HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK

HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk trådte i kraft 1. juli 2003. Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskriften utdypet. Produsenter som skal søke fritak fra overproduksjonsavgiften bør lese håndboken før søknad fremmes. 1. Formål 2. Vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift 3. Fritakskvantum 4. Supplering fra meieriselskap (Opphevet ved forskrift 12 sep 2005 nr. 1019.) 5. Beregning av produsert kvantum melk 6. Rapportering 7. Opplysningsplikt og kontroll 8. Administrasjon, dispensasjon og klage 9. Sanksjoner 10. Overgangsbestemmelser (Opphevet ved forskrift 12 sep 2005 nr. 1019.) 11. Ikrafttredelse 1. Formål Ordningens intensjon er å bidra til økt produksjon av melkeprodukter som gir økt verdiskaping blant melkeprodusentene og i større grad henter inntjening fra markedet. Økt verdiskaping skal skje gjennom å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. 2. Vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift For å få fritak fra overproduksjonsavgift må det sendes søknad til Statens landbruksforvaltning (SLF). Søknadsskjema som anbefales brukt, samt veiledning til søknadsskjema, finnes på SLFs internettsider www.slf.dep.no. Vilkårene som må oppfylles for å få fritak fra overproduksjonsavgiften er beskrevet i nr. 1-4 nedenfor. 1. Melken skal produseres av et foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd, med unntak av kravet om å være merverdiavgiftspliktig Vilkåret innebærer at foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Videre kan foretaket ikke eies av aksjeselskap, andelslag, andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Dette vil bl.a. forhindre at en person, gjennom å etablere flere foretak, kan få flere fritak for overproduksjonsavgift, og således totalt sett overstige kvantumsbegrensningene i 3. Tilsvarende vilkår gjelder i forskrift om kvoteordningen for melk. Det er imidlertid gjort unntak fra kravet om å være registrert som merverdiavgiftspliktig. Med bakgrunn i ordningens formål, anses det ikke som nødvendig å sette krav til omfanget av omsetningen. 2. Melken skal produseres på den landbrukseiendommen som søker om fritak

Melkeproduksjonen skal foregå på den landbrukseiendommen som har fått fritaket. For samdrifter skal melkeproduksjonen foregå på den samme landbrukseiendommen som melken innenfor samdriftskvoten for øvrig blir produsert. Det er hensiktsmessig og nødvendig at fritaket gis til en definert landbrukseiendom eller et samdriftsforetak sett i sammenheng med kvantumsbegrensningene i 3, der eiendommens/samdriftens kvote og fritak fra overproduksjonsavgift skal ses i sammenheng. Kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom, jf. forskrift om kvoteordningen for melk, og det er derfor naturlig at også fritaket fra overproduksjonsavgift gjør det. Eiendommer som inngår i samdrift kan ikke tildeles eget fritak fra overproduksjonsavgiften. Det betyr at eiendommer som inngår i samdrift ikke kan være medlem av samdrift og samtidig ha fritak for overproduksjonsavgift til lokal foredling. Dette må sees i sammenheng med vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd 4 hvor det bl.a. heter at produksjonstilskudd ikke kan gis til enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Kvoteforskriften åpner imidlertid for at det kan beregnes kvote for samdrift jf. kvoteforskriften 9. Med bakgrunn i nevnte forhold er det naturlig at fritak også kan gis til samdriftsforetak. Fritak fra overproduksjonsavgiften tilligger den eiendommen/det samdriftsforetaket som har fått fritaket og kan ikke overføres til andre. 3. Melken skal foredles på eller i nærheten av landbrukseiendommen hvor melken produseres Ved lokal foredling av melk settes det krav om at foredlingen av melken foregår på eller i nærheten av produksjonsforetakets eiendom, eventuelt samarbeidende foretaks eiendom. I tilfeller hvor det fremstilles melkeprodukter i begrenset omfang, vil som regel foredlingen av melk foregå på den landbrukseiendommen som melken produseres og da ofte i regi av produksjonsforetaket. Av hensyn til fleksibilitet, kostnadseffektivitet, risiko og/eller ved samarbeid om foredlingen kan det være mer formålstjenlig å lokalisere foredlingen utenfor eiendommen/eiendommene hvor melken produseres. Det er et mål å få til så korte transportavstander for melken som mulig. Det er videre et mål å få til et så rasjonelt opplegg for foredlingsvirksomheten som mulig. Foredlingen må foregå i nærhet til den/de eiendommer hvor melken produseres. Hva som ligger i begrepet nærhet må sees i sammenheng med hensynet til at produktene skal ha et lokalt preg eller en lokal/stedbunden identitet for å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. Det er SLF som administrerer ordningen med fritak og som tar stilling til om avstanden mellom produksjonsforetak og foredlingsforetak kan aksepteres i hvert enkelt tilfelle.

Det er etter dette 3 ulike måter å organisere produksjonen og foredlingen på: 1 *. Én landbrukseiendom produserer all melken som går til lokal foredling. Foredlingen må foregå på eller i nærheten av denne eiendommen. 2 *. Melken produseres av et samdriftsforetak. Foredlingen må foregå på eller i nærheten av en av eiendommene som inngår i samdriften. Dersom melkeproduksjonen i samdriften foregår på annen eiendom enn én av de landbrukseiendommene som inngår i samdriften (f.eks. på utskilt tomt eller innleid eiendom), må foredlingen foregå på eller i nærheten av disse eiendommene. Det er ikke åpnet for samarbeid om produksjon av melk på annen måte enn gjennom godkjente samdrifter etter forskrift om kvoteordningen for melk. Foretak som ikke disponerer kvote kan etter dette ikke få fritak fra overproduksjonsavgift for å drive felles melkeproduksjon for lokal foredling. 3 *. Det foregår et samarbeid om foredlingen mellom flere produksjonsforetak. Foredlingen må foregå på eller i nærheten av en av de deltakende landbrukseiendommene. Eiendommene som deltar i dette samarbeid må være lokalisert i nærheten av hverandre. * Det vil i tillegg være rom for å supplere melk. 4. Melken skal foredles av et foretak som eies med mer enn 50 prosent av produksjonsforetaket eller foretakene som søker Vilkåret om at produksjonsforetaket eller-foretakene skal eie mer enn 50 % av foredlingsforetaket må ses i sammenheng med formålet med fritaksordningen ( 1) hvor det fremgår at den økte verdiskapingen som oppnås gjennom lokal foredling skal skje i melkeproduksjonen. Vilkåret sikrer at en viss andel av verdiskapingen tilfaller melkeprodusentene, dvs. produksjonsforetaket eller-foretakene. At det likevel er åpnet for at også andre foretak kan eie deler av foredlingsforetaket, har til hensikt å gjøre ordningen mer fleksibel med hensyn til å skaffe til veie kapital, og slik sett skape mindre barrierer for å starte opp lokal foredling av melk. Fritakets gyldighet Innvilget fritak fra overproduksjonsavgift gjelder så lenge vilkårene i fritaksforskriften oppfylles og det ikke skjer endringer i landbrukseiendommens eierforhold, eller i andre forhold som ligger til grunn for fritaket. Fritak gitt til en landbrukseiendom er knyttet til eieren av landbrukseiendommen, uavhengig av hvem som produserer melk på eiendommen. Det betyr at dersom landbrukseiendommen skifter eier, faller fritaket bort. Fritak gitt til samdriftsforetak opphører dersom samdriften opphører. Fritakskvantumet kan ikke overføres til samdriftsmedlemmene. SLF kan i henhold til 8 gi utfyllende bestemmelser som legges til grunn for fritaket. Dette kan for eksempel være at fritaket i tillegg til å bli knyttet til eieren av landbrukseiendommen, også knyttes til et gitt produksjonsforetak, foredlingsforetak og/eller eiere av disse. I så fall vil endringer i disse forholdene også innebære at fritaket faller bort.

3. Fritakskvantum Fritaket gis slik at eiendommens eventuelle melkekvote og fritaket til sammen utgjør 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitmelk. Eksempel Eiendommen det søkes fritak for, har en kumelkkvote på 100 000 liter i søknadsåret. Eiendommen kan da tildeles fritak fra overproduksjonsavgiften for et kvantum på 300 000 liter kumelk. Ved samarbeid om foredling gis fritak slik at landbrukseiendommenes eventuelle kvoter og fritatt kvantum utgjør 750 000 liter melk. Produksjonen på den enkelte eiendom som deltar i samarbeidet, skal imidlertid ikke overstige 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitmelk. For samdrifter gis det fritak slik at samdriftskvote og fritakskvantum til sammen utgjør 750 000 liter melk. Med samdrifter menes kun samdrifter godkjent etter forskrift om kvoteordningen for melk. Ved produksjon av både ku- og geitmelk vil produsert geitmelk multipliseres med faktoren to. Det kvantum man da kommer frem til, ses i forhold til kvantumsbegrensningen for kumelk. Eksempel Eiendommen det søkes fritak for, har ikke melkekvote. Søker ønsker å produsere 50 000 liter geitmelk og det kan følgelig gis fritak for en mengde på 50 000 liter geitmelk. I tillegg kan det gis fritak for en mengde kumelk tilsvarende (400 000 2x50 000), dvs.300 000 liter kumelk. Foredling av melk produsert med fritak fra overproduksjonsavgift er ikke omfattet av prisutjevningsordningen. Dette gjelder imidlertid ikke i følgende tilfeller jf. forskrift om prisutjevningsordningen for melk: - Dersom det foredles flytende melkeprodukter som tilsvarer mer enn 200 000 liter anvendt melk. - Dersom det foredles faste melkeprodukter som tilsvarer mer enn 500 000 liter anvendt melk. Gjelder for samdrifter og ved samarbeid om foredlingen. 4. Supplering fra meieriselskap Paragrafen er opphevet da det ikke lenger er begrensninger i mengde melk som kan suppleres fra andre foretak. Foretak som foredler melk innenfor fritak kan fortsatt supplere melk fra meieriselskap. Videre kan de supplere melk direkte fra andre foretak. Det er viktig å merke seg at det bare kan suppleres melk produsert innenfor kvote. Dette fordi alle som produserer melk innenfor fritak må være medeiere i samtlige foredlingsforetak de leverer melk til og derfor ikke kan produsere melk uten selv å stå for foredlingen Hensikten med å åpne for supplering er å gi fleksible rammebetingelser for lokal foredling. Foretak som foredler mer enn 200 000 liter anvendt melk til flytende produkter eller mer enn 500 000 liter melk anvendt til faste produkter kommer inn under prisutjevningsordningen fra første liter anvendt melk. Det vises til forskrift om prisutjevningsordningen for melk 2.

5. Beregning av produsert kvantum melk For å regnes som produsert kvantum må det foredlede produktet omsettes. Produsert kvantum innenfor ordningen beregnes ved å ta omsatt mengde foredlede produkter multiplisert med tilhørende fastsatte omregningsfaktorer. Omregningsfaktorene finnes i forskrift om kvoteordningen for melk 2. Smaks- og vareprøver på varemesser og ved salg skal ikke rapporteres som grunnlag for produsert kvantum siden dette ikke er solgte produkter. Det er kun solgt kvantum produkt som er grunnlag for produsert kvantum. Når den samme melken benyttes i flere produkter, skal kun hovedproduktet oppgis. Vær oppmerksom på dette, slik at det ikke oppstår feil ved at den samme melken blir rapportert som produsert kvantum flere ganger. Frem til 01.07.2003 ble det benyttet individuelle omregningsfaktorer. Hver produsent fikk fastsatt en omregningsfaktor for hvert av sine produkter. I forskrift om kvoteordningen for melk som trådte i kraft 01.07.2003 er det i 2 en oversikt over standardiserte omregningsfaktorer. Fra og med 01.01.2004 er det ikke tillatt å benytte de individuelle omregningsfaktorene. Alle produsentene skal benytte de standardiserte omregningsfaktorene fastsatt av SLF (se tabell under). De ulike produktgruppene har fått sine standardiserte omregningsfaktorer basert på erfaringstall fra moderne og tradisjonell lokal foredling av melk, samt på grunnlag av erfaring med omregningsfaktorer i prisutjevningsordningen for melk. Omregningsfaktorene for de ulike produktgrupper er altså som følger: Produktgrupper Beskrivelse Gjelder både ku- og geitmelk Omregningsfaktorer 1. Smør Smør kjernet av fløte/rømme. 21,6 2. - Brunost og helfet brunost, Tinn-type - Fast og halvfast hvitost - Brunost kokt av myse etter ysting av helmelk og tilsatt under 30% melk. - Brunost kokt av mager myse minus myseprotein og tilsatt fløten. - Fast og halvfast hvitost. 3. - Seterrømme - Syrnet fløte med 30-40% fett 4. - Helfet brunost - Brunost med melk - Brunost kokt av mager myse og tilsatt fløten. - Brunost tilsatt over 30% melk. 5. - Bløt hvitost - Bløt hvitost. 7,5 11,0 10,0 6. - Smørbar ost - Fersk hvitost med smørbar 5,0 8,5

- Rømmegrøt konsistens. - Brunostprodukt med primlignende konsistens. - Rømmegrøt. 7. - Gomme - Ostekake 8. - Melk - Spesialprodukt - Melkeprodukt med gomme- /grøtkonsistens. - Kake laget med ost som råstoff. - Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk. - Spesialprodukt med mer enn 50% vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.). 3,0 1,0 Ved produksjon av både ku- og geitmelk vil omregnet mengde geitmelk multipliseres med faktoren to. Det omregnete kvantum man da kommer frem til, ses i forhold til kvantumsbegrensningen for kumelk for eventuell beregning av overproduksjonsavgift. Ytterligere forklaring til beskrivelsen av produktgrupper: I produktgruppe 2 er begrepene fast og halvfast hvitost benyttet. Med faste oster menes hvitoster som under ystingen blir oppvarmet til over 42 C. Halvfaste hvitoster er pressede oster som er ystet mellom 32 og 42 C. I produktgruppe 5 er bløte hvitoster ost med kort lagringstid. Eksempler på slike oster er Fetaost, Camembert, blåmuggost, Salatost og modna ferskoster. I produktgruppe 6 er smørbar ost fersk hvitost av syrnet, drenert ostemasse ystet ved maksimalt 25 C. I produktgruppe 7 skal gomme og songrøt, samt ostekake laget av ost plasseres. I produktgruppe 8 skal flytende melk, syrnet melk og yoghurt plasseres. Spesialprodukter som ikke passer inn i noen av de andre produktgruppene og som har en vektandel på over 50% fra flytende melk plasseres også i denne gruppen. Eksempler på spesialprodukter er kaker, paier. Vektandelen flytende melk veies/beregnes ved det tidspunktet som innsatsfaktorene blandes sammen. 6. Rapportering Det er utarbeidet eget rapporteringsskjema til bruk ved lokal foredling. Det vil på bakgrunn av kvantumet som oppgis her utbetales tilskudd og ilegges avgifter. Av den totale mengde melk som er produsert innenfor kvote eller med fritak fra overproduksjonsavgift, er det kun den melka som er foredlet og omsatt som menneskeføde som er berettiget tilskudd og som skal ilegges omsetnings- og forskningsavgift. Produksjon ut over kvote og fastsatte kvantumsbegrensninger i fritaksforskriften skal ilegges overproduksjonsavgift, samt omsetnings- og forskningsavgift.

Utfylte rapporteringsskjemaer skal sendes til SLF. For mer informasjon om rapportering vises til Rundskriv 3/2009 Pristilskudd melk - lokal foredling. 7. Opplysningsplikt og kontroll Det skal kontrolleres om innrapportert salg av lokalt foredlede produkter er riktig. Det er et absolutt krav at foretaket skal kunne dokumentere salg av lokalt foredlede produkter. Videre skal det kontrolleres at dokumentert innrapportert kvantum samsvarer med den faktiske melkeproduksjonen. Foretak med lokal foredling må kunne sannsynliggjøre at det dokumenterte kvantumet omsatt som foredlede produkter, pluss eventuelt kvantumet melk levert meieri innenfor kvote, faktisk utgjør det kvantumet som er produsert på landbrukseiendommen/-eiendommene. Eventuelt kvantum supplert fra meieriselskap eller andre foretak må også tas hensyn til i denne vurderingen. Det forutsettes at den enkelte aktør er kjent med at tilskudd, omsetnings- og forskningsavgift og eventuell overproduksjonsavgift blir fastsatt med utgangspunkt i innrapportert kvantum foredlede produkter og de fastsatte omregningsfaktorene. 8. Administrasjon, dispensasjon og klage Avgjørelsesmyndigheten i saker vedrørende ordningen er lagt til SLF. Videre er SLF gitt mulighet til å gi utfyllende bestemmelser til forskriften. Klagenemnda for kvoteordningen for melk er klageinstans for saker vedrørende forskrift om lokal foredling med fritak fra overproduksjonsavgift. 9. Sanksjoner Hovedsanksjonen ved brudd på regelverket er ilegging av overproduksjonsavgift. Ved brudd på vilkårene vil foretakets produksjon heller ikke være tilskuddsberettiget. Overproduksjonsavgift blir i utgangspunktet ilagt produksjonsforetaket. 10. Overgangsbestemmelser Foretak som fikk innvilget fritak fra overproduksjonsavgift etter retningslinjer av 29. juni 1999 om fritak fra overproduksjonsavgift, eller produksjonsrettighet for geitmelk etter forskrift av 26. september 2001 nr. 1122 om produksjonsrettigheter til lokal foredling av geitmelk, ble innvilget nytt fritak automatisk etter forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Det ble ikke stilt krav om at disse foretakene måtte fremme ny søknad, men det ble forutsatt at de oppfylte vilkårene for fritak fra overproduksjonsavgift i 2 i ny forskrift Paragrafen er opphevet med bakgrunn i at alle som kom inn under overgangsbestemmelsene har fått fritak etter ny forskrift. 11. Ikrafttredelse Forskriften trådte i kraft 1. juli 2003 og avløste fra samme tidspunkt retningslinjer av 29. juni 1999 om fritak fra overproduksjonsavgift og forskrift av 26. september 2001 nr. 1122 om produksjonsrettigheter til lokal foredling av geitmelk