SAK 5.1 PRINSIPP- OG HANDLINGS PROGRAM DEL 2: INNKOMNE FORSLAG MED LANDSSTYRETS INNSTILLINGER

SAK 5.1 PRINSIPP- OG HANDLINGS PROGRAM DEL 2: INNKOMNE FORSLAG MED LANDSSTYRETS INNSTILLINGER

INNHOLD FORSLAG TIL DEL 1: VISJON FOR SAMFUNNET... 3 FORSLAG TIL DEL 2: SATSINGSOMRÅDER krav overfor myndighetene 2.1 Utviklingen av velferdsstaten... 4 2.2 Økonomisk og sosial trygghet... 8 2.3 Arbeidstid og arbeidsorganisering... 14 2.4 Likestilling... 17 2.5 Mangfold og likeverd... 18 2.6 Skole... 20 2.7 Høyere utdanning og forskning... 23 2.8 Studentvelferd... 33 2.9 Klima og miljø... 34 2.10 Kultur... 38 2.11 Internasjonalt samarbeid... 39 FORSLAG TIL DEL 3: FAGLIG DEL krav overfor arbeidsgiver 3.1 Medbestemmelse og virksomhetsutvikling... 40 3.2 Tillitsvalgtes rolle... 42 3.3 Personalpolitikk... 42 3.4 Lønns- og tariffpolitikk... 47 OM LANDSSTYRETS INNSTILLINGER TIL DE ULIKE FORSLAGENE Alle forslag har en overskrift som viser forslagsnummer og forslagsstiller, og en fargekode for landsstyrets innstilling til høyre. Landsstyrets begrunnelse for innstillingen ligger på slutten av forslaget. Tiltres - betyr at forslaget støttes og at teksten i sin helhet er tatt inn i ny linjert versjon Anses ivaretatt/anses delvis ivaretatt - betyr at det er andre forslag/annen tekst som dekker intensjonene i forslaget Tiltres ikke Oversendes - betyr at forslaget blir oversendt til videre behandling i det landsstyret mener er egnede instanser

3 FORSLAG TIL DEL 1: VISJON FOR SAMFUNNET Forslag 5.1.1 NTL NTNU Tiltres ikke mot 4 stemmer Kapittel 1.1 Linje 3 Forslag: NTL skal, som en konstruktiv og engasjert aktør, være premissleverandør i samfunnsdebatten. Begrunnelse: For at NTL skal bygge sitt arbeid på arbeiderbevegelsens prinsipper om frihet, likhet, solidaritet og et demokratisk samfunn, må NTL sette dagsorden. Landsforeningens innstilling: Støttes Landsstyrets begrunnelse: Hører ikke hjemme i visjonen, er en aktivitet Forslag 5.1.2 NTL Brønnøysundregistrene Tiltres Kapittel 1.1 Linje 5 Forslag: «Alle mennesker er avhengige av et fellesskap som sikrer grunnleggende behov for utdanning, arbeid og helsetjenester». Begrunnelse: Språkvask. Landsforeningens innstilling: Støttes. Forslag 5.1.3 NTL NTNU Tiltres Kapittel 1.1 Linje 15 Forslag: Lokalt ansvar og internasjonalt samarbeid er like viktig i dette arbeidet. Begrunnelse: Settes inn før siste setning. Lokalt ansvar er like viktig som internasjonalt samarbeid. NTL skal ha en visjonær miljøprofil også på den enkelte virksomhet. 3

4 FORSLAG TIL DEL 2: SATSINGSOMRÅDER Forslag 5.1.4 NTL Kunnskapsdepartementet Tiltres ikke Kapittel 2.1 Linje 35 Nytt avsnitt: Fagbevegelsen har bidratt til de fleste viktige samfunnsreformer som har bedret livsvilkårene for flertallet i Norge de siste 100 årene. Dette har gjort Norge til et av de landene i verden hvor lønnsforskjellene og de sosiale forskjellene er minst. Dette er i ferd med å endre seg og utviklingen går nå i retning av økte forskjeller. Fagbevegelsen må stå samlet mot denne utviklingen. Landsforeningens innstilling: Støttes. Landsstyrets begrunnelse: Anses ikke nødvendig å ha med situasjonsbeskrivelser i programmet. Forslag 5.1.5 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 35 Ny linje 35: Offentlig eierskap til naturressurser og infrastruktur sikrer velferd og utvikling for alle. Begrunnelse: Offentlig eierskap til naturressurser og infrastruktur er viktig å sikre slik at dette fortsatt forvaltes til hele samfunnets beste. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.113, til linje 295 4

5 Forslag 5.1.6 NTL UiO Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 35 Forslag: Nytt kapittel, (versjon 2) Velferdsstaten er fundamentet for et godt og demokratisk samfunn. Alle skal sikres like muligheter til utdanning, helse- og velferdstjenester og et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett. Det er de folkevalgtes ansvar å sikre forutsigbare tjenester med rettferdig fordeling av verdiskapingen og med evne til å motvirke forskjeller basert på økonomi. Grunnholdninger om at offentlig forvaltning i dag er ineffektiv og lite omstillingsdyktig kan ikke aksepteres. NTL mener at veksten i offentlig sektor minst skal være på nivå med veksten i privat sektor. Dette vil sikre stabilitet i offentlige fellesskapsordninger, samt motvirke outsourcing og privatisering av tjenester. Offentlig sektor må dimensjoneres slik at samfunnsoppdraget kan utføres med høy kvalitet og til fellesskapets beste. NTL vil arbeide for at utviklingen og organiseringen av offentlig sektor baseres på faglige vurderinger og de ansattes medbestemmelse. Et omfattende rapporteringsregime flytter fokus fra kvalitet, velferdseffekter og samfunnsoppdrag til kvantitet og produksjonsmål. Det skal utarbeides konsekvensutredninger før det fattes vedtak om organisatoriske endringer. Gjennomførte omstillinger skal evalueres av partssammensatte utvalg. God organisering av offentlige virksomheter der ansatte får bruke sin kompetanse og medbestemmelse, danner grunnlaget for en sterk velferdsstat. NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor som er underlagt politisk styring og ikke markedsprinsipper. Bestiller-utførermodell og oppsplitting av virksomheter er fordyrende og baserer seg på mistillit til ansatte og brukere. Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. Privatisering fører til svekket lønn og pensjon for ansatte, dårligere demokratisk styring og ustabilitet for brukere og ansatte. Dette kan ikke NTL akseptere. NTL skal bruke sin kunnskap og innflytelse til å arbeide for utvikling av en velferdsstat som er basert på universelle rettigheter og er forenlig med arbeiderbevegelsens grunnprinsipper om rettferdighet, likhet og solidaritet. Begrunnelse: Det opprinnelige forslaget har mange gode poenger som må med, men inneholder noen utydelige formuleringer rundt begreper som brukermedvirkning, best mulig, robusthet, primæroppgaver og offentlig og privat samarbeid (OPS). Omarbeidet forslag er et forsøk på å gjøre teksten mindre defensiv på vegne av offentlig forvaltning. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16, og forslag 5.1.133 Forslag 5.1.7 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 38 Velferdsstaten må utvikles for å imøtekomme folks behov, og fortsatt bygge på hovedprinsippet om universielle rettigheter. Tilgangen til offentlige tjenester for alle må styrkes. Begrunnelse: Utvikling av velferdsstaten handler om tilgang til offentlige tjenester for alle. Dette er gode perspektiver fra PHP 2010-2014. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. 5

6 Forslag 5.1.8 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 38 linje 38 tillegg ny tekst: etter «.i offentlig regi» tas følgende inn «av offentlig ansatte.» At en oppgave løses «I offentlig regi» kan fort oppfattes som at bare det offentlige betaler (kjøper tjenesten). Det er nødvendig å være tydeligere i kravet til hva slags ansettelsesforhold de skal ha de som skal løse viktige primæroppgaver. Begrunnelse: Forslaget ivaretar dette på en bedre måte Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. Forslag 5.1.9 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 47 Forslag: Ny setning etter «.. medbestemmelse.»: «Denne framgangsmåten må også brukes ved utvikling og fornyelse av digitale løsninger der etater, data og oppgaveløsning blir vevd tettere sammen.» Begrunnelse: Det er stort fokus på digitalisering av offentlig sektor, og denne trenden er økende. Fagforeningene opplever ofte et teknisk fokus som er vanskelig å sette seg inn i, og man glemmer lett at tekniske løsninger får konsekvenser for mennesker og organisasjon. Sammenvevingen av etater, data og oppgaveløsning krever at fagforeningene blir flinkere til å jobbe på tvers av virksomheter i det offentlige. LF: Støttes med følgende ordlyd: «Denne framgangsmåten må også brukes ved utvikling og fornyelse av digitale og organisatoriske løsninger der etater, data og oppgaveløsning blir vevd tettere sammen.» Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.130 Forslag 5.1.10 NTL Sentralforvaltningen Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 47 Forslag: Denne framgangsmåten må også brukes ved utvikling og fornyelse av digitale og organisatoriske løsninger der etater, data og oppgaveløsning blir vevd tettere sammen. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.130 Forslag 5.1.11 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 56 Forslag: «statlige virksomheter» endres til «offentlige virksomheter». Uheldig å avgrense til staten. NTL er stor i staten, men like fullt er vi vel også mot innføring av markedsstyringsprinsipper i kommunal sektor. Gjelder det samme halvoffentlige virksomheter? LF: Støttes. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. 6

7 Forslag 5.1.12 NTL Politiet Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 56 Forslag: NTL vil jobbe for en utfasing av markedsstyringsprinsipper i statlige virksomheter og rette fokus på mer faglig- og tillitsbaserte systemer. (56-57) Begrunnelse: Dette grunnet en mer aktiv vinkling der vi har et alternativ som vi jobbe aktivt for å nå. Dette må være klart og lett forståelig for alle medlemmer og potensielle medlemmer. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. Forslag 5.1.13 NTL Sentralforvaltningen Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 58 Forslag: Bedriftsdemokratiet og de ansattes rett til medbestemmelse og innflytelse på arbeidsplassene må være under stadig utvikling og tilpasses den faktiske styrings- og beslutningsstrukturen i alle typer foretak, slik at den blir reell. Ansatte må få rett til å være representert i alle virksomheters styrende organer og arbeidsgivers forpliktelse overfor tillitsvalgte må styrkes. Begrunnelse: Vi ønsker å styrke medbestemmelsen også i overenskomstområdet. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av teksten i kapittel 3.1, linje 507-508. Forslag 5.1.14 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 65 Forslag: «ustabilitet» endres til «uforutsigbarhet». Begrunnelse: Forslag til nytt ord er mer dekkende. LF: Støttes. Begrunnelse: Styret er enige i at begrepet uforutsigbarhet er mer dekkende i denne sammenhengen. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. Forslag 5.1.15 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.1 Linje 65 Forslag: Siste setning i linje 65 strykes og erstattes med: NTL aksepterer ikke at Stortinget og regjeringen fraskriver seg styring og kontroll over velferdstjenestene. Begrunnelse: Dette er en sterkere formulering enn opprinnelig tekst. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.16. 7

8 Forslag 5.1.16 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.1 Linje 31-65 Forslag: Velferdsstaten er fundamentet for et godt og demokratisk samfunn. Alle skal sikres like muligheter til utdanning, helse- og velferdstjenester og et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett. Velferdsstaten må være sterk og forutsigbar, samtidig som den stadig utvikles for å imøtekomme folks behov. NTL skal bruke sin kunnskap og innflytelse til å arbeide for utvikling av en velferdsstat som er basert på universelle rettigheter og er forenlig med arbeiderbevegelsens grunnprinsipper om rettferdighet, likhet og solidaritet. Tilgangen til offentlige tjenester for alle må bedres. Det er de folkevalgtes ansvar å sikre gode tjenester som motvirker sosiale og økonomiske forskjeller. NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor, for å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen og god og effektiv bruk av våre felles ressurser. Dette ivaretas best ved at viktige samfunnsoppgaver løses i offentlig regi, av offentlig ansatte. Veksten i offentlig sektor bør minst være på nivå med veksten i privat sektor. Dette vil sikre stabilitet i offentlige fellesskapsordninger, samt motvirke outsourcing og privatisering av tjenester. Det må være et rimelig forhold mellom oppgavene som skal utføres og ressursene som stilles til disposisjon Offentlig sektor må dimensjoneres slik at samfunnsoppdraget kan utføres med høy kvalitet og til fellesskapets beste. Et omfattende rapporteringsregime flytter fokus fra kvalitet, velferd og samfunnsoppdrag til kvantitet og produksjonsmål. God organisering av offentlige virksomheter der ansatte får bruke sin kompetanse, danner grunnlaget for en sterk velferdsstat. Når det foreslås omfattende endringer i organisering av offentlige virksomheter må det utarbeides konsekvensanalyser før vedtak fattes. NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor som er underlagt politisk styring med basis i faglighet og tillit. Markedsstyringsprinsipper gjør offentlig sektor mindre effektiv, svekker ansattes medbestemmelse og fører til dårligere offentlige tjenester. Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. Erfaring viser at privatisering fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon for ansatte, dårligere demokratisk styring. Dette kan ikke NTL akseptere. Forslag 5.1.17 NTL Kunnskapsdepartementet Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 88 Forslag: etter enkelte hjelp og omsorg. : NTL vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv som bidrar til å stanse utstøting fra arbeidslivet, og for å opprettholde dagens sykelønnsordning. LF: Støttes ikke. Begrunnelse: Ivaretatt av linje 79-82 og 106-107. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av linje 79-82 og 106-107. 8

9 Forslag 5.1.18 NTL NVE Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 92 Forslag: ny setning før Pensjonssparing: NTL vil arbeide for at dagens ordning for offentlig tjenestepensjon fortsatt skal være minst 66 prosent av brutto sluttlønn, ved 65 års alder og 30 års opptjening. Begrunnelse: Dette er de viktigste elementene i offentlig tjenestepensjon som vi må arbeide for at også yngre årskull skal få. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i linje 653-655 og forslag 5.1.166. Forslag 5.1.19 NTL Kunnskapsdepartementet Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 94 tillegg etter..kjønnsnøytrale pensjonspremier. : Avtalefestet pensjon (AFP) og dagens tjenestepensjonsordninger i staten må bevares. Pensjonsordninger i overenskomstsektoren må være ytelsesbaserte, og på nivå med pensjonene i det offentlige. NTL vil arbeide for bedre tjenestepensjonsordninger uavhengig av sektor. Minimumskravet bør være 66 % av tidligere lønn. LF: Støttes delvis. Det foreslås at følgende setning tas inn i linje 94: Det er et mål at alle tjenestepensjonsordninger skal dekke minimum 66 prosent av tidligere lønn Begrunnelse: Tilpasning til formatet i NTLs prinsipp- og handlingsprogram. Minimum 66 prosent gjøres til et mål og ikke et minstekrav. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.22. Forslag 5.1.20 NTL Sentralforvaltningen Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 94 Forslag: Det er et mål at alle tjenestepensjonsordninger skal dekke minimum 66 prosent av tidligere lønn Begrunnelse (se forslag 5.1.19.): Tilpasning til formatet i NTLs prinsipp og handlingsprogram. Minimum 66 prosent gjøres til et mål og ikke et minstekrav. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.22. Forslag 5.1.21 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.2 Linje 92 Forslag: Tillegg etter (..) verdig alderdom for alle, og skal være på minst 66 prosent av tidligere lønn. Forslag 5.1.22 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.2 Linje 94 Forslag: Legge til og ytelser på slutten av setningen. 9

10 Forslag 5.1.23 NTL Brønnøysundregistrene Tiltres ikke Kapittel 2.2 Linje 103 Forslag: Endres til «NTL skal arbeide for en uføretrygd som gir trygghet og forutsigbarhet, som bidrar til å utjevne forskjeller og å bekjempe fattigdom». (l. 103-104) Begrunnelse: Bedre språk. LF: Støttes ikke. Begrunnelse: Å fjerne og endrer meningsinnholdet. Landsstyrets begrunnelse: Er ikke i realiteten en språkvask, endringsforslaget vil endre innholdet. Forslag 5.1.24 NTL Kunnskapsdepartementet Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 104 Forslag: Ny setning inn etter og bekjempe fattigdom : Videre vil NTL arbeide for å øke den sosiale og økonomiske tryggheten for uføre og mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger, og sikre et likeverdig tilbud over hele landet. LF: Støttes ikke. Begrunnelse: Uføretrygd er i varetatt av linje 103-104. Det blir for detaljert å trekke inn arbeidsavklaringspenger. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av linje 103-104. Forslag 5.1.25 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 111 Forslag: Endres til: «Velferdsordningene må oppdateres jevnlig i tråd med ny kunnskap og utviklingen i arbeidslivet» (l. 111-112) Begrunnelse: Forenkling og forkorting. Dersom det er viktig å nevne statiske kriterier bør det stå sist i setninga. LF: Støttes. Begrunnelse: Når vi sier oppdateres jevnlig sier vi samtidig at vi ikke ønsker statiske kriterier. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av nytt forslag fra landsstyret 5.1.26 Forslag 5.1.26 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.2 Linje 111 Forslag: Velferdsordningene må forbedres i tråd med med ny kunnskap og endringer i arbeidslivet. 10

11 Forslag 5.1.27 NTL NTNU Tiltres Kapittel 2.2 Linje 114 Forslag: Nytt avsnitt: Grunnleggende tannhelsetjeneste for alle må inkluderes i det offentlig finansierte helsetilbudet. Begrunnelse: Tas inn igjen fra PHP 2010-2014. Tannhelsetjenesten er fundamentalt viktig for mange, og er sosialt utjevnende. Forslag 5.1.28 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 114 Forslag: Tekst på linje 114-118 tas ut og erstattes med: Skatte- og avgiftssystemet skal sikre fellesskapet nødvendige inntekter gjennom skatter og avgifter vedtatt av Stortinget. Det er også det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser, og er et ran av fellesskapet som bidrar til å svekke dette. Slik kriminalitet er også grunnlaget for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Å redusere skatte- og avgiftsunndragelser er derfor viktig. For å sikre borgernes tillit til skattesystemet, forebygge og avdekke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet mener NTL det er viktig og helt nødvendig å styrke skatteetatens kontrollapparat Begrunnelse: Ny tekst er tydelig på skattesystemets betydning, hva skatteunndragelser er og hva det fører til. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av linje 114-118 og landsstyrets forslag 5.1.31 Forslag 5.1.29 NTL Politiet Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 117 Forslag: Kontrollapparatet i skatteetaten må styrkes for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Samtidig må politiets evne til å iretteføre saker knyttet til økonomisk kriminalitet økes. (l. 117-118) Begrunnelse: NTL Politiet stiller spørsmål ved om det er Skatteetaten som skal styrkes i kampen mot forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet, eller om denne styrkingen bør gjøres i politiet hvor oppgavene naturlig hører hjemme. Vi ønsker i det minste denne tilføyelsen. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av landsstyrets forslag 5.1.31 Forslag 5.1.30 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 118 Forslag: Dette er viktig for at skatteleggingen skal oppfattes som rettferdig, og for å opprettholde en høy skattemoral. Begrunnelse: Anser forslagsteksten som selvbegrunnende. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av landsstyrets forslag 5.1.31 11

12 Forslag 5.1.31 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.2 Linje 114-118 Forslag: Linje 114-118 i PHP utgår og erstattes med Skatte- og avgiftssystemet skal sikre nødvendige inntekter til det offentlige og bidra til økonomisk og sosial utjevning. Det er viktig at skattleggingen oppfattes som rettferdig. Det styrker tilliten til skattesystemet og bidrar til å opprettholde en høy skattemoral. NTL mener at skattesystemet bør utjevne mer enn det gjør i dag, med økt skatt for de med høyest inntekt, formue og aksjeutbytte. Skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser som bidrar til å svekke fellesskapet. Slik kriminalitet er også grunnlaget for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Kampen mot skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet må styrkes, med økt vekt på samarbeid mellom offentlige etater. Tilstrekkelige ressurser til kontrollapparatet i Skatteetaten, politi og påtalemyndigheter, og andre kontrolletater, er nødvendig for at arbeidet mot økonomisk kriminalitet blir prioritert. Forslag 5.1.32 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 118 Forslag: Ny tekst linje 118: Skattesystemet skal bidra til økonomisk og sosial utjevning mellom borgerne. For den enkelte og samfunnet er det viktig at alle bidrar etter evne til finansieringen av fellesskapet. NTL mener at skattesystemet utvikles og endres slik at de som har de høyeste inntektene bidrar med en forholdsvis større del til fellesskapet også gjennom direkte skatt. Slik vil skattesystemet på en bedre måte og i større grad bidra til utjevning inntektsforskjeller. Begrunnelse: Ny tekst er tydelig på skattesystemets oppgave, hvorfor og hvordan tydeliggjøre dette. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av linje 114-118 og landsstyrets forslag 5.1.31 Forslag 5.1.33 NTL Skatt Oversendes Sak 5.2 Uttalelser Kapittel 2.2 Linje 119 Forslag: Ny tekst linje 119: Det norske personnummeret er inngangsnøkkelen til velferdsstaten. Identitetstyveri og falske identiteter brukes i større og større grad for å begå bedrageri eller annen type kriminalitet. Folkeregisteret spiller en avgjørende rolle i identitetsforvaltningen i Norge. En god samlet identitetsforvaltning er avgjørende for at skattemyndighetene og at andre instanser skal kunne gjøre riktige vedtak. Falske identiteter utgjør en sikkerhetsrisiko og en trussel mot velferdsstaten og arbeidslivet. NTL mener at gode rutiner for utstedelse og bruk av ID-bevis i næringsliv og forvaltning er en god måte å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på. For å forebygge kriminalitet mener NTL det er viktig at arbeidet med identitetssikring og forvaltning styrkes og at bruken av ID-bevis utvides. Begrunnelse: Ny tekst for å synliggjøre betydningen av riktig identitet og bruken av ID-bevis. Landsstyrets begrunnelse: Forslaget blir for detaljert i forhold til formatet til prinsipp- og handlingsprogrammet, som ett av mange vesentlige momenter i kampen mot økonomisk kriminalitet. 12

13 Forslag 5.1.34 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 120 Forslag: Første setning strykes og erstattes med: Sosial dumping må bekjempes. Begrunnelse: Sterkere formulering. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av landsstyrets forslag 5.1.38 til linje 120-126. Forslag 5.1.35 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 123 Forslag: Setningen som begynner med offentlig sektor.. stykes og erstattes med: Offentlige virksomheter må samarbeide for å sikre en helhetlig innsats mot sosial dumping. Begrunnelse: Det er nødvendig med et samarbeid på tvers for å få mest mulig effekt i kampen mot sosial dumping. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.38 til linje 120-126. Forslag 5.1.36 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 126 Forslag: Offentlig sektor må ha sporbarhet i sine leverandørkjeder. Begrunnelse: Skal vi komme sosial dumping til livs må blant annet tillitsvalgte kunne følge verdikjeden også i egen virksomhet. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.38 til linje 120-126 Forslag 5.1.37 NTL NAV Anses delvis ivaretatt Kapittel 2.2 Linje 126 Forslag: Ny tekst inn etter eksisterende tekst i linje 126: Offentlig sektor skal ikke handle med bedrifter som nekter ansatte tariffavtale. NTL skal primært velge leverandører med tariffavtale ved eget innkjøp. Begrunnelse: Det har vært flere tilfeller hvor bedrifter nekter sine ansatte tariffavtale. Offentlig sektor bør vise at dette ikke er forenelig med den norske modellen, og NTL bør påvirke til at offentlig innkjøp derfor ikke gjøres med bedrifter som nekter å inngå tariffavtale. NTL har i tillegg en praksis om å ikke handle med bedrifter uten tariffavtale. Dette er et viktig signal og bør derfor også komme fram i prinsipp- og handlingsprogrammet. Landsstyrets begrunnelse: Første setning anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.38. Den andre setningen handler om egen organisasjon og er ivaretatt i NTLs etiske retningslinjer for innkjøp. 13

14 Forslag 5.1.38 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.2 Linje 120-126 Forslag: NTL vil kjempe mot sosial dumping, både som samfunnsproblem og på egne arbeidsplasser. Sosial dumping gir ikke bare dårlige arbeidsvilkår for de som rammes direkte, men kan føre til svekking av rettigheter i hele arbeidslivet. Offentlige virksomheter må styrke samordningen av arbeidet mot sosial dumping for å sikre en helhetlig innsats. Offentlig sektor må ikke anskaffe varer og tjenester fra virksomheter som driver sosial dumping. NTL krever at alle innkjøp av varer og tjenester kun skal gjøres fra leverandører som følger ILOs kjernekonvensjoner og norsk lov- og avtaleverk. Forslag 5.1.39 NTL Skatt Tiltres Kapittel 2.2 Linje 128 Forslag: Linje 128-129, endret tekst: Den offentlige støtten til førstegangsetablering må endres slik at den treffer de som trenger hjelp til å etablere seg i boligmarkedet på en bedre måte. Begrunnelse: Konkretisering. Forslag 5.1.40 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 140 Forslag: Tredje setning erstattes med: En fullverdig status av 6-timersdagen/30-timersuken vil skape et arbeidsliv som er bedre tilpasset en nødvendig livsfasepolitikk alle er tjent med. Begrunnelse: Poenget med 6-timersdagen er at den er nødvendig i enkelte faser av livet, ikke som en total arbeidstidsreform. Landsstyrets begrunnelse: Dette er to gode begrunnelser for 6-timers dagen som anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.46 til linje 140. Forslag 5.1.41 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 140 Forslag: Det må være mulig å inneha full jobb i alle faser av livet. Begrunnelse: Når det står...kombinere full jobb og fritid... i forbindelse med nedsettelse av arbeidstiden vil det lettere bli sett på som et generelt ønske om kortere arbeidstid enn om vi skriver...inneha full jobb... som bedre uttrykker at vi ønsker å redusere arbeidstiden for å gjøre det mulig å ha full jobb i alle faser av livet. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i opprinnelig tekst. 14

15 Forslag 5.1.42 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 140 Forslag: Setningen som begynner på linje 140 fjernes og erstattes med: NTL vil jobbe for en nedsettelse av arbeidstiden tilsvarende 6-timersdagen. Begrunnelse: I den opprinnelige teksten blir det kun konstantert at en nedsetting av arbeidstiden vil skape et arbeidsliv som er bedre tilpasset flertallets behov. Det må presiseres at NTL skal jobbe for en nedsettelse av arbeidstiden. Det er unødvendig å ta med både tlisvarende 6- timers dagen og 30 timers uke, da 30 timers uke er en reduksjon av arbeidstiden tilsvarende 6-timers dagen. I det opprinnelge forslaget er nedsetting av arbeidstiden begrunnet med at dette er bedre tilpasset flertalles behov. Det er imidlertid flere andre grunner til å redusere arbeidstiden bl.a. hensyn til miljø og for å få flere i arbeid. Det virker derfor feil å kun begrunne dette i flertallets behov. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.46 til linje 140. Forslag 5.1.43 NTL Politiet Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 141-142 Forslag: og vil være bedre ut fra et likestillings- og miljøperspektiv. Begrunnelse:NTL vil over tid jobbe for at arbeidstiden tilsvarer 6-timersdagen, uten at lavlønnsgrupper blir skadelidende lønnsmessig gjennom at de ikke får en lønnsutvikling. Muligheten for å oppnå dette er tilstede og sist vist gjennom en SSB rapport. Vi bør jobbe mindre, både ut fra et likestillingsperspektiv og et miljøperspektiv. Slike argumenter bør fremkomme av teksten. Vi mener at dette bør komme over tid og at 7 timers dagen er neste naturlige steg. Landsstyrets begrunnelse: Dette to av flere gode begrunnelser for 6-timers dagen, som anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.46. Forslag 5.1.44 NTL Sentralforvaltningen Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 142 Forslag: NTL går inn for at deler av veksten i verdiskaping tas ut i kortere arbeidstid. Målene i klima- og miljøpolitikken setter grenser for hvor mye det private forbruket kan øke. Begrunnelse: Miljø- og klimaperspektivet må nevnes i sammenheng med tariffpolitikken. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.101 til linje 277. 15

16 Forslag 5.1.45 NTL NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Tiltres ikke Kapittel 2.3 Linje 142 Forslag: Ny setning inn etter eksisterende tekst i linje 142: En slik innfasing skal starte med en prioritering av småbarnsforeldre. Begrunnelse: Det er denne gruppen som har størst behov for redusert arbeidstid. Landsforeningen støtter ikke forslaget. Landsstyrets begrunnelse: Støtter landsforeningen. Forslag 5.1.46 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.3 Linje 140 Forslag: NTL vil jobbe for nedsettelse av arbeidstiden. På sikt mener vi en nedsettelse tilsvarende 6- timersdagen bør innføres. Forslag 5.1.47 NTL NTNU Tiltres Kapittel 2.3 Linje 144 Forslag: Ny setning: Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser må forsvares. Begrunnelse: Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok til å ivareta et ønske om å arbeide mer. Forslag 5.1.48 NTL Brønnøysundregistrene Tiltres Kapittel 2.3 Linje 145 Forslag: «Tilstrekkelig», uten bindestrek. Begrunnelse: Språk Landsforeningenes begrunnelse: Støttes, trykkfeil i forslaget. Forslag 5.1.49 NTL UiO Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 150 Forslag: Tillegg før Behov for utvidete.. : Det må være strenge restriksjoner på unødvendig søndag- og helligdagsarbeid. Begrunnelse: Normalarbeidsdagen skal gjelde for flest mulig. En ekstra handledag i uka betyr ikke kun mer skiftarbeid for ansatte i varehandelen, men også ansatte i varetransport, vektere og renholdere rammes. Dette er negativt også fra et miljøperspektiv, der forbruksveksten gjør det vanskelig å redusere klimautslippene. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av landsstyrets forslag 5.1.50. 16

17 Forslag 5.1.50 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.3 Linje 150 Forslag: Tillegg før Behov for utvidede.. : Det må være strenge restriksjoner på søndags- og helligdagsarbeid. Forslag 5.1.51 NTL Forsvaret Bergen Anses ivaretatt Kapittel 2.3 Linje 151 Forslag: NTL vil ha økt fokus på de helsemessige konsekvensene ved å gå i skift eller turnus, ha lange arbeidsdager eller ha annen ubekvem arbeidstid som går utover normalarbeidsdagen. NTL vil styrke de tillitsvalgtes og verneombudets kunnskap om lov - og avtaleverket på området og om sammenhengen mellom arbeidstidsordninger og helse. Begrunnelse: Tilleggstekst til NTLs Prinsipp- og handlingsprogram, punkt 2.3 Personalpolitikk - nytt forslag til tekst, etter linje 151 LF innstilling: Innstillingen tiltres. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.52. Forslag 5.1.52 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.3 Linje 151 Forslag: NTL mener at kunnskapen om de helsemessige konsekvensene ved å gå i skift og turnus, ha lange arbeidsdager, eller annen ubekvem arbeidstid som går utover normalarbeidsdagen, må bedres. Forslag 5.1.53 NTL Kunnskapsdepartementet Anses ivaretatt Kapittel 2.4 Linje 167 Forslag: etter...hele stillinger må prioriteres. NTL vil arbeide for at likelønn prioriteres i alle delene av tariffoppgjørene og at staten bidrar med virkemidler for heving av kvinnelønna. LF: Støttes delvis i følgende forslag: Ny setning inn på linje 167 «Staten må bidra med virkemidler for å oppnå dette.» Første del av setningen anses tilstrekkelig ivaretatt av linje 166-167. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i linje 620-623. Forslag 5.1.54 NTL Sentralforvaltningen Anses ivaretatt Kapittel 2.4 Linje 167 Forslag: Staten må bidra med virkemidler for å oppnå dette Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i linje 620-623. 17

18 Forslag 5.1.55 NTL NAV Tiltres ikke mot 4 stemmer Kapittel 2.4 Linje 167 Forslag: Ny setning etter eksisterende tekst på linje 167: Menn må fullt ut gis selvstendige foreldrepengerettigheter. Begrunnelse: Dette er et tiltak som vil fremme likestilling mellom menn og kvinner. Landsstyrets begrunnelse: Det er ikke nødvendig å finansiere at begge foreldre er hjemme samtidig med barnet. Forslag 5.1.56 NTL Sentralforvaltningen Tiltres mot 16 stemmer Kapittel 2.4 Linje 172 Forslag: Ordet «og integrering» inn bak likestilling. Begrunnelse: Kontantstøtten medfører at personer med innvandrerbakgrunn ikke sender barna i barnehage. Dette har negative konsekvenser for barn som ikke lærer bra nok norsk og for foreldrene som ikke kommer ut i arbeidslivet eller utdanning. Forslag 5.1.57 NTL Brønnøysundregistrene Tiltres ikke mot 2 stemmer Kapittel 2.4 Linje 181 Forslag: Bytte ut «makt» med «innflytelse». Begrunnelse: Viktig med lik rett til innflytelse og påvirkning. LF: Støttes ikke. Begrunnelse: Makt er sterkere enn innflytelse og vi ønsker at kvinner og menn skal ha lik tilgang til maktposisjoner. Landsstyrets begrunnelse: Som landsforeningen. Forslag 5.1.58 NTL NAV Tiltres ikke mot 2 stemmer Kapittel 2.5 Linje 189 Forslag: Linje 189 bør strykes og erstattes med skal. Begrunnelse: Sterkere formulering Landsstyrets begrunnelse: Vi kan ikke forvente en perfekt speiling i et skiftende arbeidsmarked. 18

19 Forslag 5.1.59 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.5 Linje 192 Forslag: Etter..minoritetsbakrunn tas følgende inn og nedsatt funksjonsevne. Ingen skal diskrimineres ved ansettelse. Begrunnelse: Viktig at vi har med både de med minoritetsbakgrunn og de med nedsatt funksjonsevne. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i linje 574. Forslag 5.1.60 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.5 Linje 192 Forslag: Tilføyning etter minoritetsbakgrunn i linje 192, slik at ny setning blir: Staten som arbeidsgiver har et særlig ansvar for å rekruttere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn og mennesker med funksjonshemminger og hindre diskriminering ved ansettelse. Begrunnelse: Både mennesker med minoritetsbakgrunn og funksjonshemminger opplever å bli diskriminert ved ansettelser. Begge disse gruppene børe derfor omhandles i dette kapittelet. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i linje 574. Forslag 5.1.61 NTL Skatt Anses ivaretatt Kapittel 2.5 Linje 198 Forslag: Tillegg linje 198: etter «..asylsøkere» tas følgende inn «med midlertidig oppholdstillatelse» får... Begrunnelse: Asylsøkere uten midlertidig oppholdstillatelse har ikke anledning til å arbeide i Norge. Dersom NTL mener at vi skal jobbe for at disse får arbeidstrening, må dette presiseres i teksten. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.62. Forslag 5.1.62 NTL NAV Tiltres Kapittel 2.5 Linje 198 Forslag: Setningen på linje 198-199 fjernes og erstattes med: NTL vil arbeide for at asylsøkere får arbeidstrening eller annen aktivitet i kombinasjon med norskopplæring. Begrunnelse: Asylsøkere (bortsett fra de med utsendingsvedtak) får norskopplæring. Det er derfor ikke nødvendig å ha med at NTL skal jobbe for at de får dette. Det er imidlertid viktig at norskopplæringen kombineres med arbeidstrening, eller annen aktivitet for de som ikke har mulighet til å gjennomføre arbeidstrening. Slike aktiviteter bidrar både til bedre norskopplæring og gir større mulighet til å komme i lønnet arbeid. Dette forslaget justerer for dagens regelverk, samtidig som det har en sterk formulering om aktivitet knyttet til norskopplæring. 19

20 Forslag 5.1.63 NTL Kunnskapsdepartementet Tiltres Kapittel 2.5 Linje 201 Forslag: Tillegg etter...skal ivaretas i samfunnsutviklingen : NTL skal arbeide for at flere lover, forskrifter og andre dokumenter blir oversatt til samisk. Landsforeningens begrunnelse: Forslaget støttes, konkretisering av formuleringene som står over. Forslag 5.1.64 NTL Politiet Anses ivaretatt Kapittel 2.6 Linje 203 Forslag: Vi har et avsnitt om skole, men ikke et om barnehage. Her står det også en kamp om privatisering som vi bør ta avstand fra. Arbeidet for å stoppe firmaer som tar sitt utbytte ut av Norge, og samtidig presser ned pensjonsrettighetene til sine ansatte er del av et system NTL må ta aktiv avstand fra. Bruken av kontantstøtte, gjør også at færre yrkesaktive kvinner er ute på arbeidsmarkedet. Mange av våre medlemmer har barn i barnehagen og vi bør stå fast på vårt standpunkt gjennom å innføre det i prinsipp og handlingsprogrammet. NTL Politiet ønsker at Landsstyret formulerer et avsnitt som omhandler også denne viktige delen av det norske samfunnet. Begrunnelse: Se over. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av Landsstyrets forslag 5.1.65 og 5.1.66. Forslag 5.1.65 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.6 Forslag: 2.6 Skole endrer navn til 2.6 Skole og barnehage Forslag 5.1.66 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.6 Linje 205 Forslag: Ny tekst linje 205: Gode barnehager er et viktig velferdsgode for å sikre barn en god start i livet, og for at begge foreldre kan være i jobb. Kvaliteten på barnehagene må sikres ved at det utdannes et tilstrekkelig antall førskolelærere, og ved gode stabile bevilgninger. Utbyttemulighetene i private barnehager må begrenses. NTL er motstander av privatisering og konkurranseutsetting av barnehager. Forslag 5.1.67 NTL NTNU Tiltres ikke Kapittel 2.6 Linje 207 Forslag: Stryk setning: Antall privatskoler må holdes på et minimum. Begrunnelse: Dette ivaretas i neste setning. Antall privatskoler vil holdes på et minimum hvis utbytteforbudet opprettholdes. Landsstyrets begrunnelse: Opprinnelig mening ivaretas ikke ved å stryke denne setningen. 20

21 Forslag 5.1.68 NTL NAV Oslo Tiltres ikke mot 1 stemme Kapittel 2.6 Linje 209 Forslag: Tillegg til eksisterende tekst: Budsjetter og rammevilkår må sikre nok skoleplasser for å hindre at de med dårligst karakterer må kjøpe privat utdanning, og tilbudet i offentlig skole må være tilstrekkelig variert for å kunne konkurrere med private utdanningsinstitusjoner. Begrunnelse: Sikre godt offentlig tilbud til alle. LF: Støttes Landsstyrets begrunnelse: Blir for detaljert. Forslag 5.1.69 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.6 Linje 211 Forslag: Ny setning etter reell: Yrkesfagutdanningen må styrkes slik at praksis og teori blir yrkesrettet og meningsfull for ungdom. Dette vil føre til at flere fullfører. Det bærende prinsipp skal være at alle får... Begrunnelse: Dette oppnås gjennom at kunnskap og konsentrasjon om faget prioriteres og at relevant yrkesteori må samspille med den praktiske opplæringen i høyere grad enn i dag. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt av landsstyrets forslag 5.1.71. Forslag 5.1.70 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.6 Linje 209 Forslag: Ny setning: Skolen må være livssynsnøytral. Forslag 5.1.71 Landsstyret Tiltres Kapittel 2.6 Linje 212 Forslag: Ny setning etter studieretning : Yrkesfagutdanningen må styrkes slik at praksis og teori blir mer yrkesrettet. Dette vil føre til at flere fullfører. Forslag 5.1.72 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.6 Linje 214 Forslag: Ny setning etter «...læreplasser.»: Tiltak for å forebygge frafall i skolen må fortsatt ha stort fokus. Begrunnelse: Frafall i skolen er et vedvarende problem. Gjennomført skolegang sikrer aktiv samfunnsog yrkesdeltakelse senere i livet. LF: Støttes ikke. Begrunnelse: I linje 211 og 212 står det at alle må få mulighet til å fullføre utdanningsløpet. Dette ivaretar frafallsproblematikken godt nok. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.71. 21

22 Forslag 5.1.73 NTL NAV Anses ivaretatt Kapittel 2.6 Linje 219 Forslag: Nytt avsnitt (alternativ inn i kapitelet om høyere utdanning) Antall studieplasser må gjenspeile arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft. Begrunnelse: Det er innen visse yrkesgrupper mangel på arbeidskraft samtidig som mange søkere avvises på grunn av manglende studieplass (eks. profesjonsstudiet i psykologi). NTL bør være en pådriver for å få nok studieplasser, slik at dette ikke blir årsak til mangel på nødvendig arbeidskraft. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i forslag 5.1.95. Forslag 5.1.74 NTL UiB Anses ivaretatt Kapittel 2.7 Linje 221 Forslag: Samfunnet: Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse og bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt kan delta i samfunnet. Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. NTL mener at overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av samfunnets brede behov, og ikke kommersielle hensyn. Frihet: For at universiteter og høgskoler skal kunne bidra optimalt til kunnskapsutvikling, må forskningen være fri og ubundet av kommersielle eller ideologiske interesser. Det betyr at institusjonene må være demokratisk styrte statlige forvaltningsorgan med kollegiale organer, at den forskerinitierte grunnforskningen må være en bærebjelke i institusjonenes aktivitet, og at den individuelle forskningsretten til ansatte må sikres. Samtidig må hovedregelen være at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning og forskning, slik at forskningserfaringen også kommer utdanningen til gode. Den akademiske friheten må ivaretas både på universitetene og høgskolene, og i instituttsektoren. NTL skal jobbe for å styrke de kollektive avtalene og stoppe individualiserende praksiser. Finansiering: For at universiteter og høgskoler skal oppnå disse målene, må vi ha en finansiering av forskning og høyere utdanning som støtter opp om dem. Det betyr at en større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene, og ikke gjennom Forskningsrådet og EU. Den sterke vekten på resultatbasert finansiering har skapt usunn konkurranse som hindrer samarbeid mellom institusjoner og innen institusjoner. NTL krever derfor at denne erstattes av en styrket basisbevilgning som gir virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. Forskningen må få et økonomisk løft som gir gode forskningsvilkår i bredden, og prioriterer grunnforskningen særlig. Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsmessige oppgaver. Premiering av elitemiljøer må ikke hindre utvikling av de brede forsknings- og utdanningsmiljøene i landet. Alle institusjoner må ha en finansiering som gjør det mulig å levere det tilbudet man forventer av institusjonskategorien innen forskning og utdanning. Instituttene: Instituttsektoren må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling og til at det kan bygges opp langsiktig kompetanse. Forskningsinstituttene må finansieres slik at de er konkurransedyktige. Internasjonalisering av utdanning og forskning må bygge på samarbeid mellom ulike nasjonale utdanningssystemer og ikke gjøres til en (221-250) Begrunnelse: Ivaretar bedre vårt helhetlige syn på utdannings- og forskningspolitikk. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.95. 22

23 Forslag 5.1.75 NTL NMBU Anses ivaretatt Kapittel 2.7 Linje 221 Forslag: Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse og bidrar til at hvert enkelt menneske kan delta i samfunnet. Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. Derfor mener NTL at overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Universitetene og høgskolene må fortsatt være statlige forvaltningsorgan, slik at de kan ivareta sine samfunnsoppdrag i form av forskningsbasert undervisning, forskning og formidling. Finansieringen må støtte opp under den frie forskningen og ikke gjøres avhengig av konkurranse eller næringslivets prioriteringer. NTL krever at bevilgende myndigheter gir grunnforskningen et økonomisk løft. En større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene, og ikke gjennom Forskningsrådet som i dag. Grunnbevilgningen må gi virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer, samtidig som den må sikre den langsiktige grunnforskningen og gi gode forsknings vilkår i bredden. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsmessige oppgaver. Det er viktig at akademisk frihet og forskerinitiert utdanning/forskning er ivaretatt. Internasjonalisering må styrkes. Begrunnelse: Vi tok NTL forslaget (20.01.2014) som utgangspunkt og med litt modifisering gjør vi det klart at 1) Fri og forskerinitiert vitenskap må være det viktigste, 2) Akademisk frihet er essensielt, 3) Politisk (innpakket som samfunnets behov ) styrt forskning er uønsket, 4) Forskningsinstituttene har sin egen dynamikk, og bør ikke blandes med universitetssektoren. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.95. 23

24 Forslag 5.1.76 NTL UiT Norges arktiske universitet Anses ivaretatt Kapittel 2.7 Linje 221 Forslag: Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse, og bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt kan delta i samfunnet. Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. NTL mener at overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av samfunnets brede behov, ikke av kommersielle hensyn. For at universiteter og høgskoler skal kunne bidra optimalt til kunnskapsutvikling, må forskningen være fri og ubundet av kommersielle eller ideologiske interesser. NTL mener at institusjonene må være demokratisk styrte statlige forvaltningsorgan med kollegiale organer, at grunnforskningen må være en bærebjelke i institusjonenes aktivitet og at den individuelle forskningsretten må sikres. Hovedregelen må være at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning og forskning. For at universiteter og høgskoler skal oppnå disse målene, må vi ha en finansiering av forskning og høyere utdanning som støtter opp om dem. Det betyr at en større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene, og ikke gjennom Forskningsrådet og EU. Den sterke vekten på resultatbasert finansiering har skapt usunn konkurranse som hindrer samarbeid både mellom institusjoner og innen institusjoner. NTL krever at den resultatbaserte finansieringen erstattes av en styrket basisbevilgning som gir virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. Forskningen må få et økonomisk løft som gir gode forskningsvilkår i bredden og prioriterer grunnforskningen særlig. Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsmessige oppgaver. Premiering av elitemiljøer må ikke hindre utvikling av de brede forsknings- og utdanningsmiljøene i landet. Instituttsektoren må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling og til at det kan bygges opp langsiktig kompetanse. Forskningsinstituttene må finansieres slik at de er konkurransedyktige. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i Landsstyrets forslag 5.1.95. 24

25 Forslag 5.1.77 NTL NTNU Anses ivaretatt Kapittel 2.7 Linje 222 Forslag: Erstatter 222-249: Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse og bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt kan delta i samfunnet. Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. NTL mener at overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av samfunnets brede behov, og ikke kommersielle hensyn. For at universiteter og høgskoler skal kunne bidra optimalt til kunnskapsutvikling, må forskningen være fri og ubundet av kommersielle eller ideologiske interesser. Det betyr at institusjonene må være demokratisk styrte statlige forvaltningsorgan med kollegiale organer, at den forskerinitierte grunnforskningen må være en bærebjelke i institusjonenes aktivitet, og at den individuelle forskningsretten til ansatte må sikres. Samtidig må hovedregelen være at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning og forskning, slik at forskningserfaringen også kommer utdanningen til gode. Den akademiske friheten må ivaretas både på universitetene og høgskolene, og i instituttsektoren. NTL skal jobbe for å styrke de kollektive avtalene og stoppe individualiserende praksiser. For at universiteter og høgskoler skal oppnå disse målene, må vi ha en finansiering av forskning og høyere utdanning som støtter opp om dem. Det betyr at en større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene, og ikke gjennom Forskningsrådet og EU. Den sterke vekten på resultatbasert finansiering har skapt usunn konkurranse som hindrer samarbeid mellom institusjoner og innen institusjoner. NTL krever derfor at denne erstattes av en styrket basisbevilgning som gir virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. Forskningen må få et økonomisk løft som gir gode forskningsvilkår i bredden, og prioriterer grunnforskningen særlig. Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsmessige oppgaver. Premiering av elitemiljøer må ikke hindre utvikling av de brede forsknings- og utdanningsmiljøene i landet. Alle institusjoner må ha en finansiering som gjør det mulig å levere det tilbudet man forventer av institusjonskategorien innen forskning og utdanning. Instituttsektoren må gis Begrunnelse: Kapitelet blir mere helhetlig og fokuserer på også andre utfordringer enn bare finansiering av sektoren. Dette er et krevende område med ulike interesser innad i NTL, så endelig tekst og innhold må avklares igjennom forslagsbehandlingen. Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i landsstyrets forslag 5.1.95. 25

26 Forslag 5.1.78 NTL Brønnøysundregistrene Anses ivaretatt Kapittel 2.7 Linje 224 Forslag: Ny setning etter «... velferd.»: Det må legges til rette for etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb. Begrunnelse: Etter- og videreutdanning må omfatte både grunnutdanning og høyere utdanning. Slik sikrer vi at ansatte har tilstrekkelig kompetanse når kravene til å få/ha jobb endrer seg. LF: Støttes Landsstyrets begrunnelse: Anses ivaretatt i kapittel 3.3. Forslag 5.1.79 NTL Universiteteter og høgskoler Tiltres ikke mot 1 stemme Kapittel 2.7 Linje 228 Et nytt ord: - og ikke underordnes kommersielle hensyn. Derfor må universitetene og høgskolene fortsatt være statlige forvaltningsorgan, med internt demokrati og kollegiale styringsorgan slik at de kan ivareta sine samfunnsoppdrag i form av undervisning, forskning, utvikling og formidling. (228-230) Begrunnelse: For høyskolene og de nye universitetene er det viktig å få frem at utviklingsarbeid i samarbeid med praksisfeltet og samfunnsliv forøvrig fortsatt er en sentral del av samfunnsoppdraget. Landsstyrets begrunnelse: Det kommer ikke godt frem av sammenhengen hva utviklingen betyr. Forslag 5.1.80 NTL Forskningsinstitutter Tiltres ikke mot 3 stemmer Kapittel 2.7 Linje 231 Forslag: Nytt avsnitt fra og med linje 231: «Det offentlige må ta større ansvar for forskningen som foregår ved Forskningsinstituttene. NTL vil arbeide for at forskningsinstitutter organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og ikke stiftelser eller aksjeselskaper». Begrunnelse: Forskningsinstituttene hører ikke naturlig til i privat sektor. Flere av Forskningsinstituttene var tidligere underordnet staten, men har blitt mer eller mindre privatisert som følge av høyreideologi. Dette har medført at forskningsinstituttene i stadig økende grad blir presset til inntjening, i takt med at basisfinansieringen minsker. Videre har det medført et stadig økende press mot arbeidstakernes lønnsog arbeidsvilkår i de såkalte private forskningsinstituttene. På grunn av nye retningslinjer for regnskapsføring merkes dette spesielt på pensjonsområdet, hvor våre medlemmer opplever stort press for å gå bort fra offentlig tjenestepensjon og ytelsesbaserte ordninger. Faglig god og uavhengig forskning sikres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstituttene og ikke ved konkurranseutsetting. Landsstyrets begrunnelse: Det må være mulig å drive forskning også i privat sektor. 26