsak er det slik). Vår rolle blir da å være en god brobygger inn i det norske scenekunstmiljøet. Når skal vedkommende komme? Hvem er de interesserte i, og hvilke andre kompanier/forestillinger kan de se? Det er enormt viktig at de som kommer får et godt faglig og innholdsrikt program, det gir et vindu inn og en vei ut til et nytt publikum. Ekspertbesøkene er sånn sett et av de beste virkemidlene vi har for å følge opp den interessen ulike tiltak og kunstnernes/kompanienes arbeid har skapt på messer, bransjetreff og festivaler. 32

ÅPEN PROSESS Når vi starter arbeidet med å planlegge messer og nettverksreiser er det veldig viktig for oss at vi er åpne og tilgjengelige. Alle kunstnerne/kompaniene som er med i disse prosjektene finner vi gjennom «open calls», og vi ser at i tillegg til ny rekruttering søker de samme kunstnerne igjen og igjen. Det er viktig at vi kan tilby både noe for de som er ferske, og for de som allerede har et internasjonalt gjennombrudd og stort publikum. Dette er for øvrig strategien i arbeidet vårt: Vi skal både ivareta dem som har eller er i ferd med å få internasjonalt gjennombrudd, samtidig som vi skal gi nye aktører sjansen til å prøve seg. Dersom et kompani ønsker å satse internasjonalt er det flere ting å tenke på. Det er viktig å vite at det å få et internasjonalt gjennombrudd krever tid, og vilje til å være tilstede. Relasjoner tar lang tid å bygge, og man kan ikke forvente at man sitter igjen med masse invitasjoner etter første reise til et marked. Man må arbeide hardt for å komme i kontakt med de riktige menneskene, og av og til gå inn i en promoteringssituasjon som mange fra Norge opplever som unaturlig. Vi ser at fri scenekunst fra Norge har stort internasjonalt nedslagsfelt, og Danse- og teatersentrum vil gjøre vårt beste for å fortsatt bidra til økte internasjonale muligheter for norske kunstnere. FAKTA Danse- og teatersentrum er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter organisert som en nettverksorganisasjon man kan tegne medlemskap i. Medlemskap kan tegnes av profesjonelle aktører som arbeider kontinuerlig med scenisk virksomhet. Organisasjonen har kontorer sentralt i Oslo sammen Norsk Scenekunstbruk. TIPS TIL DEG SOM HAR LYST TIL Å KNYTTE KONTAKTER INTERNASJONALT: HVA ER ET MARKED? En møteplass for produsenter og presentatører En nettverksmulighet for alle bransjeaktører Et «utstillingsvindu» En møteplass for informasjonsutveksling En arena for showcase HVA BESTÅR ET MARKED/MESSE AV? Program, teknisk og kunstnerisk Utstillingsrom/markedshall Workshops Showcases Off-program Late night bar, speed-meetings FØR DU DRAR Gjør research er dette riktig møteplass for deg? Hvem er kjøperne og selgerne ved dette markedet? Dra alene eller sammen med en organisasjon/andre kunstnere? Søke om showcase? FORBEREDELSER/NÅR DU ER PÅ MARKEDET: Send søknad/påmelding i tide Skaff en liste over presentatørene som er påmeldt Finn ut hvem du ønsker å treffe, og informer dem om at du kommer Prøv å sette opp et møte med dem Produser og ta med nok PR-materiale Husk, personlig kontakt er en nøkkelfaktor til en vel lykket konferanse/marked/treff Mingling på Nordic networking event 2013 (foto: PAMS 2013) SMARTE TIPS Delta på så mange aktiviteter som mulig, lunsjer, workshops, speed-meetings, cocktails, showcases etc Sett deg på et bord der du ikke kjenner folk fra før Be om visittkort og alltid ha mange av dine egne med deg Alltid introduser deg selv, og hjelp til å introdusere andre Vær tilgjengelig og tilstede på boothen, observer og lær av andre kompanier med mer erfaring 33

PROMOTERING TRE OM PROMOTERING AV FRI SCENEKUNST I USA AV MARIANNE RO ND Med prosjektmidler fra UD arbeider Danse- og Teatersentrum (DTS) for å hjelpe norske kunstnere ut på det internasjonale markedet, blant annet med profilering av det frie scenekunstfeltet i USA. DTS har, med sin etter hvert solide erfaring, valgt å skape nettverksmuligheter for kunstnere gjennom møteplasser og arrangementer som Satellite Meeting, seminarer, fester, Artistic talks, eventer og forestillinger sentrert omkring de tre store festivalene som finner sted i New York i januar: Under the radar, Coil og American Realness. Stikkordet spurte tre som flere ganger har deltatt på DTS sitt profileringsarbeid i USA om følgende: 1. Hvorfor ønsket du/dere å delta i den norske delegasjonen til New York i 2016 arrangert av DTS? Er det viktig at DTS arrangerer slike møter? 2. Svarte forventningene til de erfaringene du fikk, og hva håper du blir det langsiktige utbyttet? 3. Hvilke forventninger har dere til et amerikansk marked og hvordan opplever du at dette markedet skiller seg fra et europeisk? A N LUCIEN ØYEN Kunstnerisk leder, Winter Guests 1. Winter Guests har i lengre tid jobbet opp imot det amerikanske markedet. For et ensemble som oss, som produserer nyskrevne engelskspråklige forestillinger, er det nærliggende å betrakte det amerikanske publikummet som vår målgruppe. De såkalte «satellittmøtene» arrangert av DTS i New York, med nøkkelpersoner innenfor det amerikanske scenekunstfeltet har betydd svært mye for arbeidet vårt mot dette amerikanske markedet. Å samle sammen en så stor og variert gruppe potensielle nordamerikanske partnere ville være svært vanskelig å få til på egenhånd. At møtene har blitt gjennomført over flere år har medført at det nå eksisterer personlige forbindelser mellom oss og våre amerikanske partnere. Vi anser det derfor som særs viktig at DTS arrangerer slike møter. 2. Erfaringene svarte til forventningene. Dog kjente vi til arrangementet fra før. Det var i år en merkbar opptrapping av det allerede høye nivået på gjennomførelsen av arrangement. Vi håper det langsiktige utbyttet medfører at vi får eksponert Winter Guests sine forestillinger for et større publikum i USA og at vi får til samarbeid med institusjoner om å produsere og presentere våre arbeider. Det ser vi at allerede skjer med to store residensopphold i 2016 ved henholdsvis The Watermill Centre i New York og The Clarice i Maryland i mars og juli. 3. For «Hvilke forventninger» se punkt 2. Det er et stort fokus på Norge og Skandinavia for øyeblikket i USA. Dette ser vi innenfor litteratur, film og musikk. Det eksisterer derfor allerede et moment for norsk kunst man kan benytte seg av man presenterer heller ukjent scenekunst i USA. Det amerikanske markedet er et kommersielt apparat, det stilles derfor strenge krav til samarbeider mellom scenekunstinstitusjoner i USA, kanskje i større grad enn man har Alan Lucien Øyen (foto: Massimo Leardini) vært nødt til i Europa. USA er i tillegg et kjempestort marked. LISE RISOM OLSEN Artistic Director, NONcompany 1. Vi har de siste årene jobbet med en trilogi som i utgangspunktet er internasjonal, og omhandler blant annet Nord-Amerika, hvor vi også har vært i forbindelse med arbeidet. Så det har vært ekstra relevant for oss å knytte kontakter og bygge ut vårt nettverk der. Både med tanke på formidling av forestillinger, og å finne samarbeidspartnere for de ulike fasene av arbeidet. Men også generelt er markedet i Nord-Amerika relevant når man som norsk sikter internasjonalt, fordi vi har mange felles kulturelle referanser. For oss har DTS sin satsning på internasjonal nettverksbygging vært både viktig, nyttig og inspirerende. Det kan være ekstra utfordrende for norske kunstnere å bli sett, da vi både ligger utenfor kjernen i Europa, og dermed ikke er så lett tilgjengelige. Vår erfaring er at vi da må 34

PROMOTERING jobbe litt ekstra for å skape interesse, og da er det viktig å kunne møte kuratorer og de som programmerer personlig, og selvfølgelig også lære om hvordan andre markeder fungerer. 2. Ja, det svarte absolutt til forventningene. Vi fikk presentert oss og vårt pågående prosjekt, og vi knyttet både nye og styrket kontakter vi allerede har. I tillegg lærte vi mer om dette markedet og fikk også sett mange forestillinger på de samtidige festivalene og fikk en følelse av hvilke diskurser som rår, og hva som beveger seg der. Langsiktig håper vi å få til en turné i Nord-Amerika. 3. Vet ikke om vi har andre forventninger til et nordamerikansk marked enn til et europeisk, annet enn at vi kanskje er litt mer eksotiske «over there» enn i Europa, og at det selvfølgelig ville vært en utvidelse av vår arena. For oss ligger det kanskje mer forventninger til dette markedet på et kunstnerisk plan, da vi i trilogien KAZAK jobber med taigaen som bakteppe, og den dekker også store deler av Nord-Amerika. Markedet der borte opplever vi kanskje først og fremst annerledes i finansieringen, hvor alt er privat, og det overhodet ikke er basert på offentlige midler. Det fører til at det er en mer kommersiell struktur på for eksempel markedsføring. Der er det høyere forventninger til at vi som kunstnere skal kunne selge kunsten, og ha både markedsføringsstrategier og materiale. Dette kan oppleves både litt ubehagelig og dobbeltmoralsk hvis man, som så mange kunstnere her, kanskje heller prøver å motarbeide en kapitalistisk grunntanke. Men det er selvfølgelig sider vi har godt av å kjenne til, og som vi også kan lære mye av. SUNNIVA STEINE Managing Director, Jo Strømgren Kompani promotere norsk scenekunst i utlandet. DTS gjør en super jobb på dette området, med relativt begrensede ressurser. USA er langt unna, man kan gjøre mye på e-post, men personlige møter bør ikke undervurderes. 2. Langsiktighet er vel stikkordet her, ja. Sammen med akkumulert kunnskap og oversikt. Det tar tid å bygge opp en gjensidig interesse og tillit. Og det tar tid å skjønne hvordan ting funker hvert sted. Fordelen med møtet i New York er at dette er et årlig arrangement med et langsiktig perspektiv. Gjennom gjentatte deltagelser knytter man stadig flere kontakter og får mulighet til å treffe folk over tid. Og ikke minst kan man skaffe seg en oversikt over hvilke muligheter Winter Guests (foto: Erik Berg). som finnes, og hvilke kunstuttrykk de ulike arrangørene er ute etter. 3. Vi har besøkt ulike scener og festivaler de siste 10 årene, og har gode samarbeidspartnere som vi ønsker å fortsette å jobbe med, samtidig som vi jobber med å utvide antall samarbeidspartnere der. Men vi ser ikke på USA som viktigere for oss enn andre deler av verden. Særtrekk: Det amerikanske markedet har, kanskje i motsetning til Europa, vært noe preget av en tro på at man som kunstner må ha en agent for å klare seg. Institusjoners (og kunstnernes) finansieringsmodell med stor avhengighet av private sponsorer og lite offentlige støtteordninger er også relevant. 1. Jo Strømgren Kompani har deltatt på DTS sine arrangementer i New York siden oppstarten. Vi opplever dette som et smart uttenkt, profesjonelt og målrettet tiltak. Det er viktig at det finnes organisasjoner og arrangementer som kan bidra til å NONcompany (foto: Arne Hauge). 35