Universell utforming og tilgjengelighet i Skatteetaten

Universell utforming og tilgjengelighet i Skatteetaten Prinsipper for arbeidet Dokumenteier: HR-stab, SKD Dato sist endret: Versjon: Gjelder fra: Godkjent av: 09.12.2010 3 25.11.2010 SLG, 25.11.2010

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... ii 1 Innledning...1 1.1 Hovedmål...2 1.2 Universell utforming og gjeldende regelverk...2 1.3 Målgrupper...2 1.4 Begrepsavklaringer...3 1.4.1 Definisjon av universell utforming...3 1.4.2 Funksjonshemning nedsatt funksjonsevne...4 1.4.3 Universell utforming versus tilgjengelighet...4 2 Skatteetatens arbeid med universell utforming...5 2.1 Krav til handlingsplan...5 2.1.1 Om budsjett og ressursbehov...5 2.1.2 Om informasjon og kommunikasjon...6 2.1.3 Kompetanse...7 3 Roller, ansvar og myndighet...8 4 Vedlegg...10 Vedlegg 1: Gjeldende regelverk...10

Innledning 1 Innledning Det vises til brev fra Finansdepartementet av 30.09.2008 om krav til underliggende etater, herunder Skatteetaten, om å utarbeide en handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kravet må sees i forhold til Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Formålet med universell uforming er å motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming vil ikke desto mindre gi gode omgivelser for hele befolkningen. Målet om universell utforming og økt tilgjengelighet i samfunnet har høy politisk prioritet. I Politisk plattform 2009 2013 har regjeringspartiene slått fast at de vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet til alle viktige samfunnsområder. Regjeringens visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 skal oppnås gjennom ulike virkemidler som tilpasses sektor og oppgave. Regjeringen legger opp til skrittvis gjennomføring av denne omfattende satsingen. Alle departementer er involvert i gjennomføring av planen. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som koordinerer Regjeringens handlingsplan. I brevet fra FIN vises det til lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som tredde i kraft 1. januar 2009). I utarbeiding av handlingsplanen for universell utforming er etatene gjort spesielt oppmerksomme på å følge opp følgene bestemmelser: Tidsfrister for krav til utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), se loven 11. Hensynet til universell utforming ved lov om offentlige anskaffelser, se loven 9 og 10 Forbudet mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne, se loven 4 Side 1

Innledning Tilgjengelighet til underliggende virksomheters sentralregions- og lokalkontorer, se loven 9. Skatteetatens arbeid med universell utforming støtter opp under Regjeringens handlingsplan for universell utforming, implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming innenfor vårt sektoransvar. Dette dokumentet, Universell utforming og tilgengelighet i Skatteetaten, viser hvordan etaten vil følge opp lovgivningen innenfor vårt virkeområde gjennom ulike tidsfastsatte mål og tiltak. I handlingsplanene skisseres prioriteringer, hvilke mål vi kan klare å innfri innenfor gitte tidsrammer og hvordan etaten har tenkt å legge opp det fremtidige arbeide på dette området. Skatteetatens plan for likestilling og mangfold 2011-2015 ivaretar etatens arbeid med individuell tilrettelegging (jf 12 1. ledd i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, samt Hovedavtalen 19 og Arbeidsmiljøloven Kap. 13) og personalpolitiske mål og tiltak for å fremme økt likestilling og mangfold og hindre diskriminering. 1.1 Hovedmål Skatteetaten er universelt utformet innen 2025. Dette innebærer at våre tjenester, produkter, bygg, uteområder er utformet slik at alle, både ansatte og brukere, skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 1.2 Universell utforming og gjeldende regelverk Det er en rekke lover og bestemmelser som regulerer universell utforming i de ulike sektorer. For en fremstilling av relevante lover og regler som berører Skatteetaten som virksomhet, se Vedlegg 1 Gjeldende regelverk. 1.3 Målgrupper Det er en grunnleggende demokratisk rett at alle skal kunne delta på lik linje i samfunn og arbeidsliv. Ikke desto mindre opplever personer med nedsatt funksjonsevne ofte hindringer som i praksis skaper forskjellsbehandling i møte med arbeidsliv og samfunnstjenester. En Side 2

Innledning sentral måte å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne er å utforme omgivelser, produkter, informasjon, nettsider og tjenester slik at de kan brukes av alle. Hovedmålet med universell utforming er å nedbygge funksjonshemmende barrierer og oppnå likestilling og deltagelse. Flere hundre tusen mennesker i Norge har nedsatt funksjonsevne. Dette er ingen ensartet gruppe. Enkelte har en synlig funksjonsnedsettelse andre usynlig. For enkelte er funksjonsnedsettelsen av varig karakter, for andre en fase i livet for eksempel i forbindelse med sykdom, skade, graviditet eller alderdom. Universell utforming medfører samfunnskvaliteter som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn. Løsninger som er utformet med tanke på mangfold i befolkningen og etter prinsipper om universell utforming, vil være funksjonelle kvaliteter som alle vil ha glede og nytte av. Eksempelvis vil tydelig merking av nødutganger eller bredere dører øke den generelle sikkerheten. Universell utforming bidrar også til sosial og økonomisk bærekraft og er derfor en del av den nasjonale bærekraftstrategien. Alle offentlige virksomheter har et spesielt ansvar for å arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også Skatteetatens samfunnsansvar som offentlig virksomhet å gå foran i dette arbeidet. Skatteetaten som tjenesteyter har et spesielt stort ansvar når det gjelder å sørge for at krav om universell utforming blir ivaretatt fordi vår virksomhet i særlig stor grad retter seg mot allmennheten. Vi må derfor sørge for at våre tjenester, bygg og IKT systemer er utformet slik at alle kan ta dem i bruk. 1.4 Begrepsavklaringer Universell utforming er et uttrykk for ønske om likestilling ved at man utformer varer, tjenester og omgivelser slik at alle kan benytte dem, i så stor utstrekning som mulig. Likestilling innebærer at man kan ta del i alle samfunnsområder uten å måtte henvises til spesialløsninger og særtiltak. 1.4.1 Definisjon av universell utforming Det finnes en rekke ulike definisjoner av universell utforming. I dette dokumentet har vi lagt til grunn følgende offisielle definisjon fra Miljøverndepartementet : Side 3

Innledning Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming er en overordnet og fleksibel rettslig standard der innholdet i plikten endres, og skjerpes, over tid i takt med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. 1.4.2 Funksjonshemning nedsatt funksjonsevne Det er viktig å skille mellom to ulike måter å forstå funksjonshemming. På den ene siden kan funksjonshemming forstås som noe absolutt. I et alternativt perspektiv ser vi at funksjonshemming ikke eksisterer uavhengig av egenskaper ved omgivelsene (en relasjonell forståelse): Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Denne forklaringen er nyttig for å vise at grad av funksjonshemming kan påvirkes av omgivelsenes krav, barrierer og tilrettelegging. 1.4.3 Universell utforming versus tilgjengelighet En skiller ofte mellom begrepene universell utforming dvs. en utforming av bygg, uteområder, arbeidsplasser, transportmidler etc. som alle kan benytte og tilgjengelighet, som er et svakere uttrykk og kan være avgrenset til bestemte grupper, for eksempel tilgjengelighet for rullestolbrukere. Mens tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne kan oppnås gjennom supplerende særløsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal fungere for alle. Universell utforming inneholder derfor et sterkere likestillingskrav enn begrepet tilgjengelighet fordi universell utforming nettopp skal resultere i løsninger, produkter og omgivelser som skal kunne brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Begrepet angir et mål for kvalitet i produkter og omgivelser, noe som er en forutsetning for et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Side 4

Skatteetatens arbeid med universell utforming 2 Skatteetatens arbeid med universell utforming Kritiske suksessfaktorer for at etaten skal nå sine mål på universell utforming er god lederforankring, ryddige og realistiske budsjettprosesser, godt samarbeid, informasjon, kommunikasjon (intern i etaten og eksternt) og kompetanse hos de aktuelle rolleinnehavere med tilstrekkelig myndighet og ansvar. 2.1 Krav til handlingsplan Universell utforming berører tre hovedområder: bygg/eiendom, IKT og anskaffelser. Skatteetaten velger å utarbeide en handlingsplan for hvert av områdene. Omfang, kompleksitet og budsjettbehandling innen de tre områdene er forskjellig. Egne handlingsplaner på hvert av områdene gjør det lettere å behandle handlingsplanene uavhengig av hverandre, slik at det ikke blir unødvendige forsinkelser i beslutnings- og oppfølgingsprosesser. Overordnet ansvar og oppfølging av disse planene ligger hos tjenesteeier. Handlingsplanene skal: Skissere overordnet politikk, prinsipielle føringer og problemstillinger for området, og vise til mer omfattende kartlegginger, rapporter mv. som er utarbeidet. Innarbeide hensynet til ulike diskrimineringsgrunner der det er relevant. Angi både kortsiktige (årsplanlegging) og langsiktige (tidsfrister innenfor 5 års intervaller frem til 2025) mål (delmål) og tiltak, avhengig av område og omfang. Synliggjøre informasjons/kommunikasjons- og kompetanse behov. Synliggjøre prioritering i tiltak der budsjett og ressursbehov er begrenset eller gjennomføring medfører en uforholdsmessig byrde for etaten. Angi status/nå situasjon/observasjon, målbilde (kortsiktig og evt. langsiktig), tiltak, vurdere og angi budsjettbehov, ansvar, frist og status. Være levende dokumenter, der tiltak og kvalitet vurderes og evt. justeres løpende ved behov. Evalueres som et minimum en gang i året. 2.1.1 Om budsjett og ressursbehov Tiltak i handlingsplanene skal synliggjøre budsjett og ressursbehov. Side 5

Skatteetatens arbeid med universell utforming Universell utforming finansieres gjennom ordinært budsjett, og økte utgifter til standardheving må påregnes årlig i perioden fram til 2025. Merkostnader til universell utforming begrenses når oppgradering skjer gjennom planmessig vedlikehold og utbedring. Budsjettering skjer på bakgrunn av kunnskaper som innhentes gjennom årlige vurderinger og prioriteringer. Ansvar for å fremme budsjettbehov etter forslag fra SITS ligger hos den enkelte tjenesteeier. 2.1.2 Om informasjon og kommunikasjon Informasjons og kommunikasjonsbehov vurderes og synliggjøres som tiltak i handlingsplanene. Når informasjon er av et omfang der det er behov for en konkret kommunikasjonsplan utarbeides dette i tilknytning til arbeidet. Svært mye av dette vil være intern informasjon, men det kan også være aktuelt med noe ekstern informasjon mot slutten av prosjektene. For eksempel når det gjelder Altinn og Skatteetaten.no på IKTområdet og tilrettelegging av lokale skattekontor på bygg-området. Underveis kan det være aktuelt med for eksempel artikler i aktuelle tidsskrift etc. Slike kommunikasjonsplaner gir svar på hvilke informasjonstiltak som skal gjennomføres på hvilke tidspunkt, til hvilke målgrupper, med hvilke budskap, gjennom hvilke kanaler og hvem som er ansvarlig. Dokumentet skal være levende, slik at det brukes til forventningsstyring med løpende oppfølging om tiltaket innfrir interessentenes forventinger til korrekt, rettidig og tilstrekkelig informasjon som de til enhver tid har behov for. Dokumentet skal være underlagt løpende revisjon i forhold til endringer i prosjektets leveranse- og tidsplaner. Allmenn informasjon og oppmerksomhet om universell utforming bland etatens ansatte er viktig. Den mest sentrale kanalen for dette er Skattenett. Det er derfor viktig at universell utforming representeres og synliggjøres på Skattenett med et hovedområde som sikrer linker til aktuelle dokumenter og nettsted, lover, sjekklister, handlingsplaner mm. Tjenesteeier er overordnet ansvarlig for informasjon om universell utforming på Skattenett, mens fagansvarlig i SITS for områdene Bygg/ IKT/ Anskaffelser har ansvar for løpende oppdatering og vedlikehold. Side 6

Skatteetatens arbeid med universell utforming 2.1.3 Kompetanse Ansvarlige rolleinnehavere holder seg oppdatert på lover og krav til universell utforming, og sikrer seg tilstrekkelig kompetanse på området slik at etatens arbeid med universell utforming ivaretas med høy kvalitet. Behovene for kompetanseutvikling på universell utforming skal ivaretas gjennom de ordinære prosessene knyttet til etatens kompetansestyring. Side 7

3 Roller, ansvar og myndighet 3 Roller, ansvar og myndighet Hovedområdene for universell utforming (bygg/eiendom, IKT og anskaffelser) er gjenstand for intern styring og kontroll på lik linje med andre fagområder. Generelt sett er universell utforming en funksjonell egenskap som skal inngå i den funksjonelle kravlisten sammen med øvrige krav, prioriteres opp mot andre egenskaper og inngå i estimeringsgrunnlaget. Det er to hovedområder i Skatteetaten der krav til universell utforming får stor påvirkning: utfoming og innredning av fysiske bygg konstruksjon, utvikling og innføring av dialogbaserte IT-løsninger som er retta mot almenta, eller som almenta skal bruka (ref St.meld.nr 19 (2008-2009). Selv om det er relevant både for interne og eksterne IT-tjenester (ref. avsn. 1.1), er krav til universell utforming i hovedsak rettet mot eksterne tjenester,- bl a for å sikre Eit informasjonssamfunn for alle (St.meld.nr 17 2006-2007)). Utvikling og innføring av nettbaserte elektroniske tjenester skal ikke føre til at det oppstår digitale skillelinjer i befolkningen. For IT-løsninger gjelder dette både løsninger som etaten utvikler selv, standardløsninger som anskaffes fra eksterne leverandører og settes i produksjon på etatens egen infrastruktur eller (fremtidige) nettbaserte IT-løsninger som etaten inngår avtale om og som deretter tilbys som tjenester til eksterne brukere (cloud computing). Uansett hvordan tjenesten fremskaffes og tilbys, må det finnes en ansvarlig tjenesteeier som kan kontrollere og sikre tjenestens legale og funksjonelle egenskaper i fht kravene. Tjenesteeier har overordnet formelt ansvar for: at arbeidet med universell utforming inngår som en del av tjenesteavtalen på området fremdrift i arbeidet med planlegging og gjennomføring av tiltak å fremme budsjett og ressursbehov Side 8

3 Roller, ansvar og myndighet at handlingsplan for universell utforming vedrørende aktuellt område behandles årlig i Skattedirektørens ledergruppe (SLG). å sikre medbestemmelse gjennom behandling og drøfting av handlingsplaner i SAMU og Fellesmøte at relevant og aktuell informasjon ligger på Skattenett Tjenesteeier for bygg/eiendom (Regionavdelingen) er kontaktpunkt for Skatteetaten på universell utforming. Denne har ansvar for kommunikasjon med FIN og evt. andre eksterne aktører vedrørende etatens arbeid på feltet, i tillegg til å videreformidle/distribuere innkommende korrespondanse og dokumenter til de øvrige tjenesteeierne og SITS. SITS har gjennomføringsansvar på områdene og er derfor den sentrale aktøren i arbeidet med utforming av handlingsplaner for universell utforming. SITS har det utøvende ansvar og må løpende vurdere behov for intern koordinering på områdene. Eierskap i SKD for tjenestene fra SITS er som følger: Virksomhetsstab: tjenesteeier for anskaffelser og økonomi Regionavdelingen: tjenesteeier for eiendom, service og informasjonsforvaltning Avdeling for Innovasjon og Utvikling (I&U): tjenesteeier for den funksjonelle utformingen av IT-arbeidsplass og IT-ustyr, herunder applikasjonsutforming IT-stab: er premissgiver og ansvarlig for IT-strategien, IT-prinsippene, virksomhets- og IT-arkitektur, og har således ansvar for at kravet om universell utforming tas inn i dette. Side 9

Vedlegg 4 Vedlegg Vedlegg 1: Gjeldende regelverk Det er en rekke lover og bestemmelser som regulerer universell utforming i de ulike sektorer. Nedenfor gis en kort fremstilling av relevante lover og regler som berører Skatteetaten som virksomhet. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er den mest sentrale loven i denne sammenhengen. Endringer i plan- og bygningsloven (plan og byggesaksdelen) ble vedtatt i 2009. Kravene til universell utforming av bygninger og uteareal ble i den forbindelsen skjerpet. Det ble blant annet vedtatt regler om utforming av arbeidslokaler (NOU 14: s. 235). Loven trer i kraft i 2010. Lov om offentlige anskaffelser (Revidert lov om offentlige anskaffelser) 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir bestemmelser om universell utforming og tilgjengelighet. Loven gir krav om universell utforming av omgivelser og har supplerende krav om tilgjengelighet på arbeidsplasser, i tillegg til regler om aktivitetsplikt. 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Plikten til universell utforming gjelder for offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, og omfatter de funksjonene som er rettet mot allmennheten. Universell utforming skal ivaretas ved hovedutforming, og ikke gjennom særløsninger eller individuelle hjelpemiddeltiltak. Plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er et minstekrav, og innføres som en rettslig standard. En rettslig standard er et begrep som tillegges rettslige konsekvenser, men der innholdet fastlegges på bakgrunn av normer som vil kunne endres over tid, for eksempel i takt med den teknologiske utviklingen. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Side 10

Vedlegg 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter også særbestemmelser om IKT og universell utforming: 11 og gir hjemmel for å ivareta særlige krav til universell utforming av IKT-løsninger. 9.4 Aktivitets- og rapporteringsplikt Offentlige myndigheter, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Side 11