Fet kommune Pålsetunet sykehjem Tilbygg og ombygging F-002 Fraviksdokumentasjon
J01 16.03.2016 Som vedlegg til konsept til anbud PHSMU LHO PHMSU A01 - Til intern kontroll PHMSU - PHMSU Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Side 2 av 26
Innhold 1.1 INNLEDNING 4 1.2 FRAVIK 4 2 FRAVIK 1 TRAPPEROMMET ER UTFORMET SOM TR 1 I PLAN 3 (MOT TEKNISK ROM) 10 2.1 VERIFISERING 10 3 FRAVIK 2 AVSTAND I BLINDKORRIDOR > 7 METER. 16 3.1 VERIFISERING 16 4 FRAVIK 3 REDUSERT KLASSE PÅ BRANNGLASS. 21 4.1 VERIFISERING 21 Side 3 av 26
1.1 INNLEDNING Norconsult AS er engasjert av Fet Kommune for å prosjektere brannsikkerhet i forbindelse med utvidelsen av Pålsetunet Sykehjem. Den branntekniske prosjekteringen er utført for å ivareta krav i Byggteknisk forskrift 2010 11 (TEK-10). Prosjekteringen omfatter hele tilbygg (ny fløy) og rapporten skal fungere som presmissdokument for øvrige prosjekterende. Det skal i forprosjektet utarbeides underlag for prising hos entreprenør. Dokumentasjonsunderlaget er Veiledning til byggteknisk forskrift (VTEK-10). 1.2 FRAVIK I dette vedlegg er dokumentasjon fravik fra veiledningen til Teknisk forskrift. Vedlegget må således ikke leses av alle aktører, men er vesentlig som grunnlag for valgt løsning, samt ifm. uavhengig kontroll. For detaljprosjekterende, se liste i vedlegg 4 og konseptets øvrige kapittel for krav og ytelser. Vurdering av analyse behov Fravikene og konklusjonene er vurdert i eget kapitel i dette vedlegg. Vurdering av verifikasjonsbehov er dokumentert ved avkrysning i skjema. Selve vurderingen er kun begrunnet dersom prosjekterende eller kontrollerende har vurdert dette som nødvendig. Videre er fravikene beskrevet og kompenserende tiltak er opplistet i tabell. Veiledningen til Teknisk Forskrift angir ett sett med preaksepterte løsninger som representerer minstekravet for brannsikkerheten i bygninger. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at løsningene som er beskrevet på bygningen tilfredsstiller funksjonskravene i TEK 10. Det prosjekteres ikke med avvik fra Teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven (TEK). Valg av analysemetode er basert på tabell i Temaveiledning H0-3/2007 "Rettleiing for tilsyn i byggjesaker"() "Prosjektering brannsikkerheitsstrategi" (Statens Bygningstekniske Etat, 11-2007) Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 De(t) kompenserende tiltak gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Kvalitativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig På bakgrunn av overnevnte vurdering av verifikasjonsbehov er det vurdert å være tilstrekkelig med en kvalitativ faglig gjennomgang mellom de preaksepterte alternativene og prosjektert løsning. I samsvar med VTEK 2-1 så skal relevante preaksepterte ytelser brukes som komparativt underlag for å bestemme analysebaserte ytelser. Det er valgt å utføre en komparativ analyse for alle fravik, dvs. der brannsikkerheten i det prosjekterte byggverket sammenlignes med et byggverk utformet i samsvar med preaksepterte ytelser. Det må så påvises at den alternative utformingen av byggverket gir minst samme brannsikkerhet som om byggverket var prosjektert fullt ut i samsvar med preaksepterte ytelser. Forskriftens krav anses da å være oppfylt, selv om preaksepterte løsninger ikke er fulgt. Siden fravikene regnes som begrensede og uavhengige, må analysen beskrive referanseløsning, altså et tilsvarende alternativ til valgt løsning, slik at man kan sammenligne sikkerhetsnivået som er angitt i VTEK. Denne delen har som hensikt å belyse problemstillingene og vurdere disse kvalitativt. Dette gjøres for å synliggjøre tankegangen/-prosessen som ligger til grunn for vurderingene og løsningene. I tillegg er den kvalitative delen også et hjelpemiddel for å synliggjøre behovet for en kvantitativ analyse. Side 4 av 26
Følgende løsninger fraviker fra VTEK-10: Fraviksnr Beskrivelse (1) Trapperom Trapperom i øverste etasje er utformet som Tr1. (2) Avstand i blindkorridor (3) Redusert brannmotstand på vindusfelt Avstand i blindkorridor overstiger 7 meter Brannklassifisert vindu i innvendig hjørne tillates utført i EI 30 (eksisterende vindu skal være åpningsbart) Fravik Fravik 1: Hovedtrapperommet utføres som Tr 1 i plan 3 (loftsplan). Det innebærer at trapperommet har en passiv barriere mellom branncelle og selve trapperommet. En Tr2 løsning innebærer at alle brannceller har dør til korridor, og at korridor har dør til trapperom (altså 2 barrierer) Tiltak/forhold Brannteknisk vurdering av omfang: Øverst i hovedtrapperommet blir det Tr 1 utforming. Trappen er forbundet til teknisk areal med sporadisk personopphold med rømning via annen branncelle i dette planet. Trapperommet benyttes av øvrig evakuerende fra plan 2, 1 U1 og U2 og skal preakeptert ha to barrerer mot brann- og røykspredning. Dette medfører således at trapperommet har lavere pålitelighet med tanke på brannspredning. Det er derimot et isolert fravik, dvs kun ett brannscenario påvirker fraviket og kun i øverste plan. Dersom brann- og røykgasser sprer seg til trapperommet, vil fortsatt øvrige areal ha rømningsmulighet via det andre trapperommet i tilbygget. Trapperommet skal også manuelt kunne røykventileres. Kompenserende forhold: Brannscenarioet «brann i teknisk rom som spres til hovedtrapp» gir således økt fare for brannspredning til selve trapperommet. Hele tilbygget, inkludert teknisk rom skal være sprinklerbeskyttet. Dør til teknisk rom i øverste etasje, EI 60 CSa, er også en dør som i praksis vil være låst/lukket for å hindre adgang for uvedkomne. Således er dette en dør med lav bruksrate og kan forventes å ha lavere sviktrate enn en bruksdør (f.eks. dør i korridor eller dør til trapperom i areal med faste arbeidsplasser/varig personopphold). Sprinklerbeskyttelse i kombinasjon med bruken av området, vil med stor sannsynlighet medføre at faren for brannspredning til trapperommet er redusert, samtidig som rømning for de lavere planene ikke vil hindres som følge av fraviket. Fravik 2: Avstand i blindkorridor overstiger 7 meter. I RKL 6 skal oppholdsrom ligge med tilknytning til korridor, og hvor blindkorridor ikke overstiger 7 meter. Brannteknisk vurdering av omfang: Fraviket er gjeldende i designløsningen i plan 1 og plan 2. I disse plan er det beboerrom, og ett soverom i hvert av disse planene, får avstand fra dør til korridor til trapperomsdør som er målt til ca. 8,3 meter. Kompenserende forhold: 7 meter gjelder RKL 6, som inkluderer hotell og sykehjem. I sykehjem er det forventet et personer ikke kan evakuere selv, om for beboerne i tilbygget vil dette være tilfelle. Demente og rullestolbrukere vil være blant pasienter/beboere i plan 1 og plan 2. Det skal være døgnbemanning på sykehjemmet og i disse planene (noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i RKL Side 5 av 26
6 bygg). Videre er den totale rømningsavstanden mindre enn preakseptert minimumsavstand som angitt i VTEK. Brannalarmanlegg og sprinkleranlegg er også påkrevd, men er ikke direkte kompenserende, men må likevel regnes som tiltak som bidrar til redusert rømningtid og økt tilgjengelig rømningtid/evakueringstid. Fravik 3. Det tillates redusert brannmotstand på vindusfelt. Brannteknisk vurdering av omfang: I plan 1 og plan 2 er det korridor som vender mot eksisterende sykehjemsrom. Det er valgt å ikke plassere brannmotstand på eksisterende vindu, da det er krav til at vindu i RKL 6 skal kunne åpnes (for å sikre frisk luft ved branntilfelle). Kompenserende forhold: Preakseptert skal vinduet ha brannmotstand EI 60. Fraviket er begrenset til ett brannscenario, hvor brann oppstår i sykehjemsrom i eksisterende del. Eksisterende bygg er sprinklerbeskyttet, og således regnes det som lav sannsynlighet at brann skal slå ut vindu. Det regnes ikke med brannstart i rømningsvei, som spres til eksisterende del med brannsmitte via vinduer i innvendig hjørne i plan 1 og plan 2. Det tillates redusert til brannmotstand EI 30, som begrunnes med minimums sikkerhetsnivå for brannspredning mellom brannceller og rømningskorridor (dører tillates utført med EI 30 klasse). Brannspredning fra eksisterende del må innebære sprinklersvikt og påfølgende brannspredning ut vindu, som stråler mot vindusflate i rømningskorridor. Når vinduet har klasse EI 30, regnes dette som tilstrekkelig for å beskytte rømningsveien i tilstrekkelig tid for å evakuere/rømme personer til hovedtrapp eller sekundært trapperom. 1.2.1 Vurdering av verifikasjonsbehov Hvorvidt fravik og kompenserende tiltak er sammenlignbare er evaluert i tre trinn. Behov for verifikasjon er vurdert skjematisk i forhold til hvor ulikt fraviket og det kompenserende tiltaket virker i et brannforløp. Side 6 av 26
1.2.2 Branntekniske tiltak og forhold I det følgende oppgis aktive, passive og organisatoriske brannverntiltak som skal etableres for prosjektert løsning (valgt design): Automatisk heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. Manuell melder installeres i fellesarealer (ved utganger). Denne utløser alarm som varsler alle. Det er prosjektert med et brannalarmanlegg med således forventes det at et branntilløp raskt vil detekteres og alarmeres). Bygget er utstyrt med slokkeutstyr. Branncelleinndelingen er tradisjonell i plan 1 og plan 2 (rømningskorridor). I plan U1 og plan U2 er det planlagt mellomliggende rom foran trapperommene. Personantallet er relativt lavt, med en total belastning på under 110 personer for tilbygget. I plan 1 og plan 2 (beboerareal) er det 8 sengeplasser + ansatte. I plan U1 skal det kun være våkne personer, og plan U2 skal ikke tilrettelegges for personopphold. Ved endret bruk i bygget eller ved vesentlig endring i risiko i noen av planene (f.eks. økt personbelastning) må det gjøres nye vurderinger for å verifisere at bygget fortsatt tilfredsstiller de krav som er gitt i TEK 10. 1.2.3 Trinn 1: Funksjonsområder iht TEK10 Trinn 1 er en evaluering ift. funksjonsområder slik det er beskrevet i TEK 10. TEK10 angir åtte ulike funksjonsområder. I hvert av funksjonsområdene kan de forskjellige brannverntiltak plasseres. Det anmerkes imidlertid at tiltak som er beskrevet i VTEK nødvendigvis ikke tilhører den paragrafen det er beskrevet i. Eksempel på dette er sprinkler og røykventilasjon som bidrar til å slokke, kontrollere eller avgrense omfanget av en brann. Slike tiltak er derfor vurdert under TEK10 11-6 til 11-9 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk. Det skilles litt på funksjonsområder iht. TEK10 og hovedfunksjonsområder. TEK10 har åtte funksjonsområder. Av disse er Personsikkerhet (P), Ivaretakelse av verdier (V) og Sikkerhet for brannmannskaper (S), skilt ut som hovedfunksjonsområder. Hovedfunksjonsområdene, som er brukt i denne samlerapporten, kan relateres til flere funksjonsområder i TEK10 og må derfor ikke blandes med den evalueringen som er gjort i trinn 1. I trinn 1 er fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende dersom fravik og kompenserende tiltak er krysset av i samme rad. Dersom de befinner seg i to forskjellige rader, kan det likevel være formuleringer i TEK10 som viser sammenhenger mellom paragrafene. Det kan da også være nødvendig å begrunne at de sammenhengene som er angitt i TEK10 er relevante for analysen. Det er da gitt en referanse til ytterligere begrunnelser (verifisering) i eget kapittel. Side 7 av 26
1.2.4 Trinn 2.1: Evaluering av egenskaper Evaluering av egenskaper vektlegges i vurderingen. Det hjelper ikke om det kompenserende tiltaket er veldig effektivt dersom det viser seg å være lite pålitelig. Intensjonen er å vise at kompenserende tiltak har tilfredsstillende egenskaper. I enkelte tilfeller vil f.eks. installasjon av et teknisk tiltak medføre dårligere pålitelighet eller at det lettere kan bli satt ut av funksjon (sårbarhet). Dersom det vises at kompenserende tiltak har dårligere egenskaper kan det bli nødvendig med verifikasjon for å vise at tiltaket er tilfredsstillende. Verifikasjonen kan være en kvalitativ begrunnelse, referanser til relevant statistikk eller en pålitelighetsanalyse. 1.2.5 Trinn 2.2. Evaluering av virkningsområder Trinn 2.2 er en evaluering av hvordan fravik og kompenserende tiltak virker i forskjellige faser i et scenario. I verifikasjon av fravik er virkning i ulike faser betegnet som virkningsområder. Hvert av hovedfunksjonsområdene er delt opp i flere funksjonsområder. Rømning er eksempelvis delt inn i deteksjon, reaksjon og forflytning. Brannalarmanlegg er et tiltak som vil kun gi positiv effekt i virkningsområdet deteksjon, mens bredde i et trapperom vil kunne gi positiv effekt i virkningsområdet forflytning. I de tilfellene fravik og kompenserende tiltak kan plasseres på samme rad (samme virkningsområde) er forskjellen mellom løsningene normalt oversiktlige det er normalt ikke behov for å verifisere. I de tilfeller fravik og kompenserende tiltak plasseres i ulike virkningsområder er behovet for verifikasjon større. I trinn 2 i evalueringen er brannforløp angitt som et supplerende hovedfunksjonsområde, som i praksis er trusselen mot hvert av de andre hovedfunksjonsområdene. Brannsikkerheten er som følge av dette summen av funksjonene: Brannforløp + Rømning Brannforløp + Verdier og Brannforløp + Sikkerhet for slokkemannskaper Ved å angi brannforløp som et eget hovedfunksjonsområde er det lettere å skille ulikheter og vurdere verifikasjonsbehovet. 1.2.6 Trinn 3: Evaluering av effekt I den grad fravik og kompenserende tiltak faller inn under samme virkningsområde, eller at virkningsområdene kan sammenlignes med sammenfallende parametere, for eksempel tid, vil det være mulig å estimere effekten av tiltakene. Funksjonsområde brannforløp og virkningsområde brannspredning til trapperom, kan vurderes å bli evaluert mot funksjonsområdet rømning og virkningsområde rømning gjennom trapperom. Felles parameter for effektvurdering kan være tid. I et slikt tilfelle vil det være et stort antall betingelser/forutsetninger som må legges til grunn for evalueringen. Dette vil lage en uoversiktlig situasjon og det vil kreve et omfattende analysearbeid for å verifisere løsningen. Forskjellen mellom fravik og kompenserende tiltak er mer oversiktlig og lettere å beregne dersom de er plassert i samme funksjonsområde, eventuelt også i samme virkningsområde. Side 8 av 26
1.2.7 Tiltakets gyldighet ved kompensasjon av flere fravik I tabell 4 er det foretatt en evaluering av hvilke hovedfunksjonsområder de ulike fravikene og kompenserende tiltak relateres til og hvilke lokasjoner de relateres til. Dersom kompenserende tiltak relateres til samme hovedfunksjonsområde og samme lokasjon for flere fravik, er det grunnlag til å foreta separate vurderinger for å unngå at det kompenserende tiltaket er brukt opp. I tabellen under er det benyttet tre forkortelser, en for hvert av hovedfunksjonsområdene: P for personsikkerhet V for verdisikkerhet S for sikkerhet for slokkemannskaper Tabell 1: Hovedfunksjonsområder Fravik: Kompenserende hovedtiltak Hovedfunksjonsområder Lokasjon Konflikt med andre fravik Fravik 1 Bruk i øverste plan er teknisk areal. Hele tilbygget skal sprinkles og detekteres av brannalarmanlegget. Dør til teknisk rom i øverste etasje, EI 60 CSa, er også en dør som i praksis vil være låst/lukket for å hindre adgang for uvedkomne. (dør med lav bruksrate) P Plan 3, teknisk rom/hovedtrapp Fravik 2 Total rømningsavstanden er likevel mindre enn preakseptert minimumsavstand som angitt i VTEK og det vil være døgnbemanning på objektet. P Plan 2 Plan 1 Fravik 3 Brannspredning utvendig fra vindu mot rømningsvei (utvendig spredning), men korridor opprettholder likevel minimumsnivå på EI 30 beskyttelse. Eksisterende bygg er sprinklerbeskyttet. P S Plan 2 Plan 1 Fravikene berører samme forhold (personsikkerhet) i bygget, men NO vurderer at kompenserende tiltak er uavhengig av fravikene som er prosjektert. Hovedfunksjonsområder er personsikkerhet. Ingen fravik er i direkte konflikt med hverandre. Side 9 av 26
2 Fravik 1 Trapperommet er utformet som Tr 1 i plan 3 (mot teknisk rom) 2.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.). 2.1.1 Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold 11-4 11-6 Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering 11-8 11-10 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 11-11 11-14 Rømning av personer 11-15 Rømning av husdyr 11-16 Tilrettelegging for slokking av brann 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 10 av 26
Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK10 11-8 (2) Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Behov for verifikasjon (referanse) - 11-14 (2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? Løsningen kan oppleves som mer følsomt 5 Mer sårbart? og sårbart etter som det er en barriere 6 Mindre pålitelig? mindre mot hovedtrapperommet. Dette er imidlertid rom som preakseptert kunne hatt 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Tr1 trapp. Rommet er også teknisk areal, med lav bruksrate.reelt sett er den aksepterte risikoen lik i begge løsninger. Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 11 av 26
2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Rømningsteknisk gir Tr 1 Reaksjon løsning større sjanse for brannspredning til - forstå/oppfatte signal trapperommet. Valg av - beslutte handling trapperomstype henger ikke Forflytning sammen med øvrige krav til - fra arnestedsbranncelle branntekniske tiltak, som brannalarmanlegg og - gjennom korridor /rømningsvei sprinklerbeskyttelse. Rømningssikkerheten for - gjennom plan 2, 1, U1 eller U2 trapperom/rømningsvei påvirkes således ikke direkte av låst dør til teknisk areal i plan 3. Døgnbemanning på objektet gir økt reaksjon. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Trapperomsløsningen påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 12 av 26
Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 13 av 26
2.1.2 Identifisering av fravik I plan 3 har hovedtrapperommet utforming som Tr 1 mot teknisk rom. Mot øvrige plan er trapperommet utformet som Tr 2. Dør fra aggregatrom E302 direkte til trapperom. Preakseptert utforming Tr 2 (brannceller har forbindelse til korridor som leder til trapper). 2.1.3 Sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en vurdering av konsekvensene ved svikt av det tiltaket som primært er benyttet som argument for å kunne fravike preaksepterte løsninger. Hensikten er å belyse at det totale sikkerhetsnivået ikke er satset på et tiltak/forhold og at ikke fatale/uakseptable konsekvenser vil finne sted ved svikt av tiltaket. Branntekniske tiltak som gjelder for valgt løsning vil være tilsvarende som for et preakseptert bygg (f.eks. brannalarmanlegg) for områder tilknyttet trapperommet. 2.1.4 Pålitelighetsanalyse Dører i trapperom/korridor er vurdert til å ha samme sikkerhetsnivå med tanke på brann, som angitte VTEK løsning som fravikes. I valgt løsning og i preakseptert løsning vil brannspredning fra et teknisk rom til rømningsvei ha lik sannsynlighet for å skje og således er det ingen forskjell i hvordan trapp/korridor skal være beskyttet mot brann. 2.1.5 Komparativ analyse Fraviket består således i brann i teknisk rom vil kunne spre seg til hovedtrapp i plan 3 via en dør. I en preakseptert løsning vil det være to dører mellom branncelle (startbranncelle) og trapperommet. Preakseptert kan faren for brannspredning til trapperommet angis som følgende (sviktrate gitt som 0,X): Svikt dør branncelle * Svikt dør til trapperom (selvlukkende) = 0,3 * 0,2 = 0,06 I valgt løsning vil brann i teknisk rom følgende: 0,2. Altså lavere sikkerhetsnivå enn gitt for preakseptert løsning for denne hendelsen (brann i kontor spres til selve trapperommet). Det som er et vesentlig poeng her, er at fraviket er gjeldende i toppen av ett av tilgjengelig to trapperom. Det gjør at konsekvensen ved svikt er isolert til den etasjen den oppstår i og berører ikke andre plan. Det tilsvarer konsekvensen en får ved spredning til en korridor. For at brann skal spres fra aggregatrom til annen branncelle i underliggende plan (korridor) må begge dører i trapperom (i plan 3 og plan 2) svikte, samtidig som brann- og røykspredningen bli så vesentlig at trapperommet fylles med røyk. Et vesentlig poeng er at Side 14 av 26
dør til teknisk rom som regel vil stå låst/lukket. Dette kan ikke forventes for øvrige dører inn og ut av et trapperom, da dette regnes som kommunikasjonsveier og har langt høyere bruksrate. Det kan dermed forventes at døren til aggregatrommet står lukket ved brannscenario (brann i aggregatrom), og således er trapperommet beskyttet mot brannspredning i minst 60 minutter. Aggreatrommet skal også sprinklerbeskyttes og være detektert av brannalarmanlegget. I et objekt med døgnbemanning vil det være personer med mulighet for å raskt iverksette slokkearbeid/evakuering dersom et branntilløp forekommer. Sprinkleranlegg regnes også som et svært pålitelig brannteknisk tiltak, og et brannforløp på loft vil trolig bli varslet av brannalarmanlegget og kontrollert av eventuelt utløst sprinkleranlegg. Dersom sprinklersvikt og dør skulle svikte ved brannscenario (brann i aggregatrom), vil fortsatt alternativt trapperom være tilgjengelig for rømning. Alternativt trapperom har ikke forbindelse til teknisk rom (i plan 3) og således påvirkes ikke av det samme scenarioet. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående vurderer NO fravik med Tr 1 utforming på hovedtrapperommet i øverste plan ikke bidrar til å redusere det totale sikkerhetsbildet for evakuerende i øvrige areal vesentlig. Side 15 av 26
3 Fravik 2 Avstand i blindkorridor > 7 meter. 3.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.). 3.1.1 Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold 11-4 11-6 Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering 11-8 11-10 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 11-11 11-14 Rømning av personer 11-15 Rømning av husdyr 11-16 Tilrettelegging for slokking av brann 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 16 av 26
Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK10 Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak Behov for verifikasjon (referanse) 11-13 (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? 5 Mer sårbart? 6 Mindre pålitelig? 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 17 av 26
2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal - beslutte handling Forflytning Rømningsteknisk er det kortere forflytningsavstand i branncelle, og ca. 1,3 meter lengre i korridor (rømningsvei). - fra arnestedsbranncelle - gjennom korridor /rømningsvei - gjennom trapperom/rømningsvei Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Avstand i blindkorridor påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 18 av 26
Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 19 av 26
3.1.2 Identifisering av fravik Avstand i blindkorridor er målt fra dør i beboerrom til trapperom er 8,3 meter. Preakseptert avstand skal være 7 meter. 3.1.3 Sårbarhetsanalyse Løsningen er basert på planteknisk design og det er således ikke behov for sårbarhetsanalyse. 3.1.4 Pålitelighetsanalyse Løsningen er basert på planteknisk design og det er således ikke behov for pålitelighetssanalyse. 3.1.5 Komparativ analyse Fraviket består således i at blindkorridoren overstiger 1,3 meter fra preakseptert løsning. I en preakseptert løsning tillates intern rømningsvei (fluktvei) i et beboerrom/rkl 6 areal å være 25 meter. Med preakseptert lengde på blindkorridor (maksimalt 7 meter) gir dette inntil 32 meter avstand fra oppholdsted til trapperom. I valgt løsning er maks fluktvei (intern fluktvei) i beboerrommet 6,5 meter. Avstanden i korridoren er 8,3 meter. Dette gir en avstand på ca. 15 meter fra oppholdssted til trapperom. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående vurderer NO fravik med overskridelse av blindkorridor som akseptabel, da den totale avstanden er vesentlig lavere enn hva som tillates i preakseptert løsning. Side 20 av 26
4 Fravik 3 Redusert klasse på brannglass. 4.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.). 4.1.1 Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold 11-4 11-6 Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering 11-8 11-10 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 11-11 11-14 Rømning av personer 11-15 Rømning av husdyr 11-16 Tilrettelegging for slokking av brann 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 21 av 26
Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK10 11-8 Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak 2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Behov for verifikasjon (referanse) - 11-11 5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? 5 Mer sårbart? 6 Mindre pålitelig? 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 22 av 26
2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal - beslutte handling Forflytning - fra arnestedsbranncelle - gjennom korridor /rømningsvei - gjennom trapperom/rømningsvei Forflytning vil måtte skje iløpet av 30 minutter i stedet for 60 minutter gjennom område. Sprinklerbeskyttelse gir økt sannsynlighet for at brann i eksisterende sykehusrom ikke overtenner. Rømningskorridor har minimumskrav mot 30 minutter beskyttelse via dører. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Trapperomsløsningen påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 23 av 26
Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 24 av 26
4.1.2 Identifisering av fravik I eksisterende bygg er det et åpningsbart vindu som ligger i innvendig hjørne mot nytt tilbyggs rømningskorridor. Utforming av motstående vinduer i yttervegger (uten sprinkleranlegg) Innbyrdes plassering Avstand L i meter mellom vinduer [glassflater] Nødvendig brannmotstand Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og 3 L < 2,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F30] L 4,0 Uspesifisert Side 25 av 26
4.1.3 Sårbarhetsanalyse Valgt løsning er ikke mer sårbar enn preakseptert løsning. 4.1.4 Pålitelighetsanalyse Valgt løsning er ikke mindre pålitelig enn preakseptert løsning. 4.1.5 Komparativ analyse Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må iht. VTEK ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Hvis byggverket eller byggverkene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes vinduer uten spesifisert brannmotstand. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter rømningsvei, med mindre det er gjort en særskilt vurdering som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig. Når avstanden er mindre enn 2 meter, skal da ett vindu være EI 60, eller begge i EI 30. Tabellen over tar ikke høyde for at areal i tillegg er sprinklerbeskyttet og utstyrt med brannalarmanlegg. Preakseptert skal også rømningskorridorer være skilt med EI 60 konstruksjoner, men EI 30 dører. Det innebærer at en rømningskorridor er beskyttet i 30 minutter som minimum. Merk også at eksisterende vindu ikke utgjør hele fasadeveggen i denne branncellen, og således vil strålingen være begrenset til vindusflatens areal. Dersom sprinkleranlegget svikter ved brann i eksisterende sykerom, vil likevel rømningskorridoren være beskyttet i minst 30 minutter. I plan 1 og plan 2 er det få personer, og det regnes at det vil ta mindre enn 30 minutter å evakuere den delen av rømningskorridoren som kan påvirkes av dette brannscenarioet. Rømningskorridoren er videre oppdelt i 2 (30 meter) og således kan personer flyttes over i den andre delen, med videre evakuering ned sekundær trapp. Konklusjon: Med bakgrunn i døgnbemanning, heldekkende brannalarmanlegg og sprinklerbeskyttelse, vurderes det som at det er tilstrekkelig med EI 30 på brannglass mot rømningsvei i nytt tilbygg. Rømningsveien vil da være beskyttet i minst 30 minutter selv ved sprinklersvikt, ved brannstart i eksisterende sykehjemsrom, som er tilstrekkelig for rømning og redning. Side 26 av 26