Kap. 7 - Sannsynlighetsfordelinger

Like dokumenter
Fagdag 5-3MX. Kommentarer

Oppgaver fra 8.3, 8.4, , 8.51, 8.52, 8.231, 8.232, 8.250, 8.252

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

Regneregler for forventning og varians

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

Løsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår

Statistikk 1 kapittel 5

TMA4240 Statistikk Høst 2008

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5

Løsningsforslag Eksamen S2, høsten 2017 Laget av Tommy O. Sist oppdatert: 26. november 2017

Forelening 1, kapittel 4 Stokastiske variable

Statistikk 1 kapittel 5

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel.

Løsningskisse seminaroppgaver uke 15

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Bernoulli forsøksrekke og binomisk fordeling

Løsningsskisse eksamen 3MX

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger

MAT4010 PROSJEKTOPPGAVE: Statistikk i S2. Olai Sveine Johannessen, Vegar Klem Hafnor & Torstein Mellem

STK1100 våren Normalfordelingen. Normalfordelingen er den viktigste av alle sannsynlighetsfordelinger

Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 8 ( februar 2012)

TMA4240/TMA4245 Statistikk Oppsummering diskrete sannsynlighetsfordelinger

Terningkast. Utfallsrommet S for et terningskast med en vanlig spillterning med 6 sider er veldefinert 1, 2, 3, 4, 5, 6

Eksamensoppgave i Løsningsskisse TMA4240 Statistikk

TMA4240 Statistikk H2010 Kapittel 5: Diskrete sannsynlighetsfordelinger : Uniform, binomisk, hypergeometrisk fordeling

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.20).

Fasit for tilleggsoppgaver

Forelesning 5: Kontinuerlige fordelinger, normalfordelingen. Jo Thori Lind

, men det blir svært tungvindt her.) 3 xe3x 1 9 e3x C 1 9 e3x 3x 1 C

ÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.

ECON Statistikk 1 Forelesning 4: Stokastiske variable, fordelinger. Jo Thori Lind

Statistikk 1 kapittel 4

Kapittel 4.3: Tilfeldige/stokastiske variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

EKSAMEN KANDIDATNUMMER: EKSAMENSDATO: 26. mai SENSURFRIST: 16. juni KLASSE: HIS TID: kl

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Forventning (gjennomsnitt) (X=antall mynt i tre kast)

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

Formelsamling V-2014 MAT110. Statistikk 1. Per Kristian Rekdal

Betinget sannsynlighet

Formelsamling i medisinsk statistikk

Forelesning 3. april, 2017

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Kap. 5.2: Utvalgsfordelinger for antall og andeler

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

statistikk, våren 2011

To-dimensjonale kontinuerlige fordelinger

EKSAMEN KANDIDATNUMMER: EKSAMENSDATO: 10. juni Ingeniørutdanning. TID: kl EMNEANSVARLIG: Hans Petter Hornæs

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Prøve 6 1T minutter. Alle hjelpemidler

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Sannsynlighet og statistikk

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 14 (6.-9. april)

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Hypergeometrisk modell

Løsningsforslag Eksamen S2, høsten 2016 Laget av Tommy Odland Dato: 27. januar 2017

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

ÅMA 110 (TE 199) Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen vår 2005, s. 1. Oppgave 1

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

HØGSKOLEN I STAVANGER

6 x P (X = x) = x=1 = P (X 2 = 6)P (X 2 = 6)P (X 3 = 6) =

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Tyngdepunkt. Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at. Kapittel 4

Løsningsforslag Eksamen S2, våren 2014 Laget av Tommy O. Sist oppdatert: 1. september 2018 Antall sider: 11

S2 - Eksamen V Løsningsskisser. Del 1

TMA4240 Statistikk. Øving nummer 7. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

EKSAMEN KANDIDATNUMMER: EKSAMENSDATO: 11. juni HiS Jørstadmoen. TID: kl EMNEANSVARLIG: Hans Petter Hornæs

STK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

Fagdag ) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Kapittel 2: Hendelser

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Binomial-fordelingen

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

HØGSKOLEN I STAVANGER

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

5.2 Diskret uniform fordeling. Midtveiseksamen (forts.) Kapittel 5. Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. TMA4245 V2007: Eirik Mo

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TMA4240 Statistikk H2015

Transkript:

Oppgaver: Kap. 7 - Sannsynlighetsfordelinger Oppgaver fra kapitlet Lærebok: 7.0-0-0-,7.--7, 7.-, 7., 7., 7.7 Oppgavesamling: 7.00, 7.0, 7.09, 7., 7.9, 7., 7.0, 7.0, 7.0 7.0-0-0-0- Stokastisk variabel: Verdi av gevinst: X Som er i utfallsrommet 0,0,00,00,00 Sannsynlighetsmodell: 0 0 00 00 00 p() 90 0000 9 000 00 0000 0 PX 00 p00 00 0.00 00 0000 00 PX 0 PX 0 90 0000 7 000 0.07 0 0000 00 PX 0 PX 00 X 00 X 00 p00 p00 p00 7 0.07 00 00 00 000 0 0000 00 7.0 og 7.0: 9 EX p 0 0 00 00 00 99 9. 9 000 0 00 00 00 0 VarX 9.9 p som kan forenkles til: p 9.9 (Se side 78!) 0 9 000 0 0 00 00 00 00 00 00 9.9 07 Utregningene gjør vi med lommeregner: {0,0,00,00,00} STOL {9/000,/0,/00,/00} STO L og -Var Stats L,L gir: 9.9 (EX ) 7. (VarX 7. 07) 7.0: Pris pr. lodd: 0 kroner Overskudd ved kjøp av et lodd: Y X 0 a) y 0-0 0-00 00-080 00-080 00-080 p() 90 0000 9 000 00 0000 0 00 0000 00 0 0000 00 0 0000 00 EY ypy 0 9 000 0 0 80 00 80 00 80 00 0. 0 av 0 fordelinger.te

VarX 0. p som kan forenkles til: p 0. (Se side 78!) 0 9 000 0 0 80 00 80 00 80 00 0. 07 b) EY EX 0 EX 0 9.9 0 0.0 VarY VarX 0 VarX 07 7.: Z X a) Oppgaven mener vel X og ikke Y her... Kan bruke modellen over, bare bytte ut X : 0,0,00,00,00 med Z : 0,00,00,00,00 og gjøre det samme som i 7.0 og 7.0 om igjen. Men, det er for mye arbeid, når man isteden kan gjøre: b) EZ EX EX 9.9 9. 8 VarZ VarX VarX 07 08 VarX 08 c) Husk at prisen pr. lodd er 0 kroner (oppgave 7.0) Da får vi en ny stokastisk variabel: Forventet gevinst ved kjøp av ett lodd: Z 0 med forventning EZ 0 EZ 0 9.8 0 0. Dette betyr at loddkjøpere i gjennomsnitt vil tape 0 øre pr. lodd. Selger de alle loddene vil de derfor tjene: 0000 0. 000 7.--7 X: Antall AP-velgere i utvalg på n 0. Utfallsrom (definisjonsmengde): 0,,,...,0 Y: Antall SV-velgere i utvalg på n 0. Utfallsrom som X X og Y: Binomiske, da: Enkelteksperiment(delforsøk) (n ) med to utfall AP eller ikke AP Uavhengige. (Egentlig ikke, men "stor" by, så binomisk god tilnærming til hypergeometrisk fordeling.) Observerer antall suksesser. (suksessap) Fordelinger: PX b n p p n 0 PY y b y y n y p y p ny 0 y 0. 0.7 0 (binompdf(0,0.,) 0. 0.9 0y (binompdf(0,0.,y) 0 a) PX b 0. 0.7 7 098 0. 0.7 7 binompdf(0,0.,) 0.7 0 c) PY b y 0. 0.9 9 0 0. 0.9 9 binompdf(0,0.,) 0.87 Ekstra eksempel: Sannsynligheten for at vi vi får mellom og AP-velgere: PX,, PX X X PX PX PX (disjunkte!) binompdf(0,0.,)binompdf(0,0.,)binompdf(0,0.,) 0.7 0.00 0.0 0.7 av 0 fordelinger.te

Hvis det er mange ledd, kan man bruke den andre funksjonen på DISTR,A:binomcdf( (ccumulativsum) binomcdf(0,0.,) regner ut alle sannsynlighetene opp til og med (0,,,,,) og binomcdf(0,0.,) regner ut alle sannsynlighetene opp til og med (0,,), så dermed får vi differansen (,,) som: binomcdf(0,0.,)-binomcdf(0,0.,)0.99 0.7 7.: EX np (binomisk) 0 0. (Antall AP-velgere man vil få i gjennomsnitt med gjentatte utvalg) VarX np p 0 0. 0.7. VarX.. Hvis fordelingen ikke hadde vært binomisk, kunne man regnet det ut manuelt: (Gjør dette bare for å illustrere hvordan man bruker lommeregneren) 0 7 8 9 0 b() 0.08 0. 0. 0.7 0.00 0.0 0.08 0.009 0.00 0.0008 0.0000090 Denne tabellen (sannsynlighetsmodellen) kan man legge i L og L: binomdf(0,0.) STOL (binompdf med bare n 0 og p 0. genererer en liste med alle sannsynlighetene!) EX 0 0 b 0 0.08 0. 0....0 0.0000090 Lommeregner: Enten sum(l*l) eller STAT,CALC,-Var Stats L,L som gir: (gjennomsnitt/forventning)....977 (standardavvik)... 7.7 AP: X,p 0.. SV: Y,q 0. Z: X Y Obs: n 00, ikke 0 i denne oppfølgingsoppgaven. EX np 00 0. 0 VarX np p 00 0. 0.7 EY nq 00 0. 0 VarY nq q 00 0. 0.9 9 EZ EX Y EX EY 0 0 0 (Kan alltid brukes.) VarZ VarX Y VarX VarY Kan ikke brukes, da X og Y er avhengige av hverandre! av 0 fordelinger.te

Ser at Z er binomisk fordelt med p z 0. 0. 0. Altså: VarZ np z p z 00 0. 0. (VarZ VarX Y VarX VarY gir 9 0 som altså er feil fordi X og Y er avhengige av hverandre.) 7.- Antall : X 0,, binomisk med n,p altså b b0 b 8 b I tabelll: 0 b() 0.9 0.78 0.078 (binompdf(,/) gir {0.9,0.78,0.078} Sum øyne: Y,,,,,7,8,9,0,, Denne må settes sammen av et annet eksperiment, som er uniformt. (alle utfall like sannsynlige) Tenker oss at terningene er ordnet, f.eks. en rød og en blå terning. Da blir utfallsrommet U,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Her kan vi få på en måte (,), på to måter ((,) og (,)), på tre måter ((,), (,),(,)) o.s.v. Altså: y 7 8 9 0 py 7.: EX np VarX np p ( VarX 0.7) 8 8 EY ypy... 0000 7 (Ikke uventet, fordelingen er jo helt symmetrisk...) Vary y y 7 py som kan forenkles til: y y py 7 (Se side 78!)... 7. 8 Men, dette gjøres selvfølgelig enklere ved å legge modellen i L og L og bruke -Var Stats, {,,,,,7,8,9,0,,} STOL og {,,,,,,,,,,}/ STOL som gir: 7... av 0 fordelinger.te

.98 som gir VarY.. 8 7. Pengestykker: X 0,,, binomisk b Terning: Y,,,,,, uniformt uy Prisen kunden må betale: Z 000 000X 00Y EX np VarX np p EY yuy VarY y. uy Tar Y med lommeregner: {,,,,,} STO L og {,,,,,}/ STO L og -Var Stats L,L gir:..7078 som gir VarY.7078. 9 (egentlig EZ E000 000X 00Y 000 000EX 00EY 000 000 00. 0 VarZ Var000 000X 00Y 000 VarX 00 VarY 000 00 87 00 97 EZ 0 er hva kundene i gjennomsnitt må betale for en sykkel, hvis mange kunder er med på dette salget. 7. Fra 7. og har vi: EX VarX 8 EY 7 VarY Z 000 000X 00Y EZ E000 000X 00Y 000 000 900 00 7 97 Setningen VaraX by c a VarX b VarY gjelder bare hvis X og Y er uavhengige! 7.7 X binomisk med n 00 deleksperiment der P 0. (mark eller ikke). Antar at antallet vi plukker ut de 00 eplene fra er så stort at vi kan tilnærme hypergeometrisk fordeling med binomisk fordeling. b 00 0. 0. 00 binompdf(00,0.,) a) EX np 00 0. VarX np p 00 0. 0.. 7 VarX.7. 77 b) ) PX b binompdf(00,0.,)0.08 ) P X P.77 X.77 P0 X 0 binomcdf(9)-binomcdf(0)0. ) P X P.77 X.77 P X binomcdf()-binomcdf()0.9 av 0 fordelinger.te

Dette illustrerer noe som er vanlig ved symmetriske, klokkeformede fordelinger uten lange haler: Ca. / av fordelingen ligger mellom forventningenett standardavvik. Ca. 9% av fordelingen ligger mellom forventningento standardavvik. Dette gjelder for såkalte normalfordelinger. (Neste kapittel) Men det gjelder også for mange andre fordelinger som er tilnærmet lik en normalfordeling, som f.eks. binomiske fordelinger der n er rimelig stor og p ikke er altfor liten eller altfor stor. 7.00 a) Da alle p måp 0. 0. 0. 0. 0. 0 b) PX p p7 p8 0. 0. 0.0 0.7 c) Feil i oppgave. Skulle antagelig stått: "... eller flere drops i en pose...mindre enn..." (Slik det står blir sannsynligheten null! Kan ikke skje!) Anvender: PA B PAB PB PX X PX 0. 0.7 PX 0.0. 7.0 Binomiske delforsøk, enten rette eller galt, n, uavhengighet. U 0,,,...,, Kari: X, suksess-sannsynlighet p k 0., b k 0. 0. binompdf(,0.,) Jonas: Y, suksess-sannsynlighet p j 0., b j y y 0. y 0. y binompdf(,0.,) a) EX np k 0..0 VarX np k p k 0. 0.... 90 EY np y 0. 9 VarY np j p j 0. 0.. y.. 90 b) Legger i lommeregner: {0,,,,,,,7,8,9,0,,,,,} STO L binompdf(,0.) STO L binompdf(,0.) STO L STATPLOT : Type histogram,xlist:l, Ylist L og STATPLOT : Type histogram, Xlist: L, Ylist L gir da histogrammene. Har ikke histogram i denne tekstbehandleren, så jeg bruker punkter isteden: y 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0.0 0 0 7 8 9 0 Altså like, men forskjøvet i forhold til hverandre. av 0 fordelinger.te

7.09 Antall X fiskersomersmittetietutvalgpån 0 med suksess-sannsynlighet p 0.. Binomisk fordelt: b) PX b 0 0. 0.9 0 a) EX np 0 0. VarX np p 0 0. 0.9. 8 c) ) PX 0 b binomcdf(0,0.,) 0.87 ) PX PX 0.87 0. ) P X b binomcdf(0,0.,)-binomcdf(0,0.,) 0.97 d) binompdf(0,0.) STO L Kan da se på listen med STAT,EDIT: {0.,0.70,0.8,...,E-0} e) V er fordelt binomisk med b v n 0. 0.9 n PV PV binomcdf(n,0.,) Prøver binomcdf(n,0.,) med forskjellige n til vi finner en passende verdi: n 0 : 0. (allerede regnet ut) n 0 : 0.70 n 0 : 0. n : 0. n : 0.9 n : 0. 7. Skål: N 00, A 0, N A 0 Utvalg: n 0, X antall nøtter av type A a) Hypergeometrisk fordeling: h A N n NA n 0 0 0 00 0 Kan tilnærme (se siste halvdel av oppgaven) med binomisk fordeling da n 0 er relativt liten i forhold til N 00. Da har vi b 0 0. 0. 0 0 0. 0 binompdf(0,0.,) b) og e) Hypergeometrisk er dessverre ikke med i fordelingene på lommeregneren på DISTR. (geometpdf er noe annet!) Så, det greieste er å legge inn som funksjon: Y(0 ncr X)*(0 ncr (0-X))/(00 ncr 0) Da kan vi regne ut sannsynligheter med Y(0), Y() o.s.v. og generere hele tabellen med: seq(y,x,0,0) STO L og {0,,,,,,,7,8,9,0} STO L Binomisk: binompdf(0,0.) STO L Vi får da tabellene i fasiten. c) og f) Hypergeometrisk: -Var stats L,L gir: 7 av 0 fordelinger.te

EX VarX. Finnes en formel her også, som er en modifikasjon av formlene for binomisk (se oppgave 7.0!) EX n A N 0 0 00 VarX Nn n A A 000 0 0 n N N 00 00. 7. 0. 7 00 Leddet Nn sier en del om hvor god tilnærmingen er, den bør ikke være så langt unna. n Legg merke til at p A Nn gir np p altså helt likt binomisk bortsett fra det første leddet! N n Binomisk: EX np 0 0. np p 0 0. 0.. 8 d) og f) STATPLOT med hypergeometrisk med L og L, og binomisk med L og L gir omtrent dette: y 0. 0.7 0. 0. 0. 0.7 0. 0. 0. 0.07 0.0 0.0 0 0 7 8 9 0 7.9 La oss først se på utfallene av farver i ordnet rekkefølge (før vi går løs på kronene): Lurt å sette opp et tre-diagram! Ser at vi får et tre med 8 muligheter. (Minus fordi vi ikke kan trekke gule!) U S,SS,H,S,G,H,S,H,H,H,G,G,S,G,H Sannsynlighetsmodellen blir: utfall S,S S,H S,G H,S H,H H,G G,S G,H sannsynlighet Da blir sannsynlighetsmodellen for X : X SS.SH,HS HH.SG,GS HG,GH px Bør sjekke at summen av alle blir! EX p.....8 VarX EX p p EX.... 0. 90 Legg {,.,,.,} i L og {,,,,}/ i L og bruk -Var Stats. Ikke noe poeng å regne ut eksakte brøker manuelt. d) som a), b) og c) med litt andre tall for sannsynlighetene. Gidder ikke ta dette. 8 av 0 fordelinger.te

7. a) Fordi summen av alle sannsynlighetene er. b) Se fasit. Dette er den såkalte kumulative (akkumulerte/summerte) fordelingen, altså 0 p c) PX PX 0 0. 0. d) EX p 0 0. 0. 0. 0.. VarX. p p. 0 0. 0. 0. 0.. 0.99 (Kan legge fordelingen i L og L og bruke -Var Stats.) VarX 0.99 0.99 e) f) Fordelingen blir: Y 00 0 00 00 py 0. 0. 0.0 0. Utfallsrommet er definisjonsmengden for Y, altså {00,0,00,00} g) Somid) Bruker lommeregner med {00,0,00,00} i L og {0.,0.,0.,0.} i L. -Var Stats L,L gir: EY. VarY 70. VarY 70. 970 Tolkning av forventning til Y: Når Ole har solgt mange krukker, vil gjennomsnittlig inntekt for hver solgte krukke bli ca..0 7.0 Hypergeometrisk tilfelle: N 0,K, M N K n Antall kvinner i utvalget: X er altså fordelt: PX h Lommeregner: Y( ncr X)( ncr (-X))/(0 ncr ) Kan legge inn fordelingene i lister: {0,,,} i L og seq(y,x,0,) i L a) Fordelingen blir da: h0 h 0 0 0 098 098 o.s.v. X 0 PX 0 0 b) Tar forventningen også for treningens skyld: EX h 0 0 0 Finnes også en ferdig-formel, omtrent som i binomisk: EX n p n K N 0 VarX EX h h EX 0 0 0 0. K N n NK n 0 9 av 0 fordelinger.te

Ferdig-formel: VarX Nn n K K som tilsvarer binomisk formel: N N N korreksjonsledd n p p VarX 0 0 0 0 7.0 PX p a Utfallsrom:,, a a) p gir: a a a a 9 9 b) Dette gir sannsynlighetsmodellen: X p 9 9 9 9 c) EX p. 9 SDX 0. Tok med {,,} i L og {,9,}/9 i L og -Var Stats. d) Se fasit, bare å bytte ut med Y X 7.0 (Se også 7.07 og 7.08!) Antall mennesker i kø: X er fordelt PX p! e Utfallsrom: 0,,,,... Dette er den såkalte Poissonfordelingen med parameter k. (Se 7.08) Denne brukes ofte i beregning av antall folk i køer og antall feil i produksjonen. Et interessant poeng er at EX VarX k! Tolkningen av k er gjennomsnittlig antall personer i køen. a) PX p! e 0. b) PX p! e 0. c) Lommeregner: Y ^X*e ^(-)/! {0,,,,...,0} i L og (Y,X,0,0) i L d) EX p VarX EX p.7 Fant med -Var Stats L,L Vi ser at EX VarX k! Dette er også poenget i 7.07 og 7.08. 0 av 0 fordelinger.te