E-helse -innovasjon, implementering og samhandling Samhandlingskonferanse, Stiklestad, 29.01.15 Leif Erik Nohr Seksjonsleder leif.erik.nohr@telemed.no
Det jeg skal snakke om Telemedisinsenteret Hva er e-helse (og telemedisin) Utfordringer i e-helseinnovasjon Pilotsyken Juss, økonomi og organisasjon Tjenester (eksempler) Telemedisin Meldingstjenester Pasienttjenester Samhandlingsteknologi? Og fremtiden? 3
4
Formål og mål Framskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og ehelse Gjennom forskning og rådgiving legge til rette for bedre samhandling i helsevesenet
Telemedisinsk avdeling Nasjonalt senter for telemedisin (NST) Nasjonalt kompetansesenter WHO samarbeids-senter Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) Ambassador Platform European Space Agency Samhandlingsenhet for Universitetssykehuset 1987 1993 1999 2002 2006 2008 2010 2012
Tverrfaglighet Antropologi Teknologi Informatikk Statistikk Sosiologi Psykologi Pedagogikk Juss Helseøkonomi Helsearbeidere IKT Kommunikasjon Teknologi Medisin Organisasjon
Hva er e-helse og telemedisin? Vår definisjon fra 90-tallet: "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert.«for flere definisjoner: http://telemed.no/definisjon-av-telemedisin.43862.html 8
E-helse Telemedisin 9
Kort sagt Bruk av moderne informasjonsteknologi i helse- og omsorgssektoren Journal Meldinger E-læring Epost Webtjenester Konsultasjoner Second opinion Veiledning M.m.m. 10
Bruke informasjonsteknologi til å Bedre tilgang på tjenester Bedre tilgang på informasjon Bedre kvalitet Styrke pasientens rolle og status Utvikle helsetjenesten ved hjelp av teknologi og utvikle teknologi for helsetjenesten 11
Hva er innovasjon? Innovasjon i helsesektoren kan defineres som en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjons prosess, anvendelse eller organisasjonsform som er tatt i bruk og skaper verdier i form av økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet i helse og omsorgssektoren og økt tilfredshet hos pasienter, pårørende og ansatte. I Stortingsmelding nr 7 (2008-2009) «Et nyskapende og bærekraftig Norge» legges en bred definisjon av innovasjon til grunn: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» 12
Innovasjon og e-helse Innovasjon Sykehus Tele medisin E - helse Neste praksis Beste praksis Suksess = Behov x Løsning x Team x Pådriver x Forankring
Idefase Validering/ vurdering Utvikling/ verifisering Implementering Utbredelse 14
Pilotsyken «Pilotitis» Mange gode ideer Mye god forskning Mange gode prosjekter Noen gode produkter Mange fornøyde brukere Muligheter for innsparing -men ingen tjenester i bruk 15
Medisinen? Integrasjon Integrasjon Integrasjon 16
Suksessfaktorer som er viktige for medisinsk personell Kompetanseutvikling i primærhelsetjenesten Samhandling mellom de ulike enhetene i en total behandlingskjede Driften er organisert inn i den daglige driften og rasjonaliserer denne Behandlingsløsningen er faglig godt forankret og ønsket
Organisatoriske utfordringer 20% teknologi og 80 % organisasjon Må ha ledelsesforankring Komplekse og fagtunge organisasjoner Endring er aldri bare ny teknologi Implementering trenger ildsjeler Vise gevinster Kvalitative Kvantitative (særlig økonomiske) Ting tar (noen ganger uhorvelig lang) tid 18
Juridiske barrierer og muligheter Taushetsplikt og informasjonssikkerhet Hvordan ivareta taushetsplikt og sikre informasjon? Ansvar og forsvarlighet Hvordan behandle pasienter forsvarlig? Pasientrettigheter Hvordan ivareta pasientrettighetene? Kan e-helse styrke pasientens rettigheter? 19
Den største juridiske barrieren for utbredelse av telemedisin og e- helse er forestillingen om at jussen er en barriere 20
Taushetsplikt og informasjonssikkerhet Sensitiv informasjon «streng» taushetsplikt Verktøy og rutiner for informasjonssikkerhet skal sikre at tausheten ivaretas. Skal sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet Tilgangskontroll og logging «Need-to-know» møter «nice-to-know» 21
Ansvar og forsvarlighet Alt helsepersonell plikter å drive forsvarlig praksis Hvem, hvordan og hva Hvem er ansvarlig for behandlingen og pasienten i en telemedisinsk konsultasjon? Hvordan skal helsepersonell utføre forsvarlig e-helsevirksomhet? Hva kan personellet bli holdt ansvarlig for? Disse spørsmålene skaper fortsatt hodebry rundt om i verden. 22
Rundskriv I-12/2001 «Telemedisin og ansvarsforhold» Helsepersonell er ansvarlig også i telemedisinske settinger Ansvarsforholdene endres i utgangspunktet ikke Viktig å avklare ansvar i den enkelte konsultasjon/situasjon Viktig prinsipiell uttalelse: For å drive forsvarlig behandling må legen ha tilstrekkelig og god nok informasjon om pasienten og tilstanden Det har ikke betydning hvordan informasjonen er mottatt Dersom en telemedisinsk konsultasjon gir legen tilstrekkelig informasjon, kan legen behandle pasienten 23
Pasientrettigheter Særlig om samtykke Må pasienten samtykke til at e-helsetjenester brukes? Samtykke til informasjonsbehandling E-helse som verktøy for å styrke rettigheter Pasientmedvirkning Informasjon Innsyn i egen journal Egendokumentasjon 24
Litt om økonomi En virkelig «show-stopper» Og: Money talks Telemedisin: Innsparinger på et annet sted enn der besparelsen skjer Hvordan regulere? Tjenester uten takst Skal all utvikling måles i besparelser og/eller effektivitet? 25
Tjenester (i utvalg) Løsninger for desentralisering av spesialisthelsetjenester Løsninger som styrker kompetansen i primærhelsetjenesten Samhandlingsløsninger Pasient-tjenester 26
Prehospital trombolyse Føde CTG Teleradiologi Polikliniske konsultasjoner PRIMÆRHELSETJENESTEN Teleslag Amb. Team Alderpsykiatri Web-konsultasjoner Sårjournal Polikliniske kontroller Akuttmedisinsk Konferanse Dialog-meldinger El. rekv. og henvisning Teledialyse E-læring Akuttpsyk-. vaktsamarbeid Tverrfaglige team - kreft ebup Rus - Lar Dialog-meldinger SYKEHUS DIPS ARENA PASIENTER Sjekkdeg.no Sårbehandling KOLS Kontroll av hjertestartere Rehabilitering Hjemme-dialyse Pasient samhandling Hjemme-sykehus E-læring Selvhjelps-løsninger Eksemskolen Slutta.no
Videobasert akuttmedisinsk konferanse - VAKe Virtuelt team Lokal undersøkelse og behandling av pasient Overføring av kliniske data EKG, Puls, BT, SPO2, Temp Behandlingsråd og beslutningsstøtte Avklare eventuell transport
29
Hva kan VAKe brukes til? Kommunisere og avklare, i samtids- kommunikasjon mellom: pasient, lokalt helsepersonell og forskjellige spesialister Dele og kommunisere alle tilgjengelige pasientdata kvalitetssikret forståelse av situasjonen Tilgang på spesialister, når du trenger det Avklare: pasientvei, behandling og logistikk Organisere med kontakt til AMK tilgang til alle sykehusets spesialistet Avtaler Vite at du har noen å kontakte VAKe HN 2015:..VAKe som gjennomgående kommunikasjonsløsning i akuttberedskapen i alle HF.
Desentralisert vaktsamarbeid - DeVaVi Psykiatribakvakt på hjemmekontor til DPS via videokonferanse Akuttpsykiatriske situasjoner Vurdering av innleggelse Sikre tilgang til legespesialist for distriktspsykiatriske døgnenheter og ambulante team
«DeVaVi» Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse (DeVaVi) Styrke akuttpsykiatrisk tilbud Overlege i bakvaktsordning og med videokonferanseutstyr Formål: Sikre at legespesialist er tilgjengelig for døgnenheter og ambulante team slik at pasientene kan få best mulig tilbud så nært hjemmet som mulig. Pasienter skal slippe reiser Styrking av lokal kompetanse 32
Poliklinisk oppfølging RUS - LAR Lokal oppfølging av opioidavhengige via videokonferanse Hyppigere kontakt og mer fleksibelt tilbud og samarbeid med kommune-helsetjenesten
Dialyse Videokonferanse mellom sykehus og enheter uten nefrolog Økt sikkerhet for de rådene som blir gitt Økt trygghet for satellittene ved at man får raskere og mer kvalifisert informasjon tilbake Pasientene har mulighet for å snakke direkte med helsepersonell Nå også hjemmedialyse
Pasienten som partner i virtuelt team Virtuelt team skiller seg fra andre lignende verktøy ved at det ikke er diagnosespesifikt, men har generiske funksjoner som gjelder alle kroniske/ komplekse pasientforløp. Diagnosespesifikke verktøy tilgjengeliggjøres som plugins til VT. 35
Målsetting Utrede behov og spesifisere generiske funksjonelle krav til en elektronisk samhandlingsløsning Som understøtter tverrfaglig samarbeid i team mellom ansatte på sykehus, primærleger og ansatte i kommunehelsetjenesten Som gjør pasienten til (aktiv) likeverdig partner i teamet For pasienter med langvarige og komplekse forløp
Skjermbilde 5 moduler: Pasient og team Behandlingsplan og aktivitet Timeline og meldinger Verktøy og «plug-ins» Import og eksport For mer info: Prosjektleder: Tove Normann, innovasjonsrådgiver NST. tove.normann@telemed.no 37
FUNNKe Meldingsløftet i kommunene Finansiert av Helse-Nord «Helsetjenesten i Nord-Norge skal bli foregangsregion for elektronisk samhandling. Pleie- og omsorgstjenesten (PLO) og helsestasjoner skal i løpet av 3 år kommunisere elektronisk med fastleger og helseforetak, på kryss og tvers effektivt og sikkert. Det overordnede målet er kvalitet og effektivitet i helsetjenesten.» Pr januar 2015: 85 av 87 kommuner utveksler elektroniske meldinger! 38
Samhandlingsteknologi Helse og omsorg i Norge i dag handler om samhandling Teknologisk- og tjenesteinnovasjoner må være rettet mot samhandling Stikkord: Organisering av tjenester Teknologiske standarder Felles forståelser Samhandling må også omfatte pasienter, pårørende, skole, barnevern, osv. 39
40
41
42
43
Det jeg tror kommer Cloud computing «Alt» i skyen Journalen som samhandlingsverktøy og plattform Mellom sykehus og fastleger og pasienten og.. Ikke kjernejournal Pasienten som aktiv deltaker Mer behandling i kommuner og hjemme Billigere og enklere videokonferanse Helt nye helseregistre Større åpenhet 44
Takk for oppmerksomheten Leif Erik Nohr leif.erik.nohr@telemed.no www.telemed.no 45