Forord til de voksne. Jan Hogne Christiansen og Nina Johansen

Forord til de voksne Denne boka tar for seg et alvorlig tema, andre verdenskrig. Vi har en skjønnlitterær tilnærming til faktiske hendelser. Borgny opplever krigen gjennom sine øyne og vi ønsker å formidle alvoret slik et barn kan ha opplevd det. Boka egner seg godt som høytlesingsbok for de minste barna. Eldre barn kan godt lese den selv, men vi anbefaler at voksne deltar i leseprosessen. Bakerst i boka er det forklaringer til alle orginalbildene. Der finner man også en kort faktabit om andre verdenskrig. Boka har som mål å formidle at Norge har vært i krig. Som pedagoger ønsker vi også å legge til rette for undring rundt mange andre tema som er mer dagsaktuelle. Hva vil det si å være annerledes? Hva er egentlig krig? Hvordan blir barn involvert i en krig? Boka vil være et godt utgangspunkt for samtale rundt faktiske hendelser av historisk betydning. Vi har i prosessen vært i kontakt med flere organisasjoner som har fått gi sine tilbakemeldinger på innholdet. 2 Jan Hogne Christiansen og Nina Johansen

Det er ikke så lett. Det er ikke så lett å være barn når landet ditt er i krig. Norge var i krig med Tyskland for 75 år siden og det er denne historien jeg nå skal fortelle. Det er ikke så lett å forstå alt det onde som skjer i en krig. Det er heller ikke så lett å forstå hvorfor det blir krig. Da er det viktig å tørre og spørre mor, far eller noen andre voksne som du kjenner. I dag er det fred i Norge og vi er gode venner med Tyskland. Vi kaller det krig når to eller flere land bruker våpen mot hverandre. I dag prøver landene å samarbeide om at det aldri mer skal bli krig. Alle land snakker sammen i noe som heter FN. Der prøver de å unngå flere kriger. Det er ikke så lett, men det viktigste er at de prøver. Jeg håper du liker historien min. Husk at du godt kan lese den med noen voksne. 4 5

Det er godt over leggetid, mandag den 8. april 1940. Tyskland er i krig med mange land i Europa. Mange nordmenn føler at noe er i ferd med å skje med det kjære landet de er så glad i. Tyske krigsskip med «Blücher» i spissen er på vei mot Norge, men det er ingen som vet det. 6

Borgny lytter. Fra radioen hører hun rolige stemmer. Det er en mann som prater. Han snakker sakte, veldig sakte og veldig rolig. - Dette er NRK, norsk rikskringkasting, hører hun på radioen. Borgny prøver å si det samme. - Norsk krinkringkast. Kastnorskrike ring. Rike ringkastingnorsk. Borgny ler. Det var morsomt. Hun ser bort på mor og far. De sitter i sofaen og prater. Mor ser alvorlig ut. Far prater rolig og ser mor dypt inn i øynene. Borgny spisser ører. - Tror du det blir krig i Norge, spør mor undrende. - Jeg vet ikke, sier far lavt og fortsetter. - Om det blir krig, må jeg hjelpe kongen med å komme seg unna. - Ja, jeg skjønner det, sier mor. - Da må du passe på Ivar, Borgny og lille Anna. - Jeg lover, sier mor og gjentar. - Jeg lover. Borgny grubler. Krig! Hva er krig? Ivar leker krig med vennene sine. Ivar ler når han leker krig. Han ler når han blir skutt og han ler når han dør. Det går ikke an å le når man dør. Det er ingen som ler når de dør. Bestemor lo ikke da hun døde. Borgny synes at krig er dumt, men hvorfor snakker mor og far om krig. De leker da ikke krig? De er jo voksne. Voksne leker ikke krig, de bare prater, men hvorfor prater de om krig. Synes voksne det er morsomt å prate om krig? Borgny ser på Aurora, dukka si. Hun holder henne foran seg og sier: - Hvis det blir krig så skal jeg passe på deg. - Jeg lover. - Jeg lover, sier hun igjen og sovner. 8

Borgny våkner brått. Det kimer i hodet hennes, det ringer, det er som om tusen kirkeklokker ringer på en gang. Så blir det stilt. Hun snur seg. Hun kan skimte far ute i gangen. Han prater i telefonen. Mor står bak han. - Ja, svarer far. - Ja, svarer far enda en gang og ser trist mot Borgny. - Det er greit, sier far og legger røret på og snur seg mot mor. - Tyskland angriper! De tyske soldatene kommer! De er i Oslofjorden! Det er krig! Borgny kjenner på hjertet sitt. Det hamrer. Det er krig! Soldatene kommer! Tyskland angriper? Hvorfor kommer de tyske soldatene? Borgny ser ned på Aurora. Hun er like rolig som vanlig. Hun bryr seg tydeligvis ikke om soldater eller krig. Hun bare ligger der som om ingenting har skjedd. Borgny reiser seg og går ut i gangen. Far har tatt på seg frakken. Han snur seg mot Borgny og gir henne en klem. - Jeg må dra min vei Borgny. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake. Du må være flink å hjelpe mor og så må du passe på Anna. - Se etter meldingen «Kua går med raggsokker». Det betyr at jeg har det bra. Borgny ser på far. Hun ser at han er redd. Hun kan se det i øynene hans, hun kan se det i hele ansiktet. Munnen dirrer når han prater, det er nesten som han skal gråte. Borgny legger en hånd på ansiktet hans og stryker han ømt over kinnet. Far smiler. Borgny smiler. Mor gråter. Så går far ut døra. 10

Borgny springer inn på rommet sitt og gjemmer seg under dyna. Alle lydene blir svake og utydelige. Hun merker at mor kommer inn i rommet og setter seg på sengen. Hun kan kjenne hånda på dyna, mor stryker den varsomt over ryggen hennes og sier. - Borgny, ikke vær lei deg. - Alt skal gå bra. Far vil komme tilbake. Borgny svarer ikke. Klart far vil komme tilbake. Han sa jo det. Hvorfor skal mor si det? Far har jo allerede sagt det. Borgny savner far. Han har nettopp gått og så savner hun han allerede. Kanskje han kommer tilbake i morgen? Hvorfor sa han «kua går med raggsokker?» Det er da ingen kuer som går med sokker. Borgny stikker hodet fram fra dyna. Hun ser mor inn i de blå, trygge øynene og gir henne en klem. Da hører hun en lyd igjen! Denne gangen er det ikke telefonen. Det kimer i hodet hennes, det ringer, det er som om hundre elefanter blåser i snabelen sin samtidig. Lyden vil ikke stoppe, den går gjennom marg og bein. Den bare fortsetter å ule. Borgny kjenner igjen lyden, hun vet hva det betyr. Det er flyalarmen! Hun har øvd på hva hun skal gjøre når flyalarmen går. Mor tar tak i henne og sier bestemt. - Det er flyalarmen! Skynd dere, ned i kjelleren med dere! - Slukk alle lys og sjekk at gardinene er ordentlig tildekket! 12

Borgny griper Aurora og skynder seg ut i gangen. Der står Evy. De er bestevenner og går i samme klasse. Evy har verdens fineste dukke som hun har fått fra ei gammel bestemor i Polen. Borgny tar hånda til Evy og fortsetter ned trappene til leiligheten til Fredrik og faren. Fredrik er like gammel som Borgny og Evy, og han går i samme klasse. Faren er politimann og er veldig streng. - God kveld jenter, sier faren til Fredrik. Borgny ser på han med granskende øyne. Hvordan kan det være en god kveld når flyalarmen går og alle springer som forskremte mus ned i bombekjelleren? Hvordan kan det være en god kveld når far er reist og de blir vekket midt på natta? Skjønner han ingen ting eller? Jentene tar hånda til Fredrik og så springer de videre forbi leiligheten til frøken Andersen. Hun bor alene i leiligheten sin og har verdens vakreste hår. Mor har sagt at hun synes frøken Andersen bør få seg en kjæreste. Borgny banker på døra hennes og så skynder alle seg ned i den mørke kjelleren. 14

Borgny griner på nesa. Det lukter så rart i kjelleren. Det lukter som fotballskoene til far når han har vært på trening og de lukter ikke godt. Borgny famler seg bort til et teppe i det stummende mørket og setter seg. Evy og Fredrik setter seg ved siden av. De kryper godt inntil hverandre og lytter på flyalarmen. Rundt dem sitter alle sammen og lytter. Ingen sier noe. Alle lytter. Det er helt musestille. Ingen andre lyder, bare flyalarmen. Den uler og piper, den stopper aldri. Alle ser opp i taket som om det skulle ramle i hodet på dem. Så stopper alarmen. Borgny rister på hodet. Alarmen har stoppet, men det uler fortsatt i hodet hennes. Hvorfor stopper det ikke å ule i hodet? Flyalarmen har jo stoppet. Faren er over. Hun ser på alle de andre. Alle sitter fortsatt stille, noen mumler og noen folder hendene og ber. Faren er ikke over, det uler jo fortsatt i hodet. Plutselig hører de en lyd. De hører skritt i gangen. Alle blir helt stille. Borgny kjenner på hjertet sitt. Hun er redd. Hvem er det som kommer? Skrittene kommer nærmere og nærmere kjellerdøra. Det er som å høre på vegguret til bestemor før klokka slår tolv og gjøken spretter ut av klokka. - Tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk. - Det er de tyske soldatene, hvisker Fredrik. 16

Borgny skjelver. Soldater! Skrittene stopper foran døra. Noen tar i dørhåndtaket. Døra åpner seg sakte. Den knirker svakt i hengslene. Borgny holder pusten. En mann kommer fram i døråpningen, det går ikke an å se hvem det er. Lyset fra gangen gjør at han ser helt svart ut, svart og skummel. Han stopper og ser på alle som sitter musestille i kjelleren. Han hever armen og sier. - Dere kan komme ut, det er trygt! Det var falsk alarm. Borgny puster lettet ut. Det var ikke soldater. Det var falsk alarm. Hun lurer litt på hvordan hun kan høre om en alarm er falsk eller ekte. Det ser ut som om alle skjønner hva det betyr, så hun bryr seg ikke så mye om å finne det ut. 18

Borgny studerer menneskene som holder på ute. Hun ser ingen soldater. Hun lurer på hvordan soldater ser ut. Ser de ut som oss? Plutselig går flyalarmen igjen. Mor kommer styrtende inn på rommet og roper ut beskjeder. - Ned i kjelleren med dere! Jeg skal bare dekke til vinduene! Borgny styrter ut i gangen og hamrer på døra til Evy. Ivar og Anna fortsetter ned trappene. Det svarer ikke. Hun fortsetter å banke. Det svarer fortsatt ikke. Kanskje hun har gått opp på takterrassen som er Borgny og Evy sitt utsiktstårn, eller har hun gått ned i kjelleren allerede? Hun lytter på flyalarmen, den skingrer i ørene hennes. Den ligner på den som var i natt. Er det den ekte alarmen eller er det den falske? Borgny lytter. Den ligner den falske alarmen. Hvis den er falsk så skjer det ingenting? Hvorfor kommer ikke Evy ut? Skal hun gå opp på takterrassen og se etter henne? Skal hun gå opp eller skal hun gå ned? Borgny går opp. 20

Borgny åpner døra til takterrassen. Flyalarmen hviner slik at hun må holde seg for begge ørene. Langt, langt borte kan hun skimte noe som kommer ut av skyene og som bråker som en sur lastebil fra Frydenlund. Det ser ut som ei kråke, men hvorfor skal den bråke som en lastebil? Borgny lytter og ser. Oslo ligger der nede, kråka kommer nærmere, flyalarmen hviner og lastebillyden blander seg med flyalarmen og langt der borte kan hun høre navnet sitt. - Boooorgny! 22

24 Borgny strekker hendene i været. Kråkene er ikke kråker. De er sinte fly som bråker. Hun strekker hendene så høyt hun kan. Hun strekker dem så høyt at hun nesten kan ta på flyene. Flyene høres veldig sinte ut, de kommer enda nærmere. Hun greier fortsatt ikke bevege seg. Motorlyden, flyalarmen og ropene av navnet hennes gjør henne svimmel. Alt går rundt i hodet hennes. Hun skjønner at krigen har kommet til Norge. De tyske soldatene marsjerer inn i landet.

Borgny kjenner mor sine varme hender på skuldrene. Mor stryker henne over håret og ser henne dypt inn i øynene og sier. - Man skal ikke spøke med krig, Borgny. - Vi må passe oss for de som vi ta landet vårt. - Vi må se en annen vei når vi ser dem og svare høflig når de snakker til oss. Borgny ser utover Oslo, tyskerne marsjerer inn i gatene. De har med seg lastebiler, geværer og tanks. De kommer inn fra alle kanter. Hvor mange tyskere finnes det egentlig? De ser ut som mekaniske tinnsoldater som marsjerer i takt. Tusenvis av tinnsoldater som marsjerer i takt. Noen spiller musikk og rundt dem står det masse folk og ser på. Ingen sier noe. Hun hører bare lyden av marsjeringen og musikken. Alle som står på fortauet ser ned på skoene sine og ikke på soldatene. Det er ingen som jubler, de ser bare triste ut. Det er ingen som kan gjøre noe. Borgny skjønner. Tyskland tar Norge, de spiser hver meter av Norge, de er som en makk som spiser et forsvarsløst bjørkeblad. Sakte men sikkert forsvinner bjørkebladet på samme måten som tyskerne tar Norge, landet hun er så glad i. Borgny kjenner trekken av vinden, den ber henne se opp i skyene. Hun ser opp, hun kan skimte noe, hun synes hun kan se ei ku, ei ku med raggsokker. 26

Borgny skrur på radioen. Den knitrer og freser, det høres nesten ut som den er litt sint fordi den er vekket fra søvnen sin. De venter på nyheter om krigen. Radioen våkner til liv og snart sitter hele familien med hodene tett inntil radioen. - Jeg heter Vidkun Quisling og har overtatt kontrollen av Norge. Jeg er fra Norge og jeg støtter Tyskland og ber alle nordmenn om å gjøre det samme. - De som ikke støtter meg og de tyske soldatene vil bli hardt straffet! Borgny stirrer vantro på radioen. Hørte hun det hun hørte? Kan det virkelig være sant? En norsk, ektefødt nordmann som sier at han liker fienden og som vil straffe dem som ikke støtter dem. For en ussel person, for en usling. Heretter skal han hete Vidkun Usling. Hun får en ide og springer inn på rommet sitt og tar fram en tegneblokk. Mor kommer etter. - Hva er det du gjør på da? - Tegner du? Borgny viser fram tegningen og det hun har skrevet. Der står det «Vidkun Usling er en pusling». Mor ser på tegningen. Plutselig lyser øynene hennes opp. - Du er genial Borgny, du er verdens mest geniale jente. - Slik skal vi slåss mot de som vil ta landet vårt. De bestemmer over radioen, men vi kan lage aviser og vise at vi ikke lar oss true av Vidkun Usling. Borgny smiler. Hun er ikke sikker på hva mor mener, men hun sa at hun var genial. 28

Borgny våkner. Sola skinner på vinduet og fuglene kvitrer. Hun står opp og trekker gardinene fra. Ute på gata går folk som vanlig, bussene kjører og lastebilene kommer med varer. Det ser ikke mye ut som krig. Tyske flagg vaier i vinden. Hvor er de norske flaggene? Hun går bort til kommoden og tar ut 17. mai sløyfen sin. Hun tar sløyfen på og ser seg i speilet og smiler fornøyd. - Jeg blir aldri tysk, jeg er norsk og dermed basta, sier hun til seg selv. Borgny kjenner sulten gnage. Hun måtte legge seg uten mat i går. Mor sier at det er fordi soldatene tar all maten. Hun spiser kålrot og poteter nesten hver dag. Hun har ikke spist kjøtt eller syltetøy på evigheter. Av og til lager mor pannekaker, men de smaker så rart. Mor sier det er fordi de er laget av poteter og at hun må steke dem i tran. Mor roper at det er mat. Borgny ser på kålrota som ligger som en ost på kjøkkenbordet. Mor har smurt inn brødskiva med tran og skjærer kålrota i fine, tynne skiver som hun legger på brødskiva. Det ser ganske godt ut, men det smaker vondt og hun har ikke lyst til å spise det. Hun vet at hun må, mor sier at hun er blitt så tynn. Borgny strammer magen, hun lurer på hvor tynn hun kan bli. Borgny holder seg for nesa og tar en stor bit av brødskiva. 30

Borgny tar på sko, hun skal på skolen. Mor skal følge henne, Evy og Fredrik. Borgny banker på døra til Evy. Evy ser ned, det har skjedd noe. Borgny stirrer med store øyne på Evy. - Politiet tok dukka mi da de var her i går, sier Evy trist. - Det er fordi vi er jøder, fortsetter hun. Borgny blir sint. Politiet skal ta banditter og tyver, ikke dukker. Hun lurer på hva Evy mente med jøder. Borgny ser opp på mor som har kommet for å følge dem til skolen. - Jøder er omtrent som oss kristne. De tror på Gud og alt det gode, men de tror ikke på Jesus på samme måten som oss, forklarer mor. Borgny tenker på det mor sa. Jødene er altså slik som oss, bare litt annerledes fordi de tror litt annerledes. Skal politiet bry seg om det? De skal heller ta pistoler fra fienden enn å ta dukker fra små barn. - Politiet er nok truet av de tyske soldatene til å gjøre dette. De som ikke gjør som de sier kan bli skadet eller til og med drept, sier mor forklarende. - Dessverre er det ikke alle politimenn som er truet, fortsetter hun. - Noen er dessverre også på fienden sin side. 32

Borgny funderer på det mor sa. Finnes der altså flere nordmenn som Vidkun Usling, nordmenn som er enige med fienden, nordmenn som vil at Norge skal bli tysk? Borgny og Evy fortsetter bort til Fredrik sin leilighet. De banker på døra til Fredrik. Fredrik sin far åpner, han har på seg politiuniform. - God dag Borgny, Fredrik er snart klar. Borgny mister munn og mæle. Ser han ikke Evy. Borgny lager gapefjes og peker på Evy. Har han ikke tenkt å hilse på Evy? - Jeg hilser ikke på jøder, sier han surt. Borgny forstår. Fredrik sin far er altså også en usling. Fredrik kommer ut, han hvisker i ørene til Borgny og Evy. - Ikke bry dere om far, han er blitt helt rar etter at krigen startet. 34

Borgny snur seg og der står det en mann Borgny aldri har sett før. Han har roser i hendene og frøken Andersen henger rundt han og kysser han på kinnet. Endelig har hun fått seg kjæreste. Borgny synes det er noe rart med denne mannen. Han har på seg uniform og har et rart merke på jakka. - Hei barn, hilse på Walter, han er veldig snill, sier frøken Andersen og drar hendene gjennom det nydelige håret. - Han er fra Bremen i Tyskland. - Guten tag, sier Walter og strekker fram hånda. Borgny lurer. En mann som sier «Guten tag». Kan han ikke si «God dag» som alle andre gjør? Frøken Andersen sier at han er fra Tyskland, men hva gjør en mann fra Tyskland her? Ingen vil vel være kjæreste med en fra Tyskland, de er jo fienden. Borgny studerer tyskeren. Han ser snill ut og han smiler. Han ser ikke farlig ut. Kanskje frøken Andersen vil overtale han til å bli norsk? - Kom, nå går vi. Vi må rekke skolen, sier mor unnskyldende. 36

Borgny ser bort på skolen. Det står masse mennesker utenfor. De peker og prater, noen gråter og andre jubler. Hun skjønner ingen ting, hvordan kan noen gråte og andre juble? Hun ser læreren sin, herr Frogner. - Hei Borgny. Soldatene har tatt skolen. De skal ha kaserne der, sier herr Frogner. - Det betyr at de skal bo der, fortsetter mor. Borgny måper. Nå har soldatene tatt landet og den fine dukka til Evy, nå tar de skolen også. Skal de sove på klasserommet? Hun lurer på om hun noensinne vil gå på den skolen noe mer. Nå skjønner hun hvorfor noen jubler. De slipper å gå på skolen. Borgny jubler ikke. Hun liker å lære, hun elsker skolen sin og herr Frogner. Han lærer dem å lese og regne, og så forteller han så mange morsomme historier. - Kom, sier Herr Frogner. - Jeg har funnet en plass vi kan ha skole. 38

Borgny leier hendene til Evy og Fredrik. De er på vei til den nye skolen. Herr Frogner går fremst og synger «I bakvendtland». Hun nynner med, hun synes jo Norge er litt bakvendt om dagen. Hun kjenner området de er i. Det er her foreldrene til Evy har butikken sin. De selger så masse rart, de selger vaser, figurer og asjetter fra andre land. Borgny speider bort mot butikken, foreldrene til Evy sitter utenfor. De ser kjempetriste ut. De gråter! Evy oppdager dem og springer bort til butikken med resten av elevene pesende etter. Hele butikken er tilgriset med maling og noen har skrevet «jødeparasitt» på vinduene. - Vi måtte stenge butikken, sier Evy sin far med gråtkvalt stemme. - Hva skal vi leve av nå? De har tatt alt, alle varene, alle pengene, vi har ingen ting igjen. Borgny kjenner gråten i halsen. Hun er sint på de som har tatt landet, kjempesint! 40

Borgny hører på Herr Frogner. De sitter i spisestua hans som er blitt den nye skolen. Hun liker den nye skolen, den er så spennende. De har ingen bøker, bare noen få ark og blyanter. Herr Frogner forteller om Adolf Hitler som er tyskerne sin leder. - Adolf Hitler er ond, han stjal makten i Tyskland, sier herr Frogner. - Han tvinger alle til å bli som han. - De som ikke er enige med han blir satt i fengsel. - Han vil at alle som er litt annerledes skal sendes vekk, til og med barn. - Nå går han til krig mot hele verden, slik at han får en verden etter sin smak. Borgny lytter. Det er så spennende når herr Frogner forteller. Han er så flink og hun tror hun forstår alt han sier. Hun lurer litt på hva han mener med annerledes. Hun studerer speilbildet i vinduet og lurer på om hun er annerledes. Hva om hun må sendes bort? Plutselig banker det på døra. Utenfor står der to politimenn. - Er du lærer Frogner? - Ja. - Du må lære barna at Hitler er en snill person. - Det nekter jeg, svarer herr Frogner bestemt. - Da blir du arrestert og sendt på Grini, og der vil du bli slått og sparket til du skifter mening, sier politimennene. - Jeg nekter fortsatt, sier Herr Frogner. Du kan slå meg, sparke meg og spytte på meg om du vil, men ingen skal få meg til å lære barna løgn og usannheter. - Da arresterer vi deg, sier politimennene og setter håndjern på han. - Gud signe kongen og fedrelandet, roper herr Frogner i det han blir dratt ut døra. Borgny ser på herr Frogner. Han er så stor og sterk, hun vet at han vil greie seg. Han vil ikke bli tysker! Han vil være norsk. Hun kjenner hun er sint, men vet at hun ikke kan gjøre noe. 42

Borgny ser rundt bordet. Noen av barna gråter, andre snakker om hva de skal gjøre da det banker på døra igjen. Det blir helt stille rundt bordet. - Er det politiet igjen, skal de arrestere oss også, lurer en gutt på. Borgny åpner døra. Det er ingen politimenn eller tyskere, det er ei gammel dame. Hun er så gammel, ustø og krokbøyd at Borgny må støtte henne bort til spisebordet. Hun står med stokk og snakker med lav, pipende stemme. - God dag barn, jeg er enkefru Abel. - God dag, svarer barna i kor. - Jeg skal være læreren deres framover. Jeg har vært lærer i mange år før jeg ble pensjonert, sier fru Abel. Borgny jubler! Alle barna jubler også. De kan arrestere så mange lærere de vil, men ingen skal greie å hindre at barna skal få lære det som er riktig og sant. Rundt henne sitter alle og hører på det enkefru Abel forteller. - I dag skal vi lære å multiplisere. 44

Borgny smiler. Hun får lov til å lære og hun elsker å lære. Hun elsker å lese, hun elsker matte og å lære om andre land. Hun kjenner det rumle i magen. Hun er sulten, men hun har ingen matpakke. Hun tenker så masse på mat at hun nesten glemmer å lære. - Stakkars barn, dere må være gjennomsultne, piper enkefru Abel da det banker på døra igjen. Borgny slurper i seg den gode suppa og tenker på svenskene. Tenk at noen mennesker i Sverige står og lager suppe dagen lang for at barna i Norge skal bli gode og mette. Svenskene er snille som deler maten sin med Norge og så er de litt heldige. Det finnes ingen slemme soldater som stjeler deres mat. Sverige er ikke i krig. Borgny lukter, det lukter mat. Fredrik springer bort og lukker opp døra. Der står det to damer med en stor kjele mellom seg. - God dag barn, dere kan ikke lære på tom mage, sier damene i kor. - Vi har med suppe som er laget i Sverige, fortstetter de. - Hurra for svenskene og svenskesuppa, roper barna i kor. 46

Borgny løper hjem fra skolen sammen med Evy og Fredrik. Alle er gode og mette. De springer forbi Domkirka, Stortinget og hele Karl Johans gate til endes før de stopper framfor Slottet. Til slutt står de foran Slottet, men det er ingen konge der. Kongen er på rømmen og far rømmer med han. Hun lurer på hvor de er? Hun skulle ønske krigen var slutt, hun skulle ønske far var her. Hun savner far. Krig er dumt, det skjer så mange dumme ting. - Kom, vi går og leker i parken, sier Fredrik. Borgny studerer et skilt som står ved inngangen til parken. Der står det «Gjennomgang og opphold i parken forbudt Lekeplass for barn i tiden 08:00 til 17:00». Borgny er ikke sikker på hva gjennomgang og opphold er, men det står at det er lekeplass. - Hva er klokka nå, spør Fredrik. Borgny hever skuldrene som for å si at hun ikke vet, men hun er sikker på at klokka ikke er fem som det står på skiltet. De begynner å «kaste på stikka». De har det så gøy at de ikke merker vakta som kommer bakfra. - Legitimasjon, sier han strengt. - Dere vet at klokka er fem og da kan ingen barn oppholde seg i parken, sier han enda strengere. - Neeei, sier Fredrik med skjelvende stemme og viser fram legitimasjonen sin. Borgny viser fram legitimasjonen sin, hun skjønner ikke hvorfor hun må gjøre det. Han kan jo bare spørre hva hun heter. Så ser hun Evy ta fram sin legitimasjon. Det står en stor «J» på kortet hennes. Hvorfor står det «J» på kortet? - En jøde, sier vakta og gir Evy en kraftig ørefik så hun begynner å gråte. - Jøder er ikke velkomne i parken, kom deg hjem! 48

Borgny freser. Han ga Evy en ørefik! Det er det verste hun har sett. En voksen mann som gir et barn en ørefik. Hun blir sintere og sintere og knytter nevene i raseri. Ingen får behandle hennes venner sånn. Hun ønsker å slå vakta, men hun kan ikke, han er så høy. Plutselig er det som om beina lever sitt eget liv og så sparker hun han så hardt hun bare kan i leggen. - Auuuu, roper han og hinker rundt på en fot. Borgny har hjertet i halsen og beinflyr nedover parken med Evy og Fredrik hakk i hæl. Hjertet hamrer og hun kan høre vakta komme pustende og pesende etter henne. De stormer nedover gata og krysser veien rett foran trikken. Mannen må stoppe. Han roper ut mange sinte ord og veiver med armene mot de tre barna. De bare fortsetter å springe til de ikke kan se han lenger. Borgny puster lettet ut og så lusker de stille hjem. 50

Borgny lister seg inn. Hun hører hvisking. Det er noen som hvisker på kjøkkenet. Borgny fortsetter bort til kjøkkendøra og der ser hun fem damer rundt kjøkkenbordet. - Vi må være forsiktige, sier den ene damen. - Ingen må få vite at vi lager en illegal avis, sier den andre. - Får noen vite det, blir vi sendt i fengsel, sier den tredje. - Det er viktig at vi forteller nordmenn at vi kan vinne krigen, sier den fjerde. - Gud signe kongen og fedrelandet, sier mor opprømt. - Gud signe kongen og fedrelandet, roper damene i kor. Borgny grubler. Gud signe kongen og fedrelandet? Illegal avis? Hva er det mor og venninnene holder på med? Lager de avis og så kan de ikke fortelle det til noen. Hva er poenget med å lage avis da? Hun går inn på kjøkkenet. - Der er du jo Borgny, sier hun stolt og gir henne en klem. - Det var Borgny som ga meg ideen til å lage avis, sier mor til de andre damene og vifter med tegningen hun har laget av Vidkun Usling. - Hurra for Borgny, roper alle damene i kor. - Vidkun Usling er en pusling, sier de og ler høyt. - Dette må du aldri si til noen, sier mor. Borgny er stolt. Tenk at hun har gitt dem ideen til å lage en illegal avis. Hun vet at illegal er det samme som ulovlig, og hun vet at tyskerne vil bli kjempesinte om de får vite det. 52

Borgny puster på vinduet som dekkes med damp fra den varme pusten hennes. Hun skriver Borgny med pekefingeren. Frostrøyken dekker Oslo og alle hutrer og fryser. I bakgrunnen holder mor på å ta fram radioen fra skjulestedet. - Kom barn, kongen skal tale på radio fra London, sier mor begeistret. - Kanskje han vil fortelle om far, han reiste sammen med kongen, sier Ivar ivrig og setter seg foran radioen med resten av familien. - Ta, ta, ta, tam, ta, ta, ta, tam, lyder kallesignalet fra radioen. - Dette er London, i denne sendingen vil kongen tale, høres det fra radioen. - Dette er kong Haakon. Det har vært en vanskelig tid og jeg måtte rømme landet til det beste for hele Norge sitt folk. Fra London vil vi trene og sende soldater for å slåss mot de som har tatt landet vårt. Vi vil sende hemmelige meldinger på radio som bare nordmennene forstår. Norge skal igjen komme på norske hender, ingen fremmede kan ta fra oss landet. Fatt mot og måtte Gud bevare vårt land og folk. Borgny tenker på far. Han reiste sammen med kongen og hun håper han har kommet seg til London. Hun ser på mor, hun har en tåre i øyekroken. Borgny skjønner at hun også tenker på far. Hun går inn på rommet sitt og tegner ei ku med raggsokker og går inn igjen og gir tegningen til mor. Mor smiler, så gråter hun og smiler igjen. Borgny får den største bamseklemmen ei jente kan få og så gjemmer de radioen på det hemmelige skjulestedet. 54

Borgny puster ut i den kalde lufta og det siver frostrøyk ut av munnen. Det er kjempekaldt, og hele Oslo står i vedkø. Hele Oslo fryser, mennesker, hus og katter. Alle fryser, til og med bilene vil ikke starte på grunn av den bitende kulden. Evy og faren står også i vedkø. Evy er ikke så glad som hun var før, hun er trist. Faren hennes er også trist, han smiler heller ikke lenger. Han ser rundt seg som om han er redd for noe. Borgny hører sirener. Den ulende lyden kommer nærmere og nærmere. Evy sin far svetter. Han svetter i den bitende kulden. Øynene hans er store som klinkekuler og han gjemmer seg bak mor. Mor gjør seg så stor som en tiur, men Borgny kan fortsatt se han. Hun skjønner, han er redd for å bli arrestert akkurat slik som de gjorde med lærer Frogner. Borgny kaller på vinden. Den er så stille, den hvisker så hun knapt kan høre den. Hun synes hun kan høre vinden si at hun skal blåse ut luft. Borgny lukker øynene og blåser. Frostrøyken fosser ut av munnen hennes. Lyden av sirenene kommer nærmere, hun blåser enda mer. Evy ser hva hun holder på med og begynner å blåse hun også og snart gjør alle i køen det samme. Alle blåser det de orker og sakte men sikkert dekkes de av frostrøyken. Borgny hører bilen komme rundt svingen. Alle slutter å blåse, det blir helt stille. To menn stiger ut av bilen. - Jeg var sikker på at det stod masse mennesker her, sier den ene. - Vi skal nok finne jødene, sier den andre og så drar de videre. Borgny kan knapt tro sine egne øyne. Greide hun virkelig å skjule Evy sin far med frostrøyk? Evy sin far tar Borgny på skulderen og sier. - Borgny, du er litt av ei jente du. 56

Borgny holder hendene foran vedovnen. Bestefar er kommet for å feire jul med dem. Han har med seg juletre, gaver, pølser, poteter, kålrot og verdens saftigste svineribbe som allerede står i stekeovnen. Hun får vann i munnen av bare å tenke på det. Mor har hentet fram radioen. Fra London kan de høre kongen tale, de sitter og venter på de hemmelige meldingene. - Et langspyd i neven. - Reven har fått nye briller. Borgny skjønner ingen ting. Reven bruker da ikke briller, det er ikke rart at tyskerne ikke skjønner det. Mor har skrevet ned alle meldingene og hun ser ut til å skjønne dem. Hun tar på seg klær for å gå ut i den kalde, svarte natta. - Jeg må trykke meldingene i avisa vår, sier hun. - De som ikke har radio må også få vite om dette. - Mor! Ikke gå! Det er jo julaften! hulker Anna trist. - Jeg kommer tilbake så snart jeg kan, sier mor trøstende og gir alle sammen en stor klem. Borgny ser på mor med store, triste øyne i det hun går ut døra. Mor og far er borte på selveste julekvelden, men hun vet at de jobber for at Norge skal bli et fritt land igjen. Hun spiser julemiddagen sin, åpner gavene og går rundt juletreet med bestefar, Ivar og Anna. Innerst inne er hun stolt fordi foreldrene gjør det de kan for at Norge skal bli et fritt land igjen. 58

Borgny studerer kalenderen og ser at det har gått åtte måneder siden jul. Dagene fyker av gårde og hun har blitt vant til at det er krig. Hun synes den har vart lenge. Hun kan nesten ikke huske hvordan det var før krigen kom. Hun kjenner det rumle i magen. Det gjorde det i går også, og dagen før der og alle dagene før der igjen. Hun gjør seg klar til å gå på skolen, men plutselig hører hun noe. Hun ser ut vinduet og der kommer det en politibil med ulende sirener. Den stopper utenfor huset. Borgny kvepper til. Mor sitter og lytter på radioen, hun må advare mor. Hun springer inn på kjøkkenet, men mor har hørt bilen hun også og er i ferd med å gjemme radioen. Hun springer videre bort til døra i gangen. Hun hører tunge skritt i trappene som stopper utenfor døra. Hun bøyer seg ned for å se gjennom brevsprekken. Hun ser to menn i uniform som banker på døra til Evy sin leilighet. Evy og faren åpner døra. - Du er arrestert og skal til Berg fangeleir. - Hvorfor det, har jeg gjort noe galt, spør Evy sin far. - Du er jøde, alle jødiske menn i Norge blir arrestert, sier mennene og tar Evy sin far med seg. Borgny ser på Evy gjennom brevsprekken. Hun står og gråter. Hun går ut for å trøste henne. Hun synes det er urettferdig at man skal bli arrestert bare fordi man er jøde. Borgny gråter også. 60

Borgny hører ikke etter. Fru Abel snakker om multiplikasjon, men hun greier ikke å konsentrere seg. Hun tenker bare på Evy sin far. Mor har sagt at fangeleir også kalles for konsentrasjonsleir. Lærer de å konsentrere seg der? Det tviler hun på. Hun hørte mor si at de som havner i konsentrasjonsleir ofte blir slått og sparket. Borgny ser på Fredrik som rekker opp hånden. Han får ikke svare på fru Abel sitt spørsmål. Han får aldri svare på Fru Abel sine spørsmål. Hun sier alltid noen andre sitt navn. Hvorfor gjør hun det? Borgny kjenner hun er litt sint på fru Abel. De får servert svenskesuppa og så går de ut til friminutt. De andre elevene stimler rundt Fredrik. - Din naziunge, sier noen av barna. - Din hitlervenn, sier andre, mens Fredrik kryper sammen i gråt. Borgny har fått nok. Hun springer bort og tar guttene som mobber Fredrik i øret og fillerister dem. Hun er så sint på dem at det står gnister ut av øynene hennes. Hvorfor må alle være slemme mot noen når det er krig? Fredrik kan vel ikke hjelpe for at han er sønn av en far som støtter fienden. - Borgny har rett! Unnskyld Fredrik, det var ikke fint av meg at du ikke får svare, sier fru Abel som er kommet ut. - Unnskyld Fredrik, vi skal aldri mer erte deg, sier de andre elevene. Borgny klemmer Fredrik. - Tusen takk Borgny. Jeg skulle ønske far kunne være som alle andre, sier han trist. 62

Borgny er på butikken. Hun har blitt hentet av mor på skolen. Mor har fått nye rasjoneringskort og skal ha mel og brød. Dama i butikken henter varene og kommer smilende tilbake. - Har dere hørt det? sier hun til mor. - Hørt hva da? sier mor. - De arresterer alle jøder i hele Norge! Alle sammen, kvinner og barn også. Borgny hiver etter pusten. Skal de arrestere Evy? Hun er jo et barn. Ingen kan arrestere barn, det er ulovlig. Borgny tar beina fatt og løper hjemover så fort hun kan med mor på slep. Tankene raser. Tenk om Evy blir tatt og sendt i fangeleir? Tenk om hun aldri får se Evy igjen? Hun springer så fort beina kan bære henne og i det hun nærmer seg huset, så ser hun Evy. Hun går inn i ei drosje! Drosja kjører og Borgny får ikke tatt farvel! Borgny ser etter bilen. Hun ser Evy i bakvinduet der hun vinker til Borgny. Ansiktet hennes er vått av tårer. Bilen og Evy forsvinner mellom husene. Borgny faller ned på kne med ansiktet i hendene. Borgny hyler. 64

Borgny går opp trappene med senket hode. Hun går opp på takterrassen og der legger hun seg ned og ser opp på skyene. Hun synes hun kan se noe. Hun kan se Evy og alle de andre jødene som er arrestert. De står på ei kai og blir stuet sammen som kuer. Borgny kan se Evy sin far. Han prøver å komme bort til Evy og de andre, men han får ikke lov. Vaktene stopper han. Han får ikke treffe Evy. Alle på kaia roper og skriker, det er ingen som forstår hva som skjer. De vet ikke hvor de skal eller hva som vil skje. Vaktene roper ut strenge beskjeder og så begynner alle å gå mot en lastebåt som heter DS Donau. De blir samlet i forskjellige lasterom uten senger og dyner. Alle mennene er i et eget lasterom. Evy og faren er på samme båt, men de får ikke være sammen. Hun får ikke hilse på sin egen far! Borgny kjenner det knipe i magen og ser båten gå fra kai i Oslo. Hvor er det de skal? Hvorfor får de ikke vite hva som skjer? Hvorfor får ikke Evy se faren sin? Borgny setter seg opp og roper til vinden. - Hvorfor svarer du ikke? 66

Borgny kjenner vinden blåse henne ømt om øret, og så kan hun både se og høre Evy. Evy sitter i lasterommet og ser utover sjøen. Evy sin far er blitt tatt opp på dekk med noen av mennene for å få litt frisk luft. Det er ingen som vet hvor de skal. Vaktene bare ler høyt når de spør. - Hva er det som skjer? hører hun Evy rope gjennom vinden. - Alt er så trist, fortsetter Evy med lav stemme. Borgny ser på månen som har kommet fram. Hun prøver å finne på noe som kan muntre opp Evy og de andre jødene. Plutselig ser hun ei ung dame som kommer opp på dekk. Hun ser ut som ei prinsesse og hun er så vakker der hun står i måneskinnet. Hun er som en månestråle og så åpner hun munnen, og ut kommer de vakreste toner Borgny noensinne har hørt. Alle lytter til den nydelige sangen. Alle står stille som statuer på DS Donau og lytter. Alle glemmer alt det vonde. Borgny lytter hun også og legger ikke merke til at båten legger til kai. Alle vaktene dytter alle jødene inn i ei togvogn uten seter. Det er ei kuvogn! Mennene sitter i sin egen vogn, Evy har fortsatt ikke fått hilse på faren. Borgny føler at det skjer noe galt. Hun ser at Evy og de andre lider der de sitter på gulvet i kuvogna. Hvorfor behandler vaktene dem som kuer? Hvorfor kan de ikke få sitte på stoler? Hvorfor kan de ikke få noe ordentlig mat? Hvordan kan noen mennesker behandle barn slik? Borgny finner ingen svar og så ser hun toget stoppe på en plass som heter Auschwitz. 68

Borgny får frysninger. Det går kaldt nedover ryggen hennes. Hun liker ikke den plassen. Hun ser menn i uniformer som dytter Evy og de andre framover. De går inn en port i lag med hundrevis av andre jøder. Mennene går til venstre og kvinner og barn går til høyre. De har reist i mange dager, men Evy har fortsatt ikke fått hilse på faren sin. Mennene går mot noen lange hus hvor alle går i fangedrakter og er kjempetynne. Evy går mot et hus det siver røyk ut i fra. Borgny lurer på hvorfor det kommer røyk fra huset? 70

Borgny reiser seg opp og merker vinden blåse henne i håret. Det er som om den vil advare henne. Hun får en fryktelig følelse der hun ser Evy gå mot huset. Hun roper ut det hun makter, hun roper til vinden, hun roper til Evy. - Stopp Evy! Pass deg for huset! Jeg liker ikke røyken som kommer ut fra det! Borgny strekker ut den ene hånden og Evy snur seg mot henne i vinden og gjør det samme. - Borgny, jeg må, vaktene er så strenge, sier Evy og fortsetter å gå. - Jeg er så lei av at de er slemme mot meg og familien min, sier Evy fortvilet. - Jeg er sliten Borgny, sier Evy med lav stemme. - Kom hjem, jeg skal hjelpe deg! Jeg skal gjemme deg under senga og passe på deg, sier Borgny. - Jeg kan ikke Borgny, jeg kan ikke, sier Evy i det hun går inn i huset. Borgny strekker ut hendene som for å gripe etter Evy. Hun føler at noe er galt, og bestemmer seg for å vente til Evy kommer ut igjen. Hun venter og venter. Det går mange timer, men Evy kommer ikke ut igjen fra huset. Evy kommer aldri ut fra huset igjen. Borgny ser en mørk sky legge seg over Oslo og så er alt helt svart. Svart og stille. 72

Borgny bestemmer seg. Hun skal ikke gi opp. Hun skal fortelle hele verden om Evy og det fryktelige hun og jødene har opplevd. Hun ser utover Oslo og tenker at Norge først må vinne krigen. Alle nordmenn må våkne opp og stå sammen mot fienden. Hun må finne ut noe som gjør at alle får mot, noe som minner dem om at vi er norske. Borgny synger. Hun synger «Ja vi elsker». Borgny vet at det er forbudt å synge nasjonalsangen, men hun bryr seg ikke om det. Hun synger så høyt hun greier og bak henne kommer mor, Ivar og Anna og stemmer i. På den andre siden av gata åpner noen et vindu og synger for full hals. Så åpnes vindu på vindu og alle synger «Ja vi elsker». Alle åpner vinduene og synger, hele Oslo synger, hele Norge synger samtidig. Borgny er sikker. Hun er sikker på at Norge vil vinne krigen til slutt. 74

Borgny går ned i leiligheten og setter seg på rommet. På kjøkkenet kan hun høre radioen dure i bakgrunnen. - Engelskmennene har bombet Tyskland i natt. - Her følger de hemmelige meldingene. - Frosken liker ikke froskelår. - Hanen legger egg. - Musa jager katten. - Kua går med raggsokker. Borgny lyser opp. «Kua går med raggsokker». Hun springer inn på kjøkkenet. Mor har hørt meldingen også. De danser rundt kjøkkenbordet og synger høyt i kor. - Kua går med raggsokker! Borgny smiler. Far har det bra. Hun lurer på hva de andre meldingene betyr da det plutselig banker på døra. Det banker på døra og de har ikke rukket å gjemme radioen! Mor får det hektisk med å gjemme den. Det banker på døra igjen. Borgny åpner. 76

Borgny måper. Der står en mann uten hode i gangen og han går i raggsokker. - Mø, hvisker mannen. Borgny klyper seg i armen. Det er ingen drøm. Mannen går med frakk til over hodet og i bare sokker. Og så hvisker han «mø». Hvorfor hvisker han det? Kanskje tyskerne har blitt til kuer? Han begynner å kneppe opp frakken. Knapp for knapp forsvinner og til syne kommer det vakreste ansiktet hun har sett siden krigen startet. Det er far! Verdens beste far er kommet tilbake. - Hysj, Borgny, ingen må få vite at jeg er her. - Jeg er på hemmelig oppdrag for å redde Norge, hvisker han videre. Borgny leier far inn på kjøkkenet. Mor hopper i armene på far og de danser rundt av glede. Plutselig blir far alvorlig og setter seg ned. - Nå må dere høre her, sier far så lavt han kan. - Jeg kan ikke bli her lenge, jeg er kommet fra London for å hjelpe motstandsbevegelsen slik at Norge kan bli fritt. - Du må love å være forsiktig, hvisker mor. - Det er farlig det jeg skal gjøre og jeg lover å være forsiktig, sier far bestemt. Borgny ser ut vinduet. Hun ser far som lister seg ut i Oslonatta, så stille som bare ei ku som går med raggsokker kan. 78

Borgny er sliten. Det er nyttårsaften og krigen har vart i flere år. På radioen forteller de om soldater som jager tyskerne tilbake til Tyskland. Borgny ser ut vinduet. Det er ingen som jager tyskere her, de går helt rolig i gatene. Borgny bestemmer seg for å jage dem tilbake til Tyskland. Hun henter lekesverdet til Ivar og tar på seg hjelm og rustning. Hun ser seg i speilet og blir nesten redd for seg selv. - Hva er det du gjør, spør mor og ler. Borgny svinger med sverdet. Ser hun ikke at hun er en ordentlig kriger? Mor må da forstå at det er krig. Når det er krig, så slåss man. Borgny er så langt inne i tankene sine at hun ikke merker at flyalarmen går. Mor roper ut: - Kom barn! Vi må skynde oss ned i bombekjelleren. 80

Borgny skynder seg ned trappene og setter seg godt under teppet. Hun lurer på om det er falsk alarm i dag også. Borgny hører motorlyd, den minner om flyene hun hørte fra terrassen. Lydene kommer nærmere, det høres ut som de er rett over husene. Borgny kryper tett inntil mor. Det kniper til i magen, hun har en vond følelse. Hun ser på mor, hun er redd hun også, men sier allikevel trøstende. - Det er engelskmennene, de kommer for å hjelpe oss. Borgny ser på frøken Andersen. Hun ser sliten ut og sitter helt alene, men håret er like fint. Det er fortsatt det vakreste håret i verden. Hun har fått stor mage og Borgny vet hva det betyr. Tenk om engelskmennene bomber Walter også. Da vil ikke barnet hennes få noen far. Borgny lytter på flyene, plutselig hører hun en hvinende lyd som om noen plystrer til de ikke har mer pust igjen. Lyden blander seg med flystøyen og flyalarmen. Hun grøsser og holder seg for ørene. Så smeller det! Det smeller så kraftig at hele huset rister. Lampa i taket dingler fram og tilbake og slokner. Det ramler støv ned fra taket og alle skriker. Så smeller det igjen og igjen. 82

Borgny hoster. Hun strekker hendene framfor seg og føler seg fram. Hele rommet er fylt av røyk og noen hoster og andre gråter. - Faren er over! er det noen som roper. - De har bombet huset ved siden av, sier noen andre. - De har bombet trikken, hører hun noen rope fortvilet. Borgny famler seg mot trappa. Har engelskmennene bombet trikken? Var den tom eller var det mennesker i den? Det pleier å reise nordmenn med trikken. Var det nordmenn på trikken? De skulle bombe soldater, ikke trikker med nordmenn i. Kanskje trikken var tom? Hun håper den var tom! Hvorfor bombet de trikken hvis det var nordmenn i den? Borgny funderer, hun har så mange spørsmål, men så få svar. Hun ser spørrende på mor. - Jeg vet ikke Borgny, jeg vet virkelig ikke, sier mor oppgitt. 84

Borgny går inn på rommet sitt. Hun tør ikke se ut av vinduet, hun vil ikke vite. Hun synes det er greit at mor svarte at hun ikke vet. Hun tror mor vet det, bare at hun ikke vil si det. Borgny vil bare sove, hun legger seg. Borgny drømmer. Hun drømmer om at hun og Evy leker med dukkene sine. Hun drømmer om at hun spiser ordentlige pannekaker og bløtkaker. Bløtkaker med masse krem. Hun drømmer om at Ivar og vennene smeller med kinaputter. Lydene høres ekte ut. Hun reiser seg opp og gnir søvnen ut av øynene. Det er ikke kinaputter. Det må være noe annet. Hun skynder seg opp på takterrassen og ser utover byen. Det kommer røyk fra to bygninger. Så smeller det i en bygning til. 86

Borgny lytter. Hun hører nydelig musikk som kommer fra nabohuset, det er skjebnesymfonien, den samme melodien som er kallesignalet fra radioen i London. Hun begynner å veive med armene og dirigere, og for hver gang noen slår på stortromma sprenges en ny bygning. Soldatene springer ut av bygningene som hunder med halen mellom beina. Så ser hun ned mot havna. Der ser hun et skip. Det er DS Donau, det er båten som fraktet Evy bort. Borgny skjønner. Det var det far sa. Motstanden mot de som har tatt landet har begynt. Motstandsbevegelsen tar igjen. Tenk om far kunne sprenge båten som Evy reiste med. Tenk om far kunne sprenge DS Donau? Hun retter hendene mot båten i takt med fioliner, fløyter og tromboner. De spiller raskere og høyere, og så eksploderer musikken og båten i et fyrverkeri av musikk. DS Donau eksploderer. Ingen jøder kan bli sendt til Tyskland med den båten lenger. Borgny setter seg ned. Musikken stopper. Det er helt stille. Oslo er stille. 88

Borgny går ned på kjøkkenet. Mor sitter og hører på radioen. Det er sending fra London. - Ta, ta, ta, tam. Ta, ta, ta, tam, lyder det kjente kallesignalet. - Dette er London. - Hitler er død. Tyskland har gitt opp. - Det er fred. Borgny jubler. Hun hopper opp på kjøkkenbordet og klapper i hendene. Mor, Ivar og Anna kommer også inn. Alle er glade. - Det er fred! roper alle i kor. - Gud signe kongen og fedrelandet! stemmer mor begeistret i. - Gud signe familien min! jubler far som er kommet inn på kjøkkenet. Borgny løper mot far og roper ut av glede. - Far! Krigen er slutt! Det er fred! - Jeg vet det Borgny. Jeg vet det, sier han og gir Borgny en stor klem. 90

Borgny ser ut over Oslo. Folket jubler og kronprins Olav er kommet tilbake fra USA. Soldatene sykler ut av byen. De sykler helt til Tyskland. Det er ingen som smiler, ingen som synger eller spiller. Det er ingen som prater. De bare sykler. De sykler helt stille og ser ned på veien mens de sykler. Hun synes hun kan se Walter sykle også. Stakkars frøken Andersen, nå har hun ikke noe kjæreste lenger. Plutselig hører hun noen hyle nede på gata. 92

Borgny ser forskrekket ned på gata og der kan hun se håret til frøken Andersen. Håret hennes ligger på gata! Håret skal ikke ligge på gata, det skal være på hodet hennes. Midt ute på gata står det to menn og klipper av henne håret. Hvorfor gjør de det og hvorfor hyler frøken Andersen? Borgny styrter ned på gata og bort til frøken Andersen som gråter sine modige tårer. I det fjerne kan hun høre mennene som roper. - Nå kan du ha det så godt! Din tyskertøs! 94

96 Borgny trøster frøken Andersen. Hvorfor klippet de håret hennes? Det er det verste hun har sett. - De ville straffe meg for at jeg hadde tysk kjæreste, sier frøken Andersen. - De klipper alle som var kjæreste med tyskere. - Nå blir jeg sendt til Tyskland og til Walter sin familie, fortsetter hun. Borgny forstår at nordmennene er sinte på tyskerne og de som hjalp dem, men frøken Andersen var bare forelsket. Det er vel ikke å hjelpe tyskerne? Uansett skal de ikke klippe håret hennes. Det er politiet som skal straffe dem som har gjort noe galt og dette var ikke politiet. Borgny hører sirener. Det er en politibil. Det er det ekte norske politiet. De arresterer Fredrik sin far.

Borgny klemmer Fredrik. Han er lei seg. Han skal flytte til tanta si i Hønefoss. Sammen står de og ser på at faren går inn i politibilen. Nå reiser Fredrik også. Alle vennene til Borgny forsvinner uten at de har gjort noe galt. - Unnskyld barn, sier Fredrik sin far. - Jeg har gjort noe galt og jeg må ta min straff, fortsetter han. - Jeg angrer på at jeg var slem mot Evy, avslutter han. Borgny tenker. Hun tenker at Fredrik vil få det bra hos tanta si. Hun tenker at når Fredrik sin far har fått angret nok, så vil han komme og passe på Fredrik igjen. Borgny klemmer Fredrik. I det fjerne kan hun høre jubel. Kongen kommer. 98

Borgny hører jubel. Folket vifter med norske flagg og jubler så høyt at de kan høre lyden helt til Sverige. Alle roper hurra, hurra for freden og hurra for kongen. Kongen kommer innover Oslofjorden og går i land. Kongen står på norsk jord igjen. Endelig har vi en norsk konge på norsk jord. Borgny står i giv akt. Ved siden av henne står mor, far, Ivar og Anna. Bak henne står Herr Frogner og fru Abel. Herr Frogner greide seg i fengsel, han lot seg ikke knekke. Kongen kommer gående mot dem og stopper foran far og tar han i hånda og sier: - Takk skal du for at du hjalp meg og landet i en vanskelig tid. Borgny ser på kongen. Han ser så staselig ut og nå smiler han til Borgny. Han bøyer seg ned og tar henne i hånda og sier: - Jeg har hørt om deg Borgny. Jeg kunne høre sangen din helt til London. Det var da jeg skjønte at vi kom til å vinne krigen. 100

Borgny er stolt. Kongen snakket til henne. Kongen sa at hun hjalp Norge slik at de kunne vinne krigen. Hun sitter på skuldrene til far og hun kjører i bilen bak kongen opp Karl Johans gate. Kongen skal tilbake til slottet. Han skal tilbake til huset sitt. Han skal opp på balkongen og vinke til folket sitt. Han skal opp å fortelle at Norge er et fritt land. Borgny ser opp mot slottet. Det vrimler av folk og flagg i gatene. Det er norske flagg i gatene, ingen tyske. Det er som 17. mai bare at det er enda bedre. Norge er et fritt land og vi kan si og mene det vi vil. Ingen trenger å være redde for at de skal bli arrestert fordi man er litt annerledes. Hun lytter på ropene. - Hurra for kongen og det frie Norge! - Hurra for freden! - Hurra for Borgny, hører hun far rope. 102

Borgny ser på dørene til frøken Andersen, Fredrik og Evy. Alle leilighetene er tomme. Krigen er over og alle er lykkelige, men Borgny greier ikke å være glad. Hun savner vennene sine. Borgny savner Evy. Hun vet hvordan det har gått med henne. Hun forstår nå. Hun forstår at jødene ble behandlet dårlig. Borgny blir likevel fylt av håp. Hun håper alt vil bli som før, at alle blir snille med hverandre, at vi tilgir hverandre og tar vare på hverandre. Borgny håper det aldri mer blir krig. 104