Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet.

Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet.

Restart Prosjektleder: Espen Aleksander Evjenth Arbeidsgruppen som har laget dette metodematerialet har bestått av: Elisabeth Wilmar Andrés Lekanger Anette Sand-Eriksen Sindre Andreas Nilsen Åshild Marie Vige Lars Kristian Stensrud Lina Hervé Hans Heen Sikkeland En stor takk til alle dere som på ulike måter har hjulpet oss med arbeidet. RFSL Ungdom som har gitt oss lov til å oversette og bruke store deler av metodematerialet BRYT! Mange av øvelsene i dette heftet er hentet direkte fra dette metodematerialet. Du finner BRYT! i pdf-format på nettsidene www.rfslungdom.se BUFDIR som har bevilget penger til prosjektet Skeiv Skolesatsning og dermed gitt oss kapasitet til å lage dette materialet. Norsk Folkehjelp for øvelsen hybelannonsen, som er inspirert av skoleringsopplegget fordommer fordummer, som du kan finne på nettsiden www.folkehjelp.no LLH, ved Lene Løvdal som har hjulpet oss med juridiske spørsmål. LLH Oslo og Akershus som har vært støttende i prosessen med å lage denne boken. Sist og ikke minst, en stor takk til samfunnet som har gjort oss irriterte nok til å skrive boken. 2 3

Innhold: Innledning 5 Å lede grupper 6 Normkritisk pedagogikk 8 Kapitel 1: Hvem står igjen? 10 Ett skritt frem Hvem vil ha hvem Gjett heteroen Rammene Kapitel 2: Seksualitet 34 Erogene Soner Konstruksjoner God glid! Samtykke og likeverd Kapitel 3: Makt uten mening 39 Samfunnsstigen Jeg tolererer deg Kapitel 4: Tabloid 45 Poengjakten Samtale om reklame Kapitel 5: Mangfold mot diskriminering 47 Hybelannonsen Familiespillet Krig Kapitel 6: Hva gjør vi nå? 56 Alt er mulig! Tvert om! Innledning Å vokse opp i Norge i dag er noe annet enn det var bare for 10 år siden. Homofili har blitt mye mer synlig i samfunnet, og det har ført til at det er lettere for mange å velge å stå frem med ulike identiteter innenfor kjønn og seksualitet. Samtidig er samfunnsmekanismene som i utgangspunktet gjorde det vanskelig å ha slike identiteter de samme. Å bryte med forventninger til kjønn, alt fra å ta et enkelt valg som er kjønnsrollebrytende, til å leve fullt og helt i opposisjon til kjønnsnormene, rammes av de samme diskrimineringsmekanismene som homofili tradisjonelt rammes av. Normer finnes overalt, og er det som bestemmer hva som er sosialt akseptabelt og ikke, men normer er usynlige inntil noen bryter dem. I RESTART forsøker vi å rette blikket mot normene som styrer måten vi tenker på, slik at vi kan se forbi fordommer og forventninger og bane vei for kunnskap. Dette er viktig for å selv kunne ta reflekterte valg om hvordan vi ønsker leve livene våre og hvordan vi ønsker å leve i samfunn med andre. Vi jobber spesielt med normer som handler om seksualitet og kjønn, normer som er sentrale ingredienser i heteronormativiteten. Det er viktig å sette fokus på disse tingene, fordi de er begrensende og skadelige. Fordi heteronormene henger sammen med normer og forventingspress for øvrig, har RESTART likevel et interseksjonelt fokus, og behandler normer generelt. Dersom noen bryter med normer blir det ofte sett på som et problem, selv om bruddet er ufarlig. Dette er å hindre mangfold! Vi oppfordrer deg som bruker denne boken til å ta vare på kjønnsrollebrytende valg, til å ivareta de som oppfattes som rare og løfte frem det kule som vanligvis ikke blir sett, i stedet for å forsterke det konforme og trygge! Vi som har jobbet med denne boken ønsker at RESTART skal bidra til mer frihet, ikke bare til godkjennelse av den friheten noen allerede har tatt seg. Mer frihet er frihet til mangfold og synliggjøring av mangfold, om det finnes i liten eller stor skala. Ordliste 58 4 5

Å lede grupper Det kan være lurt å være to stykker når man skal lede grupper. Den som skal lede gruppen bør ha erfaring med materialet fra før av. Du bør være sertifisert RESTART-samtaleleder fra Skeiv Ungdom, eller i alle fall ha vært med på øvelsene selv. Da er det lettere å kjenne igjen og håndtere diskusjonene som kommer opp. Som samtaleleder er det også veldig viktig at man har reflektert over normer og hvordan du selv blir påvirket av dem. Hvis du ikke har gjort det risikerer du å rekonstruere og forsterke normer, heller enn å sette spørsmålstegn ved dem. Legg øvelsene på et nivå som er tilpasset gruppen. Gjør gjerne om øvelsene, dersom du anser det som hensiktsmessig. Det viktigste er at øvelsene fungerer, ikke at man følger oppskriftene i boken til punkt og prikke. Tenk gjennom ditt eget mål med øvelsen før du setter den i gang, og vær klar over at det er du som skal lede gruppen. Gjennom riktige oppfølgingsspørsmål velger du hvilken vei samtalen skal gå. Når man jobber normkritisk er det viktig å huske på at diskusjonene skal handle om normen, ettersom samtalen lett kan dreie inn på å handle om de som bryter med normene. Forhåpentligvis vil øvelsene vekke interesse og nysgjerrighet. Du kan likevel møte reaksjoner som ikke er positive. Det kan for eksempel føles truende å oppdage fordeler som kommer av å følge normen, og føles ubehagelig å oppdage hvilke bakdeler de som ikke følger normen har. Ikke la deg skremme av reaksjonene, prat heller om dem. Hvor kommer reaksjonene fra? Er det redselen for det ukjente eller er det redselen for å miste makt og status som er vanskelig? Tenk nøye gjennom hvordan du vil håndtere ulike situasjoner som kan dukke opp. For en bra prosess trenger du en god og tillatende stemning. Redsler og aggressivitet blokkerer muligheten for gode samtaler, og du som leder er nødt til å bestemme hvor grensen går. Hvordan vil du reagere om det kommer homofobiske, rasistiske eller diskriminerende kommentarer? Hvordan vil du håndtere eventuelle krenkelser overfor de som rammes? Hvordan kan man samtidig ha god takhøyde og samtidig forhindre at øvelsene blir måter å sette spørsmålstegn ved, og krenke mennesker som bryter med normer? Uansett hvor mange, eller hvilke av metodene dere gjennomfører er det en god ide å avslutte med å sette seg ned sammen og summere opp tankene, og se på hvordan ting henger sammen med den virkeligheten deltagerne lever i. Gjør gjerne en av de to avslutningsøvelsene, slik at dere får snakket sammen om hvordan man kan skape reell forandring. Lykke til! Se til at alle får delta i diskusjonene. Det kan man for eksempel gjøre gjennom å ha runder. Deltagerne får ordet en etter en. Mens en snakker, skal de andre lytte aktivt. Dersom noe er uklart kan man stille et spørsmål, men ellers er det veldig viktig at man bare snakker når det er en egens tur. For at så mange som mulig skal komme aktivt med kan det også være lurt å ha diskusjoner to og to eller i mindre grupper, heller enn i hele gruppen av mennesker som skal være med. 6 7

Normkritisk pedagogikk Ofte når man arbeider for likeverd og mot diskriminering handler det om å skape forståelse, toleranse og empati for mennesker som blir utsatt for trakassering, diskriminering og krenkelser. Det kan eksempelvis handle om LHBT-personer, hudfarge eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det finnes stor risiko med denne måten å arbeide på. For det første er det stor risiko for at man bommer på normene og maktstrukturene som gjør at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. Om man bare snakker om at få homo- eller biseksuelle er åpne om seksualiteten sin på skolen eller i arbeidslivet glemmer man å snakke om hvorfor homo- og biseksuelle må fortelle om seksualiteten sin gang på gang, mens heteroseksuelle slipper å gjøre det. Du bommer rett og slett på heteronormen. For det tredje risikerer man å gjenta normer, og ikke egentlig forandre noen ting. Normer fungerer slik at avvikere betraktes som unormale eller rare, mens de som følger normen anses som normale og vanlige. I tillegg innebærer det at de som tilhører normene får lov å diskutere og mene noe om avvikernes vilkår og rettigheter. For eksempel diskuterer man ofte om samkjønnede par skal ha rett til å vurderes som adoptivforeldre, mens det gjerne er en selvfølgelighet at heteropar skal ha den retten. Vi har valgt å vende på perspektivene. I stedet for å bare prate om de som bryter mot normene vil vi fokusere på normene som resulterer i at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. På den måten mener vi at man kan synliggjøre og sette spørsmålstegn ved hvorfor mennesker diskrimineres, ikke bare synes synd på dem og hjelpe dem når det har skjedd. Kunnskap om avvikernes situasjon holder ikke. Om man tenker på kvinners vilkår kjenner de fleste til at de er dårligere enn menns, og alle har en eller annen gang i løpet av sitt liv truffet en kvinne. Til tross for dette består ulikhetene mellom menn og kvinner! Undervisning om LHBT-spørsmål handler fremdeles ofte om at man får treffe en transperson, eller noen som er homo- eller biseksuell og på det viset få kunnskap og forhåpentligvis slutte å diskriminere. Det er ikke tilstrekkelig. Det behøves også kunnskap om hvordan normer og makt normer og makt fungerer for å kunne forandre grunnleggende ting i samfunnet. For det andre finnes det en risiko for at man forutsetter at de som skal lære om mennesker som blir utsatt for diskriminering ikke blir utsatte for det selv. Om en gruppe skal diskutere hvorvidt samkjønnede par skal få gifte seg eller ikke tenker man seg oftest at gruppen består av heteroseksuelle mennesker, på tross av at homo- og biseksuelle finnes overalt. 8 9

Kapittel 1: Hvem står igjen? Normer er uskrevne regler som gir fordeler til de som følger dem, og bakdeler til de som bryter dem i samfunnet. Normer varierer over tid, fra kultur til kultur, og fra sted til sted. Normer handler om hva som er mest akseptert innen temaer som kjønn, identitet og sex. Det er viktig å være oppmerksom på normer, gjøre aktive valg i forhold til dem, og finne ut av hvem som har bestemt dem. Ett skritt frem Våre muligheter til jobb, bosted og utdanning varierer mye avhengig av vår hudfarge, vårt kjønn, vår seksualitet, vår klassebakgrunn og hvilken funksjonsevne vi har. Målet med denne øvelsen er å få øye på de fordeler og bakdeler man kan få av å følge eller bryte med normer. Materiale: Du kan lage lapper av rollene på side 13, og dele ut en lapp til hver. Slik gjør du det: Øvelsen kan gjøres på to måter. Enten kan deltagerne få lapper med roller som de siden skal bruke, ellers kan deltagerne gjøre øvelsen ved å ta utgangspunkt i seg selv. Om du velger den siste versjonen er det veldig viktig at gruppen er trygg, og kjenner deg og hverandre godt. Les gjennom påstandene før du gjør øvelsen og velg ut de du synes passer vest for gruppen og for ditt formal med øvelsen. Skap en god atmosfære og be deltagerne være stille. Be dem lese teksten på kortene, og si at de ikke skal vise kortene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltagerne en og en. Be deltagerne tenke gjennom rollen sin en stund. Hvor bor de? Med hvem? Hva slags bakgrunn har de? Hva bruker de dagene sine til? Be så deltagerne om å fortsette å være stille, og stille seg opp på en linje ved siden av hverandre. Fortell deltagerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle skal de ta et skritt fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltagerne tenke seg om, ta et skritt, og se hvor de andre befinner seg. Når du er ferdig med påstandene ber du deltagerne om å sette seg ned på gulvet, på den plassen de havnet. Hvis dere har hatt roller ber du deltagerne om å fortelle om sine roller for hverandre. La dem diskutere med hverandre hvordan det har seg at de havnet akkurat der. Spør så deltagerne: Hvordan føltes det å ta et skritt frem hvordan føltes det å stå igjen? Hvordan kan man gå videre når man har fått kunnskap om fordeler og bakdeler man får i samfunnet? Hva kan man gjøre for å motvirke ulikheter og urettferdighet? Hvis dere har brukt rollekortene er det viktig å diskutere dem. I rollekortene står det bare litt om en persons identitet. Hvis det ikke står skrevet hva slags etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne eller kjønn rollen har, hva legger vi selv inn? Spør deltagerne om hva som stod på deres rollekort, og hva de selv la til i rollene. Hvilket kjønn fikk de? Hvilken hudfarge? Hvilken seksuell orientering? Denne diskusjonen er en bra måte å løfte frem usynlige normer på. GÅ ETT SKRITT FREM HVIS PÅSTANDEN STEMMER MED DIN ROLLE: Mine høytider er market med rødt i kalenderen. Ingen har noensinne spurt meg om jeg var gutt eller jente Jeg behøver ikke å spare i slutten av måneden. Ingen har forklart mitt humør med at jeg har mensen. Jeg er ikke urolig for min fremtid. Min jobbsøknad har aldri blitt sortert bort på grunn av at jeg har et merkelig navn. 10 11

Jeg føler at mitt språk, min religion og min kultur respekteres av samfunnet jeg lever i. Jeg er ikke redd for å bli stoppet av politiet. Jeg kan kjøpe hudfargete plaster som ligner på min hudfarge. Jeg ar aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av min seksuelle orientering eller mitt kjønnsuttrykk. Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke. Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med. Jeg har ikke vært med på at noen har kastet skeptiske blikk etter meg på byen. Ingen har spurt meg hva slags land jeg egentlig kommer fra. Folk går ut fra at jeg er god med datamaskiner på grunn av kjønnet mitt. Jeg har ikke hatt noen økonomiske vanskeligheter. Jeg har et norsk pass. Jeg kommer inn i bygninger uten noe problem, selv om det er trapper opp til døren. Jeg har aldri skammet meg over hjemmet eller klærne mine. Ingen skulle kunne sette spørsmålstegn med om jeg vil være en god forelder. Jeg føler at mennesker hører på meg, og tar meg på alvor. Jeg kan besøke myndighetene uten å ha med tolk. Jeg kan gå hånd i hånd på gaten med den jeg elsker uten å få rare blikk. Jeg kan lese i avisen og finne historier om fremgangsrike mennesker med samme hudfarge som meg selv hver dag. Hvis jeg hadde vært på besøk på stortinget, kunne folk tro at jeg var en stortingsrepresentant. Jeg behøver ikke å lete etter tilbud når jeg handler mat. Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil. Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene. Det er lett å få tak i informasjon på mitt morsmål. Ingen har kalt meg søte lille deg. Jeg er ikke på vakt når jeg går forbi en gruppe menn sent på kvelden. Jeg har aldri tenkt på om kollegaene mine har høyere lønn enn meg på grunn av kjønnet mitt. Jeg har aldri behøvd å fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har. ROLLER: Du er leder i et ungdomsparti. Foreldrene dine kom til Norge fra Chile på 70-tallet. Du sitter i kommunestyret, har partner, tre barn og dysleksi. Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for synshemmede. Du er en syttenårig jente som ikke har fullført grunnskolen. Du jobber på en hurtigmatkjede. Du er en heteroseksuell tobarnsmor som jobber som selger av kontormateriell. Du bor i en villa. Du er en 30 år gammel skuespiller med jødisk bakgrunn som jobber som hjelpepleier. Du er en mann i femtiårene som er nyskilt fra din ektemann gjennom 20 år. Du jobber som politi. Du er en kvinne som jobber innen helsevesenet, og har bodd i Norge i 14 år. Du bor med jentekjæresten din i en liten by i nærheten av Oslo. Du lever som ulovlig innvandrer. Du bor sammen med din familie i et rom i en leilighet. Du er en singel mann på 32 og jobber på en videregående skole. Du er en nybakt forelder på 17 år som går på videregående. Du er en gutt som har flyttet med familien din fra Irak. Du går i niende og drømmer om å bli doktor. Du er datter av en sykepleier og studerer økonomi på universitetet. Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet. Du er en gutt som bor i en forstad til en storby. Moren din jobber som renholderske, mens faren din er arbeidsledig. Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på en liten plass på Sørlandet. Du er en femten år gammel adoptert jente som bor hjemme hos foreldrene dine i en liten by i Nord-Norge. Du er født i en jentekropp men har kjent siden barnehagen at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere. Du er en heteroseksuell mann som arbeider som danser på operaen. Du er en tretti år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år. Du er en hvit mann på 25 år som studerer på BI og spiller tennis på fritiden. 12 13

Hvem vil ha hvem? I samfunnet er det mye fokus på at man skal være sammen eller ønske å være sammen med noen. Bosteds- og familiepolitikken går ofte ut fra at vi skal leve to og to. Men hvordan har det seg at noen parsammensetninger virker mer sannsynlige enn andre? Formålet med denne øvelsen er å få øye usynlige regler og grenser om seksualitet koblet til kjønn, funksjonsevne, klassetilhørighet, hudfarge og alder. Materiale Kopier av bildene på side 18-33 Slik gjør du det: Legg ut bildene sånn at alle kan se dem. Spør deltagerne om hvem de tror er sammen med hvem. Om man gjetter, hvem kunne ha et forhold til hverandre? La gruppen fundere fritt på hvem de synes passer sammen. Gruppen trenger ikke å bli enige. Det er et bra grunnlag for samtale om mange ulike relasjoner foreslås. REFLEKSJONER Hvordan har forholdene blitt valgt ut? Er det alder, hudfarge eller hvilken klassetilhørighet det virker som man har som avgjør hvilke man tror er et par? Skriv opp og gjenta sånn at alle kan se og høre. Spør siden deltagerne hvem det minst sannsynlige paret ville vært, og hvorfor. Diskuter hvordan det har seg at mennesker ofte lager par innen sin egen kategori, for eksempel hvite svensker med hvite svensker, middelklasse med middelklasse? Hvorfor er det som oftest par som bygges, og ikke relasjoner det flere enn to lever sammen? SE OPP! Metoden er ikke til for å diskutere hva man selv synes er normalt eller ikke, men heller hva som er vanligst å se på byen og hvilke usynlige regler som finnes. Det er viktig at samtalen ikke hindres av hva enkelte personer i gruppen synes er normalt eller ikke, eller hvordan man selv ser på ulike grupper. Du som leder for samtalen skal bør poengtere at det man skal diskutere er hva som anses som normalt i samfunnet i dag, eller hvordan man generelt ser på ulike grupper i samfunnet. Gjett heteroen Denne metoden handler om å få øye på sine egne og samfunnets forestillinger og regler rundt heteroseksualitet. Vanligvis er det personer som bryter med disse reglene - for eksempel homoseksuelle - som blir pekt ut og diskutert. Nå skal vi i stedet snu på perspektivet. Målet med øvelsen er å synliggjøre og sette spørsmålstegn ved heteronormen, som de fleste tar for gitt. Materiale: Kopier av bildene på side 18-33 Whiteboardtavle/flip-over Whiteboardpenn/sprittusj Slik gjør du det: Legg ut bildene på et stort bord eller på gulvet sånn at alle kan se dem. Be deltagerne om å velge et bilde der de synes at personen ser ut til å være heteroseksuell. Ta en runde og gå gjennom ett og ett av de utvalgte bildene, og be de som har valgt om å forklare hvorfor de valgte akkurat det bildet. Summer opp bildevalgene ved å skrive en liste på tavlen og gjenta kriteriene for hvorfor bildene er valgt høyt, for eksempel macho mandig sminke eller vanlig jente. La deltagerne diskutere følgende spørsmål to og to: Hvordan spiller forestillinger om kvinnelige og mandige inn når vi prater om heteroseksualitet? Ser samfunnet ulikt på menneskers seksualitet etter hva slags hudfarge, klassetilhørighet, eller synlig funksjonsevne de har? Avslutt med å diskutere og summere opp samtalen om heteronormen i hele gruppen. SE OPP! Når vi prater om heteronormer glir samtalen ofte inn på bi- eller homoseksualitet i stedet. Da får vi ikke øye på heteronormen, den bare er der. Tenk da på at heteronormen og det som anses som normalt formes av å prate om det som ikke passer inn. For eksempel inneholder en kommentar som homoer er fjollete påstanden om at heterogutter ikke er fjollete. Diskuter gjerne med gruppen hvorfor dette skjer, hvorfor det er enklere å prate om de som avviker heller enn om normen. Arbeid siden videre og husk at det er heteronormen dere skal prate om. 14 15

Det er også fort gjort at deltagerne slår fast sannheter om personer på bildene, for eksempel at en person ikke får lov til å være homoseksuell i sitt land, og dermed må være heteroseksuell. Poengter da at vi ikke vet noe om personene på bildene. Vi kan altså umulig vite hvem de er eller hva slags seksuell orientering de har! Det interessante er hvordan samfunnet betrakter personene på bildene. Det er våre egne og samfunnets forestillinger vi arbeider med, og ikke sannheter. Her er det også viktig å snu på perspektivene. Kommentarer som at mennesker som er mørkhudete ikke kan være homo i sin kultur, siden kulturene er undertrykkende, inneholder tanker om at det norske og hvite samfunnet er likestilt og likeverdig. Rammene I vårt samfunn har vi mer eller mindre uttalte regler for hvordan man skal være som gutt og jente. Man kan si at vi har to rammer som alle skal passe inn i. Enten skal man være i gutt/mann-rammen der det mandige finnes, ellers skal man være i jente/kvinne-rammen der det kvinnelige finnes. Målet med metoden er å få øye på hvordan disse på hvordan disse reglene ser ut og henger sammen med regler for etnisitet og seksualitet. En viktig del av metoden handler om å tenke gjennom hvilken rolle rammene spiller for hvor stor makt og hval slags status man får. Materiale: Whiteboardtavle/flip-over Whiteboardpenn/sprittusj To tegnede rammer for å fylle med ord Slik gjør du det: REFLEKSJONER Be deltagerne om å gå sammen to og to, og tenke over det som står i rammene. Hva tenker man når man ser alle ordene? Hvorfor er det mange ord i gutterammen som assosieres til høyere status i samfunnet enn det gjør med innen jenterammen? Gå siden gjennom noen av refleksjonene og diskuter i grupper. Legg gjerne til noen poenger om de ikke kommer opp, som at det er umulig å leve fullstendig opp til ordene i rammene. Vær også tydelig på at gutterammen har større verdi enn jenterammen ettersom mandighet og gutter anses som viktigere enn jenter og kvinnelighet. Pek også på at mandige menn og kvinnelige kvinner antas å være heterofile i samfunnet. Be deltagerne om å sette seg to og to sammen, og tenke over. Hvilke fordeler får man av å holde seg innenfor rammene? Hva skjer om noen avviker for mye, eller på feil måte fra rammene, for eksempel om en jente tar mye plass eller om en gutt er veldig følsom? Hva skjer om man ikke kan se om noen er gutt eller jente? Hvilken rolle spiller hudfarge og klassetilhørighet når man ser på jenter og gutter? Hvorfor er ordet guttejenter ofte forbundet med noe positivt, mens vi nesten ikke bruker ordet jentegutter? Diskuter så i hele gruppen hva slags følger det kan få om en person går utenfor rammene. Det kan handle om alt fra å bli gjort narr av, til kommentarer, blikk, til trakassering og vold. BRAINSTORMING Fortell om samfunnsrammene våre for kjønn og tegn to rammer på siden av hverandre på tavlen. Be deltagerne brainstorme om rammene: Hva anses som mandig? Hvordan skal gutter og menn være og se ut i samfunnet vårt? Hva anses som kvinnelig? Hvordan skal jenter og kvinner være og se ut i samfunnet vårt? Poengter at det handler om hva som anses som kvinnelig og mandig i samfunnet, ikke om hva personene selv synes. Ta for deg en ramme om gangen. Skriv opp det som nevnes som kvinnelig i rammen for kvinnelig på tavlen, og det som nevnes som mandig i rammen for mandig på tavlen. Gjenta det som kommer opp høyt, slik at alle kan høre. 16 17

18 19

20 21

22 23

24 25

26 27

28 29

30 31

32 33

Kapittel 2: Seksualitet (Samtykke og likeverd) Seksualiteten er en svært viktig del av å være et menneske. Vi er som samfunn tungt belastet med normer, forventninger og politikk i forhold til seksualiteten vår. Hvis seksualiteten din ikke passer med samfunnets forventninger er veien svært kort til skam. Det er viktig å synliggjøre muligheter og positive syn på seksualitet, slik at mennesker kan leve gode liv, fri fra skam og være i stand til å ta reflekterte valg omkring sin seksualitet. Erogene soner Sex mellom mennesker av samme kjønn oppfattes ofte som noe mystisk og annerledes. I tillegg er det tabu å snakke om seksualitet, noe som gjør at mennesker tror at det finnes normale og unormale tenningsmønstre innenfor vanlig seksualitet. Målet med denne øvelsen er å diskutere individuell seksualitet og tenning, og å avmystifisere sammekjønnsseksualitet. Materiale: Papir og blyant, tusj og flippover/tavle og kritt. Eventuell ferdig tegning av mann/kvinnekropp. Slik gjør du det: Del inn i grupper på 4-5 personer. Gruppene tegner hver sin strekfigur på et A4-ark. Samtaleleder snakker litt om kåthet og tenning, og forklarer at det finnes visse soner på kroppen som kan gi seksuell tenning, som kalles erogene soner. Samtaleleder gir gruppene 5-10 minutter til å sette ringer rundt områder på strekfiguren sin som elevene mener kan være erogene soner. Etter gruppearbeidet samles man i plenum. Gruppene bes om å komme med områdene på kroppen som er erogene. Samtaleleder repeterer høyt, og tegner på figuren sin på tavla. Hvis noen områder på strekfiguren på tavla ikke dekkes, utfordrer samtaleleder på det, inntil alle områder er diskutert. Be elevene om å reflektere rundt eventuelle forskjeller i markeringene på mann og kvinnefigurene, og om at seksuell tenning er individuelt. Tegn så en tabell på tavla med 3 kolonner. Kall dem Kvinne+Mann, Mann+ Mann og Kvinne+Kvinne. Be elevene om å komme med alle de ulike måtene de vet om å ha sex på i de ulike kategoriene. Det kan være seksuelle stillinger eller teknikker som de klarer å forklare. Be dem om å fortelle hvilken av rutene teknikken skal stå i, og spør om den kunne stått i noen andre ruter. Etter hvert som teknikken eller stillingen står i alle rutene krysser du dem ut. Be så elevene reflektere over hvor forskjellig sammekjønnsseksualitet er fra forskjelligkjønnsseksualitet. Konstruksjoner Seksualitet er en viktig del av de fleste menneskers identitet. Det er mange som opplever å tiltrekkes av situasjoner eller mennesker som de ikke hadde forventet, og som kanskje ikke stemmer overens med deres egen identitet. For noen kan det være problematisk å forholde seg til slike sider av seg selv, og det kan tenkes å være et vanskelig tema å snakke med andre om. Målet med denne øvelsen er å få elevene til å reflektere over identitet og seksualitet, og sammenhengen mellom dem. Materiale: Tavle/Flippover og Kritt/Tusj Slik gjør du det: Tegn et diagram på tavla, med en X-akse og en Y-akse. Kall X-aksen Homoseksualitet og Y-aksen Heteroseksualitet. Marker noen vilkårlige punkter i diagrammet, og forklar elevene at i denne modellen kan man være mye eller lite heteroseksuell, og mye eller lite homoseksuell. Be elevene om å tenke seg å plassere seg inn i en slik modell for seg selv, og still følgende spørsmål til klassen. 34 35

Synes dere modellen kan være betegnende? Tror dere et menneskes posisjon i et slikt diagram kan forandre seg gjennom livet? Finnes det andre ting enn biologisk kjønn (mann/kvinne, gutt/jente) som kan tenkes å spille inn i tiltrekningen til et annet menneske? Be om eksempler på andre motsetninger mellom mennesker som kan tenkes å spille inn. For å få elevene i gang kan du velge blant eksemplene. Ettergivende/bestemt, snill/slem, tynn/tykk, høy/lav, mørk/lys, ung/gammel, emo/soss, etc Tror dere at det går an å føre statistikk over hvor mange som er homo, hetero og bi hvis man tar utgangspunkt i en slik modell. Tror dere at en annen persons kjønn er det viktigste for alle i seksuell tiltrekning. Synes dere det er spennende å vite hvor andre av elevene ville plassert seg i en slik akse. Hvorfor, i tilfelle? Tror dere at det finnes noen som kan føle seg begrenset, eller kanskje puttet i en feil bås av kategoriene hetero/homo/bi. God glid! Det finnes mye bra informasjon om kondomer. Både konservative og liberale krefter i seksualpolitikken har lett for å støtte det, siden det handler om beskyttelse fra sykdommer og uønsket graviditet. Det er mindre fokus på bra sex, og dermed mindre informasjon, og dårligere tilgjengelighet på glidemiddel. Målet med øvelsen er å få elevene til å reflektere over egen seksualpraksis, og å promotere glid! Materiale: Kondomer og glidemiddel til alle elevene Slik gjør du det: Be alle reise seg, klappe hendene sammen og gni de mot hverandre. Spør tilhørerne om hvilken følelse som oppstår mellom hendene deres. Noen vil si det blir varmt, andre sier kanskje friksjon. Spør så tilhørerne om de synes det ble ubehagelig varmt mellom hendene. Konstater sammen med elevene at det går greit fordi huden i håndoverflatene er tykk. Be så alle om å trekke opp ermet på den ene armen sin, slå med flat hånd mot innsiden av albuen en gang og gni hardt med en finger. Spør tilhørerne om det ble varmt denne gangen. Konstater at det ble varmere, og mer ubehagelig. Spør så hva grunnen til dette er. Hvis ingen vet svaret så forteller du at dette er fordi huden på innsiden av albuen er veldig tynn. Spør så om de vet noen andre steder på kroppen hvor huden er veldig tynn. Her kan det være flere svar. Svaret du skal frem til er penis, vagina og anus. Snakk kort om forventningen til at alle kåte jenter produserer naturlig eget glidemiddel eller blir våte, og fortell at uansett om man skal ha penetrerende sex (pule), så gnir man kroppsdeler mot hverandre med meget tynn hud sammen og at tørrpuling kan føre til sår og brannskader. Be så en frivillig om å komme frem. Be vedkommende om å brette opp ermet. Ta frem et kondom, strekk det ut og gni det raskt over innsiden av albuen i maks 5 sekunder. Spør vedkommende om hvordan det føltes. Det vil bli svært varmt og gjøre vondt allerede ette så kort tid. Derfor hjelper det ikke bare med kondom, man må bruke glidemiddel også. Sex skal være en gjensidig behagelig aktivitet mellom mennesker som er kåte på hverandre, oppfordre derfor alle til å huske glidemiddel. Avslutt med å distribuere kondomer OG glidemiddel! Samtykke og likeverd Unge i dag har rik tilgang på informasjon om sexhandlinger. Det finnes mindre informasjon rettet mot å gi handlingskompetanse i forhold til seksuelle valg. Målet med denne øvelsen er å sette fokus på hindringer og virkemidler for å utvikle slik kompetanse. Materiale: Ingenting Slik gjør du det: Forklar at Skeiv Ungdom jobber for et verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert. Definer ordene samtykke og likeverd sammen med klassen. Gå gjennom disse fire casene, en om gangen, og diskuter om dette er likeverd og samtykke. 36 37

CASE 1: Du er sammen med en person som har lyst å ha sex med deg, men du ønsker det ikke. Vedkommende presser likevel på til du sier ja. CASE 2: Du er sammen med en person som er fem år eldre enn deg. Vedkommende ønsker sex, men du er usikker. Vedkommende spør om du er ok med det hele, og du svarer ja selv om du er usikker. Personen du er sammen med ville helt klart ha godtatt et nei. CASE 3: Du har lyst til å ha oralsex med en person. Vedkommende vil gjerne ha penetrerende sex med deg. Du sier nei til det, og dere har oralsex. CASE 4: Du våkner i en seng på et nachspiel, av at noen tar i skrittet ditt. Etterpå diskuterer man følgende spørsmål i plenum. 1: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man går med på å ha sex når man egentlig ikke vil? Her kan man gjerne lede frem til poenger om alder, erfaring, og press fra andre. 2: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man ikke snakker om sex, men bare gjør det? Her kan man gjerne lede frem til poenger om at det kan spolere tenning, at man er redde for at det ikke skal bli noe av, at ingen snakker med hverandre på pornofilmer, og at det kan være flaut å bruke sexord. 3: Finnes det noen grunner til at det kan være lurt å snakke om sex likevel? Her kan man lede frem til poenger som at det kan forhindre overgrep, at man kan få mer ut av det slik, og at det er lurt å sørge for at både du og den/de du har sex med er komfortable med det de holder på med. 4: Hvem bestemmer over din kropp? Oppsummer med at sex kan være veldig bra, dersom man bare tar hensyn til seg selv og den/de man har sex med. Kapittel 3: Makt uten mening Normer gjør at noen er priviligerte, mens andre ikke er det. Det handler ikke bare om materielle verdier, men også om status og selvfølelse. Dette kapittelet har øvelser som ser på hvordan normer gir noen makt til å ha forskjellige typer makt over andre. Samfunnsstigen Vi mennesker er alle ulike. I samfunnet finnes det noen måter å være på som anses som bedre enn andre. Dette behøver ikke å være uttalt, men det blir tydelig av at menneskene som sitter i maktposisjoner er ganske like hverandre. Eksempelvis er det mest vanlig at menn har styreverv, og at de fleste på stortinget er hvite. Målet med øvelsen er å diskutere hvem som har makt i samfunnet, og hvordan dette henger sammen med kjønn, hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og klassebakgrunn. Materiale: Kopier av bildene på side 18-33 Tavle/flippover Kritt/tusj Post-it lapper Brainstorming Be deltagerne om å ha en brainstorming rundt ordet makt. Legg gjerne til poenger om de ikke kommer opp, som at makt kan handle om hvem som anses som normal, hvem som får være med og fatte viktige beslutninger i samfunnet, hvem som ligger best an i en jobbsøkerprosess, hvem som anses som en gruppe med spesielle egenskaper, og hvem som nesten aldri ses som en gruppe. 38 39

Legg så bildene ut på et stort bord eller på gulvet. La deltagerne sammen, eventuelt gruppevis, legge ut bildene i et hierarki der den som har mye makt havner høyest opp, og den som har minst makt havner lengst ned. La dem gjøre det enten i stillhet, eller gjennom å prate og diskutere. Vær nøye med å poengtere at det er samfunnet i dag vi prater om, altså om hvordan det generelt ser ut i Norge. Refleksjoner Diskuter hvilke egenskaper av de man kan se på bildene som avgjør om man havner høyt oppe eller langt nede i hierarkiet/samfunnet. Skriv gjerne opp disse egenskapene, og gjenta, sånn at alle kan se og høre. Endre siden på konteksten fra hvordan det ser ut i Norge til hvordan det ser ut andre plasser. Hvordan ser det for eksempel ut om vi befinner oss i FNs generalforsamling? I en liten norsk by på landet? På stranden på sommeren? På stortinget? Du kan også sette post-it lapper på alle bildene. Be deltagerne gå rundt og skrive hvor mye personene ville ha i månedslønn, dersom gjennomsnittslønnen ligger på 250000 kroner. Diskuter hvorfor vi kan se hvor mye en person tjener, selv om vi ikke vet noe som helst om bildene! Pek også på at man ikke behøver å tjene mye for å komme høyt opp i hierarkiet og vice versa. Se opp! I denne øvelsen kan det hende at deltagerne plasserer mennesker høyt oppe i hierarkiet med henvisning til at det finnes fremgangsrike mennesker med akkurat den hudfargen, seksuelle legningen, eller funksjonsnedsettelsen. Minn da om at det er samfunnet generelt dere snakker om, ikke enkeltsaker. Jeg tolererer deg Det snakkes ofte om hvor viktig det er å tolerere mennesker som er annerledes. Men hvem bestemmer hva som er annerledes og hvordan fungerer egentlig toleranse? Hva er forskjellen mellom å bli tolerert og å tolerere, og er det et kompliment å bli tolerert? I denne øvelsen undersøkes den makten personer som befinner seg innenfor normen har. En makt som betyr at disse personene kan velge å tolerere noen andres utseende og livsvalg. Alle deltagere får prøve å tolerere og å bli tolerert. Bruk så disse erfaringene som utgangspunkt for en samtale om toleranse og makt. Øvelsene kan gjøres på flere måter, hver for seg eller etter hverandre. Materiale: Tavle/flippover Kritt/Sprittusj Jeg tolererer ditt utseende Be deltagerne om å sette seg to og to, eller la dem gå rundt i rommet, og stoppe når de møter en person. A skal nå kommentere noe som er synlig hos B uten å tillegge det noen verdi. A skal altså ikke kommentere noens fine skjorte, stilige sko, eller fantastiske hårfarge, men derimot bare kaldt konstatere ytre detaljer. A forsikrer dessuten B om at A tolererer/aksepterer dette. For eksempel: Jeg ser at du har på deg svarte sko, og det synes jeg er helt greit, eller Jeg ser at du har farget håret ditt, og det synes jeg er helt greit. Be deltagerne om å bytte på rollene, slik at alle får prøve både å tolerere og å bli tolerert. Etter at parene har byttet roller flere ganger skal A velge noen av påstandene og utvikle dem. A skalunderstreke at B er en bra person til tross for dette, eller at det gjør ingenting. A er så velvillig som det går an. B takker for dette. Bytt så på rollene. Avslutt leken, og snakk i hele gruppen om hvordan dette føltes. Jeg tolererer dine valg Be deltagerne om å sette seg to og to og fortelle litt om seg selv for hverandre. A kommenterer siden at vedkommende tolererer/aksepterer ting hos B som har med vedkommendes livsvalg eller situasjon å gjøre. Det kan være både små og store ting. For eksempel: Jeg har ingen problemer med at du spiller ishockey på fritiden. Jeg aksepterer at du har en kjæreste. Jeg aksepterer at du ikke har en kjæreste. Bytt på rollene. 40 41

SE OPP! Denne øvelsen kan lede til sterke reaksjoner, og det er viktig å gjennomføre den fullt ut, og utrede eventuelle konflikter og følelser som kommer frem. DISKUSJON Uansett om gruppen har gjennomført begge øvelsene eller bare en av dem, avslutter dere med å diskutere: - - - - - La alle si noe om øvelsen og hvordan det føltes å tolerere og å bli tolerert. Hva er bra, og hva er dårlig med toleranse. Skriv opp det som sies på en tavle eller lignende i to spalter, bra og dårlig. Hvilken spalte fikk flest kommentarer? Er alle enige i kommentarene som kommer opp, eller kan man være uenige? Spør deltagerne om hvilke grupper mennesker som tolererer og hvilke som blir tolererte. Nedenfor gis eksempler på noen grupper å vurdere, skriv dem opp, og les dem høyt. Be deltagerne komme på flere kategorier. Diskuter hvilke grupper som det oftest handler om når man snakker om toleranse. Ring dem inn. Hvilke grupper finnes det som sjelden eller aldri blir satt sammen med dette begrepet? Sammenlign likheter og forskjeller mellom de innringete og de andre. Tenk også over hvilke grupper som har tolerert og blitt tolerert historisk. Hva har forandret seg, og hva er uforandret. Be så grupper om å tenke stille for seg selv, og skrive ned ulike situasjoner der de føler seg henvist til å bli likt eller ikke likt av normen i livet sitt. Hvordan er det å bli tolerert? Når er man selv en del av normen, og kan velge å tolerere eller ikke tolerere, akseptere eller forkaste? De som vil forteller for gruppen, men det er viktig at dette er frivillig. GRUPPER: Nordmenn Kultursnobber Muslimer Ungdommer Innvandrere Lærere Mørkhudete Politikere Veganere Oslofolk Homoseksuelle Rike Heteroseksuelle Direktører Arbeidsløse Universitetsutdannede Feminister Fattige Journalister Blonde Rollestolbrukere Bygdefolk 42 43

Kapittel 4: Tabloid Media er en viktig premissleverandør når det kommer til normer. I dette kapittelet skal vi se litt på hvordan det skjer i praksis. Metode: Poengjakten Normer og makt henger sammen med hvem som får være synlige i media, og hvordan de får være synlige. Målet med poengjakten er å få øye på om og hvordan mennesker fra ulike grupper representeres i media. Deltagerne skal lete etter noen grupper, og diskutere hvem som får vises i samfunnet vårt, og hvem som usynliggjøres. Materiale: Kopier av listen med personer som skal finnes, side 46 Whiteboard/flippover Whiteboardpenn/sprittusj Penner til deltagerne Aviser/ukeblader eller lignende Slik gjør du det: Fortell gruppen at de skal deles opp i lag for å ha en poengjakt. Det gjelder å samle så mange poeng som mulig gjennom å finne så mye som mulig av det som står på lappen. Gruppene noterer hva de har funnet og hvor de har funnet poengene sine, så de husker det og kan redegjøre for hele gruppen. Det finnes ingen fasit, noen ting står uttrykkelig, eller kan lese på bilder, andre ting er ikke like tydelige, men kan gjettes til. Poenget her er ikke å få så mange riktige som mulig, men å prate om normer og hvordan de vises i media. Deltagerne deles inn tre og tre og får 15 minutter på seg til å samle poeng. OPPSUMMERING Når gruppene kommer tilbake er det første skrittet å lage statistikk over hva gruppene har samlet inn. Hvor mange har funnet en norsk jente som ser jentete ut? En person som har jentekropp men som ikke kjenner seg som jente? Og så videre. Skriv opp statistikken og gjenta sånn at alle kan se og høre. Gå videre med å spørre deltagerne om kriteriene for det de fant. Hvordan har man bestemt hvem som var en svensk person? Hvem som er en person med utenlandsk bakgrunn? Hvem som er heteroseksuell? Kunne de heteroseksuelle like gjerne vært biseksuelle, men ha en partner av motsatt kjønn? Hva er det å være mandig? Og så videre. Muliggjør og la ulike synspunkter og løsninger komme frem, og la deltagerne tenke høyt over egne forestillinger og vanskeligheter med å stappe folk inn i grupper. NÅ ER DET POENGJAKT! DERE SKAL FINNE: En norsk jente som ser jentete ut En person som har jentekropp men som ikke føler seg som en jente En person som ser ut både som gutt og jente En lyshudet gutt som ser mandig ut En kvinne som ser mandig ut En person med en synlig funksjonsnedsettelse Fem tydelig heteroseksuelle personer En mørkhudet homoseksuell mann En hvit biseksuell kvinne En hvit homoseksuell person med makt En person med en usynlig funksjonsnedsettelse En kvinne som ikke ser ut til å være norsk som er homoseksuell En hvit heteroseksuell person med høy posisjon i samfunnet En norsk kvinne som har en høy posisjon i samfunnet HIERARKIER Gå videre og la deltagerne reflektere over normer og hierarkier. Spør blant annet om: Hvem fant dere først? Hvordan hadde det seg? Hva er vanskelig å finne? Hvem fant dere ikke i det hele tatt? Er grunnen til at noen er vanskelige å finne at de nesten ikke finnes, at de ikke får slippe til eller at man bare ikke ser noen personer til tross for at de er der? Fikk personene uttale seg i artikler eller var de bare med på bildet? 44 45

AVSLUTTENDE REFLEKSJONER Om det trengs kan det være på sin plass med en oppsummering av samtalen og poengletingen: På hvilket grunnlag leser vi av mennesker? Hvilke synlige og usynlige kriterier finnes? Hvilke grupper har best posisjon i vårt samfunn? For å tydeliggjøre hva bra og dårlig posisjon handler om kan du gi eksempler på at det handler om alt fra å anses som normal til å få slippe til i debatter, eller inneha høye leder- eller politikerverv. Samtale om reklame En måte å få øye på samfunnets normer og idealer er å se på hvordan mennesker beskrives i media, sånn som på tv, i aviser, radio og på internett. Mest satt på spissen, og derfor tydeligst blir det kanskje i reklamen. I denne øvelsen finnes reklamebilder fra ulike tider som sier noe om ideelle menn, kvinner og familier nå og da. Formålet er at deltagerne skal diskutere datidens og nåtidens ideal ut fra bildene. Materiale: Tilgang til den digitale ressurspakken på skeivungdom.no Whiteboard/tavle Whiteboardtusj/kritt Slik gjør du det: Vis frem noen av de gamle reklamene og be gruppen om å tenke over: Hva kan man si om mannsidealet på denne tiden? Hvordan skulle menn være og hva skulle de ha lyst til å gjøre? Hva kan man si om kvinneidealet? Hvordan skulle kvinner være, og hva skulle de ha lyst til å gjøre? Hvordan skulle forholdet mellom menn og kvinner være? Hva slags idealer fantes i samfunnet om kvinner, menn og seksualitet på den tiden, og hvordan ser bildene ut i dag? Lag gjerne lister og gjenta svarene som kommer, sånn at alt blir tydelig. Fortsett siden med å vise noen nyere reklamer og be gruppen om å tenke over: Hvordan ser dagens kvinne- og mannsideal ut? Hvilke følger får disse idealene for menn og kvinner generelt i samfunnet? Hvilke ulikheter og likheter finnes mellom datidens og dagens kvinneog mannsideal? Kapittel 5: Mangfold mot diskriminering Det finnes mangfold overalt! Ofte usynliggjøres dette mangfoldet av grunner som kan handle om bevisste eller ubevisste handlinger. Bevisste handlinger kan være rasisme, mens ubevisste handlinger kan handle om normer som gjør at man foretrekker konformitet. Mye mangfold i for eksempel en organisasjon eller på en arbeidsplass er en klar indikator på lite diskriminering, så lenge mangfoldet ikke er hierarkisk betinget. En av mekanismene som jobber mot mangfold er mobbing. Synliggjøring og bevisstgjøring rundt mangfold er et glimrende våpen mot diskriminering, og det forsøker vi å gjøre i dette kapittelet. Hybelannonsen Gjennom å sette tilhørere inn i situasjoner de kan relatere seg til, kan man peke på holdninger. Målet med denne øvelsen er å synliggjøre elevenes egne fordommer I forhold til kjønnsuttrykk, seksualitet, alder, etnisitet og helse/funksjonsevne for dem selv. Materiale: Kopier av arkene på side 49 og 50 Slik gjør du det: Del elevene inn i grupper på 5 og fortell høyt: Familien din har 2 hybelleiligheter i kjelleren som du og din storebror har fått. Din storebror har imidlertid akkurat flyttet til Australia for å studere, og foreldrene dine har bestemt at hans hybelleilighet nå skal leies ut. Du og leieboeren/leieboerne får atskilte rom og hvert deres bad/toalett, men dere har rom vegg i vegg med hverandre. Hybelleiligheten som skal leies ut er på 35 kvadratmeter. 46 47

Dere har satt inn følgende annonse i avisen: Dere får inn 7 svar og du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn. Les igjennom svarene og ranger dem fra 1 til 7, hvor 1 er den eller de du helst vil at flytter inn. Merk spesielt de du eventuelt ikke vil kalle inn til visning. Dere får inn 7 svar og du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn. Les igjennom svarene og ranger dem fra 1 til 7, hvor 1 er den eller de du helst vil at flytter inn. Merk spesielt de du eventuelt ikke vil kalle inn til visning. Si klart i fra at elevene skal jobbe alene. Del ut tilbudene (ark 1). Gi elevene 5 minutter (maks 10 min). Bryt inn og forklar at hver gruppe nå skal bli enige om en felles rangering (maks. 15 min). En elev fra hver gruppe presenterer så sin gruppes rangering og begrunner denne. Lærer skriver rangeringene opp på tavla. Fortell så: Alle kommer uansett på visning, og dere får følgende tilleggsopplysninger om de som har svart på annonsen. Vurder søkerne på nytt. Del så ut ark 2. Gi elevene 5 minutter til å rangere søkerne på nytt. Hver gruppe skal så bli enige om en rangering og presentere denne for resten av klassen. Skriv opp resultatene av rangeringene fra gruppene i et skjema på tavla. Sett av 15 minutter til diskusjon. Hvordan klarte dere å bli enige? Hva var viktigst for ditt/deres valg? Forandret tilleggsopplysningene prioriteringen? Var det noen dere ikke ville kalt inn til visning? Hva er konsekvensen av de valgene dere har gjort? Hvem fikk ikke hybel enda dere var (antall elever) utleiere? Hva er diskriminering? Har dere eksempler på diskriminering i dagens samfunn? Hvor kommer disse holdningene fra? Er dette noe du selv mener, eller har du hørt det fra andre? E-poster Alternativ 1 Jeg vil med dette vise min interesse for den annonserte hybelleiligheten. Mitt navn er Kim. jeg er ugift, uten barn, 22 år og jusstudent. Håper dere tar kontakt med meg på tlf. 22XXXXXX eller 91XXXXXX. Alternativ 2 Vi har desvere ikke hund, men vi trenge leilighet. Jeg er utdanna byggingeniør, men har ikke jobb enda.. Vi komme fra Polen 1 år siden. Min kone og jeg går på norskkurs. Skriv til oss: Konrad og Anna Elschpeta. Alternativ 3 Jeg heter Aziz, er 26 år og Vålerengafan. Jeg er kjempeinteressert i hybelleiligheten. Har BMW, og terrier n min Creon er en god vakthund, men kjempesnill. Kan nås på mobil, når jeg ikke pumper jern på treningssentret. 91XXXXXX. Alternativ 4 Sebastian, en 24 år gammel legesekretær, og hunden Odin, trenger hybelleilighet. tel; 91XXXXXX Alternativ 5 Kontakt Øystein eller Svein på telefon: 73XXXXXX. Innflyttingsklare! Alternativ 6 Jeg så deres annonse i avisen i dag. Jeg ønsker å starte et nytt og bedre liv med Kristus som har frelst meg. Jeg ønsker å bosette meg utenfor storbyen og håper at dere vil gi meg sjansen. Kontakt Anton på 23XXXXXX, Alternativ 7 Halla! Topp annonse dere hadde i avisa i dag. Jeg trenger en plass å bo så fort som bare f... Grei og litt vill jente som vil bort fra mor og far (de betaler- de har mye penger). Trude tlf 94XXXXXX. 48 49

På visning Alternativ 1 Kim kommer til visningen i dameklær. Hun ønsker å bo nærmere Sentrum og venner i det skeive miljøet i Oslo. Alternativ 2 Konrad og Anna synes leiligheten er flott. Konrad har problemer med å komme inn døra til badet pga. ekstrem overvekt, og vurderer å endre på døråpningen i leiligheten, men var eller fornøyd med leiligheten. Alternativ 3 Aziz er pasifist og sivilarbeider. Han er ansatt via et antivoldsprosjekt i regi av SOS rasisme og jobber med ungdomsavdelingen i Vålerenga. Han er bl.a. fotballtrener for 2 lag og holder kurs på skoler i Oslo om kommunikasjon og antirasisme. Alternativ 4 Odin er en svær rottweiler. Sebastian er snauklipt, og har oppbrettede olabukser og armyboots. Han spør om det bor noen pakkiser i nabolaget og virker lettet når du sier nei. Han har vært legesekretær i tre uker. Alternativ 5 Øystein er 23 og nyutdannet førskolelærer. Svein er 24 og jobber i elektriker. Øystein og Svein har akkurat giftet seg. De har kjent hverandre i 3 år. Alternativ 6 Anton la alle kortene på bordet og fortalte at han har hatt problemer med alkohol og narkotika. Han har vært gjennom diverse kursopplegg som ikke han fungert for ham. Det var først da han møtte Jesus for 6 mnd siden at han klarte å slutte. Han vil bli fulgt opp jevnlig av Blå Kors. Anton har fått praksisplass på Sætre kjeksfabrikk og skal begynne der på mandag. På fritiden oppsøker han homoutestedene i Oslo for å omvende folk til den rette vei. Alternativ 7 Trude hadde med seg venninnene Grete og Hilde da hun kom. Hun er 16 år og går på videregående skole i Oslo. Hun vanker på Blitz og jobber i redaksjonen for Gateavisa. Hun opplyste at hun ville respektere de reglene som gjaldt for leiligheten og at hun ikke ville lage bråk. Vill kan jeg være ute, sa hun. Familiespillet I dag er det under 50 % av Norges befolkning som gifter seg en eller flere ganger. Det vil si at det er over halvparten som ikke gjør det. Men stemmer dette med de forstillingene vi har om familier i Norge? I tillegg til at vi vet at det er halvparten som gifter seg en eller flere ganger er det også over halvparten som skiller seg igjen etter førstegangs ekteskap og prosenten skilsmisser stiger jo flere ekteskap du har hatt. Mange får barn i ekteskapet og mange får barn utenfor ekteskapet. Dette gjør noe med familiebildene i samfunnet. Hva er dagens familie? Er det kjernefamilien? Er det skillsmissefamilien? Samboere? Med barn? Uten barn? Er det single? Kollektiv? Målet med denne oppgaven er å la elevene reflektere over normer om familieverdier i samfunnet. Materiell: 2xA3 ark per gruppe og penner. Slik gjør du det: Del klassen i to like store grupper. Er det oddetall av elever blir det en ekstra elev på siden med de som ikke har vært gift en eller flere ganger. Den ene delen skal representere den delen av klassen som er gift en eller flere ganger og den andre skal representere den siden som aldri har giftet seg. Pass på at det er enslige, en med og en uten barn en i hver gruppe. Elvene i de to gruppene deles inn i mindre grupper for å danne familier. De fordeler roller seg i mellom, og får ansvar for å lage roller, kjønn, alder, hudfarge, bosted, kultur, og andre ting de synes er viktige. Be en av gruppene på hver side om å lage så spesielle familieformer av sine medlemmer som mulig. La gruppene snakke litt om hvordan deres familier fungerer seg i mellom. Be dem snakke litt om hvilke fordeler og ulemper familieformene har også i forhold til samfunnet. KONKURRANSE Fortell tilhørerne at familiene skal ha konkurranse seg imellom, og de kommer til å ha dårlig tid. De skal vurdere hvilke fordeler og ulemper deres konstruerte familie ville hatt om normen i samfunnet var som i disse casene, og notere dem ned på ark. Fordeler de finner vil gi dem 2 poeng, mens bakdeler gir dem 1 poeng. Presenter alle casene, og gi dem 15-20 sekunder til å tenke på hver case. CASER: Hvis dette var normen i samfunnet i dag, hvilke sosiale og praktiske fordeler og ulemper ville deres familie hatt? 50 51