M MARIENLYSTOMRÅDET Tidligere bruk og kort historikk Rapporten dekker den del av området som omfattes av Drammen kommunes og Ticon Eiendoms utbyggingsplaner Utarbeidet for Ticon Eiendom AS i oktober 2012.
De gamle gårdsgrensene er her inntegnet på et flyfoto fra 1959. De opprinnelige gårdstunene er merket med rød prikk. Foto: Kart og Geodata, Drammen kommune. Rekonstruksjon av grenser: Jo Sellæg. OMRÅDET Da Strømsø på 1500 tallet vokste fram som en sandholme ute i elva (egentlig: fjorden), ble det dannet et sumpaktig sund mellom Strømsø og fastlandet på sørsiden av elva. Gjennom 1600 og 1700 tallet ble dette sundet langsomt landfast og arealene en del av de tilstøtende gårdene på sørsiden. Den siste rest av Storgraven som skilte Strømsø fra fastlandet gikk parallelt og på sørsiden av dagens Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Et mindre område vest for idrettsstadion tilhørte for et par hundre år siden gården Øvre Danvik, mens selve banen og en liten del av Drammenshallen sognet til Nedre Danvik. Det meste av Drammenshallen ligger på det som en gang var Austads grunn. Arealet på nordsiden av Storgraven tilhørte en rekke eiendommer på Strømsø. Før den siste, store utbyggingen av idrettsomanleggene på Marienlyst, ble området delt av Mallinggata, som da var hovedadkomst mellom Austad Fjell og sentrum. Mallinggata var opprinnelig gårdsveien fra Nedre Danvik til fjorden og til Strømsø. Gata fikk sitt navn i 1866 etter grosserer Hans Malling, som eide Søndre Danvik 1781 1816 og Nordre Danvik 1809 1816, men som drev sin omfattende næringsvirksomhet fra Mallinggården på Strømsø. 2
Marienlystområdet i 1870. Bekken som ligger sør for jernbanens Tangenspor er siste rest av Storgraven, kanalen som skilte Strømsø fra fastlandet. Gården Marienlyst og Strømsø kirke fremstår som landemerker som gjør det enklere å lokalisere veier og bekker i dette jomfruelige terrenget. Kart: Kart og Geodata, Drammen kommune. NAVNET MARIENLYST Området har fått navn etter gården Marienlyst (opprinnelig skrevet Marielyst). Bruket ble tidlig på 1700 tallet lagt ut som en plass under gården Øvre Strøm, og bar navnet Wredeengen (Enkelte steder er navnet feiltolket til Bredeengen). Eiendommen ble skilt ut og bebygd som lystgård omkring 1770 av krigsråd Thomas Weyer, som ga den navnet Weyersfryd. Etterfølgeren, justitsråd Hans Henrik Tønder, døpte gården om til Tøndersfryd da han overtok i 1795. Navnet Marienlyst fikk gården etter at den i 1809 ble overtatt av trelasthandler Hans Malling og hans kone Marie. Kommunen kjøpte Marienlyst av Fuglesangfamilien i 1908 og lot Drammens Museum flytte inn med sine samlinger. Museet ble innviet av kong Haakon og dronning Maud ved byjubileet i 1911. 3
Fra tidlig på 1900 tallet lå forholdene til rette for en utvidelse av bebyggelsen på Strømsø og inn på jordene som tilhørte Marienlyst. Kommunen sikret seg arealene i 1908. Kartet er fra 1907. Kart: Privat forsikringskart i Jo Sellægs arkiv. BEBYGGELSEN I SØNDRE DEL AV MALLINGGATA Søndre del av Mallinggata, på sørsiden av Tangensporet, lå lenge ubebygd. I løpet av få år etter 1900 ble det reist en større boligkaserne og flere små boliger på vestsiden av gata. I 1909 ble det oppført et mekanisk verksted på østsiden av gata. Det meste av denne bebyggelsen lå der Drammenshallen ble reist i 1978. Mallinggata 18 Tomten på 615 kvm er utgått fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate 42, og ble i 1875 solgt fra Math. Hansen til Johan Eriksen, Ole Belsby og Oluf Thorud. I 1883 ble eiendommen solgt på auksjon til Ole Belsby, og det er han som må ha reist en større leiegård med tilhørende uthus her. Belsby solgte i 1911 til H. Ruud, og derfra gikk eiendommen på handel til Fritz Larsen i 1916. Larsen kan ha brukt eiendommen som bolig for ansatte på Trikken, byens trolleybuss selskap, hvor han var eier og disponent. Mallinggata 19 Tomten på 2731 kvm ble skilt ut fra Schwartz gate 6 i 1908, og året etter solgte Maren Kragemo eiendommen til A/S Corneliussen. 4
1909 1918: As Corneliussens Støperi og Mek. Verksted ble etablert av brødrene Ismar og Lorentz Corneliussen i 1908 og var i drift til 1916. Bedriften hadde støperi, plateverksted og maskinverksted med ca. 30 mann i arbeid. I 1916 fikk Drammens Elektrisitetsverk tillatelse til å sette opp en transformatorstasjon på eiendommen. I 1918 ble bedriften overtatt av Drammens Elektriske Fabriker A/S. Nå ble det produsert elektrisk materiell for både høy og lavspenning. Arbeidsstokk var på ca. 40 mann. Driften ble avviklet i 1924. Året etter solgte Ltz. Gjelstad tomt og industribygninger til A/S Drammens Valsemølle. Ansatte og maskiner ble overtatt av Drammens Armaturfabrik på Grønland. Valsemølla ble etablert i 1926 som handelsmølle og var i drift et par år, men måtte innstille på grunn av bankfallittene i slutten av 1920 årene. En tidligere ansatt, Skansen, overtok anlegget i 1929 og fortsatte driften. Valsemølla utførte finmaling av hvete, rug og grynvarer og hadde også et frørenseri. Bedriften produsert også korkpulver og tremel. Valsemølla gikk gjennom en ny konkurs i 1932 og likvidasjonsstyret overdro da eiendommen til Petter Ask Henriksen, som videreførte mølledriften på stedet. Driften ved Valsemølla fortsatte fram til 1970 årene. Mallinggata 20 Eiendommen på 788 kvm ble skilt ut fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate 42 i 1875. Etter utskillelse av to tomter ble de resterende 295 kvm i 1875 solgt fra Joh. Erichsen m.fl. til P. E. Nilsen. Han solgte videre til Andreas Johannesen i 1879 uten å ha bebygget tomten. Johannesen satte opp et lite bolighus og bodde her i mange år. Arvingene solgte hus og tomt til Albert Blomberg i 1920. Mallinggata 21 Eiendommen er den som lå mellom Mallinggata 19 og 18 24. Den var på 1049 kvm og gikk ut fra Schwartz gate 6 i 1910. Den var eid av Maren Kragemo og var sannsynligvis knyttet til Kragemos møbelfabrikk, som lå i kvartalet Mallinggata Tordenskiolds gate Langesgate, på tomta hvor brannstasjonen nå ligger. Både tomt og møbelfabrikk ble i 1911 solgt til møbelhandler Sigv. Dillerud. I oppgjøret etter Dilleruds konkurs ble tomten i 1928 solgt til Drammen kommune og deler av den ble lagt ut til gategrunn (Mallinggata). Mallinggata 22 og 24 Fra Mallinggata 20 ble det i 1877 skilt ut to små tomter på 240 og 253 kvm som fikk adresse Mallinggata 22 og 24. Eiendommene gikk på handel, men ble først bebygd med to små og enkle hus noen få år inn på 1900 tallet. Eiere var brødrene (?) Morten Emanuel Mortensen (nr. 22) og Mathias Mortensen (nr. 24). Eiendommene gikk i tre generasjoner i Mortensen familien før de ble innløst av Drammen kommune i 1957. Mallinggata 25 Eiendommen på 348 kvm lå på sørsiden av Storgraven og ble derfor utskilt i fra Marienlyst gård (Konnerudgata 7). Målebrev forelå først i 1916, da Martinius Eriksen solgte eiendommen til Ambjørg Ruud. Tomten var da bebygget, trolig med et bolighus. Eiendommen ble i 1939 overtatt av Sigrid Helling som testamentarisk gave. 5
Travbanen var fra starten i 1900 uformelt opparbeidet, og ble ikke gjengitt på kartverket før i 1926 (over). Bildet på forsiden av rapporten er en del år yngre enn dette kartet, men viser omtrent den samme situasjonen. Kart: Kart og Geodata, Drammen kommune. MARIENLYST IDRETTSPARK Fra tidlig i forrige århundre har Marienlyst stått i sentrum for byens idrettsliv. Allerede i 1900 ble det anlagt travbane på jordene øst for den gamle lystgården. Her ble det arrangert ridekonkurranser, galoppløp og etter hvert også hesteveddeløp. Travbanen var i bruk fram til 1949. I 1918 ble den indre delen av banen tatt i bruk som byens første idrettsanlegg. Fire år senere ble fotballstadion med tribune og garderobe åpnet. Da travbanen flyttet, ble anlegget bygd om til et moderne stadion og innviet i 1951. Garderobebygg kom i 1958 (der Drammensbadet ligger) og flomlysanlegget sto ferdig i 1962. Området sør for det gamle idrettsanlegget ble bygd ut med friluftsbad (1965), fotballbane og tennisbaner. Drammenshallen ble oppført i 1978. 6