Page 1 of 8 Rt-1966-1189 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-10-15 PUBLISERT: Rt-1966-1189 STIKKORD: (Bergesendommen) Aksjeselskaper. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Et kraftselskap overdro sine eiendeler til en kommune, og omtrent samtidig ble samtlige aksjer overdratt til nye aksjonærer. Da selskapet ble lignet for salgsgevinsten, påsto selskapet at det hadde rett til betinget skattefritak, jfr. landsskatteloven 45, åttende ledd flg., men fikk ikke medhold. Retten til betinget skattefritak kan ikke overføres til annen skattyter. Ved aksjeoverdragelsen måtte det antas at det i virkeligheten var fordringen på kjøpesummen og retten til betinget skattefritagelse som ble overført. Det virkelige forhold måtte legges til grunn ved den skattemessige bedømmelse. - Antatt at landsskatteloven 45 åttende ledd, siste punktum ikke kom til anvendelse. SAKSGANG: L.nr. 150 PARTER: Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S (høyesterettsadvokat R. Karlsrud) mot Sokndal kommune (høyesterettsadvokat T. Tengs-Pedersen). FORFATTER: Bendiksby, Roll-Matthiesen, Hiorthøy, Gaarder og justitiarius Terje Wold. Dommer Bendiksby: Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S (heretter kalt selskapet) solgte i november 1958 Sokndal Elektrisitetsverk - aktiva og passiva - til Sokndal kommune for 2,5 millioner kroner. Verket ble overtatt av kommunen 1. januar 1959, og kjøpesummen ble gjort opp i 1959. Salget gav selskapet en salgsgevinst på ca. 1 231 000 kroner. Dette beløp ble av Sokndal kommune lignet som inntekt i inntektsåret 1959. Selskapet mente at det hadde rett til betinget skattefritak for beløpet i medhold av bestemmelsene i landsskattelovens 45, åttende ledd flg., og anla sak mot kommunen ved Dalane herredsrett med påstand om at ligningen skulle oppheves og at det skulle foretas ny ligning hvorunder betinget fritak for beskatning av salgsgevinsten skulle innrømmes. Ved herredsrettens dom av 24. mai 1963 ble kommunen frifunnet. Selskapet ble dømt til å betale saksomkostninger til kommunen med 3.500 kroner. Selskapet påanket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens dom av 3. april 1965 ble herredsrettens dom stadfestet, dog slik at saksomkostninger for herredsretten ikke ble tilkjent. Selskapet ble dømt til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med 3 500 kroner. Selskapet har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det har gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at vilkårene etter landsskattelovens 45, åttende ledd, for betinget fritak for inntektsbeskatning ikke er til stede. - Den salgsgevinst saken gjelder, er ikke vunnet ved salg under slike omstendigheter at det er sannsynlig at det hovedsakelig var tilsiktet å oppnå skattemessige fordeler for selger eller kjøper, og bestemmelsen i 45, åttende ledds siste punktum, kommer ikke til anvendelse. Aksjeoverdragelsen til Sig. Bergesen d. y. konsernet (som heretter benevnes Bergesen) er ikke i lovens forstand å anse som en «omstendighet» ved salget av selskapets eiendeler til kommunen, og det ble ved salget av aksjene heller ikke vunnet noen skattemessig fordel som selskapet ikke allerede hadde. - Det foreligger heller ingen omgåelse av skattelovens bestemmelse om at salgsgevinst som den det her gjelder, skal inntektsbeskattes. Side 1190 Det er i enhver henseende handlet åpent, og så vel salget av eiendelene til kommunen som salget av aksjene til Bergesen er reelle transaksjoner. - Retten til betinget skattefritak - som i virkeligheten ikke er noe fritak for beskatning, men en utsettelse - oppstod ved selskapets salg av eiendelene til
Page 2 of 8 kommunen. Det forhold at selskapets samtlige aksjer ved kontrakten av 23. august 1958 ble solgt til Bergesen kan ikke i noen henseende influere på denne rett. Selskapet er det samme før og etter overdragelsen av aksjene. Det er derfor, hevdes det videre, uriktig når lagmannsretten har trukket aksjeoverdragelsen til Bergesen inn i saksforholdet og lagt avgjørende vekt på denne. Lagmannsretten har i sitt resonnement blandet sammen bestemmelsene om beskatning av selgende gruppe i landsskattelovens 54, annet ledd, og bestemmelsene i 45 om betinget skattefritak for salgsgevinst. Men dersom kommunen ville hevde at aksjeoverdragelsen i virkeligheten innebar en overdragelse av selskapets eiendeler, kunne dette i tilfelle bare føre til at de selgende aksjonærer ble lignet som selgende gruppe etter bestemmelsene i 54, annet ledd. Derimot kan kommunen ikke på dette grunnlag nekte betinget skattefritak for salgsgevinsten ved salget til kommunen. I anledning av de innsigelser som er fremsatt fra kommunens side, har selskapet fastholdt at også de formelle vilkår for skattefritak etter landsskattelovens 45, niende ledd flg. er til stede. Selskapet har nedlagt denne påstanden: «1. At Sokndal kommunes ligning av Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S for inntektsåret 1959 oppheves. 2. At Sokndal kommune pålegges å foreta ny ligning av Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S for 1959 og ved denne å innrømme betinget fritagelse for beskatning av den gevinst som fremkom ved salg av selskapets realverdier (kraftstasjon, ledninger m.v.) i 1959. 3. At Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S hos Sokndal kommune tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Sokndal kommune har tatt til motmæle og har i det vesentlige henholdt seg til herredsrettens og lagmannsrettens begrunnelse. Det er presisert at kommunen bygger på et dobbelt grunnlag når den mener at de materielle vilkår for betinget skattefritak etter landsskattelovens 45, åttende ledd, ikke er til stede. For det første hevdes det at salgsgevinsten er vunnet ved salg under slike omstendigheter at det er sannsynlig at det hovedsakelig var tilsiktet å oppnå skattemessige fordeler for selger eller kjøper, jfr. landsskattelovens 45, åttende ledds siste punktum. Uavhengig av dette hevdes det videre at selskapet etter overdragelsen av samtlige aksjer til Bergesen har skiftet identitet og karakter, slik at man ikke lenger har å gjøre med samme skattyter i lovens forstand. Da kan betinget skattefritak ikke kreves. Kommunen har videre - som for de tidligere retter - gjort gjeldende at de formelle vilkår etter landsskattelovens 45, niende ledd flg. ikke er oppfylt. Det er således hevdet at salgssummen er disponert på en måte som er i strid med plikten til Side 1191 reinvestering i nytt driftsmiddel (jfr. 45, tiende ledd), at fristen etter niende ledd pkt. a ikke er overholdt, at den erklæring som er avgitt ikke har det innhold loven krever, at 4 års fristen etter niende ledd pkt. c er utløpt m.v. Kommunen har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom stadfestes og at den blir tilkjent saksomkostninger for alle retter. Om saksforholdet og partenes anførsler for øvrig viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Dalane herredsrett til avhøring av partsrepresentantene Frithjof Johan Sverre som er direktør i Sig. Bergesen d. y. konsernet, og ordfører i Sokndal Håkon Mellgren, samt vitnene ligningssjef i Stavanger Fred Ingvar Thorsen og ligningssjef i Sokndal Toralv Lindland. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å regne opp. Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige i samme skikkelse som ved lagmannsretten. Som nevnt i lagmannsrettens dom er det uenighet mellom partene om beregningen av salgsgevinsten, idet selskapet hevder at det skal tas hensyn til en oppskrivning av aktiva i 1939 og en nedskrivning i 1933. På samme måte som for lagmannsretten er det enighet mellom partene om å holde dette spørsmål utenfor saken, idet kommunen har erklært at selskapet derved ikke skal forspille retten til å gjøre gjeldende en mulig feil ved beregningen. Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsretten, men med en noe
Page 3 of 8 forskjellig begrunnelse. Herredsretten og lagmannsretten har redegjort for innholdet av kontraktene mellom kommunen og selskapet og mellom selskapets (gamle) aksjonærer og Bergesen, bakgrunnen for kontraktene og hvordan de er gjennomført. Jeg viser for så vidt til fremstillingen i disse retters domsgrunner. Den salgsgevinst saken gjelder er oppstått ved selskapets salg av sine eiendeler til kommunen i november 1958. Den utgjør differansen mellom den kjøpesum kommunen betalte og den verdi eiendelene var nedskrevet til i selskapets regnskap. Det er ikke reist noen tvil om at det her nevnte salg i enhver henseende var reelt, og at det så vel fra kommunen som fra selskapets side var basert på rent forretningsmessige overveielser hvorunder skattemessige hensyn ikke har vært bestemmende. Det er da ikke grunnlag for å si at «gevinsten er vunnet ved salg under slike omstendigheter at det er sannsynlig at det hovedsakelig tilsiktes å oppnå skattemessige fordeler for selger eller kjøper», jfr. landsskattelovens 45, åttende ledds siste punktum. Vilkårene etter 45, åttende ledd, for at selskapet skulle kunne kreve betinget skattefritak var således etter mitt syn til stede. Jeg mener imidlertid at betinget skattefritak for salgsgevinsten må nektes på et annet grunnlag. Jeg bemerker om dette: Etter salget av selskapets eiendeler til kommunen var situasjonen for selskapet den at deg ikke lenger drev noen virksomhet, det hadde ingen driftsmidler, og aktiva bestod i alt vesentlig av fordringen på kjøpesummen hos kommunen. Videre hadde selskapet Side 1192 ved salget ervervet rett til å kreve betinget skattefritak for salgsgevinsten. Bortsett fra dette var selskapet et «tomt» selskap. Skulle selskapet nytte retten til betinget skattefritak, måtte det vedtektsbestemte formål endres, ny virksomhet måtte tas opp og hele salgssumen måtte innen den i loven bestemte frist investeres i nye driftsmidler. Det er på det rene at de gamle aksjonærer ikke ville være med på noen slik reinvestering. De ønsket å få sin selskapsandel ut i penger, og på den skattemessig gunstigste måte. Etter den holdning aksjonærene inntok var selskapet avskåret fra å nytte retten til betinget skattefritak. Bergesen på den annen side hadde interesse av den utsettelse med beskatningen som retten til betinget skattefritak innebærer og kunne gjøre bruk av denne rett og salgssummen for selskapets eiendeler i den mangesidige virksomhet konsernet driver. Aksjene og selskapet hadde han i og for seg ingen interesse av. Det er ikke tvilsomt at skattemessige overveielser gjorde seg gjeldende og spilte en motiverende rolle både for de selgende aksjonærer og for Bergesen ved dette salg og for den form som ble valgt. Dette kan i og for seg ikke være avgjørende for spørsmålet om rett til betinget skattefritak. Men slik forholdene lå an, kan jeg vanskelig se saken annerledes enn at det i virkeligheten var fordringen på kjøpesummen og retten til betinget skattefritak for salgsgevinsten som ved aksjeoverdragelsen ble overført til Bergesen. Det «tomme» selskap hadde ingen egenverdi. At selskapet fortsatt formelt består kan da ikke være avgjørende. Det virkelige forhold må legges til grunn ved den skattemessige bedømmelse av transaksjonen. Lovens bestemmelser om betinget skattefritak må forstås slik at det er den skattyter som har foretatt det salg av driftsmidler som begrunner rett til betinget skattefritak, som kan gjøre denne rett gjeldende. Retten kan med andre ord ikke overføres til en annen skattyter. Dette følger også av formålet med bestemmelsene om betinget skattefritak. Formålet er å sette den skattyter som skifter ut et driftsmiddel i stand til å anskaffe et nytt, noe som kunne falle vanskelig eller umulig dersom gevinsten ved salget skulle inntektsbeskattes etter de vanlige regler, jfr. Innstilling III fra Skattelovutvalget av 1947 95 flg. Det ligger utenfor formålet med bestemmelsene at retten til betinget skattefritak skulle kunne overføres og gjøres gjeldende av en annen skattyter. Dette er også i samsvar med ligningsmyndighetenes praksis, jfr. i denne forbindelse Fagernæs: Håndbok i skatterett og ligning, tillegg av mai 1965 55 og de uttalelser om praksis som der er nevnt. Jeg mener å finne en viss støtte for det syn jeg bygger på i avgjørelser i Rt-1961-1195 og Rt- 1963-478. Disse avgjørelser gjelder - for å uttrykke det kort - spørsmålet om fradrag for underskudd eller tap i forbindelse med fusjon av aksjeselskaper, altså helt andre forhold enn det man her har å gjøre med. Men den begrunnelse som avgjørelsene bygger på er beslektet med det syn jeg har gjort gjeldende, at det reelle forhold må legges til grunn
Page 4 of 8 Side 1193 for den skattemessige bedømmelse uten hensyn til transaksjonens form. Jeg viser i denne forbindelse også til følgende uttalelser i Kvisli: Innføring i skatteretten 109, som etter mitt syn er treffende: «Det vil neppe i noe tilfelle være tilstrekkelig å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessige hensyn. Men jo mer formålsløs transaksjonen vil bli hvis de skattemessige hensyn kuttes ut, jo sterkere vil preget av arrangement være. Har transaksjonene ikke en viss egenverdi m.h.t. økonomiske realiteter, vil de skatterettslig sett ligge i faresonen selv om de privatrettslig sett er uangripelige.» Etter det resultat jeg er kommet til, er det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om de formelle vilkår for skattefritak i landsskattelovens 45, niende ledd flg. er til stede. Selskapet må etter resultatet betale saksomkostninger også for Høyesterett. Jeg er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Jeg stemmer for slik dom: Lagmannsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S til Sokndal kommune 7000 - sju - tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Hiorthøy, Gaarder og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver P. Meland): - - - Etter provføringa legg retten til grunn: Aksjeselskapet V. V. K. åtte elektrisk kraftverk, linenett m.v. i Sokndal og hadde drive verket i lange tider med forretningskontor der. Kommunen ynskte kjøpa verket for å betra leigetilhøva av elektrisk kraft til folk i bygda og tinga med styret i V.V.K. om kjøp. Ved skattelikning i Sokndal var verket gjennom åra nedskrive til kr. 1 016 000.-. Partane forstod at kjøpesumen ville verta mykje høgare enn det verket var nedskrive til, og at det vart vinst til skattlegging. Den 23. august 1958 vart det - utan at Sokndal kommune visste om det - gjort slik Kjøpekontrakt: «Mellom Sig. Bergesen d. y. & Co. eller av dette firma utpekte person(er) eller selskap(er), som kjøper og styret i Vestlandske Vassdrag- og Kraftselskap A/S, eller h.r.advokatene Side 1194 Parr, som fullmektige for nevnte selskaps aksjonærer som selgere, er inngått slik overenskomst: 1) Selgerne overdrar samtlige aksjer i selskapet, tilsammen 1100 aksjer, pålydende hver kr. 250.-. Styret i V.V. & K. A/S sammenkaller straks det har fått bindende tilbud fra kommunen ekstraordinær generalforsamling. Denne skal treffe beslutning om å velge til styre tre av Sig. Bergesen D. Y. & Co. utpekte personer samt om å flytte selskapets kontor til Stavanger. Beslutningen trer i kraft samtidig med kommunens overtakelse av verket. 2) Kjøperen er kjent med de forhandlinger som føres mellom V. V. & K. A/S og Sokndal kommune om en overdragelse til kommunen av selskapets aktiva. Det er en forutsetning for gjennomføringen av nærværende kjøpekontrakt at det lykkes å komme frem til en overenskomst med kommunen, hvoretter denne overtar samtlige aktiva og passiva dog unntatt
Page 5 of 8 gevinstskatt jfr. punkt 5. Det forutsettes videre at det i kontrakten med kommunen inntas bestemmelse om at kjøpesummen om mulig skal erlegges kontant ved overtakelsen. Hvis kommunen kun kan erlegge en del av kjøpesummen kontant, skal selgerne for sine aksjer være forpliktet til å ta imot som delvis betaling en transport på V. V. & K. A/S's fordring på kommunen således at fordringen godskrives i kjøpesummen for aksjene med sitt pålydende beløp. 3) Straks kjøpekontrakten mellom V. V. & K. A/S og Sokndal kommune er bindende vedtatt av kommunen og V. V. & K. A/S og de nødvendige fullmakter fra aksjonærene foreligger, blir kjøperen å underrette og tilstille gjenpart av kjøpekontrakten med kommunen. Hvis bindende kontrakt mellom V. V. & K. A/S og kommunen ikke er undertegnet innen 3 måneder fra denne kontrakts dato, har kjøper rett til å heve kontrakten og få frigitt sin sikkerhet jfr. punkt 8. 4) Straks kjøperen har mottatt den i punkt 3 nevnte underretning, plikter han å tilby betaling kontant (eventuelt kontant + transport av fordring) mot å få overlevert samtlige aksjebrev i V. V. & K. A/S med nødvendige transporter og fullmakter. 5) Kjøpesummen fastsettes således: Det forutsettes at der etter at kjøpekontrakten med kommunen er i orden vil være en nettoformue i selskapet på ca. kr. 1.5 mill. (dog inklusive gevinstskatten som av partene er beregnet å utgjøre ca. kr. 670 000,-.) Dersom formuen (bortsett fra gevinstskatten) utgjør kr. 1.5 mill. skal kjøpesummen for aksjene være kr. 900.- pr. aksje eller for samtlige aksjer 990 000 kr. Dersom formuen overstiger kr. 1.5 mill., deles det overskytende beløp mellom kjøper og selger. Er nettoformuen mindre enn kr. 1.5 mill. får kjøperen et avslag i kjøpesummen svarende til differansen. 6) Kjøperen er kjent med at finansdepartementet i brev av 26. august 1957 har erklært seg enig i at overdragelse til Sokndal kommune av selskapets faste eiendommer antas å komme inn under bestemmelsene i midlertidig lov av 3/7 1953 nr. 8 om betinget skattefritakelse. Kjøperen er likeledes kjent med at landsskattelovens 45,6 og følgende ledd etter lovendring av 6. juli 1957 gir selskapet rett til betinget skattefritakelse for gevinst som fremkommer ved et salg av Side 1195 selskapets driftsmidler. Kjøperen er videre kjent med at selskapets rett til betinget skattefritakelse er uavhengig av om selskapet skifter hjemsted og formål. 7) Selgeren tar forbehold om å få de nødvendige fullmakter fra samtlige aksjonærer. Skulle det mot formodning vise seg at ikke alle aksjonærer er villige til å selge på de omforenede betingelser, skal kjøper ha rett til å heve handelen innen 14 dager etter at han skriftlig er gjort kjent med omstendigheter som nevnt ovenfor. 8) Kjøperen plikter samtidig med undertegningen av nærværende kontrakt å stille depositum stort kr. 100 000.- som delvis sikkerhet for kjøpesummen. 9) Omkostningene i forbindelse med overdragelsen av aksjene avgjøres slik at stempelavgiften deles. Forøvrig bærer hver part sine omkostninger. Stavanger, den 23. august 1958 Som kjøper: Sig. Bergesen d. y. & Co. (sign.) Som selger: for styret i Vestlandske Vassdrag- og Kraftselskap A/S (sign)... styrets formann Høyesterettsadvokatene
Page 6 of 8 Hugo Parr & J. R. Parr Stavanger (sign.» Etter at denne kontrakten hadde kome i stand, vart det vidare tingingar mellom V. V. K. og kommunen, og det vart til at Sokndal heradstyre den 17. november 1958 vedtok å kjøpa Sokndal Elektrisitetsverk som V. V. K. åtte, for kr. 2 500 000,-. I utkastet til kjøpekontrakt som vart lagt fram for heradsstyret, og som er lagt fram i avskrift i denne saka, er skattespørsmålet ikkje nemnt, og kontrakten av 23. august 1958 mellom V.V.K. og Sigval Bergesen d. y. & Co. var framleis ukjent for kommunen. I samsvar med kjøpekontrakt overtok Sokndal kommune elektrisitetsverket frå 1. januar 1959 og betalte i året 1959 kjøpesummen. V.V.K. - dei som selte til kommunen - fekk oppgjer frå Sigval Bergesen d. y. i samsvar med avtalen (kjøpekontrakten) av 23. august 1958. Alle aksjonærar i selskapet vart utløyst ved dette oppgjeret. Aksjene gjekk over til Sigval Bergesen d. y. eller selskap han rådde over og som høyrer til Bergesen d. y. konsernet. Dei nye aksjonærane valde Sigval Bergesen d. y., direktør J. E. Jacobsen i A/S Sig. Bergesen d. y. & Co. og direktør Frithjof Sverre i Bergesen d. y. konsernet til nytt styre i V.V.K. Etter det direktør Sverre har forklart, er Bergesen d. y. konsernet ein organisasjon som samordner verksemda til dei ymse selskap Sigval Bergesen d. y. rår over, og frampå våren 1959 vart det registrert at A/S V.V.K. skulle ha sete og kontoradresse i Stavanger. Vinsten ved salet av Sokndal elektrisitetsverk vart utlånt til A/S Sig. Bergesen d. y. & Co. Utskrift av Balansekonto og vinnings & tapskonto for A/S V.V.K. for 1959 er lagt fram og ser slik ut: Side 1196 Balansekonto. «Debitor: A/S Sig. Bergesen d. y & Co. 1 413 066,00 Underskudd fra før 60 839,04 +» 1959: 32 386,00 kr. 93 225,04 Aksjekapital kr. 275 000,00 Nyanskaffelsesfond (betinget skattefritt)» 1 231 291,04 kr. 1 506 291,04 kr. 1 506 291,04 Taps & Vinningskonto. Gevinst ved salg av anlegg Sokndal kr. 1 260 860,29 Omkostningskto. kr 29.569,25 Avsettes betinget skattefritt» 1 231 291,04 Skatter for 1958» 32 386,00 Underskudd 1959» 32 386,00 kr. 1 293 246,29 kr. 1 293 246,29 Vestlandske Vassdrag & Kraftselskap A/S i styret Sigval Bergesen d. y. J. E. Jacobsen Frithjof Sverre» Retten har etter dette kome til at V.V.K. ikkje har rett til skattefritak som påstått, avdi «gevinsten er vunnet ved salg under slike omstendigheter at det er sansynlig at det hovedsakelig tilsiktes å oppnå skattemessige fordeler for selger eller kjøper» som det heiter i lova. Retten ser det slik at kontrakten av 23. august 1958 er eit omstende ved salet i vidare forstand, og det er ikkje berre sansynleg, men mest heilt visst at føremålet med kontrakten var å skaffa V.V.K. føremoner med omsyn til skattlegging av vinsten ved salet. Det går fram av kontrakten, og er ellers
Page 7 of 8 ikkje omstridt, at eigarinteressene vart heilt omskift og at V.V.K. som det var før skiftet, ikkje skulle nytta inntektene det gjeld, til nytt driftsmedel. Det som verkelig gjekk for seg var at dei selde interessene sine til høgare pris, og at Sig. Bergesen d. y. & Co. kjøpte til lågare pris enn normalt avdi partane - til bate for båe - ved den innfløkte kontrakten meinte å kunne verta fri skatt av inntekta ved salet. Partane i kontrakten gjorde i røynda utsiktene til skattefritak til føremål for kjøp og sal. Retten kan ikkje sjå det heile som anna enn ein freistnad på å omgå skattelova. No er det slik at V.V.K. held fram som aksjeselskap også etter det fullstendige skiftet i eigarinteressene i 1959. Dette må ha den verknad at selskapet har ansvar for skatt av vinsten det sit inne med, men ikkje rett til skattefritak. Det ville etter dette ikkje vera naudsynt å drøfta om V.V.K. i rett tid sendte fråsegn til likningssjefen i Sokndal i samsvar med 45, 9. led a, i skattelova. Men då dette spørsmål har vore mykje framme i prosedyren vil ein nemna at V.V.K. på søknad av 25. februar 1960 til Sokndal likningskontor fekk utsetjing med sjølvmelding til 31. mars. Avskrift av søknad og melding om utsetjing er lagt fram. Men sjølvmelding og fråsegn kom ikkje til likningskontoret før med brev av 18. mai 1960 og då berre som ei melding om at V.V.K. hadde søkt Stavanger likningskontor Side 1197 om skattefritak. Dette er etter retten si meining for seint og ikkje i samsvar med lova. Av denne grunn kunne V.V.K. heller ikkje få rett til skattefritak. Det ville heller no ikkje vera høve til skattefritak av den grunn at V.V.K. ikkje har nytta vinsten, eller nokon del av vinsten, til kjøp av nytt driftsmedel i den 4-års bolken som er fastsett i 45 i lova, og som gjekk ut 1. januar 1963. Direktør Sverre har forklart i retten at dei vel 1,2 millionar kroner framleis er utlånt til A/S Sig. Bergesen d. y. & Co., og at balansekonto og vinst & tapskonto for V.V.K. for 1962 vert omtrent som same konti for 1959, attgjeve frammafor. Etter at 4-års fristen no er gått ut utan at V.V.K. i samsvar med 45, 9. led c, har kjøpt eller gjort avtale om kjøp av nytt driftsmedel, kunne det - når inntektsgrunnlag og skatteutrekning i seg sjølv er rett - ikkje koma på tale å oppheve skattelikninga. Etter retten si meining måtte Sokndal kommune frifinnast også av denne grunn. Retten kan ikkje dela det syn V.V.K. har gjort gjeldande, nemleg at det ikkje går 4-års frist før denne saka er endeleg avgjort. - - - Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Otto Maalstad og Sverre Nygaard og byrettsdommer Per Lorentzen): - - - Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det vesentlige slutte seg til det som er anført av herredsretten om betydningen av kontrakten mellom Sig. Bergesen d. y. & Co. på den ene side, og styret i selskapet og advokatene Parr på vegne av selskapets aksjonærer på den annen side, idet det skal tilføyes: Det legges til grunn at såvel selskapet som kommunen var under et visst press fra strømforbrukerne i distriktet på grunn av mangelfull kraftforsyning, da forhandlingene ble innledet mellom de to parter om overdragelsen av selskapets eiendommer til kommunen. Selskapet var imidlertid lite interessert i å foreta nye investeringer til den nødvendige utbygging og bedring av kraftforsyningen, mens kommunen neppe kunne unngå å foreta seg noe for å bedre situasjonen. Men utviklingen synes ikke å være kommet så langt at selskapet var nødt til å selge, eller at kommunen var beredt til å gå til oreigning. For så vidt må salget ses som et resultat av frivillige forhandlinger fra begge sider. Et sentralt punkt i forhandlingene og i overveielsene om salg har imidlertid fra aksjonærenes side vært å oppnå den lempeligst mulige beskatning av gevinsten ved salget, idet de gamle aksjonærer ikke ville være med på re-investering av salgssummen i nye driftsmidler av noen art. Det ble arbeidet med skattespørsmålet i flere år, og i den anledning har det vært rettet en rekke henvendelser til staten og kommunen, uten at dette førte til resultater. Etter at det så ved lovendringen av 6. juli 1957 ble åpnet adgang til såkalt betinget skattefritak også for gevinst ved frivillig salg av driftsmidler, fant man i selskapet fram til det arrangement som foreligger i denne sak. Aksjonærene hadde da tydeligvis bestemt seg for å satse på dette. Da kontrakten om aksjesalget ble inngått 23. august 1958, var således forhandlingene med kommunen om salget av eiendommene i
Page 8 of 8 det vesentlige sluttført, men salget ble endelig beseglet i november 1958. Side 1198 Det anses imidlertid irrelevant om selve salget av driftsmidlene er kommet i stand utelukkende av skattemessige hensyn. Etter lagmannsrettens mening må de to salg ses i sammenheng og under ett, og det kan da ikke ses annet enn at arrangementet tilsikter en omgåelse av skattelovens hovedregel om at gevinst ved salg skal inntektsbeskattes. Kontrakten med Bergesen-konsernet om aksjesalget var koblet direkte til salget av selskapets eiendommer til kommunen. Aksjesalget var betinget av at salget til kommunen gikk i orden, og skulle på den annen side bli effektivt i og med dette salg. Aksjene skulle endog delvis betales med transport av kjøpesummen fra kommunen. Det som skjedde var i virkeligheten at de gamle aksjonærer på forhånd, før de solgte til kommunen, ville sikre seg at de unngikk gevinstbeskatning. Innholdet av transaksjonen er at de gamle aksjonærene på sin side vant inn ca. 380 000 kroner av det beløp som ellers ville medgått til skatt. Gevinsten var nemlig ca. 1 230 000 kroner, hvorav skatter til stat og kommune er beregnet til ca. 620 000 kroner. De ville da hatt igjen ca. 610 000 kroner. I stedet fikk de ved aksjesalget 990 000 kroner. - Bergesen på sin side overtok selskapets formue etter salget til kommunen, som i selvangivelsen for 1959 er oppført med et beløp på ca. 1 413 000 kroner, for 990 000 kroner. - Men en slik operasjon kan ikke ses å falle innefor formålet med det betingede skattefritak som ble etablert ved lovendringen av 1957. Meningen var å lette en skattyters muligheter for gjenskaffelse av driftsmidler til erstatning for solgte, vesentlig på bakgrunn av den alminnelige prisutvikling, jfr. Innstilling III fra Skattelovutvalget 1947 5. Men det er ikke interesser av denne art som står i forgrunnen her, verken hos de gamle aksjonærer eller hos Bergesen. Det kan da ikke gjøre noen forskjell om operasjonen er gjennomført ved hjelp av aksjeselskapsformen og via salg av aksjene. Man må her se hen til realitetene, uavhengig av selskapsformen, på tilsvarende måte som ved beskatning av selgende gruppe etter landssk.l. 54 annet ledd, og dette så meget mer som selskapet har en vesentlig annen karakter etter aksjesalget til Bergesen enn før. I motsatt fall åpner man så vidt det kan ses en relativt lettvint adgang til - i aksjeselskaper, eller ved å gå vegen om aksjeselskapsformen - å oppnå en skattemessig fordel for selgere av driftsmidler, en fordel som er i strid med lovgiverens intensjoner. Resultatet må derfor bli at kommunens beskatning av gevinsten må opprettholdes. Det blir etter dette ikke nødvendig å komme inn på de anførsler som ellers er gjort gjeldende av kommunen til frifinnelse, og som også er drøftet i herredsrettens begrunnelse. - - - Side 1199